Som plantet rundt en klode.

-Soeke nu at se, hvorledes billeder kan ligge opploest i hva der er av ordets verdi. Soeke at se, hvorledes hvert ord er noget likt et lite fragment, der fungerer lik en baerer av informasjoner der ligger oppsammlet i hva der tales lik den kollektive bevissthet. Ord er lik symboler der kan lagre alt store mengder potensielle verdier - om der tenkes i fortolkninger - noget likt et lite froe ogsaa er en baerer potensielle tilstander. Ord er symboler, der formidler historiske verdier; lik minner, lik oppsamlede erfarenheter av genetisk natur - lik celleminner om den vil. Saaledes kan hva der skapes av skrifter og vaere noget ur-spraak, der opploeser de tillstander der baeres i menneskebarns gemensamme natur. Konu eketah.
-Paa en maate klarer jeg aa skimte et slags omriss av dette her, men det er vanskelig aa fatte klart.
-Ei er der noedvendigvis for intellektet at forstaa. Der er celleminner der oppvaaknes. Megen informasjoner kan passere rett forbi intellektets oeye, dog der vil likefullt erfares i dypet av menneskebarns bevissthet.
-Hva er egentlig celleminner?
-Der er oppsammlede erfarenheter menneskebarn i sin helhet har hoestet gjennom megen, megen tiders vandringer - om der tenkes for galaktisk tid.
-Er det denne oppsammlede erfaringen du refererer til som galaktisk bevissthet?
-Saa kan der tales, korrekt. Der er hva der baeres av grunntilstander - lik fundamenter - for alt hva der er av galaktiske livsvesen. Der er hva menneskebarn baerer av unisone tanker, der og er tilknyttet andre oppsammlinger av unisone tanker - om der tenkes i det store kosmos - gjennom meridianers bruer.
Soeke at se hvorledes tanker og oppfoerer seg noget likt hva der hviler i materiske tilstander, lik tanker graviteres mot andre tanker, og saaledes skaper nogen sfaerer der tilsvarer hva materier soeker til av oppsammlinger lik planeter. Saaledes er der megen sfaerer i kosmos - alt i ulike tilstander. Saaledes er der lik vi foer har tillaert den i nogen tidligere jordiske vandringer: Hva der er av ulike glober av ulike tilstander, der alle er forbundet til hinannen gjennom hva der kan tales lik kretser. Der er lik den kan tenke for perler langs en snor, lik der alt forbindes gjennom silverets traad, lik oernen der flyver mellom ulike himmler. Konu eketah.
-Joess, omfattende!
-Saa kan der tales, der omfatter alt. Der er grunntanker, lik grunn-bevisstheter, der omfatter alt hva der er av ulike menneskebarn. Der er lik alt er tilknyttet en kilde. Alt er der lik ulike portaler inn til en kilde, og fra kilden og ut. Alt er der pulsasjoner mellom ett og alt, og alt og ett.
Om den tenker for hver en blom der vokser paa din jord, saa er der lik menneskebarn og er lik blomer beplantet rundt sfaeren av dette nu. Saaledes er der lik sfaerens midte, lik det hellige punkt alt er befestet til - lik alt graviteres mot - er noget likt kildens portal. Der er dog ulike portaler; hver et menneskebarn er og noget likt en portal, lik blomen og er en portal for de tilstander den formidler gjennom son duft og sine koloerer.
Saaledes er der lik mennekebarn kan soeke at sprede tilsvarende tilstander fra sitt eget selv, lik menneskebarnets duft og koloer, om den soeker at forhellige sin posisjon i evighetens muld. Alt vil der formidles gjennom at menneskebarnet finner sin plass i nuet, lik blomen vaager at mottage den naering der bydes gjennom dets roetter. Her og nu er lik portalen der forbinder alt hva der er med intetheten, lik blomen kommuniserer med fader sol gjennom moder jord. Menneskebarn er bruer, lik meridianer mellom Intet og Alt. Alt er der her og nu. Intetheten hviler i Altet, og Altet hviler i Intetheten, lik der har krympet og vokst, og krympet og vokst til evig tid. Konu eketah.
-Mine tanker spinner...
-Saaledes er der nogen galaktiske tanker, lik kloden og spinner rundt sin sol. Alt spinner. Alt beveges om sin kilde, lik sin ild. Alt er der lik karuseller. Alt er der av kosmiske gleder! Konu eketah.
-Ja, konu eketah. Takk for smakebiten av det store kosmiske tivoliet.
-Der kan tales lik gleden er gjennsidig.

Takk.

-Jeg oensker bare aa takke Iliuka. For alt jeg har blitt gitt, og for alt jeg har mistet. For jeg har funnet mye gjennom det jeg har mistet.
-Saa er der klokt om den ser. Soeke og at se, hvordan den kan sprede sine takksigelser til alt flere. Alt er der ett. Ett er der alt. Iliuka lusker ikring i alt hva der er. Konu Eketah.
-Ja, konu eketah, det sier jeg og!
-Saaledes er den lik nogen bror for vaare himler. Dog vi har megen broedre - og soestre! Ei er den lik den eneste, og ei er den alene. Ei skal den nogen stund tro den er alene. Den vil se.
-Jeg er bare glad for at ting ordner seg, og at jeg har faat mer penger mellom hendene. Og naa som jeg kan se litt tilbake paa den siste uken, er jeg faktisk glad for at det som har skjedd.
-Der er lik vi alt vet. Der er vell, der er vell. Soeke at hvile dine tanker nu. Der finnes alt flere erfaringer at hoeste. Konu eketah.
-Vel, jeg skal vaere baade aapen og vaktsom.
-Intet vil der vandre usett forbi Iliukas nese. Den ledes vell. Soeke at takke for alt hva der er - dog forglemme nu ei, hvorledes den ei er i nogen barnehage nu! Vokte dine kilder. Vokte ditt selv og dine fundamenter. Saa vil den vandre lik en vokter. Konu eketah.

Edderkoppen.

Nok en gang sitter jeg foran Atitlansjoen og betrakter livet rundt meg. Jeg ser paa de utallige boelgene som brer seg over vannflaten. Jeg ser paa de smaa uforutsigelige bevegelsene alle bladene gjoer i den svake vinden. Jeg hoerer lyden av insekter, og hvordan den blandes sammen med lyden til mennesker, baater, blader og boelger. Jeg tenker paa hvordan alt synes aa flyte sammen som duftene til en myriade ulike blomster i en blomstereng.
Det slaar meg at jeg hele tiden betrakter de samme omgivelsene, men egentlig er hvert oeyeblikk satt sammen av en uendelig mengde smaa, uberegnelige fragment - som tilsammen etterlater et unikt fingeravtrykk hver gang jeg folder ut min oppmerksomhet.

Naa og da blir jeg ogsaa oppsoekt av gateselgere som vil jeg skal kjoepe alt fra noetter til armbaand. De ser meg, kaller meg "amigo" og vet jeg er en "gringo". Noen kommer ogsaa for aa tigge om penger. Jeg proever aa fortelle at jeg ikke har mye penger selv, at tingene mine har blitt frastjaalet, og at jeg egentlig ikke oensker aa kjoepe noe. "No tengo dinero, señor. No gracias señor". Men det virker som om oppmerksomheten deres smyger seg rett forbi mine ord, paa leting etter det de haaper aa finne gjemt bak mitt gringo-aktige utseende.

Men gringo eller ikke, akkurat naa har jeg faktisk ingen penger aa avse.
Det er merkelig hvordan oppmerksomheten vaar av og til fanger helt andre ting enn hva den tror den har fanget. Og noen ganger er det like utrolig hvor mye av livets detaljerikdom som unnslipper mellom maskene paa vaar oppmerksomhets garn.
Kanskje vi alle er som edderkopper, sittende i midten av et nett spunnet av vaar egen bevissthets traader? Kanskje gateselgere saa vel som rolig boelgeskvulp - og alt annet vaar oppmerksomhet fanger - kun er som intetanende fluer; plutselig viklet inn i det nett vi selv har skapt?

Jeg tenker paa hele situasjonen jeg synes aa vaere fanget i. Hvordan jeg foeler jeg loeper hit og dit for aa proeve aa ordne opp med banker, ambasader, politi og alt annet mellom himmel og jord. Tortillias, bananer og pasta - pluss tillit og godvilje fra noen uvurderlige personer - har vaert mitt brennstoff mens jeg har sprunget rundt fra haap til haap, paa leting etter en utvei fra alt rotet.
Naa, 6 dager etter at reisen min fikk en uventet vending, sitter jeg fremdeles med kun 20 quetzales i lommen - og banken ser ikke ut til aa kunne trylle frem nye kontanter til meg med det foerste. I tilleg har jeg funnet ut at hvem det naa var som stjal visa-kortet mitt, jammen har tatt seg en raus porsjon av livets gleder foer jeg fikk kontoen min sperret! Tjo og hei for det gode liv!

Men samtidig som jeg finner en viss tilfredstillelse i aa legge ut om all ulykken jeg synes aa vaere fanget oppi, er det en del av meg som sier at det heller er jeg som har fanget denne opplevelsen. Som en kjempestor flue, floeyet rett inn i min oppmerksomhets halvvaakne nett.

Alt i alt tror jeg det handler om aa enten se paa seg selv som et offer eller en deltager i de omstendigheter vi staar beplantet i. Alle kan vi ta et valg om enten aa legge oss ned og drukne i kaoset som omgir oss, eller reise oss og forsoeke aa ri paa kaosets boelger!
En ting er aa hvile i troen paa at alt skjer for en grunn. En annen ting er aa gjennkjenne sin egen kraft til aa handle, og bryte ut av et moenster hvor man hjelpeloest ville blitt dyttet hit og dit i all uendelighet - bare fordi man innfinner seg med at ting skjer fordi de skjer.
Velger vi aa innbille oss at vi betrakter livet fra sidelinjen, eller skal vi faktisk gjoere aere paa vaar posisjon midt i dette levende, lidenskapelige, uberegnelige oeyeblikk, og bli en bit av det store bildet?

Bare gjennom det siste valget kan vi flytte oss til navet i oss selv, hvor vi hviler som edderkoppen - aarvaakent paa jakt etter de opplevelser som blaaser inn i vaart nett - spunnet herfra og inn i evigheten og tilbake igjen.

Barnet.

-Du kjenner min situasjon Iliuka.
-Saa er der korrekt.
Jeg bare mister mer og mer. Naa har jeg funnet ut at kontoen min har blitt tappet for penger ogsaa. Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjoere.
-(...)
-Og du svarer meg ikke...?
-Soeke at se, hvorledes vi kan svare paa alt flere maater. Lete efter svaret i ditt eget selv.
-Hvorfor maa jeg gjennom alt dette her?
-Den vet.
-Nei, det gjoer jeg ikke!
-Soeke nu at se, selv om oeyet fylles av taarer. Soeke at lytte, selv om den ei vil. Soeke at vandre, selv om den er trett. Ei har den langt igjen at vandre.
-Noen ganger foeler jeg meg saa utrolig sliten av alt dette her.
-Der er lik vi ser, den har vandret meget. Soeke saa at spoerre ditt selv, hva den vandrer efter?
-Jeg vet ikke.
-Er der lik den kan finne svaret i sitt eget hjerte?
-Jeg vet ikke. Jeg vet ingeting lenger.
-Saa er der fordi den vandrer. Den leter efter svar. Dog vi spoer, hva har den saa funnet?
-Jeg har ikke funnet noe som helst, jeg har bare mistet.
-Soeke at lete i minnet, soeke at se de ord vi foer har talt.
-"Hva komprimeres i en ende, utvides i en annen".
-Saa er der korrekt, lik foer har talt. Er der saaledes den kan inngaa nogen himmelske pakter?
-Jeg vet ikke hva det vil si.
-Er der lik den kan foreta nogle forbyttelser mellom vaare himler og dine jordiske vandringer?
-Er det ikke det som skjer akkurat naa?
-Saa er der korrekt. Der er draaper der bydes. Der er taarer der felles for menneskebarns evige soekner. Der er lik vi ser vaart selv i det minste stoevkorn, og i den minste partikkel i ditt eget legme. Der er lik vi er i ditt eget selv. Konu Eketah.
-Hvorfor har jeg valgt aa gjoere dette?
-Den er kallet, den er kallet, lik en draape kalles mot havet. Den graviteres mot sin kilde, lik der er for alt der vandrer og er. Ei kan der unvikes. Konu eketah.
-Fremdeles er jeg baade usikker og redd. Jeg foeler jeg mister stadig mer av min trygghet.
-Saaledes er der og for et ferdigbygget hus, der ei staar i behov for at stoettes mot noget stilasje. Hva den mister, er kun hva den behoever at miste for at kunne staa i sitt selv. Hva den soeker til av tryggheter, er kun hva den behoever at tilstoette for hva der ennu hviler i uferdighet av ditt selv. Saaledes mister den nu sitt skall, lik den kryper ut av sitt hylster, steg for steg.
-Jeg haaper jeg klarer meg.
-Saa vil den, saa vil den. Soeke at se, hvorledes den ei er i behov for at tilstoettes saa meget nu. Baere tilllit til ditt eget selvs fundamenter! Konu Eketah.
-Jeg skal proeve, selv om jeg ikke synes det er saa lett.
-Ei vil der vaere lik lett. Den blir utproevet, der er lik den paany tillaeres at gaa, noget likt et lite froe og maa tillaeres.
Dog vi ser den alltid vil gjennreise sitt selv, lik barnet i ditt selv vil gjoere gang paa gang. Konu eketah.

Nye jakter.

-Hvorfor er jeg saa uheldig Iliuka?
-Ei er der lik den egentlig kan defineres lik uheldig, og det vet den. Der er lik der er opplevelser der bydes frem. Ei er der for vaare himmler at avgjoere om der oppleves lik uheldig eller heldig for ditt selv; der er noget den selv avgjoer. Dog soeke at se; alt hva der bydes frem av opplevelser er lik muligheter den har for at vandre til nye opplevelser, lik den genererer nye valg. Der er saaledes lik den selv velger hvilke valg den vil selektere; dog der er og lik den graviteres mot de sfaerer av opplevelser den i sitt hjerte alt har utvalgt. Ei er der lik ditt intellekt til all tid kan avgjoere, dog der er ditt intellekt der definerer noget likt heldig og noget annet likt uheldig, og der er ditt intellekt der i stunden unviker at mottage alt hva der bydes av hellige momenter ikring ditt liv.
Klokt er der dog at skape samarbeider mellom hva den baerer av hjertets og sjelens lengsler, og hva ditt intellekt baerer av bekannthet med hva den har av erfarenhet - lik din instinktive visdom for overlevelse - i den sfaere av opplevelse den staar beplantet i.
Ei er ditt intellekt nogen fiende. Ei skal den frykte for at foele frykt! Soeke at integrere alt hva den skaper av emosjonelle verdier, saa generer den alt mer helhetlige opplevelser i dette nu.
Soeke at integrere dine instinkter, lik dine ur-erfarenheter den har oppsamlet gjennom megen, megen tider. Saaledes skal den ei unvike at jakte efter nye muligheter! Vaage at benytte ditt intellekts bue og din tankes pil til at nedlegge handlingen den jakter efter! Vaage at handle! Vaage at rydde din egen sti, saa vil den og generere synliggjoerelser av fremtimens potensialer. Der er nye energier der introduseres for Moder Jords sfaerer i denne tid. Der er nogle nye bevissthetens strukturer der induseres, der bliver at ikledes menneskebarns handlinger. Der er hva vi taler lik trigonale modeller, der siktes mot at lede menneskebarn til helhetlige jakter - lik der jaktes for hellige punkter i alt hva der er.
Der er noget konvergerende energier, der soeker at samle alt hva der er av fragmenter ikring dette nu.
Vaage saaledes at jakte, vaage at vaere. Vaage at synliggjoere hva den baerer av potensielle muligheter.
Vaage at vedkjenne dine frykter, for der kun ditt selv der speiles tilbake for din bevissthet at se. Din frykt er din venn. Din frykt er din guide. Klokt er der at lytte til sin egen guide. Konu Eketah.
-Jeg foeler at dette baade var oppklarende og inspirerende. Takk skal du ha Iliuka!
-Takke ditt selv, takke hele ditt selv. Forglemme nu ei noget fragment - til eksempel din taa. For der er lik vi ser, den alt mer kan soeke at velsigne det fundament der til all tid har baaret dine vandringer. Ei er der nu tid for at sveve rundt lik en sommerfugl. Den er voksen nu, og den er utklekket i hva der tales lik den historiske bevissthet. Forhellige saaledes din erfarenhet, for den har gjennomlevd samme falitt megen ganger foer, lik den alt vet.
Paakalle krigeren i ditt selv, og soeke at bemoete alt hva der er av proevelser lik den vandrer inn i kampen. Bemoete din utfordrer med verdighet, lik den og bemoeter sitt selv med verdighet. Saaledes opphoeyer den stunden til alt stoerre verdigheter. Konu Eketah.

Slangen.

Det er merkelig hvordan verden fungerer. Noen ganger foeles det som om den virkelig er en stor, levende, dynamisk organisme som omgir oss ethvert sekund av vaare liv. Nesten som en sovende slange kveilet rundt oss - forandrende, uforutsigelig og svaert ekte naar vi engang har utfordret den nok til at den vaakner!
Aa utfordre livet - det er en risikosport man aldri forstaar konsekvensene av foer de plutselig stirrer oss rett inn i oeynene.

Kanskje jeg er altfor naiv. Eller kanskje det bare er hensynsloest av meg aa leke med ting jeg ikke har kontroll over. Den som leker med ilden, vet han kan bli brent. Allikevel fortsetter han som om ingenting kan gaa galt - helt til det plutselig sier Boff!
Igaar foelte jeg alt situasjonen plutselig ble en smule anntent. Svaert overraskenkende oppdaget jeg at baade passet og visa-kortet mitt var borte. Jeg skulle akkurat til aa ta ut mer panger fra en minibank, og voila! - jeg ser at noen har fristet seg til aa plukke ut magebeltet mitt med alle de viktige tingene mine fra sekken min. Og her staar jeg, i en smaaby i Guatemala; fem dager inn i reisen min og med praktisk talt ingen cash.
Verden ble plutselig en hel del mer ekte!

Det virker nesten for utrolig - eller idiotisk - til aa vaere sant. Men allikevel, situasjonen er hva den er. Realiteten omgir meg, kveiler seg rundt meg, og stirrer med et blikk jeg selv har terget frem. For det er jeg nemlig sikker paa.
Hvor mange ganger har jeg vel ikke tenkt for meg selv at alt skjer for en grunn? Hvor ofte har jeg ikke fortalt at man ikke boer vaere saa rask med aa doemme situasjoner som heldige eller uheldige? Og har jeg ikke informert andre om at "hell ofte ligger innkapslet i uhell"?
Den bitre humoren i det er, at senest noen minutter foer jeg ble bitt av den uforanderlige virkelighet, hadde jeg nettopp skrevet disse ordene. Snakk om aa utfordre skjebnen! Touche!

Men det er ikke som om det er foerste gang jeg havner i en slik situasjon. Tvert imot. Det virker nesten som om jeg har en egen evne til aa tiltrekke meg denne slags opplevelser.
For i bunn og grunn, hvert nye moment er intet annet enn en ny erfaring. Hell og uhell er bare merkelapper vi velger aa feste til det som skjer.
Og hvem er egentlig jeg, som innbiller meg at jeg kan analysere verdens mest komplekse likning - nemlig livet selv?
Verden er hva den er, men kanskje er det virkelig oss selv som bestemmer innholdet. Kanskje jeg har faat servert akkurat hva jeg har bedt om - og noeyaktig hva jeg behoever. Alt jeg kan gjoere naa er aa vaakne til virkeligheten, gripe tak rundt dens midje og rett og slett henge med i dansen!

Jeg annmeldte selvsagt tyveriet til politiet igaar kveld, og fikk kortet mitt sperret. Jeg har heldigvis en venn som jeg snart skal moete, og bruker naa tiden paa aa velge ut mitt neste trekk. Det virker kanskje naivt, men akkurat naa bekymrer jeg meg ikke for situasjonen. Jeg husker hvordan politiet igaar spurte om jeg ikke foelte meg engstelig og redd. Han syntes nok jeg saa merkelig uberoert ut. Jeg svarte at jeg ikke foelte meg saerlig redd - tross alt hadde jeg det bra her og naa, og det var det viktigste.
Det eneste som bekymrer meg, er at jeg foeler meg saapass ubekymret over hele situasjonen. Ironisk nok.

jeg sov heldigvis en god natts soevn, og idag skal jeg se hvilke muligheter jeg har for aa faa tilbake passet og visa-kortet mitt.
Jeg husker jeg vaaknet opp fra flere merkelige droemmer. I en av dem stod jeg foran en stor groenn slange. Jeg minnes hvordan jeg forsoekte aa faa kontakt med den, og jeg foelte hvordan den hadde en kvinnelig, nesten unnvikende, oppfoersel i sine bevelgelser. Allikevel fortsatte jeg aa stirre den rett inn i oeynene. Foerst vek den unna, men etter hvert svarte den blikket mitt. Vi reiste oss sammen, og kveilet oss som i en dans. Jeg saa rett inn i slangens to smaragdgroenne oeyne, mens den buktet og forandret seg til alle mulige slags former. I dens blikk kunne jeg speile meg selv perfekt! Jeg foelte meg levende, og jeg foelte meg fleksibel. Og egentlig foeler jeg meg slik fremdeles.

Kanskje jeg har vekket en slange ut fra sitt hi. Men her hvor jeg sitter foran Atitlan-sjoens vannflate - speilblank og gnistrende - faar jeg plutselig foelesen av at mitt blikk nok en gang blir svart, mens jeg gjoer mitt aller beste for aa danse med.

Celleminner.

-Jeg faar en underlig foelese av aa se paa maya-hieroglyfer. Hva er der som skjer?
-Soeke nu at se, hvorledes alt er der i en tid. Der er nu den er, dog den er forbundet til tusenvis paa tusenvis av andre sfaerer av opplevelser. Alt er der eksisterende lik ulike kapsler i tid og rum. Alt er der lik ulike manifestasjoner av en og samme kilde.
-Hvorfor faar jeg disse tankene ved aa studere dem?
-Der er den erfarer hvorledes celleminner oppvaaknes. Den kan se, hvorledes der nu er lik eldede informasjoner der kveiles ut av ditt selv. I stunden den lar sine oeyn gli over hva der er av hieroglyphiske tilstander, saa vil den og gjennkjenne hva der er tilknyttet maya-indians eksistenser. Gledes for alt hva der er av fragmenter ikring ditt selv, og soeke ei saa meget at analysere hva den erfarer gjennom intellektet. Velsigne din possisjon i nuet, saa kompliseres der alt mindre for ditt intellekt.
Den kan soeke at se hvorledes informasjoner kan vaere innkapslet i ditt eget selv, og hvorledes den selv er baerer av megen begynnelser der ennu skal utklekkes. Saaledes kan den pakke ut fragmenter fra megen tider - lik sfaerer av opplevelser om den vil - for at ikledes denne tids uttrykk. Konu Eketah.
-Av og til foeler jeg at det blir litt for mange inntrykk paa en gang.
-Saa er der lik den overbelaster sine egne systemer noget. Saaledes mottager den alt mer enn den kan fordoeye. Saaledes oppstaar der nogle koplikasjoner i nogle av ditt legmes sentre, hvor alt hva den hoester av fragmenter integreres til helhetlige erfarenheter. Nu taler vi spesifikt for din mave, om der oppstaar nogle diareer. Ei er der saa meget goey, lik vi ser.
Soeke saaledes at se; nu har den beplantet sitt legme i nogle fremmede sfaerer - lik den innhoester megen ubekannte opplevelser. Saaledes er der klokt om den sorterer de inntrykk den bemoeter, og soeke alt mer at bortvelge hva den ei er i behov for at integrere innen ditt selv. Ei er der klokt at innsamle alt hva den bemoeter - baade av foeder og sanselige erfaringer. Noget kan alltid bortvelges. Og ei er der nogen skam at gjoere saa!
Klokt er der at vokte om sitt selv. Klokt er der at vaerne om sin egen ild!
Konu Eketah.
-Takk skal du ha Iliuka, jeg skal huske aa vokte om meg selv.
-Saa er der klokt om den gjoer. Vandre i din egen storhet! Konu Eketah.

Begynnelsens dufter.

-Soeke nu at se, hvorledes den kan oppdage begynnelser i alt hva der er. Der er saaledes den skal gjennkjenne hvorledes en begynnelse er noget likt et lite froe der hviler i all vaerens midte. Der er saaledes likt den kan soeke at fremdyrke alt hva der er av begynnelser. Der er saaledes lik den skal ha oeyne der vaager at se, og oerer der vaager at lytte til alt hva der er av begynnelser ikring ditt selv.
Saaledes er der likt den vil ledes fra begynnelse til begynnelse, lik en bie ledes fra blom til blom for at hoeste nektar - dog selv skal den soeke at innsamle erfaringer, saa vil den se hva der foedes av helhetlige billeder innom ditt selv. Soeke saaledes til fragment efter fragment, saa vil den se hva der vokser frem. Konu Eketah.
-Hvordan skal jeg gaa frem?
-Vi ser; alt den kan gjoere er at forflytte sitt legme inn i de opplevelser den attraheres mot. Soeke at se hvorledes den selv er baerer av sitt eget kompass. Din sjel er din hyrde. Soeke saaledes at lytte til din egen sjel, der taler gjennom hjertets spraak.
-Hvordan lyder saa hjertets spraak?
-Soeke at se, der er noget spraak der kommuniserer med alt hva der er. Ei er der noget spesifikt uttrykk, dog der kan ikledes alt hva der er av uttrykk. Der er kommunikaskjoner der foedes i stunden den dveler i glede, lik den dveler i velsignelse for alt hva der er. Saaledes er der lik ilden velsigner alt hva den opplyser.
Soeke at gledes for alt hva der omgir ditt hjerte, saa kommuniserer den vell! Konu Eketah.
-Hmmm... Er der noe mer jeg boer vite her jeg er i fremmede omgivelser?
-Vi ser; forglemme ei at vaere tilstede i alt hva der er av opplevelser! Forglemme nu ei at benytte sansene for at navigere mellom alt hva der er av opplevelser! Der er gjennom at vaere tilstede, at den vil ledes mot all erfarings midte. Saaledes vil den gjennkjenne hvorledes der er et noget magiskt punkt i sentrum av ethvert moment. Om den saa soeker at mottage alt hva der er av impulser; om den soeker at integrere sanselige erfarenheter; om den soeker at veve sammen alt hva der er av informasjoners stroemmninger der bemoetes innen ditt selv, saa vil den og erfare hvorledes den er i et noget hellig punkt. Saa vil den se, hvorledes alt hva der er av hellige punkter kan eksistere i alt hva der er - lik der knyttes til alt hva der er av tider og steder.
Saaledes skal den soeke at gjennkjenne hva der er av begynnelser; for begynnelser eksisterer i alt hva der er.
Alt er der utspringende fra en kilde. Alt er der dvelende i en vaeren.
Soeke nu at la ditt selv bli ledet til hva der er av kilder i alt hva den bemoeter, lik den lukter sitt selv frem til blom efter blom efter blom. Saa vil den gjennkjenne hva der er av begynnelser i alle opplevelser. Konu Eketah.
-Vel, da er det jo veldig heldig at jeg har en eledig luktesans...!
-Vi vet, dog den kan se hvorledes den kan kompensere med en god teft for dufter av alt hoeyere frekvenser. Der er lik den er begavet med en sterk intuisjon, der vil lede den mot kilden i alt den erfarer. Den oppfatter begynnelsers dufter. Den vet saledes selv hvilke oplevelser den attraheres mot. Konu Eketah.
-Hmmm... Jeg faar vel lukte meg frem da. Men en optimistisk nese.
-Saa er der korrekt. Den kan og soeke at se; i stunden er der lik den selv er noget innsvoept i begynnelsens dufter. Der er lik den utklekker sitt selv nu. Gledes for alt hva der er ikring ditt selv. Gledes for alt hva der foraapnes. Konu Eketah.

Man er hvor man står.

Så her er jeg. I ferd med å formulere noen linjer jeg bare for få uker siden aldri hadde sett for meg skulle nedskrives. Men jeg må ærlig innrømme at det ikke er så enkelt.
Sannsynligvis formulerer jeg alt for mye. Upraktisk mange tanker streifer omkring i hodet mitt - tanker om formler, om sannsynligheter og andre ting jeg knapt har greie på. Med ett piskes det opp en syklon i min egen fantasi, hvor jeg står i midten, innhyllet i en hel hærskare av tanker!
Det virker så altfor lett å forandre noe til å bli altfor vanskelig. Det å gå motsatt vei - å finne den enkleste, mest direkte forbindelse fra A til B - det er på sett og vis en større utfordring. Men en jeger i en ukjent skog må også prøve ut flere stier, før han kan erfare hvor de ulike stiene fører hen.
Heldigvis finnes det også små åpninger i midten av enhver skog. Likeledes finnes det et stille øye i sentrum av alle virvelvinder. Og i ethvert moment ligger det en fredlig havn; om vi bare puster ut og lar stunden drive oss mot land.

Jeg spør meg selv om jeg virkelig har det som skal til for å skrive en bok. Om jeg har evnen til å lage noe alle kan forstå. Om jeg i det hele tatt har det i meg, å gjøre noe vanskelig til noe enkelt.
Jeg tenker som så, at et sted må man begynne. En gang må man jo forsøke.
På en måte vet jeg at dette er en slags begynnelsen på et slikt forsøk. Iallefall er det et forsøk på en begynnelse; hva som kommer ut av det, forblir en annen sak. Som mitt eneste krav, setter jeg det for meg "å si hva jeg føler for å si". Enkelt og greit.

Så vidt jeg ser det, så er man en virkelig mester om man klarer å finne den korteste avstanden fra en tanke til en handling. Og en magiker: en ekte magiker er simpelthen en som har forstått at det ikke behøver å være noen avstand i det hele tatt; at en tanke også kan være en handling - i ett og samme øyeblikk!
Alt i alt tror jeg like mye på magi som jeg tror på overraskelser. Jeg vil faktisk si at de to er synonymer for hverandre, og at man ikke behøver å lete lenger enn til dette øyeblikket for å oppdage noe magisk. Bare man blir klar over det - eller snarere, lar det bli klar over deg. Som når ordene plutselig innhenter tanken. Helt plutselig!

Allikevell, jo mer jeg tenker etter, jo mindre sikker blir jeg på hva jeg føler for å si. Jeg innser at å tenke for mye på en ting aldri bringer det frem i lyset. Noen ting bør man kanskje ikke vite. Noen ting fungerer best når de er innhyllet i en mystisk tåke, hvor det spontant kan dukke opp overraskelser ingen engang hadde tenkt på.
Kanskje vi alle kan overraske oss selv? Kanskje vi alle har godt av å forvirres, så noe helt nytt kan fødes inn i våre liv? Kanskje vi alle kan svøpe oss inn i tusen spørsmål, virvle en tåke av usikkerhet rundt oss, og finne frem til et punkt helt i midten - hvor det er helt stille! Hvor alt kan skje!

Kanskje disse ordene blir trukket ut fra et slikt punkt, som en magiker trekker kaniner opp av flosshatten. Eller kanskje det bare er blyanten min som etterlater streker på et stykke papir.
Selv tror jeg at begge påstandene er like riktige. Det er bare snakk om hvilket perspektiv man ser ting fra.
Alt i alt: det eneste jeg tror betyr noe, er å gjøre ære på hvor man selv står. For en sannhet vil alltid få et nytt ansikt, alt etter hvilket øye det speiler. Og én og samme vanndråpe kan veklse mellom flere former, på sin lange ferd fra himmelen og ned til det store hav.

Så nok en gang: Her er jeg. Midt i alle tanker, midt i alle betraktninger, midt i alt som svirrer mellom himmel og jord. Her er jeg, og det er alt som betyr noe.

Vandrer

å være eller ikke være.

-Vær hilset Iliuka.
-Hilset være ditt eget selv! Hayetana.
-Jeg vil takke for flere oppklarende øyeblikk og gode ideer den siste tiden. Jeg har mye jeg skulle likt å gjøre, men jeg føler meg plutselig så veldig sliten...
-Så skal den se, hvorledes den er i behov for at hvile sine tanker. Der er klokt at lytte til sitt selv. Vi ser og; lik der er megen innsikter der er i behov for at integreres i ditt selv. Således er der "ok" om den i stunden hviler noget på sin sofa! Konu eketah.
-Jo, jeg har flere ideer som jeg føler er ganske gode. Det jeg virkelig lurer på, er om jeg kan overføre noen av disse til virkeligheten?
-Er der lik den selv kan være med og skape, hva den definerer lik "virkelighet"?
-Vel, en del av meg tror på dette. Men la meg da heller si at jeg er usikker på fremgangsmåten; hvordan kan jeg manifestere en ide?
-Der er lik vi ser, hvorledes den ei skal være så megen opptatt av resultater. Alt bedre er det at hvile i nuet, og søke at føde de nytanker der dukker opp i stunden den erfarer nogen opplevelser av "aha"! For vi ser, lik en god ide og kan tenkes bort, lik der analyseres for meget. Så krympes der og krympes der, inntil der kun bliver igjen en noget uttørret dårlig ide!
Der er alt bedre at bære tillit til sin egen teft for nytanker, uten at den tenker for meget derved. Konu eketah.
-Hmmm... Du har tidligere fortalt meg Iliuka, at jeg skal skrive en bok.
-Så er der korrekt. Er der således den selv kan bestemme, hva den vil manifestere gjennom sine tankers projiseringer?
-Jo, jeg tror vi alle selv kan bestemme hva vi vil skape i vårt liv.
-Så er der klokt at den gjør, for vi ser der bliver megen tanker at overføre til ord.
-Er du med og hjelper meg underveis i denne prosessen?
-Så er der lik vi gjør, korrekt. Der er lik den er blivet bydet nogle redskaper innom sitt liv. Således kan den selv tilvelge at benytte hva den bærer av evner og talenter, i stunden den søker at skape sitt eget uttrykk, og stunden den søker innom alt større bevisstheter, lik vi før har talt. Konu eketah.
-Okey, men om jeg skal være helt ærlig, så får jeg stadig en snikende bekymring i bakhodet: Hva om alt det jeg skriver ikke er riktig? Eller kanskje verre, hva om det bare er delvis riktig? Hva om jeg kun gjenngir et forvrengt bilde av sannheten?
-Er der lik den føler noget "prestasjonspress"?
-Vel... ja. Jeg tror at i bunn og grunn så gjør jeg det. Jeg tror at dypt inni meg er det en del av meg selv som er redd for å feile. Ovenfor andre fremstiller jeg alltid meg selv som en som kan ta egne frie valg, og jeg prøver også virkelig det!
Men en annen del av meg føler seg knyttet til det andre folk sier og mener. Og enda en annen del av meg har på en måte lyst til å dele den frihetsfølesen jeg av og til har opplevd ved å følge mine drømmer - eller i det minste forklare hvordan denne frie lykken kan oppnås. Kanskje denne opplevelsen ikke engang er noe som kan deles, og kanksje jeg bare gjør det utifra en slags skyldfølese for at jeg skal kunne oppføre meg som "egoist" mens andre ikke kan. Eller kanskje jeg føler at jeg må rettferdigjøre mine individuelle valg ovenfor andre, og derfor føler en slags obligasjon for å "dele" erfaringene av det. Eller kanskje jeg bare liker å frestille meg selv som en slags "martyr" som påtar seg valg ingen andre vil ta... Jeg vet ærlig talt ikke!
For å oppsummere, så er jeg i det hele tatt ikke sikker på motivasjonene jeg har for det jeg gjør. Og jeg tror denne usikkerheten skremmer meg.
-Så er der klokt at den gransker sine tanker og motiver, en for en. Så bliver der alt lettere at se, hva den søker at betrakte av potensielle stier den kan vandre.
-Javell. Gjør jeg det bare for å prestere i forhold til forventninger?
-Søke at granske tanken for ilden, bror...
-Nei, jeg gjør det isåfall ikke for å prestere. Kanskje en del av meg gjør det av den grunn, men det er ikke hovedmotivasjonen min.
-Kan den definere "en del" av ditt selv?
-Jeg gjør det delvis for å prestere i forhold til de forventninger jeg har.
-Og hvem er der så der skaper sådanne forventninger?
-Meg selv. Gjennom det jeg føler mine omgivelser forventer av meg.
-Dog er der lik dine omgivelser kan tales lik "responsible" for dine forventninger og ditt bekymmer?
-Nei, jeg skaper selv min egen bekymring. Jeg generer mine egne føleser.
-Er der således lik den selv kan tilvelge hva den skal føle og hva den ei skal føle?
-Jeg tror ikke det. Føleser og tanker er utenfor det vi kan kontrollere bevisst.
-Dog er der lik den kan tilvelge at godta sine egne føleser? Kan den tillæres at byde noget aksept til hva der er av bekymmer i ditt selv?
-Jo det kan jeg. Jeg kan selv velge å akseptere alle erfaringer, på tross av at jeg skulle komme til å definere dem som gode eller dårlige.
-Er der således lik den kan forkaste forventningen, og heller være tilstede i nuet, i det skapende nuet?
-Jo, jeg kan tilvelge å være tilstede her og nå.
-Er der ei lik den er tilstede her og nu?
-Jo, det er jeg.
-Således bliver der noget uvesentlig at tenke om den er på rett eller feil sted, om den presterer godt eller dårlig, eller for hvem den søker at prestere for. Den er! Den er i sitt selv. Alt annet kan tales lik "details".
-Hmmm... Takk for at du leder meg på rett spor Iliuka.
-Kan den definere hva den taler lik "rett spor"?
-Ok, takk for at du påminner meg om at jeg er.
-Således skal den søke at takke sitt selv for at den er. Der er noget den selv har tilvalgt i stunden den fødtes inn i sin inkarnasjon. Konu eketah.
-Jeg velger altså hvert øyeblikk å være?
-Korrekt.
-Og for oss alle mennesker, så søker vi alltid i stadig større grad å være - i den vi er?
-Så er der lik den skal søke at se, den er just nu! Ei kan den være noget mer enn den alt er. Om den kunne betrakte alt mer fra våre himler, så ville den se hvorledes vi kan forundres meget i stunden menneskebarn søker at betrakte sitt eget selv og sine possisjoner innom Nuet.
Dog vi forstår din tanke. Der er lik vi av og til liker at tale noget gøy! Der er alt av gode jakter for menneskebarn. Konu eketah.
-Hmmm... Ja av og til må jeg le av meg selv også. Men som jeg begynnte med å si, så er jeg noe sliten... Jeg tror jeg trenger en liten pause.
-Så er der klokt at den gjør, lik den kunne gjort for langtimer siden! Der er klokt at lytte til dine behov, så bliver den alt mindre av hva den taler lik "hopeless case".
Der bliver til oppklarelser. Hvile nu i tillit til ditt eget selv. Hvile i din egen væren.
Konu eketah.
-Takk skal du ha Iliuka.
-Takke ditt eget selv.

Bevissthetsmønstre, eller ulike "grids".

-Jeg vil prøve å forklare noen ideer jeg fikk igår Iliuka. Kan man si det slik at våre tanker og handlinger - og alle andre deler av oss selv også - tilhører bestemte mønstre eller nettverk, som på en måte er av universell dimensjon? Er vi alle deler av bestemte "bevissthetsmønstre" om jeg kan kalle det for det? Og når vi bemøter andre personer, ting eller hendelser som tilhører et annet "mønster", kan man da si at to ulike nettverk overlapper hverandre, og at de involverte da må finne frem til en felles forståelse - for å skape større harmoni?

-Så er der et godt spor at forfølge, korrekt. Søke og at se, i stunden den søker at formulere sine tanker er der og lik den bliver at skape harmonier imellom ulike "grids" den selv er knyttet til.
Således er der og klokt at søke innom bevegende harmonier av musikalsk karakter - så bliver der lik nogle "grids" kan moduleres til alt større fleksibiliteter. Således kan den søke at se hvorledes definisjoner ei behøver at være noget "statiske". Vi ser; der er lik den nu definerer noget for sant og noget annet for usant, lik den plasserer bøker i sin hylle. Søke likefult at se; hva den setter i bås er noget den utvelger for at passe sin hylle, dog der er klokt at søke innom alt bredere bevisstheter, lik den bliver at benytte nogen nye hyller der er av alt mer universell karakter. Således kan den søke til noget galaktisk Ikea om den vil, lik vi taler gøy!
Den vibrerer alt meget mer i sannhetens uttrykk, i stunden den søker innom harmonier - forståelsens harmonier om den vil - så vil den se hvorledes en visdom opphøyes til sitt optimale uttrykk i stunden der bydes frem for sine nester at se.
-Hmmm... Jeg forstår dette i tanken på en måte, men en annen ting er å forstå det i praksis. Hvordan kan jeg dele denne "forståelsen" uten å høres ut som en som tror han er hevet over alle andre, og som vet alt bedre?
-Der er for at se; lik den føler den føler den betrakter sine nesters jakter noget lik en "outsider", så er der for at se hvorledes den føler sitt selv tilhørende noget annet "grid" om den vil. Dog vi ser og hvorledes den lengter mot at bryte ut av hva der er av mønstre innom ditt selv, der skaper sådanne separasjoner. Så er den alt nærmere forståelser enn den tror. Der er alt av ulike jakter, ulike oppgaver om der beskues fra Altets perspektiver. Alt er der dog vibrerende innenfor den samme grunntanke om den vil. Alt er der av spesifikke intensjoner. Således skal den søke at gjennkjenne verdigheten i dyrets jakter på likt grunnlag med hva der er av menneskebarns jakter, likesom i jakten til den der bærer byrder, lik den søker at forløse de samme knuter innom livet, om og om igjen. Således er der de samme jakter for ditt liv. Således er der klokt at gjennkjenne den samme grunntanke innen alt hva der er, så vil den ledes til virkelige forståelser!
Konu eketah.
-Ja, det er vel klokt å bryte ut av et mønster, om det ikke leder noe sted?
-Således er der lik den vandrer i ring. Der er klokt at spørre sitt selv hvorfor den tilvelger at vandre i ring, så bliver den alt lettere at se, hva den unviker at velge.
-Noen ganger føler jeg at jeg går i sirkler, eller snakker rundt grøten...
-Så kan den søke at tale fra sitt hjertes kammer alt mer, så bliver den at se hvorledes den kan vandre igjennom hva der er av grøter rundt sitt selv.
-Men jeg vet ikke selv hva jeg ønsker å si.
-Der er således lik den nu søker at konfrontere sine viljer. Der er lik den vil lede sitt selv til hva den skal si. Der er lik den kan søke at legge alt flere tanker innom bevissthetens glød, lik den skaper i kreativ ånd, så bliver den at rydde plass for nye ord der vil iklede ildens lys.
Der er tanker der knitrer i bålet nu, således er der noget velsignet lys. Konu eketah.
-Kan dette bålet sammenliknes med et knutepunkt på et av disse nettverkene vi prater om?
-Så er der korrekt, lik der er fokalens punkt der søker at sammensveise hva der er av ulike "grids".

-Jeg har noen ideer om musikk i forhold til dette vi har prater om nå, om "grids" osv.
-Legg hva den bærer av ideer fremfor ilden, bror.
-Vel, all lyd er jo vibrasjoner i partikler, så lyd vil jo også påvirke strukturer av partikler - og kanksje til og med om-organisere oppbyggingen slike "grids" på bestemte måter - om lyden "fokuseres" riktig. Jeg føler at musikk må være en slik "fokusering" av lyd, som påvirker de nettverkene den menneskelige bevissthet er knyttet opp mot.
Mitt spørsmål er derfor om visse typer musikk kan omforme bevissthetsmønstrene våre, og knytte dem sammen i mer harmoniske strukturer?
-Så er der et godt spor, korrekt. Musikkens toner kan tales lik forløsende for hva der er av intelektuelle sperrer der virker noget begrensende for menneskebarns fullstendige kapasiteter. Der er lik der induseres alt mer bevegelige energier inn i moder jords sfærer, der er således vell. Der leder til alt større levendliggjørelser. Så vil der være lik bålets flammer ikledes handlingen. Konu eketah.
-Er ordet isåfall bindeleddet mellom tanker og handling?
-Så kan der tales, korrekt. Søke at se, lik skrifter og kan skape vibrasjoner innom tanker. Så bliver der lik skrifter også kan omforme nogle paradigmer, lik der induseres alt større harmonier mellom hva der er av tanker og begreper innom menneskebarns bevissthet.
Dog alt hva der er av frekvenser lik toner, bliver at omstrukturere hva der er av materiske strukturer - lik der og er for emosjonelle og mentale forknyttninger - på spesifikke nivåer. Der er for at se hvorledes der påvirkes på ulike plan, alt hva der skapes innom ulike frekvenser; om der er så er toner, om der er kolører, om der er symboler lik skrifter. Alt er der av gode vibrasjoner, om der bydes fra sjel til sjel. Der er gode spor at forfølge. Konu eketah.
-Hmmm... En del av meg føler en dragning mot å jobbe med slike"grids", og kanskje prøve å bevege dem mot en litt mer harmonisk tilstand, om jeg kan forklare det slik.
-Så er der for alle menneskebarn der lever i denne tid. Så har der og vært for hver en tid der har passert, lik der vil være for alle tider der skal komme. Der er utviklinger etter det store Altets pulserende viljer - lik galaktiske evolusjoner - om der kan tales sådant. Der er lik der er transformasjoner gjennom alt hva der er av hellige punkter i det store kosmos, lik "points" der forbinder hva der er av ulike informasjoner og strømninger. Der er lik den kan forestille store kosmiske vev: Hva der er av knutepunkter eksisterer innom alt hva der er. Således er der lik menneskebarn kan forhellige sitt selv ved at være et hellig punkt i evigheten, om der søker for at knyttes opp mot nåets tilstand.
Der er nu primært for at se, hvorledes hver og en bærer sin egen ild! Således er der klokt bevisstgjøre alt større deler av sitt eget selv, og skape noget vern rundt sitt liv, så blives der at byde frem hva der tales lik Mánirdraupnir.
-Hmmm... Mánirdraupnir ja. Jeg vil litt videre inn på det!
-Søke at se; mánirdraupnir er lik speil der bydes frem for menneskebarns bevisstheter. Der er noget av veiledende kvaliteter, dog der er veiledelser mot å erfare sin egen bevissthets kilde!
I stunden ilden tennes i menneskebarns hjerter, bliver den at erfare hvorledes stjernehimmelen kan nedstige til din egen jord. Er der ei lik vi har talt, hvorledes himmel og jord bliver at knyttes sammen?
Gledes for hva der er av himmelske bruer! Gledes for hva der er av kommunikasjoner, og for hva der er av himmellegmer der bydes frem for menneskebarn, lik skrifter der forgylles noget likt månen gjør for den store sol. Konu eketah.
-Takk skal du ha Iliuka.
-Takke ditt selv.

Om å kaste bekymmer for ilden!

-Så om jeg forstår det rett Iliuka, så er det jeg som er vandreren?
-Så kan der tales, korrekt. Der er lik aspekter av ditt eget selv.
-Du er derimot ildens vokter?
-Dog er der ei del av ditt eget selv? Der er aspekter av ditt selv, lik vi er forknyttet til materiske vandringer, lik den selv og er forknyttet til våre himler. Alt er der pakter imellom ulike nivåer, lik der er meridianer innom det store kosmos.
-Men er det kun mitt begrep om tid som skiller deg fra meg, eller "meg selv fra meg selv", om du vil si det på den måten?
-Så kan der tales. Der er igjennom hva den definerer lik "her" og "der", lik "meg" og "deg", lik "nu" og "da" at den skaper nogle separasjoner innom den store helhet.
-Hvorfor gjør jeg det?
-Der er for at se, lik den selv har tilvalgt at beplante sin bevissthet i sådanne sfærer, lik den har søkt til opplevelser av separasjoner for at gjennfinne hva der er av helheter.
-Ja, fordi jeg føler virkelig en separasjon...
-Vi ser hva den tenker. Er det således at den bærer noget bekymmer for at være rammet av hva der tales lik schizofrenier?
-Jeg kan vel ikke til å legge skjul på det...
-Søke at se; lik den alt har vært rammet av nogle schizofrenier i megen megen tider, lik der og er for megen menneskebarn der vandrer lik forblindet i denne tid. Der er for at se, hvorledes der bygges opp til spenninger mellom hva der er av egentlige viljer og noget konstruerte viljer. Der er megen menneskebarn der ennu vandrer efter sin nestes tanke, og der i forblindenhet bortglemmer sitt eget selv. Ei er der lik "meningen med livet" at leve opp til sin nestes forventning. Der er alt klokere at lytte til sitt eget selv, og våge at være i sitt eget selv. Så er der lik den spreder velsignende lys til hva der er av folket.
-Hmmm... Nei, det er vel ikke klokt å gå rundt og bekymre seg...
-Så er der lik den alt har gjort! Således gavner det ei at bekymres for at bekymres, for vi ser der alt er passert. Således er der bedre at kaste bekymmeret for ilden! Så bliver den at se alt bedre hvor den vandrer.
-Er det noe mer du vil si til meg Iliuka?
-Søke at velsigne dine stiers vandringer. Søke at påminne ditt selv om at den er sin egen vokter. Så vil den alt lettere se, hvilke opplevelser den velger at søke mot. Søke at kjenne efter hva der er der tiltrekker ditt selv inn i spesifikke opplevelser, så vil den lettere se om den folfølger sine egne viljer, eller om den søker at etterleve sin nestes vilje. Søke at forflyttes efter hjertets lengsler. Søke at velsigne alt hva der er av bemøtelser og erfaringer, så ledes den vell.
Søke at gjennkjenne kraften der hviler i nuet, og søke at se, hvorledes den til alt tid hviler i nuet. Så er der lik den ei nogen tid kan unvikes at velge. Der bliver alt bedre i stunden den våger at velge, lik den bringer til erfarenheter hva den alt vet innom sitt hjerte. Konu eketah.

Meridianer innom tanker.

-Jeg lurer på Iiliuka, om du kan forklare prosessen som ligger bak dette jeg skriver?
-Vi ser; lik der er pakter imellom ulike himler, så er der lik den er forknyttet til nogle aspekter av ditt selv deg og er aspekter av våre selv. Der er for at se hvorledes der er megen Iliukas. Der er lik den taler sin egen sannhet.
Er der ei så at den føler om en tanke skinner forgyllt?
-Hmmm... Hvorfor kommer jeg hele tiden tilbake til slike tanker og begreper? Som ordet "forgyllt"?
-Der er for at lettere se hva den bærer av tanker og begreper. Således er der klokt at legge sine tanker frem for lyset. Så kan den granske dem alt bedre, en efter en, og forkaste de tanker den ei gavner ved at tenke om og om igjen.
-Hvilke tanker er det så til gavn for meg?
-Søke at se lik tanker er redskaper den benytter for at kommunisere med sitt eget selv, og der leder til uttrykkelser av ditt eget selv. Der er således lik den til all tid skaper sitt selv -sitt eget uttrykk - gjennom sine tankers projiseringer innom ord og handlinger. Der er klokt at granske hva den bærer av tanker, så vil den alt lettere se hvilke tanker der projiserer de høyeste uttrykk av ditt selv, lik den taler i sannhet, lik den gjør i sannhet, lik den vandrer for den sti der er efter sjelens viljer. Der er lik den selv velger de tanker der overfører det reneste bildet av sine innerste viljer, så bliver der lik den skaper en helhets bevissthet innom sitt selv. Konu eketah.
-Ja... Men jeg synes noen av mine egne ord og begreper virker litt "fjerne" for min egen del.
-Så er der lik den benytter et ord der ei er i optimal resonans til din høyeste sannhet. Søke at se lik ordene er portaler der leder til tanker, om den vil betrakte fra dine perspektiver, der igjen leder til de dypeste kammer av sin egen bevissthet; der hvor sjelen - om den vil benytte sådant begrep - hviler, lik solen hviler innerst i hva der er av sine planetsystemer.
-Jo, akkurat den tanken føler jeg meg mer komfortabel med! Så det er likheter mellom mitt indre "kosmos" og mitt ytre?
-Der er lik den alt vet, korrekt. Så bliver den at se, om den skuer for hva den kaller "likheter", så vil den se hvorledes der er megen paralleller, lik megen meridianer innom tanker om den vil, der er knyttet til hva der er av partikler av både mikro og makro, om der er av atomer eller sin egen sol.
Der er således den vet at der igjennom kvantefysikker og kosmologier den bliver at oppdage vinduet inn til sin egen sjel, lik vi har talt i megen tider forut. Den ikleder sitt selv - sin sjel - i de begreper og i det språk den attraheres mot. Om den føler sannhet i stunden den betrakter hva der er av kosmiske strukturer; om den leder sine tanker innom hva der er av atomiske strukturer; om den søker at skue for hva der er av hellige geometrier i det store universum, og innom sitt eget selv, så vil den se hvorledes avstanden mellom våre himler og dine materiske eksistenser bliver at krympe alt meget mer. Gjør vell så! Konu eketah.

Når tanker blir til ord.

-Hva driver jeg med Iliuka?
-Vi ser; der er lik den søker.
-Hva er det jeg søker etter da?
-Der er lik den søker efter svarene i sitt eget selv.
-Ok, men hva er det jeg ledes mot? Hvor vil denne søken føre meg?
-Der er lik den vil se, hvorledes den ledes alt nærmere sitt eget selv.
-Men driver jeg egentlig bare å prater med meg selv når jeg skriver detter?
-Så er der meget korrekt. Dog vi ser der er klokt at skape kommunikasjoner med sitt eget selv, så vil den alt lettere se hva den bærer av egentlige viljer og liksom-viljer. Der er klokt at lytte til sine egne vilje, og ei søke at beflyttes efter nogen annen tanke enn din egen.
-Ok, men hva er så min egen tanke?
-Der er tanken den føler tilfredsheter ved, om den søker at dvele ved dens uttrykk. Der er tanken den selv har skapt om den vil, gjennom sine egne erfaringer, og gjennom sine egne valg. Der er lik den har snublet 10000 ganger for at bære frem en tanke der vibrerer i den optimale sannhet. Der kan tales lik denne tanke er mer enn bare en tanke; der er også forbundet til handling, lik den forbindes til de minste partikler av ditt eget selv, lik der er bruer der forbinder hva der er med hva der ei er. Gjennom at vandre i langtimer i formørket søken, lik den vandrer innom det totale spekter av valg, så er der lik den nu kan sortere sine potensielle stier og velge ut den sti der forbinder alt hurtigst - om den vil tenke i tid - sine materiske tilstander med sine antmateriske eksistenser. Således er der lik tanker overføres til ord. Således er der lik der foregår transformasjoner mellom ulike nivåer, og mellom ulike himler av ditt totale selv.
-hmmm... Jeg føler at dette er et godt spor Iliuka, men jeg mister på en måte "grepet" på min egen tanke i denne sammenhengen...
-Således er der for at se hvorledes den ennu ei har funnet sin egen ild. Dog den ledes vell. Der er til god gavn at søke at sortere sine valg, lik den søker at skape sine egen sti. Den skal vite at der til all tid er rom for at prøve og feile. Alt er der lov, alt er der av den store universelle lov.
Vi ser der er klokt at søke at dele sine skrifter, så bliver den at se hvorledes den våger mer enn den selv våger at innrømme. Tenke ei så meget over hva den definerer lik "korrekt", og hva der er noget avvikende fra sine definisjoner. Vi ser der er klokt for menneskebarn at søke at omformulere nogle definisjoner, så bliver der alt lettere at se, hvorledes hva der er "feil" plutselig også kan blive "riktig"!

-Jeg kan fortsatt ikke hjelpe for å tenke hva andre vil tro...
-Dog hva gavner der for din egen utvikling at tenke? Ei er der tanker den lenges mot, der er handlinger. Søke at omdanne tanker til handlinger, så bliver der alt lettere for sine nester at forstå. Ei kan andre klandres for at ei se, hva den holder skjult innom sitt eget selv. Våge at være, så vil den se hvorledes der kan være nogle skatter den byder, om den bærer sine tanker frem.
-Jeg undrer meg på en måte om denne dialogen er fiktiv eller reel?
-Ei ser vi hva der er av forskjeller. Søke at se, hvorledes den skaper nogen bok, så kan den være lik sin egen maestro der bestemmer hva der skal være og hva der ei skal være.
Vi ser, der er klokt for menneskebarns utviklende ånd at la hva den kan definere lik sannhet være noget "svevende". Der er for at se, hvorledes der ei finnes noget rett eller galt. Der finnes ei nogen fasit, der kan også være både-og. Nu er tiden for at skape vedier der er av både-og - fremfor enten-eller - kvaliteter. Der er således den er utsyrt med en god fantasi, lik den kan skape sin egen fortelling om den vil. Der er således den til all tid vil være noget "svevende", dog søke at se, lik hva der er av svevende vesener og kan være til noget velsignelser for menneskebarn. Bare om den ei tenkes for mosquitos!
Dog den vet selv hva den lengter mot. Søke at beplante hva den bærer av svevende tanker i virkelighetens muld, så bliver den til at levendliggjøre alt større deler av sitt eget selv.

-Da lurer jeg på hva denne "boken" vil ende opp som?
-Søke at uttrykke hva den bærer innom sitt hjerte, så bliver der vell. Den vil se. Konu Eketah.

Bekkens musikk

-Søke nu at se, hvorledes hva den bærer av byrder i sine tanker kan gjøres om til gaver den byder sine nester.
Der er for at se, hvorledes alt er av spesifikke intensjoner.
Der er for at se, hvorledes menneskebarn er vevet alt tettere sammen; for de der våger at byde næring til alt renere kommunikasjoner fra sitt selv, vil se hva der er av sammenvevde tanker flokker imellom.
Der er i stunden den våger at stå i sine egne valg - efter sin egen tanke - at den skaper nogle gullbelagte grenser rundt sitt eget selv. Således er der lik den skaper noget vern om sitt liv. Således er der lik den vokter om sin egen sannhet.
For ei kan din sannhet oppstykkes og deles, og bydes frem lik mat deles ut. En sannhet kan bare deles gjennom ditt selv, lik den opplyser alt større periferier av dine omgivelser, og alt flere possisjoner ikring dette nu. Forglemme ei hvorledes den i sin glede finner kilden til sitt eget lys.
Der er lik den skal se hvoledes den er en partikkel, der forbindes med alt flere partikler, der alle dveler i den samme grunntanke om den vil. Således vil der være lik menneskebarn ser hvorledes de er partikler, der alle veves rundt den samme tanke.
Der er lik menneskebarn selv velger sine tanker, og således velger de mønstre de vil knyttes opp mot; og inn i - i evighetens perspektiver.
Således skal den våge at uttrykke sin egen tanke, så vil den se hvorledes den synligjør alt større deler av det vev der knyttes fra hjerte til hjerte, og fra sjel til sjel. Således skal den ei betvile de gaver den kan byde frem for sitt eget lys, for vi ser; gaver der er av kosmisk karakter, der bydes efter sjelens viljer, bliver til byrder og slagg om ditt hjerte om der ei bæres frem til synliggjørelser.
Betvile ei ditt selv, og bedømme ei hva den virkelig vil, så ser vi lik den bringes til gleder og hipp hurra; både for ditt selv og dine nester. Velsigne hva der er av tungheter ikring dine stunder, lik den og kan finne gleder i hva der er av tunge pakker ikring ditt juletre. Der bringes til gledelser. Konu Eketah.

-Er dette noe jeg kan dele?
-Gjør vell så, lik vi alt har talt. Der er vell.
-Vil andre forstå?
-Den vil ledes til gjennsidige fortåelser, korrekt. Bedømme ei hva der fremkommer ut av ditt selv. La ditt eget selv finne sine egne ord, lik bekken finner sin vei mot havet. De vil se, hvorledes "obstacles" bliver til velsignelser, lik stener bliver instrument for bekkens musikk. Der er toner der skapes i stunden den flyter vell. Og så gjør den stunden den ei bedømmer sitt selv, korrekt.
La ordet flyte efter dets egne viljer, så ledes der alt bedre.
Konu Eketah.