å være eller ikke være.

-Vær hilset Iliuka.
-Hilset være ditt eget selv! Hayetana.
-Jeg vil takke for flere oppklarende øyeblikk og gode ideer den siste tiden. Jeg har mye jeg skulle likt å gjøre, men jeg føler meg plutselig så veldig sliten...
-Så skal den se, hvorledes den er i behov for at hvile sine tanker. Der er klokt at lytte til sitt selv. Vi ser og; lik der er megen innsikter der er i behov for at integreres i ditt selv. Således er der "ok" om den i stunden hviler noget på sin sofa! Konu eketah.
-Jo, jeg har flere ideer som jeg føler er ganske gode. Det jeg virkelig lurer på, er om jeg kan overføre noen av disse til virkeligheten?
-Er der lik den selv kan være med og skape, hva den definerer lik "virkelighet"?
-Vel, en del av meg tror på dette. Men la meg da heller si at jeg er usikker på fremgangsmåten; hvordan kan jeg manifestere en ide?
-Der er lik vi ser, hvorledes den ei skal være så megen opptatt av resultater. Alt bedre er det at hvile i nuet, og søke at føde de nytanker der dukker opp i stunden den erfarer nogen opplevelser av "aha"! For vi ser, lik en god ide og kan tenkes bort, lik der analyseres for meget. Så krympes der og krympes der, inntil der kun bliver igjen en noget uttørret dårlig ide!
Der er alt bedre at bære tillit til sin egen teft for nytanker, uten at den tenker for meget derved. Konu eketah.
-Hmmm... Du har tidligere fortalt meg Iliuka, at jeg skal skrive en bok.
-Så er der korrekt. Er der således den selv kan bestemme, hva den vil manifestere gjennom sine tankers projiseringer?
-Jo, jeg tror vi alle selv kan bestemme hva vi vil skape i vårt liv.
-Så er der klokt at den gjør, for vi ser der bliver megen tanker at overføre til ord.
-Er du med og hjelper meg underveis i denne prosessen?
-Så er der lik vi gjør, korrekt. Der er lik den er blivet bydet nogle redskaper innom sitt liv. Således kan den selv tilvelge at benytte hva den bærer av evner og talenter, i stunden den søker at skape sitt eget uttrykk, og stunden den søker innom alt større bevisstheter, lik vi før har talt. Konu eketah.
-Okey, men om jeg skal være helt ærlig, så får jeg stadig en snikende bekymring i bakhodet: Hva om alt det jeg skriver ikke er riktig? Eller kanskje verre, hva om det bare er delvis riktig? Hva om jeg kun gjenngir et forvrengt bilde av sannheten?
-Er der lik den føler noget "prestasjonspress"?
-Vel... ja. Jeg tror at i bunn og grunn så gjør jeg det. Jeg tror at dypt inni meg er det en del av meg selv som er redd for å feile. Ovenfor andre fremstiller jeg alltid meg selv som en som kan ta egne frie valg, og jeg prøver også virkelig det!
Men en annen del av meg føler seg knyttet til det andre folk sier og mener. Og enda en annen del av meg har på en måte lyst til å dele den frihetsfølesen jeg av og til har opplevd ved å følge mine drømmer - eller i det minste forklare hvordan denne frie lykken kan oppnås. Kanskje denne opplevelsen ikke engang er noe som kan deles, og kanksje jeg bare gjør det utifra en slags skyldfølese for at jeg skal kunne oppføre meg som "egoist" mens andre ikke kan. Eller kanskje jeg føler at jeg må rettferdigjøre mine individuelle valg ovenfor andre, og derfor føler en slags obligasjon for å "dele" erfaringene av det. Eller kanskje jeg bare liker å frestille meg selv som en slags "martyr" som påtar seg valg ingen andre vil ta... Jeg vet ærlig talt ikke!
For å oppsummere, så er jeg i det hele tatt ikke sikker på motivasjonene jeg har for det jeg gjør. Og jeg tror denne usikkerheten skremmer meg.
-Så er der klokt at den gransker sine tanker og motiver, en for en. Så bliver der alt lettere at se, hva den søker at betrakte av potensielle stier den kan vandre.
-Javell. Gjør jeg det bare for å prestere i forhold til forventninger?
-Søke at granske tanken for ilden, bror...
-Nei, jeg gjør det isåfall ikke for å prestere. Kanskje en del av meg gjør det av den grunn, men det er ikke hovedmotivasjonen min.
-Kan den definere "en del" av ditt selv?
-Jeg gjør det delvis for å prestere i forhold til de forventninger jeg har.
-Og hvem er der så der skaper sådanne forventninger?
-Meg selv. Gjennom det jeg føler mine omgivelser forventer av meg.
-Dog er der lik dine omgivelser kan tales lik "responsible" for dine forventninger og ditt bekymmer?
-Nei, jeg skaper selv min egen bekymring. Jeg generer mine egne føleser.
-Er der således lik den selv kan tilvelge hva den skal føle og hva den ei skal føle?
-Jeg tror ikke det. Føleser og tanker er utenfor det vi kan kontrollere bevisst.
-Dog er der lik den kan tilvelge at godta sine egne føleser? Kan den tillæres at byde noget aksept til hva der er av bekymmer i ditt selv?
-Jo det kan jeg. Jeg kan selv velge å akseptere alle erfaringer, på tross av at jeg skulle komme til å definere dem som gode eller dårlige.
-Er der således lik den kan forkaste forventningen, og heller være tilstede i nuet, i det skapende nuet?
-Jo, jeg kan tilvelge å være tilstede her og nå.
-Er der ei lik den er tilstede her og nu?
-Jo, det er jeg.
-Således bliver der noget uvesentlig at tenke om den er på rett eller feil sted, om den presterer godt eller dårlig, eller for hvem den søker at prestere for. Den er! Den er i sitt selv. Alt annet kan tales lik "details".
-Hmmm... Takk for at du leder meg på rett spor Iliuka.
-Kan den definere hva den taler lik "rett spor"?
-Ok, takk for at du påminner meg om at jeg er.
-Således skal den søke at takke sitt selv for at den er. Der er noget den selv har tilvalgt i stunden den fødtes inn i sin inkarnasjon. Konu eketah.
-Jeg velger altså hvert øyeblikk å være?
-Korrekt.
-Og for oss alle mennesker, så søker vi alltid i stadig større grad å være - i den vi er?
-Så er der lik den skal søke at se, den er just nu! Ei kan den være noget mer enn den alt er. Om den kunne betrakte alt mer fra våre himler, så ville den se hvorledes vi kan forundres meget i stunden menneskebarn søker at betrakte sitt eget selv og sine possisjoner innom Nuet.
Dog vi forstår din tanke. Der er lik vi av og til liker at tale noget gøy! Der er alt av gode jakter for menneskebarn. Konu eketah.
-Hmmm... Ja av og til må jeg le av meg selv også. Men som jeg begynnte med å si, så er jeg noe sliten... Jeg tror jeg trenger en liten pause.
-Så er der klokt at den gjør, lik den kunne gjort for langtimer siden! Der er klokt at lytte til dine behov, så bliver den alt mindre av hva den taler lik "hopeless case".
Der bliver til oppklarelser. Hvile nu i tillit til ditt eget selv. Hvile i din egen væren.
Konu eketah.
-Takk skal du ha Iliuka.
-Takke ditt eget selv.