På innsiden av ord.

Jeg sitter hjemme og leser om biologi, siden jeg nettopp har meldt meg opp til en eksamen i faget senere i år. Selve eksamensdatoen kommer til å være farlig nær den sagnomsuste 2012-datoen 21'st desember. Dette er, som kjent, dagen da alt kan skje ifølge dem som har greie på dette her med fremtidsforutsigelser, slik som de gamle Mayaene, samt talløse andre urtidskulturer, utvilsomt hadde. Likevel, eksakt hva som vil skje er like vanskelig å vite forgodt over 1000 år siden, som det er i dag. Eller er det?

Finnes det virkelig mennesker, eller kanskje menneskegrupper, her i verden som favner om muligheten til å kartlegge begivenheter i tid med det vi kan definere som profetisk nøyaktighet? Finnes det mennesker som simpelthen bare "vet" svaret på ting, før de behøver å formulere det på et stykke papir eller på et regneark? Noe i meg sier at slike individer finnes. Noe sier meg videre at det ikke bare er bevisstheten om å være et tenkende individ, men heller erkjennelsen av å tilhøre et større åndelig fellesskap, som gjør at vi virkelig kan favne om evnen til å se og vite gjennom alle slør av tid og rom.

Slike teorier er kompliserte å forklare. Tro meg, jeg har prøvd lenge å forklare det som har med evighet, den Ene bevissthet, Altet og endog sorte hull å gjøre ovenfor meg selv. Ett sted må man jo begynne. Alltid så føler jeg at det enda er mye som mangler for å gjøre lappeteppet av min indre viten komplett. Men, når sant skal sies så begynner jeg nok å bli ganske dreven på det å kunne forklare komplekse saker via et språk jeg selv kan forstå. Spesielt i det siste har jeg øvd meg på dette. Mye ved å skrive, slik som jeg gjør nå, men det finnes også andre metoder som gjør at det ubevisste sinnet lettere kobler seg på det bevisste, og vica versa. Å meditere på hvert av de 20 tegnene i Mayakalenderen utgjør en slik metode. Å kjærtegne hver minste del av ens fysiske legeme utgjør en annen. Å sette de to sammen skaper rom for en tredje type erkjennelse, som på sett og vis bringer kropp og sinn nærmere hverandre.

Å kunne "oversette" noe man allerede vet på et dypt, ubevisst plan - hvor ord og logiske begrep som regel ikke slipper til - er viktig for meg. Kanskje kan det sammenliknes med å skape en harmonisk dans av samstemning mellom høyre og venstre hjernehalvdel (eller noe i den duren). En del av vår bevissthet tenker gjerne i abstrakte bilder, sporadiske hint og ubegripelige følelser som kommer til oss der og da, uten at de nødvendigvis kan fanges og favnes om med et språk som gjør at de kan deles videre med andre. På en annen side, så har vi kanskje alle en del inni oss som ønsker å forstå og favne om det uforståelige, og som derfor søker ut mot de svar vi allerede vet, foruten å alltid være dem bevisste.

Jeg setter i alle fall meg selv innenfor denne kategorien av mennesker. Noe i meg vet fra før, mens noe annet i meg begjærer etter å virkelig vite. Særlig gjelder dette for mitt engasjement innenfor det som populært kalles for Mayakalenderen, samt dens innvirkning på den "nye tid" vi visstnok befinner oss midt i.

Mange er det som har levert sitt bidrag til en evig stigende bunke av forutsigelser knyttet til fremtiden og tilsynekomsten av den "nye tiden". Jeg vil nødig driste meg til å komme til noen fasit på hverken det ene eller det andre. Dog, det jeg vil forsøke er å skriftlig beskrive min personlige utforskning av et mørklagte rom som inneholder vår mest dyrebare viten som art. Kanskje dette "rommet" skapes i symbiosen mellom vår intuitivt tenkende hjernesfære og dens analytisk arbeidende motstykke? Kanskje dette rommet skapes i møtet mellom nået og de sagn og rykter som svirrer omkring det? Eller kanskje det skapes idet mitt bevisste "Jeg" gjøres om til en beholder for hele det ubevisste kosmos? Igjen; en del av meg vet, mens en annen del av meg streber etter å vite. Og en tredje del gledes derved. Jeg takker i kjærlighet, og overlater ordet til denne tredjeparten som går under navnet Iliuka:

- Konu eketah Iliuka.
- Hayetanah. Er der nu lik den ser alt tydeligere hvorledes den kan publisere nogle fragment av sin bok?
- Jeg tenker på Nyhetsspeilet...
- Gjør vel så. Vi ser, tiden er moden for at tenke nytt nu, lik den kan søke at forene de åndelige sfærer med alt mer offisielle paradigmer, lik vi ser. Således er det noget den tillæres at søke for i småsteg, dog likefullt skal den våge at se hvorledes vandringen nu blir til mens den går. Er der således lik den våger at benytte noget pseudonym nu og, under tiden den deler sine filosofiske tanker og begrep?
- Jeg driver og føler på om det er rett å gjøre ja.
- Så kan den.
- Men skal jeg?
- Der er i behov for chico-maestro at selv bedømme! Konu eketah.
- Ok. Er det noe mer du vil si til meg her og nå Iliuka?
- Gledes for at hva den søker til av harmonier, om der så er gjennom musikkens toner, gjennom fargens kolører, gjennom vitenskapens tilegnelser eller gjennom nogle himmelske reiser. Alt er der til for at skape nogen forgyllet helhet. Alt er der til for at belyse alt mer av guddommeligheten der hviler innom alle tider og steder.

Søke nu at se i dypet for hva den tilegner seg av kunnskaper, dog søke likefullt at se hvorledes alt nu er i preparasjonens ånd for hva der skal komme i eftertiden. For ennu er ilden ung, ennu er bror lik chico-maestro, og ennu er morgensolen uødt for menneskebarnets øyne. Således er der ennu meget der skal åpenbares for flokkens bevissthet. Og således er der noget der tilfører flokkens åpenbaring, mer enn der er for individet. For to hjerner tenker alt bedre enn ett. To hjertekammer slår således kraftigere enn ett alene. Alt skapes der til velsignede virkeligheter, av helhetlig natur. Gledes for alt hva der er av element i flokken, dog våge at favne om din egen plass i nuet, lik den favner om sin egen rolle, lik den hviler i kjærlighet til det liv den lever Nu. Således skaper den gode påvirkninger for sine nester, lik den selv favner om nogen kreativ glød.

Hvile nu i trygghet for hva den skriver. Hvile i trygghet for alt hva den formidler gjennom sine publikasjoner, om der så er store eller små. Hviler i trygghet for alt der er. Vi takker for alt hva der er av ildvoktere i denne stund, om der så tilhører moder jords sfærer eller de ytterste planeter. Alt er der del av den samme velsignede helhet. Alt er der deltagende innen det samme velsignede nu. Konu eketah for hva der er. Bær fred.



Iliuka hjelper meg med å begripe ting jeg ikke enda forstår, men som likevel står ved terskelen til å tre inn i mitt vitebegjærlige sinn. Som en helt naturlig sannhet slipper han dem inn, som om de var født der inne, og som derfor er kommet for å bli. Slik føles det vel når vi virkelig føler at vi forankrer oss til noe sikkert og vitenskapelig verifiserbart, noe som også andre mennesker kan forholde seg til. Språk er genialt på den måten, og tilhører nok venstre hjernehalvdels analytiske tenkemåte, som gjerne vil ordne opp og sette ting i system, slik at det vi søker blir lettere å finne tilbake til senere.

Kanskje er det slik, at noen "tankefelt" (i mangel på et bedre begrep) er vanskelige å pløye seg gjennom til å begynne med, men at vi etter hvert skaper "stier" av sikker granskning ut til disse mentale området, ettersom de utforskes i tålmod og tid? Kanskje tråler jeg nå gjennom et imaginært, mentalt landskap som likefullt er universelt for alle typer mennesker? Kanskje er Mayakalenderen et viktig "fyrtårn" i et slik indre landskap, skapt i møte mellom bevissthet, sannhet, nestekjærlighet og tid?

In lak'ech. Språket er Maya, og betyr noe slikt som "jeg er en annen du". Mayaenes uforgjengelige visdomsord runger tungt gjennom stumme haller i mitt indre sinn. Haller, hvor sikre ord nødig trør, men hvor livslange erkjennelser heller snor seg blindt innover, som mørke røtter av tidløs substans, på leting etter hva vi i sannhet søker etter. Kanskje er det en type umiskjennelig åndelig næring disse røttene søker; det som finnes i det jordsmonn av tid vi alle deler. Kanskje søker de etter spor av det som simpelthen Er. Eller kanskje er det levninger etter det som finnes på andre siden av Mayaenes berømte likning de streber etter å forstå?

Settningen gir meg lyst til å føle hva ren nestekjærlighet virkelig er. Jeg er en annen du. Ordene runger dypt i mine indre haller av tvil og tro. En del av meg vet, mens en annen del av meg fortsatt lengter etter å vite. Jeg er en annen du. Jeg er en annen du.

- Skrevet på dagen 8 Ajpu i Mayaenes hellige Tzolkin-kalender.