Om å kaste bekymmer for ilden!

-Så om jeg forstår det rett Iliuka, så er det jeg som er vandreren?
-Så kan der tales, korrekt. Der er lik aspekter av ditt eget selv.
-Du er derimot ildens vokter?
-Dog er der ei del av ditt eget selv? Der er aspekter av ditt selv, lik vi er forknyttet til materiske vandringer, lik den selv og er forknyttet til våre himler. Alt er der pakter imellom ulike nivåer, lik der er meridianer innom det store kosmos.
-Men er det kun mitt begrep om tid som skiller deg fra meg, eller "meg selv fra meg selv", om du vil si det på den måten?
-Så kan der tales. Der er igjennom hva den definerer lik "her" og "der", lik "meg" og "deg", lik "nu" og "da" at den skaper nogle separasjoner innom den store helhet.
-Hvorfor gjør jeg det?
-Der er for at se, lik den selv har tilvalgt at beplante sin bevissthet i sådanne sfærer, lik den har søkt til opplevelser av separasjoner for at gjennfinne hva der er av helheter.
-Ja, fordi jeg føler virkelig en separasjon...
-Vi ser hva den tenker. Er det således at den bærer noget bekymmer for at være rammet av hva der tales lik schizofrenier?
-Jeg kan vel ikke til å legge skjul på det...
-Søke at se; lik den alt har vært rammet av nogle schizofrenier i megen megen tider, lik der og er for megen menneskebarn der vandrer lik forblindet i denne tid. Der er for at se, hvorledes der bygges opp til spenninger mellom hva der er av egentlige viljer og noget konstruerte viljer. Der er megen menneskebarn der ennu vandrer efter sin nestes tanke, og der i forblindenhet bortglemmer sitt eget selv. Ei er der lik "meningen med livet" at leve opp til sin nestes forventning. Der er alt klokere at lytte til sitt eget selv, og våge at være i sitt eget selv. Så er der lik den spreder velsignende lys til hva der er av folket.
-Hmmm... Nei, det er vel ikke klokt å gå rundt og bekymre seg...
-Så er der lik den alt har gjort! Således gavner det ei at bekymres for at bekymres, for vi ser der alt er passert. Således er der bedre at kaste bekymmeret for ilden! Så bliver den at se alt bedre hvor den vandrer.
-Er det noe mer du vil si til meg Iliuka?
-Søke at velsigne dine stiers vandringer. Søke at påminne ditt selv om at den er sin egen vokter. Så vil den alt lettere se, hvilke opplevelser den velger at søke mot. Søke at kjenne efter hva der er der tiltrekker ditt selv inn i spesifikke opplevelser, så vil den lettere se om den folfølger sine egne viljer, eller om den søker at etterleve sin nestes vilje. Søke at forflyttes efter hjertets lengsler. Søke at velsigne alt hva der er av bemøtelser og erfaringer, så ledes den vell.
Søke at gjennkjenne kraften der hviler i nuet, og søke at se, hvorledes den til alt tid hviler i nuet. Så er der lik den ei nogen tid kan unvikes at velge. Der bliver alt bedre i stunden den våger at velge, lik den bringer til erfarenheter hva den alt vet innom sitt hjerte. Konu eketah.