Velkommen til dette ildsted!

Jeg vil unngå å definere innholdet i denne bloggen som fakta eller fiksjon - eller begge deler - fordi jeg mener det best finner seg til rette i sprekkene mellom alle våre definisjoner og vurderinger. Jeg vil simpelthen be leseren om å møte ordene som de er, så vil kanskje det som er av tomrom mellom linjene, eller mellom tanker, fylles igjen helt av seg selv!

Innleggene presenters som en dialog mellom to karakterer, hvor den ene utgir spørsmålet, mens den andre formidler svaret. Den som legger frem spørsmålene, vil jeg kalle Vandreren, og han lever i oss alle. Vandreren søker alltid ut mot nye erfaringer og nye jakter, hvor han vil levendliggjøre stadig større deler av seg selv, og realisere i handling det han allerede vet han kan i tanken. Vandreren returnerer likevell alltid til et knutepunkt i seg selv, hvor alle erfaringer nøstes sammen til en helhetlig opplevelse. Jeg vil symbolisere dette knutepunkt med et ildsted, hvor svarene belyses og tilsynekommer fra vårt eget mørke. Den som vever sammen svarene vil jeg kalle Iliuka, eller Ildens vokter. Iliuka bor også, likesom vandreren, i alle og enhver, og kan alltid påkalles.

Det er mitt håp at også andre kan finne svar på sine spørsmål gjennom det jeg presenterer på disse sidene. For månen kan også lede de som vandrer om natten, selv om den bare gir et speilbilde av den ild den sirkler. Svarene finner vi alltid i oss selv, pakket inn i vår egen undring.

Vandrer.

Tuesday, February 2, 2010

Kollektiv bevissthet.

-Hva ligger i begrepet kollektiv bevissthet?
-
Den kan soeke at se; alt hva den bevisstgjoer er noget den vellsigner med den ild den baerer i sitt eget selv - lik bevissthetens ild om den vil. Alt hva den synliggjoer ikring sitt selv er saaledes noget den erfarer, lik de opplyser sine periferier gjennom dette hellige nu.
Dog, om den vil efrare hva der er av kollektive bevisstheter, skal den selv soeke at se hva der ligger i saadant begrep, lik den soeker at skue inn i ordenes verdi. For ord er lik portaler ut til alt stoerre rum, lik stoerre dimensjoner - lik jaktmarker om den vil.
Den kan soeke at se, lik selvet er din tipi. Utenfor din tipi's kledning hviler der alt stoerre marker, dog menneksebarn har blivet noget fanget til at tro der ei finnes noget mer enn hva den erfarer innenfor selvets lille kammer.
Ord kan tales lik forbindelser mellom ditt selvs og din nestes selvs kammer; lik begge kan skimte noget av det samme lys der passerer gjennom smaa aapninger der er i tipier's klede - lik bevissthetens passasjer om den vil. Hva den skuer gjennom ord, er noget likt lyset fra den samme bevissthetens kilde der hviler over alt hva der er av menneskebarns selv, lik solen bader alt hva der er av tipis ikring den store mark i de samme forhelligede straaler.

Saaledes er der for hva der er av kollektive bevisstheter! Der er for at se, hvorledes alt hva der foedes av forstaaelser er noget forbundet til en og samme kilde. Der er for at se, hvorledes der finnes alt stoerre ilder enn hva der hviler i selvets mikrokosmos - lik den soeker at tenne liten ild i sentrum av sitt eget selvs tipi.
Dog ei kan hva der er av lyset's kilder veies og maales, lik en lid er stoerre enn nogen annen. Alt er der hvilende i likeverd, og saaledes er alt hva der er av menneskebarn noget likt en bror og en soester for vaare himmler.
Likefullt soeker den store ild - lik solen der opplyser marken - at synliggjoere hva der er av menneskebarns gemensamme natur. Saaledes er der vi forteller hva der soekes for i alt hva der foedes av kommunikasjoner menneskebarn imellom: At gjennkjenne hvorledes "jeg er en nogen annen deg". In lac' ech. Konu eketah.
Den skal se, hvorledes alt der er baerer sin egen ild. Alt er der lik sfaerer innen sfaerer. Alt er der dog forbundet, lik der skapes bruer - kommunikasjonens bruer - mellom mikro og makro i menneskebarnets totale vesen. For menneskebarnet er og et forhelliget punkt, der kan tales lik likeverdig med det hellige punkt der eksisterer i sin kollektive bevissthets sol, og det punkt der hviler i sitt galaktiske sentrum. Alt er der forbundet gjennom roetter den ei kan fatte utstrekningen av - foruten gjennom tidloeshetens og stedloeshetens perspektiver.

Saaledes skal menneskebarn blive at samles i alt stoerre saler, lik himmelske saler der har blitt skildret i megen tider foerut - i nogen mytologisk kledning. Der er for at se, hvorledes der ledes mot den kollektive bevissthets portal. Saaledes er der av viktighet, hvorledes der skapes uttrykk der soeker at fange hva der er av de straaler, der bydes fra den ild der brenner utenfor selvets kammer. Der er for at vaage at byde frem sitt selv for sin neste, og favne om alt stoerre bevisstheter gjennom dette nu. Der er for at vaage at tro og at se utenfor selvets grenser, lik den soeker at se inn til sin nestes selv.
Soeke dog at dvele ved den ild den baerer i sitt eget senter; for der er den samme ild der brenner i alle manneskebarns tipi, og i alt hva der er av himmelske saler i det store kosmos. Konu eketah.

-Himmelske saler, er det en metafor for kollektive bevisstheter?
-
Saa kan der tales, korrekt. Dog der er himmelen der skal nedstige til sin jord, og ei omvendt. Konu eketah.
-Himmel og jord er ogsaa metaforer?
-
Saa er der korrekt. Der er begreper der kan beskrives lik hvilende i den kollektive bevissthets muld. Konu eketah.
- Og mulden, hva er det en metafor for?
-
Der er hva menneksebarn baerer av genetiske verdier, lik DNA. Der er oppsammlinger av informasjoner, noget likt der i din himmel kan tales lik "bibliotek".
-Saa likesom en plante er bundet til en materisk sfaere i form av en planet, saa er menneskeheten bundet til en liknende sfaere i form av et stort genetisk bibliotek?
-
Saa kan der tales lik korrekt. Konu eketah. Der er lik kunnskapskammer, lik moder jord og er noget kunnskapskammer om den tenker for muldens vekster.
-Tenkende i de samme linjer, hva er himmel og jord metaforer for?
-
Jord kan tales lik den genetiske muld - lik ditt skrog om den vil. Himmelen er hva der skal foraapnes av alt stoerre dimensjoner, lik sfaerer der skal forbindes til hinannen. Der er hva der i sin bok tales om lik "the grand multiverse". Konu eketah.
- Og hele poenget med at jeg sitter her og skriver, er at det skaper en ny forbindelse mellom hva det er av innhold mellom himmel og jord - i metaforisk forstand?
-
Saa kan der tales lik korrekt. Der er lik vi soeker at overfoere stroemninger - lik den opplever billeder den soeker at iklede i ordets verdi. Der er saaledes der tales lik behoevende at bruke noget fleksibelt spraak, der kan moduleres alt mer for at innfatte hva der er av billeder der kan virke noget forunderlige for menneskebarns sinn.
-Ja, fordi jeg gjoer virkelig mitt beste i aa skrive slik at det foeles "rett".
-
Saaledes er der lik vi vet den gjoer. Der er dog alltid rom for noget slingringsmoment, om den vil tenke saa. Soeke at dvele i tilfredshet for alt hva der er, saa bliver der lik den fremdyrker kilden til alt tydeligere manifestasjoner. Der er vell. Konu eketah.
-Hvor er egentlig denne kilden?
-
Den er i alt hva der er! Kilden er. Kilden er vaerenhet. Kilden er hellig, og alt er der saaledes forhelliget. Hva den forhelliger ikring sitt selv, er hva den forhelliger av sin egen vaeren. Konu eketah.
- Okey, jeg takker for naa. Jeg takker for nuet!
-
Der er lik nuet til all tid alt er bydet frem. Der er, sim salabim! Nuet er magiskt. Nuet ville forundre ditt selv meget, om den kunne mottage alt hva der bydes av forhelliget kraft.