Når tanker blir til ord.

-Hva driver jeg med Iliuka?
-Vi ser; der er lik den søker.
-Hva er det jeg søker etter da?
-Der er lik den søker efter svarene i sitt eget selv.
-Ok, men hva er det jeg ledes mot? Hvor vil denne søken føre meg?
-Der er lik den vil se, hvorledes den ledes alt nærmere sitt eget selv.
-Men driver jeg egentlig bare å prater med meg selv når jeg skriver detter?
-Så er der meget korrekt. Dog vi ser der er klokt at skape kommunikasjoner med sitt eget selv, så vil den alt lettere se hva den bærer av egentlige viljer og liksom-viljer. Der er klokt at lytte til sine egne vilje, og ei søke at beflyttes efter nogen annen tanke enn din egen.
-Ok, men hva er så min egen tanke?
-Der er tanken den føler tilfredsheter ved, om den søker at dvele ved dens uttrykk. Der er tanken den selv har skapt om den vil, gjennom sine egne erfaringer, og gjennom sine egne valg. Der er lik den har snublet 10000 ganger for at bære frem en tanke der vibrerer i den optimale sannhet. Der kan tales lik denne tanke er mer enn bare en tanke; der er også forbundet til handling, lik den forbindes til de minste partikler av ditt eget selv, lik der er bruer der forbinder hva der er med hva der ei er. Gjennom at vandre i langtimer i formørket søken, lik den vandrer innom det totale spekter av valg, så er der lik den nu kan sortere sine potensielle stier og velge ut den sti der forbinder alt hurtigst - om den vil tenke i tid - sine materiske tilstander med sine antmateriske eksistenser. Således er der lik tanker overføres til ord. Således er der lik der foregår transformasjoner mellom ulike nivåer, og mellom ulike himler av ditt totale selv.
-hmmm... Jeg føler at dette er et godt spor Iliuka, men jeg mister på en måte "grepet" på min egen tanke i denne sammenhengen...
-Således er der for at se hvorledes den ennu ei har funnet sin egen ild. Dog den ledes vell. Der er til god gavn at søke at sortere sine valg, lik den søker at skape sine egen sti. Den skal vite at der til all tid er rom for at prøve og feile. Alt er der lov, alt er der av den store universelle lov.
Vi ser der er klokt at søke at dele sine skrifter, så bliver den at se hvorledes den våger mer enn den selv våger at innrømme. Tenke ei så meget over hva den definerer lik "korrekt", og hva der er noget avvikende fra sine definisjoner. Vi ser der er klokt for menneskebarn at søke at omformulere nogle definisjoner, så bliver der alt lettere at se, hvorledes hva der er "feil" plutselig også kan blive "riktig"!

-Jeg kan fortsatt ikke hjelpe for å tenke hva andre vil tro...
-Dog hva gavner der for din egen utvikling at tenke? Ei er der tanker den lenges mot, der er handlinger. Søke at omdanne tanker til handlinger, så bliver der alt lettere for sine nester at forstå. Ei kan andre klandres for at ei se, hva den holder skjult innom sitt eget selv. Våge at være, så vil den se hvorledes der kan være nogle skatter den byder, om den bærer sine tanker frem.
-Jeg undrer meg på en måte om denne dialogen er fiktiv eller reel?
-Ei ser vi hva der er av forskjeller. Søke at se, hvorledes den skaper nogen bok, så kan den være lik sin egen maestro der bestemmer hva der skal være og hva der ei skal være.
Vi ser, der er klokt for menneskebarns utviklende ånd at la hva den kan definere lik sannhet være noget "svevende". Der er for at se, hvorledes der ei finnes noget rett eller galt. Der finnes ei nogen fasit, der kan også være både-og. Nu er tiden for at skape vedier der er av både-og - fremfor enten-eller - kvaliteter. Der er således den er utsyrt med en god fantasi, lik den kan skape sin egen fortelling om den vil. Der er således den til all tid vil være noget "svevende", dog søke at se, lik hva der er av svevende vesener og kan være til noget velsignelser for menneskebarn. Bare om den ei tenkes for mosquitos!
Dog den vet selv hva den lengter mot. Søke at beplante hva den bærer av svevende tanker i virkelighetens muld, så bliver den til at levendliggjøre alt større deler av sitt eget selv.

-Da lurer jeg på hva denne "boken" vil ende opp som?
-Søke at uttrykke hva den bærer innom sitt hjerte, så bliver der vell. Den vil se. Konu Eketah.