Velkommen til dette ildsted!

Jeg vil unngå å definere innholdet i denne bloggen som fakta eller fiksjon - eller begge deler - fordi jeg mener det best finner seg til rette i sprekkene mellom alle våre definisjoner og vurderinger. Jeg vil simpelthen be leseren om å møte ordene som de er, så vil kanskje det som er av tomrom mellom linjene, eller mellom tanker, fylles igjen helt av seg selv!

Innleggene presenters som en dialog mellom to karakterer, hvor den ene utgir spørsmålet, mens den andre formidler svaret. Den som legger frem spørsmålene, vil jeg kalle Vandreren, og han lever i oss alle. Vandreren søker alltid ut mot nye erfaringer og nye jakter, hvor han vil levendliggjøre stadig større deler av seg selv, og realisere i handling det han allerede vet han kan i tanken. Vandreren returnerer likevell alltid til et knutepunkt i seg selv, hvor alle erfaringer nøstes sammen til en helhetlig opplevelse. Jeg vil symbolisere dette knutepunkt med et ildsted, hvor svarene belyses og tilsynekommer fra vårt eget mørke. Den som vever sammen svarene vil jeg kalle Iliuka, eller Ildens vokter. Iliuka bor også, likesom vandreren, i alle og enhver, og kan alltid påkalles.

Det er mitt håp at også andre kan finne svar på sine spørsmål gjennom det jeg presenterer på disse sidene. For månen kan også lede de som vandrer om natten, selv om den bare gir et speilbilde av den ild den sirkler. Svarene finner vi alltid i oss selv, pakket inn i vår egen undring.

Vandrer.

Wednesday, December 30, 2015

Tidlig morgenlogg

Det er ganske så tidlig på morgenen. Jeg skipper min vanlige morgenrutine, som involverer strekking og enkel meditasjon, for isteden å sette meg ned foran computeren og skrive. Ganske så uvanlig for min egen del. Men i natt hadde jeg en del snodige drømmer som får meg til å ville tenke og HANDLE nytt. 

Jeg drømte om utenomjordisk teknologi; at jeg fikk studere rare metallrør som var kledd i væskeaktiv sølv og som stakk ut fra Jorden. Jeg fikk vite at disse rørene var laget av oss mennesker, men at de var basert på ekstra-terrestrielle maskiner som vi mennesker hadde klart å de-komponere og sette sammen igjen til vårt eget bruk. Nok om det. Jeg drømte forresten også at jeg kranglet med en god venn; samme person som jeg lot meg irritere over i går.

Nå er det tid for å tilhilse Iliuka. Morgentimen er ung og dagen er enda ulevd. Jeg søker herved å omfavne en positiv kraft.


- Hayetanah Iliuka.
- Hayetanah. Nu er der lik den skal søke at omfavne sin egen morgenrutine, lik den alt tidligere har gjort. Søke nu at se til hva der er av Kraften. Således kan den la sitt skrift vente nogle småstunder ennu. Konu Eketah.
- Hva mener du Iliuka, skal jeg istedenfor å skrive gjøre min gamle morgenrutine?
- Den skal tilhilse sin egen kone, lik den tilhilser den gamle sol! Alt klokt er der at tilhilse kilden nu. Således vil der være tid til at skape skriften siden. Gjør vell så, den forstår nu hvorfor.
- Oki Iliuka, jeg skal gjøre så. 

...

- Vi ser; er der nu lik andre gjøremål der venter bror? Føler den tilfredshet ved at sitte fremfor sin computer?
- Jeg føler at jeg gjerne vil avslutte en oppgave jeg har begynt på før jeg hopper over til noe annet. 
- Så er der en god tanke. Den skal dog også tenke etter med sitt selv; hva er der av primær viktighet for ditt selv her og nu? Lik den således kan fortsette en tanke der var alt påbegynt igår innom ditt selv, således kan den tilspørre sitt selv: Hva er der lik mine primære behov?
- Ja, det var en tanke som dukket opp i meg før jeg skulle legge meg. Jeg orket ikke å ta stilling til det da, siden jeg var så trøtt. 
- Dog nu er der lik nogen ny sol. Der er således tid for nye jakter. Således kan den alt klarere definere for sitt selv; hva vil den søke for? Hva er der av prioriteter for bror's liv?

- Jeg tenker på dette Iliuka, og forstår at dette er ment som en prosess for meg hvor jeg blir mer klar over mine primære behov som person. Hva foretrekker jeg å omgi meg med i mitt daglige liv? Jeg vet at jeg verdsetter fred og ro. Jeg føler også at ren, enkel mat er viktig for meg. Å føle at jeg driver med noe som har tilknytning til naturen og et "bærekraftig levesett" er også viktig for min egen lykke. Jeg merker at jeg blir ulykkelig og skuffet i meg selv dersom jeg ikke lever i overensstemmelse med det som min indre samvittighet sier meg at er riktig. Med andre ord; noen ganger vet jeg ikke riktig hvilken del av meg selv jeg skal lytte til. Det er akkurat som om min indre samvittighet har en alt for svak stemme. 
- Således kan der dog være til god gavn for bror's utvikling at formulere sin samvittighets røst alt tydeligere, lik den til eksempel gjør nu ved at skrive.
- Jo Iliuka, det stemmer nok. 
- Så er der vel. Vi ser; der er klokt nu at ei heftes for meget i detaljer. Våge dog heller at omfavne muligheter den føler der hviler alt gode doser håp innom. Således skal den velsigne hva den nu skaper av skrifter. Den skal søke at skape i nogen oppløftende ånd, primært for ditt eget selv, så vil der og være lik oppløftende for din neste. Våge at omfavne tanken der svever. Vi ser; den bærer viljer for at skrive nogen bok. Vi ser; den bærer viljer for at stå alt mer selvstendig sammen med sin kone. Der er lik gode viljer. Klokt er der at se til hva der er av gode viljer innom ditt hjerte. Ei er der klokt at bedømme viljen for meget. Der vil all tid være lik tankemoment der taler mot nogen god ide innom ditt hjerte. Klokt er der dog at dyrke tanken den elsker. Således skaper den og alt bedre manifestasjoner av de muligheter den bærer innom sitt hjerte. Der er NU den begynner at anvende sin egen skapende kraft! Der er NU den er tilstede innom kilden. Gledes nu derved. Konu eketah. Nu er der tilstrekkelig med skriverier, lik vi ser. Velsignet være dagen der står for dør. Velsignet være energien av seremonien. Velsignet være hva der er av enkelhet, lik uskyld. Velsignet være småfrø der kommer til. Og velsignet være opplevelser der resirkuleres til den store galaktiske enhet. Nu er der tid for at gledes og sprede ut den håpefulle tanken. Så bringes der og til synligheter, lik manifestasjoner. Der er vel. Konu eketah.

- Takk Iliuka. Jeg vil til slutt si at jeg beklager for at jeg er litt frekk med min kone mens jeg sitter her og skriver. Jeg blir bare så utrolig fokusert. Jeg finner ikke rom i meg selv til å la meg bli distrahert av NOE. 
- Så er der en god egenskap, dog der kan forfines alt mer i gjennom gode kommunikasjoner. Der er lik den ei skal være overbeskyttende ovenfor sin egen kreative kilde, om den så kan se. Således er der klokt at skape tid og rom for alt mer enn bare sin bok, og bare din computer. Konu eketah.
- Jeg skjønner. I natt så drømte jeg masse, blant annet om utenomjordiske maskiner som ble brukt av oss mennesker. Hva kan du si om denne drømmen?
- Lik der kan tolkes lik nye symbolske momenter der bringes til synligheter innom ditt liv. Således henger der sammen med hva den NU skaper av skrifter, om den så kan se. Der er beroende på hva den SELV tenker og føler i forhold til sine drømmer; der er lik energier der skaper til nye arkitekturer innom dine tanker, lik der skaper til synligheter av nye opplevelser der igjennom. Således kan der tales lik drømmen representerer nogen prosess innom ditt selv. Den forstår.
- Ja, jeg gjør vel det. 
- NU er der tid for at velsigne skriften den har malt i ord. Søke nu at ei forglemme ditt diktverk og maleri, lik den således dveler noget ved den komplette tanke den bærer. For vi ser; den skal se til muligheten for at skape nogen bok - lik nogen Ildvokter - der kan betegnes lik offisiell. Således kan den og skape til fysiske ildsted, om den vil, lik vi ser. Alt hva der gleder visdommen innom ditt selv er således til god gavn. Konu eketah.

Her kommer de; mitt dikt og mitt maleri fra før i tiden. Begge tilhører den samme Mayaenergien, det vil si at de ble skapt på samme dag i Chol'qij-kalenderen, nemlig slangeenergien Kan. Det er nemlig tegnet som gjelder i dag. Det er et tegn som representerer slangekraften, energiutvikling og fornyelse. Nok om det, her kommer min poetiske og maleriske tolkning av denne kraften! Konu eketah. 

Kan mine kalde, høytsvevende tanker
knyttes sammen med varmen i min kropp?
Kan min bevissthet krølle seg sammen
rundt mine celler, lik et lite barn gjør
ved et bål?

Jeg sitter ned

og temmer stressede følelser
lik ville hester. 
Jeg kjemper med min vilje
som bærer meg frem;
som bærer frem disse ord
fra mulighetens endeløse 
himmelhvelv.

Fra en kullsort natt

fremkommer en purpurfarget kappe.
Mine tanker tar den på
for å leke med stjerner.
Dog stjernene er gnister 

fra et gammelt bål, hvor ett øye våker
lik en tynn ny måne.

Høyt til værs, i en lav horisont
henger den
som et minne.
Jeg forstår ikke alt, men velger å være
tilstede i dette bildet. 
For i glørne til dette bålet
ser jeg min sønn. 


- Både tekst, bilde og dikt er blitt til på mayadagen Kan. 









   

En ny post

Jeg føler meg forferdelig. Urolig. Sint og frustrert. Uproduktiv og på villspor. Siden i dag morges har jeg følt meg slik, og jeg undrer meg for hvorfor. La meg tømme tankene her i denne bloggen: 

- Hayetanah Iliuka. 
- Hayetanah. Velsignet være denne computer. Velsignet være brors tanker. Velsignet være linken den skaper innom sitt selv just nu. Vi ser; den kan droppe papiret og være tilstede i øyeblikket, lik den nu og søker at tilfredsstille sine egne behov. Således kan den skrive på nogen computer just nu, ei skal den forarges.

Tiden er nu moden for at sortere noget i dine egne tanker, lik den alt tydligere ser hva den bærer av tanker. Hva er der lik den selv føler nu? Skal den søke at anvende sitt eget stress til noe positivt? Nu er der tid for at være ærlig med ditt selv!

- Jeg føler Iliuka at jeg er i behov av et eget kammer. 
- Så skal den søker dertil. Gjør nu vel så. Ugh.

- Nå sitter jeg i enerom, med kun meg selv. Jeg kan ikke bli forstyrret. I hele dag har jeg følt meg forstyrret og litt irritert over andre mennesker; jeg føler at for eksempel min mor (og min kone) forstyrrer meg. En venn som kom innom på ski så jeg også på som et forstyrrende element. Jeg finner liksom ikke tiden til å sette meg ned å arbeide med det jeg selv har sett for meg at jeg vil gjøre. Og det opplever jeg som frustrerende. 

- Så er der lik vi ser. Lik den nu søker innom nogen produktiv ånd, så er der klokt at se hvilke grunnverdier den SELV er i behov av at oppfylle. Om den så søker til roen, så kan der defineres lik et reelt behov for ditt selv. Så er der og klokt at forvalte de behov den SELV føler. Således skaper den og sin egen camino. Kan er være gyllen?

- Ja, din tanke kommer til meg på den måten Iliuka. Når jeg skriver dette så føler jeg at jeg åpner meg selv for nye ideer og impulser som tidligere har ligget latent i mitt eget sinn. 
- Således er der klokt at den fornemmer. Er der således lik den lengter for at skape sin egen gylne bok? Vi ser; der er lik den alt mer kan definere HENSIKTEN med sådant prosjekt. Er der nu for at tilfredsstille ditt eget selv?
- Jeg har en drøm Iliuka om at det jeg kan skrive som er til hjelp for min egen selvutvikling også vil være til gavn for andre mennesker. 
- Således er der klokt at se til muligheten. Lik den selv fornemmer at den attraheres mot sådan innsikt gjennom sitt selv, lik den søker at tolke sine drømmer, lik den søker til at interpretere sine egne følelser, så er der nu tid for at stadfeste sådant! Således styrker den og sin egen kraft til at erkjenne sitt selv. Konu eketah.

- Det er flere ting jeg føler at jeg kan forandre i livet mitt Iliuka. Særlig nå, når jeg snart skal bli en far, så føler jeg at noe blusser opp i meg; en slags trang eller vilje til å gjøre ting godt eller best mulig, både for meg selv og et nytt barn. 
- Så er der lik naturlige reaksjoner til det at blive en far. Således skal den og gledes der ved, lik nye momenter tilføres ditt liv. Er der således lik den bringes kraften til at manifestere nogle av sine muligheter just nu?
- Jo Iliuka, det er det jeg ser for meg, og det er også det som frustrerer meg. Min manglende evne til å utnytte de muligheter som finnes rundt meg, i mitt liv, slik jeg selv føler det. Og det å skrive denne boken er en av dem. 
- Dog, kan der defineres lik den alt NU manifesterer boken? Søke nu at se, hva den selv definerer lik intensjonen bak sitt verk. Hva er der av viktighet for ditt eget selv, lik ditt liv, og den tenker i kroner og ører, om den tenker i innsikter, om den tenker i visdommens utfoldelse. For vi ser, hva den nu gjør bringer glede til ditt hjerte, lik håp. Er der således lik håpets tanke kan smitte over til din neste?
- Akkurat den tanken utgjør på en måte en del av håpet ja. 
- Så er der vel, så er der vel. Hva er der således av tilbakeholdende element innom ditt selv just nu?
- Huff... Det er et vanskelig spørsmål. Jeg tror jeg har hengt meg opp i gamle nederlag. Jeg tror jeg på en måte har gitt opp tanken om å kunne skape noe vakkert, som en bok, fordi jeg aldri har latt det skje hittil i livet mitt. I alle fall ikke på den måten jeg selv forventer. 
- Hva er der således lik den selv forventer? For vi ser, lik den lar sin indre kritiker overstyre megen en god ide. Således er der klokt for brors utvikling at forkaste den analytiske tanken noget, lik den nu gjør. Således forvalter den kraften av nytimen, under tiden den kanaliserer Iliukas ord. Ugh!

Jeg tolker dette på følgende måte: Når jeg skriver på denne måten (det vil si, ganske fort og uten å tenke for mye over resultatet) så analyserer jeg heller ikke så mye av teksten. Likefult, nå, når jeg forsøker å tillegge en slik forklaring til skriveprosessen, så merker jeg at ordene flyter litt tyngre. Jeg spør likevel meg selv om en slik kommentarfase av skrivingen er viktig for utviklingen av et "gyllent skrift". 

- Oki Iliuka, jeg forøskte akkurat å legge ved en aldri så liten kommentar til skriveprosessen. Jeg forklarte...
- Vi vet alt hav den har forklart, ei behøver den at slite ut sitt intelekt derved. Vi vet nu alt hva den tenker og føler. Således skal den bære tillit til at LESEREN selv forstår hva den søker at formidle av oppløftende budskap. Med andre ord; ei skal den forsøke at gjøre sine tanker alt mer forstått på vegne av sin neste. Således heftes den i nogen unødig forventning. Alt mer flytende den nu kan skrive, alt bedre vil der være for bror's himmel. Således skapes linken alt bedre. Konu eketah.
- Er det tilfeldig at du bruker ordet Link Iliuka?
- Ei er der. Lik den selv kan fornemme, hva den nu attraheres mot av beskrivende ord og begreper er noget den fornemmer med hjertet, lik der kanaliserer nogen god kraft av Kraften der tilhører den store ånd. Således er der, for om den nu tenker til hva der eksisterer av Himmelske Samtaler, så er der for at anvende kraften der eksisterer hinsides menneskebarnets intellekt. Således er der lik bror nu kan begeistre sitt eget selv, ved at favne om muligheten alt før intellektet kan begripe eller avgrense samtalen. Således ser den nu. Således kan den og se alt tydligere fra hvilken del av ditt eget selv fremtiden tilhører, om den så tenker for sin gylne bok, om den så tenker for de Himmelske Samtaler, om den så tenker for håpets tilblivelse. Således er der klokt at omfavne nogen sådan tilstand. Der er vel. Konu eketah.

Jeg har tatt en liten pause med skrivingen. Jeg måtte løpe bort fra pc'en for å levere noe til min far som skal ut og reise. Plutselig føler jeg meg likevel lettere til sinns. Mer optimistisk. En glød inne i meg har blitt tent. Denne følelsen kan jeg si er gull verdt! Og så flytende som det har gått å skrive dette! Dette vil jeg si kvalifiserer som en side av min Gylne Bok, siden innholdet i skriveprosessen har løftet mine tanker såpass. Jeg føler jeg rir på en mer konstruktiv tankebølge. Og jeg føler det har å gjøre med å kunne omfavne den kraft som Iliuka's bok for meg handler om; nemlig det å gi litt slipp på det analytiske og bare ha tillit.

Jeg vil gjerne legge ved et dikt. Dette diktet (pluss et bilde) lagde jeg for nøyaktig tre uker siden. Bildet ble lagd noen år tilbake i tid, dog datoen til både dikt og bilde løper begge i flukt med samme dag i mayakalenderen. Dette er kanskje litt krøkete forklart. Kanskje jeg skal la være med å forklare. 


Jeg sitter ned
og tenker på hva jeg trenger. 

Jeg føler tyngden av min egen kropp. 
En edderkopp, visstnok, 
brukes av Mayaene for å beskrive dagens kraft. 
Jeg tenker på de ord jeg trenger 
for å la min tanke bli kjent.

Med presisjon jeg venter

og forventer at overraskelser ramler inn. 
Likesom ord i denne setning.
Seleksjon. Konsentrasjon.
Kompliserte bilder blir tydeliggjort

i ro.

I midten av min ro

er jeg en edderkopp. 
Som venter.
Jeg er også to.
Jeg ser på et bilde av glør, hvis røtter

renner dypere enn alt jeg vet. 
Her er jeg to; jeg er en av mange. 
Jeg er vevet inn i Altets tapet. 



- Skrevet, diktet og malt på dagen Kat i henhold til Mayaenes Hellige Chol'qij-kalender.