- Hayetanah Iliuka.
- Hayetanah. Velsignet være denne computer. Velsignet være brors tanker. Velsignet være linken den skaper innom sitt selv just nu. Vi ser; den kan droppe papiret og være tilstede i øyeblikket, lik den nu og søker at tilfredsstille sine egne behov. Således kan den skrive på nogen computer just nu, ei skal den forarges.
Tiden er nu moden for at sortere noget i dine egne tanker, lik den alt tydligere ser hva den bærer av tanker. Hva er der lik den selv føler nu? Skal den søke at anvende sitt eget stress til noe positivt? Nu er der tid for at være ærlig med ditt selv!
- Jeg føler Iliuka at jeg er i behov av et eget kammer.
- Så skal den søker dertil. Gjør nu vel så. Ugh.
- Nå sitter jeg i enerom, med kun meg selv. Jeg kan ikke bli forstyrret. I hele dag har jeg følt meg forstyrret og litt irritert over andre mennesker; jeg føler at for eksempel min mor (og min kone) forstyrrer meg. En venn som kom innom på ski så jeg også på som et forstyrrende element. Jeg finner liksom ikke tiden til å sette meg ned å arbeide med det jeg selv har sett for meg at jeg vil gjøre. Og det opplever jeg som frustrerende.
- Så er der lik vi ser. Lik den nu søker innom nogen produktiv ånd, så er der klokt at se hvilke grunnverdier den SELV er i behov av at oppfylle. Om den så søker til roen, så kan der defineres lik et reelt behov for ditt selv. Så er der og klokt at forvalte de behov den SELV føler. Således skaper den og sin egen camino. Kan er være gyllen?
- Ja, din tanke kommer til meg på den måten Iliuka. Når jeg skriver dette så føler jeg at jeg åpner meg selv for nye ideer og impulser som tidligere har ligget latent i mitt eget sinn.
- Således er der klokt at den fornemmer. Er der således lik den lengter for at skape sin egen gylne bok? Vi ser; der er lik den alt mer kan definere HENSIKTEN med sådant prosjekt. Er der nu for at tilfredsstille ditt eget selv?
- Jeg har en drøm Iliuka om at det jeg kan skrive som er til hjelp for min egen selvutvikling også vil være til gavn for andre mennesker.
- Således er der klokt at se til muligheten. Lik den selv fornemmer at den attraheres mot sådan innsikt gjennom sitt selv, lik den søker at tolke sine drømmer, lik den søker til at interpretere sine egne følelser, så er der nu tid for at stadfeste sådant! Således styrker den og sin egen kraft til at erkjenne sitt selv. Konu eketah.
- Det er flere ting jeg føler at jeg kan forandre i livet mitt Iliuka. Særlig nå, når jeg snart skal bli en far, så føler jeg at noe blusser opp i meg; en slags trang eller vilje til å gjøre ting godt eller best mulig, både for meg selv og et nytt barn.
- Så er der lik naturlige reaksjoner til det at blive en far. Således skal den og gledes der ved, lik nye momenter tilføres ditt liv. Er der således lik den bringes kraften til at manifestere nogle av sine muligheter just nu?
- Jo Iliuka, det er det jeg ser for meg, og det er også det som frustrerer meg. Min manglende evne til å utnytte de muligheter som finnes rundt meg, i mitt liv, slik jeg selv føler det. Og det å skrive denne boken er en av dem.
- Dog, kan der defineres lik den alt NU manifesterer boken? Søke nu at se, hva den selv definerer lik intensjonen bak sitt verk. Hva er der av viktighet for ditt eget selv, lik ditt liv, og den tenker i kroner og ører, om den tenker i innsikter, om den tenker i visdommens utfoldelse. For vi ser, hva den nu gjør bringer glede til ditt hjerte, lik håp. Er der således lik håpets tanke kan smitte over til din neste?
- Akkurat den tanken utgjør på en måte en del av håpet ja.
- Så er der vel, så er der vel. Hva er der således av tilbakeholdende element innom ditt selv just nu?
- Huff... Det er et vanskelig spørsmål. Jeg tror jeg har hengt meg opp i gamle nederlag. Jeg tror jeg på en måte har gitt opp tanken om å kunne skape noe vakkert, som en bok, fordi jeg aldri har latt det skje hittil i livet mitt. I alle fall ikke på den måten jeg selv forventer.
- Hva er der således lik den selv forventer? For vi ser, lik den lar sin indre kritiker overstyre megen en god ide. Således er der klokt for brors utvikling at forkaste den analytiske tanken noget, lik den nu gjør. Således forvalter den kraften av nytimen, under tiden den kanaliserer Iliukas ord. Ugh!
Jeg tolker dette på følgende måte: Når jeg skriver på denne måten (det vil si, ganske fort og uten å tenke for mye over resultatet) så analyserer jeg heller ikke så mye av teksten. Likefult, nå, når jeg forsøker å tillegge en slik forklaring til skriveprosessen, så merker jeg at ordene flyter litt tyngre. Jeg spør likevel meg selv om en slik kommentarfase av skrivingen er viktig for utviklingen av et "gyllent skrift".
- Oki Iliuka, jeg forøskte akkurat å legge ved en aldri så liten kommentar til skriveprosessen. Jeg forklarte...
- Vi vet alt hav den har forklart, ei behøver den at slite ut sitt intelekt derved. Vi vet nu alt hva den tenker og føler. Således skal den bære tillit til at LESEREN selv forstår hva den søker at formidle av oppløftende budskap. Med andre ord; ei skal den forsøke at gjøre sine tanker alt mer forstått på vegne av sin neste. Således heftes den i nogen unødig forventning. Alt mer flytende den nu kan skrive, alt bedre vil der være for bror's himmel. Således skapes linken alt bedre. Konu eketah.
- Er det tilfeldig at du bruker ordet Link Iliuka?
- Ei er der. Lik den selv kan fornemme, hva den nu attraheres mot av beskrivende ord og begreper er noget den fornemmer med hjertet, lik der kanaliserer nogen god kraft av Kraften der tilhører den store ånd. Således er der, for om den nu tenker til hva der eksisterer av Himmelske Samtaler, så er der for at anvende kraften der eksisterer hinsides menneskebarnets intellekt. Således er der lik bror nu kan begeistre sitt eget selv, ved at favne om muligheten alt før intellektet kan begripe eller avgrense samtalen. Således ser den nu. Således kan den og se alt tydligere fra hvilken del av ditt eget selv fremtiden tilhører, om den så tenker for sin gylne bok, om den så tenker for de Himmelske Samtaler, om den så tenker for håpets tilblivelse. Således er der klokt at omfavne nogen sådan tilstand. Der er vel. Konu eketah.
Jeg har tatt en liten pause med skrivingen. Jeg måtte løpe bort fra pc'en for å levere noe til min far som skal ut og reise. Plutselig føler jeg meg likevel lettere til sinns. Mer optimistisk. En glød inne i meg har blitt tent. Denne følelsen kan jeg si er gull verdt! Og så flytende som det har gått å skrive dette! Dette vil jeg si kvalifiserer som en side av min Gylne Bok, siden innholdet i skriveprosessen har løftet mine tanker såpass. Jeg føler jeg rir på en mer konstruktiv tankebølge. Og jeg føler det har å gjøre med å kunne omfavne den kraft som Iliuka's bok for meg handler om; nemlig det å gi litt slipp på det analytiske og bare ha tillit.
Jeg vil gjerne legge ved et dikt. Dette diktet (pluss et bilde) lagde jeg for nøyaktig tre uker siden. Bildet ble lagd noen år tilbake i tid, dog datoen til både dikt og bilde løper begge i flukt med samme dag i mayakalenderen. Dette er kanskje litt krøkete forklart. Kanskje jeg skal la være med å forklare.
Jeg sitter ned
og tenker på hva jeg trenger.
Jeg føler tyngden av min egen kropp.
En edderkopp, visstnok,
brukes av Mayaene for å beskrive dagens kraft.
Jeg tenker på de ord jeg trenger
for å la min tanke bli kjent.
Med presisjon jeg venter
og forventer at overraskelser ramler inn.
Likesom ord i denne setning.
Seleksjon. Konsentrasjon.
Kompliserte bilder blir tydeliggjort
i ro.
I midten av min ro
er jeg en edderkopp.
Som venter.
Jeg er også to.
Jeg ser på et bilde av glør, hvis røtter
renner dypere enn alt jeg vet.
Her er jeg to; jeg er en av mange.
Jeg er vevet inn i Altets tapet.
- Skrevet, diktet og malt på dagen Kat i henhold til Mayaenes Hellige Chol'qij-kalender.
No comments:
Post a Comment