Velkommen til dette ildsted!

Jeg vil unngå å definere innholdet i denne bloggen som fakta eller fiksjon - eller begge deler - fordi jeg mener det best finner seg til rette i sprekkene mellom alle våre definisjoner og vurderinger. Jeg vil simpelthen be leseren om å møte ordene som de er, så vil kanskje det som er av tomrom mellom linjene, eller mellom tanker, fylles igjen helt av seg selv!

Innleggene presenters som en dialog mellom to karakterer, hvor den ene utgir spørsmålet, mens den andre formidler svaret. Den som legger frem spørsmålene, vil jeg kalle Vandreren, og han lever i oss alle. Vandreren søker alltid ut mot nye erfaringer og nye jakter, hvor han vil levendliggjøre stadig større deler av seg selv, og realisere i handling det han allerede vet han kan i tanken. Vandreren returnerer likevell alltid til et knutepunkt i seg selv, hvor alle erfaringer nøstes sammen til en helhetlig opplevelse. Jeg vil symbolisere dette knutepunkt med et ildsted, hvor svarene belyses og tilsynekommer fra vårt eget mørke. Den som vever sammen svarene vil jeg kalle Iliuka, eller Ildens vokter. Iliuka bor også, likesom vandreren, i alle og enhver, og kan alltid påkalles.

Det er mitt håp at også andre kan finne svar på sine spørsmål gjennom det jeg presenterer på disse sidene. For månen kan også lede de som vandrer om natten, selv om den bare gir et speilbilde av den ild den sirkler. Svarene finner vi alltid i oss selv, pakket inn i vår egen undring.

Vandrer.

Wednesday, December 30, 2015

Tidlig morgenlogg

Det er ganske så tidlig på morgenen. Jeg skipper min vanlige morgenrutine, som involverer strekking og enkel meditasjon, for isteden å sette meg ned foran computeren og skrive. Ganske så uvanlig for min egen del. Men i natt hadde jeg en del snodige drømmer som får meg til å ville tenke og HANDLE nytt. 

Jeg drømte om utenomjordisk teknologi; at jeg fikk studere rare metallrør som var kledd i væskeaktiv sølv og som stakk ut fra Jorden. Jeg fikk vite at disse rørene var laget av oss mennesker, men at de var basert på ekstra-terrestrielle maskiner som vi mennesker hadde klart å de-komponere og sette sammen igjen til vårt eget bruk. Nok om det. Jeg drømte forresten også at jeg kranglet med en god venn; samme person som jeg lot meg irritere over i går.

Nå er det tid for å tilhilse Iliuka. Morgentimen er ung og dagen er enda ulevd. Jeg søker herved å omfavne en positiv kraft.


- Hayetanah Iliuka.
- Hayetanah. Nu er der lik den skal søke at omfavne sin egen morgenrutine, lik den alt tidligere har gjort. Søke nu at se til hva der er av Kraften. Således kan den la sitt skrift vente nogle småstunder ennu. Konu Eketah.
- Hva mener du Iliuka, skal jeg istedenfor å skrive gjøre min gamle morgenrutine?
- Den skal tilhilse sin egen kone, lik den tilhilser den gamle sol! Alt klokt er der at tilhilse kilden nu. Således vil der være tid til at skape skriften siden. Gjør vell så, den forstår nu hvorfor.
- Oki Iliuka, jeg skal gjøre så. 

...

- Vi ser; er der nu lik andre gjøremål der venter bror? Føler den tilfredshet ved at sitte fremfor sin computer?
- Jeg føler at jeg gjerne vil avslutte en oppgave jeg har begynt på før jeg hopper over til noe annet. 
- Så er der en god tanke. Den skal dog også tenke etter med sitt selv; hva er der av primær viktighet for ditt selv her og nu? Lik den således kan fortsette en tanke der var alt påbegynt igår innom ditt selv, således kan den tilspørre sitt selv: Hva er der lik mine primære behov?
- Ja, det var en tanke som dukket opp i meg før jeg skulle legge meg. Jeg orket ikke å ta stilling til det da, siden jeg var så trøtt. 
- Dog nu er der lik nogen ny sol. Der er således tid for nye jakter. Således kan den alt klarere definere for sitt selv; hva vil den søke for? Hva er der av prioriteter for bror's liv?

- Jeg tenker på dette Iliuka, og forstår at dette er ment som en prosess for meg hvor jeg blir mer klar over mine primære behov som person. Hva foretrekker jeg å omgi meg med i mitt daglige liv? Jeg vet at jeg verdsetter fred og ro. Jeg føler også at ren, enkel mat er viktig for meg. Å føle at jeg driver med noe som har tilknytning til naturen og et "bærekraftig levesett" er også viktig for min egen lykke. Jeg merker at jeg blir ulykkelig og skuffet i meg selv dersom jeg ikke lever i overensstemmelse med det som min indre samvittighet sier meg at er riktig. Med andre ord; noen ganger vet jeg ikke riktig hvilken del av meg selv jeg skal lytte til. Det er akkurat som om min indre samvittighet har en alt for svak stemme. 
- Således kan der dog være til god gavn for bror's utvikling at formulere sin samvittighets røst alt tydeligere, lik den til eksempel gjør nu ved at skrive.
- Jo Iliuka, det stemmer nok. 
- Så er der vel. Vi ser; der er klokt nu at ei heftes for meget i detaljer. Våge dog heller at omfavne muligheter den føler der hviler alt gode doser håp innom. Således skal den velsigne hva den nu skaper av skrifter. Den skal søke at skape i nogen oppløftende ånd, primært for ditt eget selv, så vil der og være lik oppløftende for din neste. Våge at omfavne tanken der svever. Vi ser; den bærer viljer for at skrive nogen bok. Vi ser; den bærer viljer for at stå alt mer selvstendig sammen med sin kone. Der er lik gode viljer. Klokt er der at se til hva der er av gode viljer innom ditt hjerte. Ei er der klokt at bedømme viljen for meget. Der vil all tid være lik tankemoment der taler mot nogen god ide innom ditt hjerte. Klokt er der dog at dyrke tanken den elsker. Således skaper den og alt bedre manifestasjoner av de muligheter den bærer innom sitt hjerte. Der er NU den begynner at anvende sin egen skapende kraft! Der er NU den er tilstede innom kilden. Gledes nu derved. Konu eketah. Nu er der tilstrekkelig med skriverier, lik vi ser. Velsignet være dagen der står for dør. Velsignet være energien av seremonien. Velsignet være hva der er av enkelhet, lik uskyld. Velsignet være småfrø der kommer til. Og velsignet være opplevelser der resirkuleres til den store galaktiske enhet. Nu er der tid for at gledes og sprede ut den håpefulle tanken. Så bringes der og til synligheter, lik manifestasjoner. Der er vel. Konu eketah.

- Takk Iliuka. Jeg vil til slutt si at jeg beklager for at jeg er litt frekk med min kone mens jeg sitter her og skriver. Jeg blir bare så utrolig fokusert. Jeg finner ikke rom i meg selv til å la meg bli distrahert av NOE. 
- Så er der en god egenskap, dog der kan forfines alt mer i gjennom gode kommunikasjoner. Der er lik den ei skal være overbeskyttende ovenfor sin egen kreative kilde, om den så kan se. Således er der klokt at skape tid og rom for alt mer enn bare sin bok, og bare din computer. Konu eketah.
- Jeg skjønner. I natt så drømte jeg masse, blant annet om utenomjordiske maskiner som ble brukt av oss mennesker. Hva kan du si om denne drømmen?
- Lik der kan tolkes lik nye symbolske momenter der bringes til synligheter innom ditt liv. Således henger der sammen med hva den NU skaper av skrifter, om den så kan se. Der er beroende på hva den SELV tenker og føler i forhold til sine drømmer; der er lik energier der skaper til nye arkitekturer innom dine tanker, lik der skaper til synligheter av nye opplevelser der igjennom. Således kan der tales lik drømmen representerer nogen prosess innom ditt selv. Den forstår.
- Ja, jeg gjør vel det. 
- NU er der tid for at velsigne skriften den har malt i ord. Søke nu at ei forglemme ditt diktverk og maleri, lik den således dveler noget ved den komplette tanke den bærer. For vi ser; den skal se til muligheten for at skape nogen bok - lik nogen Ildvokter - der kan betegnes lik offisiell. Således kan den og skape til fysiske ildsted, om den vil, lik vi ser. Alt hva der gleder visdommen innom ditt selv er således til god gavn. Konu eketah.

Her kommer de; mitt dikt og mitt maleri fra før i tiden. Begge tilhører den samme Mayaenergien, det vil si at de ble skapt på samme dag i Chol'qij-kalenderen, nemlig slangeenergien Kan. Det er nemlig tegnet som gjelder i dag. Det er et tegn som representerer slangekraften, energiutvikling og fornyelse. Nok om det, her kommer min poetiske og maleriske tolkning av denne kraften! Konu eketah. 

Kan mine kalde, høytsvevende tanker
knyttes sammen med varmen i min kropp?
Kan min bevissthet krølle seg sammen
rundt mine celler, lik et lite barn gjør
ved et bål?

Jeg sitter ned

og temmer stressede følelser
lik ville hester. 
Jeg kjemper med min vilje
som bærer meg frem;
som bærer frem disse ord
fra mulighetens endeløse 
himmelhvelv.

Fra en kullsort natt

fremkommer en purpurfarget kappe.
Mine tanker tar den på
for å leke med stjerner.
Dog stjernene er gnister 

fra et gammelt bål, hvor ett øye våker
lik en tynn ny måne.

Høyt til værs, i en lav horisont
henger den
som et minne.
Jeg forstår ikke alt, men velger å være
tilstede i dette bildet. 
For i glørne til dette bålet
ser jeg min sønn. 


- Både tekst, bilde og dikt er blitt til på mayadagen Kan. 









   

No comments:

Post a Comment