-Jeg oensker bare aa takke Iliuka. For alt jeg har blitt gitt, og for alt jeg har mistet. For jeg har funnet mye gjennom det jeg har mistet.
-Saa er der klokt om den ser. Soeke og at se, hvordan den kan sprede sine takksigelser til alt flere. Alt er der ett. Ett er der alt. Iliuka lusker ikring i alt hva der er. Konu Eketah.
-Ja, konu eketah, det sier jeg og!
-Saaledes er den lik nogen bror for vaare himler. Dog vi har megen broedre - og soestre! Ei er den lik den eneste, og ei er den alene. Ei skal den nogen stund tro den er alene. Den vil se.
-Jeg er bare glad for at ting ordner seg, og at jeg har faat mer penger mellom hendene. Og naa som jeg kan se litt tilbake paa den siste uken, er jeg faktisk glad for at det som har skjedd.
-Der er lik vi alt vet. Der er vell, der er vell. Soeke at hvile dine tanker nu. Der finnes alt flere erfaringer at hoeste. Konu eketah.
-Vel, jeg skal vaere baade aapen og vaktsom.
-Intet vil der vandre usett forbi Iliukas nese. Den ledes vell. Soeke at takke for alt hva der er - dog forglemme nu ei, hvorledes den ei er i nogen barnehage nu! Vokte dine kilder. Vokte ditt selv og dine fundamenter. Saa vil den vandre lik en vokter. Konu eketah.
skip to main |
skip to sidebar
-Hvil dine tanker ved denne ild, og la flammene belyse det som før har vært skjult.
Velkommen til dette ildsted!
Jeg vil unngå å definere innholdet i denne bloggen som fakta eller fiksjon - eller begge deler - fordi jeg mener det best finner seg til rette i sprekkene mellom alle våre definisjoner og vurderinger. Jeg vil simpelthen be leseren om å møte ordene som de er, så vil kanskje det som er av tomrom mellom linjene, eller mellom tanker, fylles igjen helt av seg selv!
Innleggene presenters som en dialog mellom to karakterer, hvor den ene utgir spørsmålet, mens den andre formidler svaret. Den som legger frem spørsmålene, vil jeg kalle Vandreren, og han lever i oss alle. Vandreren søker alltid ut mot nye erfaringer og nye jakter, hvor han vil levendliggjøre stadig større deler av seg selv, og realisere i handling det han allerede vet han kan i tanken. Vandreren returnerer likevell alltid til et knutepunkt i seg selv, hvor alle erfaringer nøstes sammen til en helhetlig opplevelse. Jeg vil symbolisere dette knutepunkt med et ildsted, hvor svarene belyses og tilsynekommer fra vårt eget mørke. Den som vever sammen svarene vil jeg kalle Iliuka, eller Ildens vokter. Iliuka bor også, likesom vandreren, i alle og enhver, og kan alltid påkalles.
Det er mitt håp at også andre kan finne svar på sine spørsmål gjennom det jeg presenterer på disse sidene. For månen kan også lede de som vandrer om natten, selv om den bare gir et speilbilde av den ild den sirkler. Svarene finner vi alltid i oss selv, pakket inn i vår egen undring.
Vandrer.
Innleggene presenters som en dialog mellom to karakterer, hvor den ene utgir spørsmålet, mens den andre formidler svaret. Den som legger frem spørsmålene, vil jeg kalle Vandreren, og han lever i oss alle. Vandreren søker alltid ut mot nye erfaringer og nye jakter, hvor han vil levendliggjøre stadig større deler av seg selv, og realisere i handling det han allerede vet han kan i tanken. Vandreren returnerer likevell alltid til et knutepunkt i seg selv, hvor alle erfaringer nøstes sammen til en helhetlig opplevelse. Jeg vil symbolisere dette knutepunkt med et ildsted, hvor svarene belyses og tilsynekommer fra vårt eget mørke. Den som vever sammen svarene vil jeg kalle Iliuka, eller Ildens vokter. Iliuka bor også, likesom vandreren, i alle og enhver, og kan alltid påkalles.
Det er mitt håp at også andre kan finne svar på sine spørsmål gjennom det jeg presenterer på disse sidene. For månen kan også lede de som vandrer om natten, selv om den bare gir et speilbilde av den ild den sirkler. Svarene finner vi alltid i oss selv, pakket inn i vår egen undring.
Vandrer.
No comments:
Post a Comment