Den fjærkledde slangen.

-Er det noe du vil fortelle meg Iliuka?
-Så er der lik vi kan. Er der noget spesiellt den ønsker at blive fortalt?
-Ja, men jeg er ikke helt sikker på hva. Jeg har en følese av at det er noe jeg vil vite, men klarer ikke helt å sette ord på det.
-Så er der lik vi ser. Således er der klokt at den skaper nogen skrifter, for vi ser hvorledes den alt nu lettere kan se hva den vil og hva den ei vil. I stunden den nedtegner sine tanker og emosjoner, er der lik den skaper noget spegel for sitt eget selv. Der er således den kan betrakte sine ønsker alt nærmere. Er der således lik den gledes for hva den ser?
-Vel, jeg kan alltid finne noe å gledes for.
-Så er der lik den kan. Hva er der så lik den ser just nu i stunden?
-Jeg kan oppdage et spor av glede i alt mulig tror jeg, bare jeg ser etter. Det er bare så lett å glemme å se etter - både for meg selv, og for andre mennesker også regner jeg med.
-Så er der klokt om den byder sitt selv anledningen - lik den skaper nogen tid - til at oppdage hva der er av gleder ikring ditt selv! Vi ser; der er noget den til all tid bydes muligheten til at gjøre. Er der således lik den kan oppdage noget spesifikt just nu?
-Det var da en svært pågående tone!
-Så kan der synes, dog alt vi søker at gjøre, er at lede bror`s blikk til hva der er like foran ditt selv i denne stund. Hva er der således den kan oppdage?
-Vel, pyramiden til Ku`kulkan står like foran meg, her hvor jeg er midt i Chichen Itza.
-Så er der lik den gjør, korrekt. Således er der lik vi påny spør; søker den efter noget, den ennu ei ser? Kan den gjennkjenne hvorledes den har befraktet sitt legme til denne spesifikke opplevelse, lik den og har blivet ledet til hva den nu søker at bringe til erfarenhet? For vi ser; til all tid er der lik menneskebarn søker at bringe emosjoner til erfarenhet, og tanker til manifestasjoner. Således er der lik den skal se; i stunden den erfarer hva den lengter efter i sjelens dyp, så er der og lik den gjennkjenner hva den søker efter for sin jordiske vandring, lik den vet hva den vil innen denne inkarnasjon. Vi ser; i stunden menneskebarnet vet hva det lengter efter i sjelens dyp, så er der ei nogen makt på din jord der kan forhindre ditt selv i at etterleve sådant ønske. I stunden den krystalliserer sådant ønske innom sine tanker - lik der fødes fra hjertet`s kammer - så bliver der og lik dine innerste viljer uttrykkes alt klarere, lik der og noget logisk sett bliver letter for dine nester at se hva den vil. Således er der klokt for menneskebarn at bringe sjelens lengsler til bevissthetens overflate, lik der bringes alt klarere kommunikasjoner innom helheten av menneskebarns natur, der kan tales lik bestående av aspekter der både er knyttet for denne jordiske himmel, og nogle antimateriske prinsipper, der hviler alt tettere for våre himler. I stunden sjelens vilje - lik selvets innerste uttrykk - ikledes menneskebarns materiske jakter, bliver der og lik himmelen nedstiger alt nærmere din jord, lik avstanden mellom ulike nivåer krymper alt mer. Således er der lik den skal se, hvorledes den nu står foran Chichen Itza`s pyrami, der kan tales lik nogen manifestasjon av hva der er av den Kukulkan bevissthet - lik den befjærede serpient. Hva der er tilknyttet den Kukulkan bevissthet er nogen manifestasjon av hellige foreninger mellom dualer, lik motsetninger innom mennesekbarns natur. Hva den betrakter av den Kukulkan pyrami, kan tales lik manifestasjonen av hva menneskebarn kan føde gjennom helhetlige tanker. Hva der er av hellig pyrami bliver skapet gjennom nogen kollektiv inspirasjon, lik folket bliver samlet rundt den samme vilje - lik Wakan Tankas lys, lik Altet efter din bok. Pyramier er hva der er skapet gjennom samarbeider mellom individ og kollektiv - lik selvet og Altet - om der kan betraktes lik motsatte begreper. Den pyrami den skuer for, representerer noget samarbeid mellom hva der er av yin og yang polariteter, lik himmel og jord bemøtes i hva der er av nogen forhelliget erfaring. Således skal den se, hvorledes sådann erfaring til tid eksisterer innom ditt selv, om den skuer innom Nuets tilstand.

Der er således lik vi søker at lede din oppmerksomhet mot hva der innom Nuet just nu! Der er således vi spør bror - på ny på ny - hva er der lik den virkelig vil? Om den nu hypotetisk sett blev utfordret til at formulere noget svar just nu, så er der lik den skal vite, hvorledes vi til all tid er lyttende og beredt til at lede din jakt. Der kan nu tales lik der er opp til ditt selv, hva den vil, og hva den ei vil. Konu Eketah.
-Så du mener jeg bør ordlegge mitt dypeste ønske her i livet akkurat her og nå?
-Ei er der lik noget den må, og ei er der lik den behøver at tenke for hele livet - for vi ser, der bliver at drive noget over hva der er nødvendigt her og nu. Dog om den søker at begynne noget mer i det små, med dette her og nu: Hvilken tanke kan den fremdyrke, der vekker glede i ditt selv?
-Jeg tenker etter, men tankene mine står stille akkurat nå.
-Bliver den således klok av at tenke?
-Nei, det virker ikke slik.
-Om den så heller søker at føle gleden her og nu, hva er der lik den oppdager?
-Kanskje at følesen av glede egentlig ikke er avhengig av noen ytre omstendigheter.
-Hva vil den således definere lik "ytre omstendigheter"?
-Jeg tror det må være ting som egentlig ikke finnes her og nå. Alt som eksisterer som potensielle muligheter innom tankene våre; som håp, drømmer, forventninger etc.
-Er der således lik den kan forkaste tanker, der ei egentlig er?
-Men alle tanker eksisterer jo også her og nå, der er tross alt jeg som tenker dem! På en måte er de også virkelige, selv om innholdet kan omhandle noe som bare eksisterer som en abstrakt ide et sted i fremtiden eller fortiden.
-Er der dog således lik innholdet i begreper som "fremtid" og "fortid" egentlig eksisterer?
-Begrepene eksisterer, men i bunn og grunn så kan bare tankene tenkes - og dermed eksistere - her og nå. Så den eneste virkelige tid, om jeg skal bruke et slikt begrep, er erfaringen av dette her og nå. Erfaring er det eneste virkelige. Denne erfaringen. Har jeg rett?
-Søke at se; dersom den hypoyetisk sett skulle ta feil, og denne erfaring ei ER, hvem skulle så være der for at erfare at den ei har rett?
-Godt poeng. Men jeg lurer også på hva poenget med hele denne diskusjonen er.
-Er der således lik den har kommet nærmere at formulere sin undring, lik den nu vet hva den ønsker at vite?
-Vel... Kanskje ja. Kanskje jeg egentlig bare ønsker å vite om det finnes noen mening bak alt dette.
-Vi lytter til din undring, dog kan den likefullt søke at definere noget nærmere, hva den mener med "alt dette"?
-Livet antar jeg. Hva er meningen med tilværelsen. Kanskje det er mitt store spørsmål: Hvorfor finnes det "noe" fremfor "ingenting"? Hva er vitsen med alt sammen? Hvorfor er vi, jeg, dette, Altet, det store univers? Ikke for å høres kynisk ut, men det hadde jo vært mye lettere for Universet, Altet, Gud eller hva det nå er som styrer og bestemmer, å aldri gjøre noe som helst, og heller bestemme seg for å ikke VÆRE fremfor å VÆRE. Hva er meningen med at alt som er, ER?
-Hva føler den så i dypet av sitt selv?
-Dette går jo bare rundt i sirkler.
-Så er der korrekt. Dog søke at se; hva den kaller nogen sirkel, er hva den og kan kaller for livet. Ser den nu noget klarere, hvor den velger at vandre?
-Jeg husker hvordan jeg en gang for mange år tilbake hadde det samme spørsmålet i hodet: Hva er meningen med alt sammen? Jeg hadde lyst til å spørre deg, men alt jeg dengang sa var: "Jeg har et spørsmål Iliuka, men jeg vet ikke om jeg tørr spørre det."
-Så er der lik vi minnes. Der var således lik vi besvarte: "Ei ser vi behovet, for den vet alt svaret i sitt hjerte".
-Og så svarte jeg: "Men jeg er ikke sikker på om jeg vet hva det er".
-Og dermed taler vi nu påny: "Den bliver at se".
-Det var hva du sa, også sa du...
-"...Mot syd er de hollendske riker."
-Hvorfor?
-Er der lik den ennu vandrer for de samme undringer?
-Vel, jeg forstår ikke...
-Dog kanskje er der noget den ei kan forstå?
-Men du sa at jeg skulle finne svaret...
-...i ditt eget hjerte, korrekt. Er der således den er kommet noget nærmere noget svar.
-Jeg antar at spørsmålet egentlig er, om jeg har kommet noe nærmere mitt eget hjerte?
-Så kan der tales. Dog om den ser noget logisk på problemstillingen, så vil den se, hvorledes den har båret sitt hjerte i sitt bryst til all tid. Således er der ei lik den egentlig kan komme noget nærmere, enn hva den er just nu!
-Uff, forvirrende...
-Således er der nu lik vi skal byde den noget hint påny: Om den løfter sitt blikk, lik den alt har gjort, og betrakter den Kukulkan pyrami der står foran ditt selv, hva er der lik den ser - om den skal betrakte hva der fødes innom dine tanker, lik noget spegel av ditt eget selv?
-Jeg vet dette: Kukulkan, eller Quetzalcoatl, representerer en slags symbiose mellom motsetninger. Quetzalcoatl, oversatt som den fjærkledde slangen, representerer foreningen mellom himmel og jord, mellom maskulint og feminint, og mellom alt annet som er av dual natur. Og jeg antar at det også kan representere en slags forsoning - om ikke forening - mellom uforståelige og forståelige aspekter av vår menneskelige natur. Jeg tolker det iallefall dithenn.
-Så er der klokt at den søker at finne svaret i sitt eget selv. For i stunden den bringer nogen forsoning mellom hva der kretser over - og hva der slumrer under - din bevissthets overflate, så er der og lik der fødes nogen glede i ditt hjerte, lik den hviler i tilfredshet for alt hva der er. Således er der lik der kan tales lik klokt for heledelen av menneskebarns flokk at forsones med sin ufred og sine uforståelige tanker, lik der skapes pakter av fred mellom Altet og selvet i denne tid. For sann fred kan bare eksistere, i stunden helheten omfavnes lik ett. Og helheten bare kan omfavnes av selvet, om der er gjennom kjærlighetens tilstand, der ei kjenner til begreper og begrensinger lik tid og rom. For den sanne kjærlighet definerer alt lik Ett, og alt vil således synes å eksistere i ett her og nu - selv om der logisk sett ei kan være så, om den skuer gjennom intellektets filter, der for all tid vil forfølge ditt selv; om den så ei søker at amputere sitt hode! Dog i stunden menneskebarn omfavnes av kjærlighetens uttrykk, så er der ei nogen makt i ditt univers der kan bringe ditt selv nærmere din egen sannhet, og således din egen sannhets kilde. Således vet den, i stunden den vet med hjertet, og ei så meget med hodet. Konu Eketah.

Byde nu takk for alt hva der er. Byde takk for hva der nedstiger av uforståelige liknelser, lik himmelen bringes alt nærmere din jord i stunden der fødes noget gledens svar innom menneskebarns hjerter. Gledes for hva der i denne stund manifesteres av den Quetzalcoatl bevissthet på din moder jord. Gledes for hva der fødes på de engelske marker, lik nytimens meridianer vokser til synliggjørelser, der forbinder hva der er av mikro og makro for menneskebarn der våger at lytte og at se. Gledes for hva der er av bevissthetens passasjer der nu foråpnes - lik nytimens portaler - der leder inn til synliggjørelsen av den nye tid. Gledes for de forandringer der passerer innom moder jords natur. Gledes således og for hva der vokser frem av forsonet natur menneskebarn imellom. Bær fred for alt hva der er. Vi takker således ilden og alt hva den opplyser. Vi takker for menneskebarns undringer, der til all tid ledes vell. Konu Eketah.

Begynnelsen i oss selv.

Til syvende og sist kom altså stunden da jeg forlot Atitlansjøen og San Marcos, og med det alle erfaringer jeg føler har grodd, viklet og vevet seg dypt under huden min de siste to månedene. Vanskelig kan jeg forklare hvor mye dette stedet har oppfostret føleser av entusiasme og inspirasjon inni meg, og jeg kunne brukt evigheter på å beskrive alt av opplevelser som tilsammen har utviklet disse følesene - som om jeg var et menneskelig rede for solgule egg av gledesrik erfaring.

Jeg jeg vil si at jeg har blitt gitt mer enn jeg noen gang forventet på forhånd - og jeg vet ikke om noe mer passende sted å plassere min takknemlighet, enn innenfor sfæren av alt som måtte berøre min bevissthet her og nå. For akkurat nå; her er jeg - og her er vi - pustende, levende, og følsomt pulserende i takt med alt livet gir og tar gjennom hver og en av oss.

Dersom jeg tør innbille meg at jeg har lært en ting under mitt opphold i Mesoamerika så langt, så er det at men aldri vet hva livet kan by, dersom man er åpen for å motta det uforventede! Livets gaver kan fremstå med utallige og uvanlige ansikt. Noen ganger er vi så opphengt i å pre-utfylle fremtiden med forventinger, at vi glemmer bort all skjønnheten, all magien og all støtten som omgir oss nærmere enn vår egen hud. Noen ganger er vi så innsnevret rundt alt vi skal, trenger, eller behøver, at vi aldri gir oss nok pusterom til å motta det vi helt uanstrengt kan berøre med vår tilstedeværelse alene - her og nå. Gang på gang går dette opp for meg, og gang på gang glemmer jeg det bort igjen. Men alltid er jeg like takknemlig, når jeg finner frem til den ekte følesen av å være ekte tilstede hvorenn jeg er. For tross alt; takknemlighet er en emosjon som aldri kan tvinges frem før den er. Takknemlighetens vår kan aldri oppleves i sin skjønneste utblomstring, med mindre den fosser levende gjennom hver celle i vårt legme, mens livet folder seg kompromissløst ut omkring oss. Takknemligheten vil aldri berøre oss, med mindre vi tillater livet å røre ved oss selv. Hvor kan en slik kjærtegnende nærkontakt finne sted, om den ikke allerede foregår her og nå?

Takknemlighet krever nemlig så utrolig lite av oss; det er igrunn rørende i seg selv. Alt den ber om, er at den mottas. Alt den behøver for å være, er å aksepteres - akkurat som den er - akkurat nå. Samme hvor uforventet, uforberedt og uperfekt innpakkningen måtte synes. Tentakkler av lengselsfull takknemlighet er inni oss, rundt oss, mellom oss - og kveiler seg hinsides oss - til all tid. Takknemligheten kan alltid dyrkes frem, som en delikat plante, ut fra ethvert øyeblikk - dersom vi nærer stunden, og vi tillater stunden å nære oss. Og dersom noen velger - av egen fri vilje - å utfordre takknemlighetens tilstedeværelse i dette her og nå: Prøv selv! Kjenn etter, hvor enn du er, og ransak dine omgivelser for selv et ørlite frø av glede som kan dyrkes frem til større klarhet. La dine sanser gli over dette øyebliket - som om det skulle være et fingeravtrykk av unikhet - og føl hvordan dets pulserende signatur bare kan forstås gjennom å føle det som er her og nå. Føder kanskje ikke unikheten en fornemmelse av takknemlighet? Føler vi ikke livet stryke bortover årer av ren glede, når vi påminnes om hvordan alle livets muligheter springer ut fra et punkt like lite som dette lille nå? Lev i unikheten som til all tid utfolder seg omkring oss - for alltid der, for alltid forandrende, og for alltid søkende etter å speile sitt edleste selv i vår egen sanneste erfaring.

For denne gang har jeg lagt Atitlansjøen bak meg, og vender med det blikket ut mot nye horisonter - og med det nye muligheter. For jeg tror; Bare vi løfter blikket bittelitt bort fra det vi vanligvis forventer å se, så vil vi oppdage hvordan muligheter byr seg fre like tallrike som stjerner på himmelen. Og bare vi fokuserer våre liv inn på en håndfull av dem, så vil vi se hvordan de kan berøres like lett som om vi skulle plukke opp sandkorn langs en strand.
Den som drar ut på skattejakt langs virkelighetens kyst, vil jammen finne mye spennende som livets strømninger skyller i land! Selv likte jeg alltid å leke nærme vann som barn, og helt siden jeg var gammel nok til å plukke opp et stykke papir, har jeg alltid likt å sanke sammen ting fra grenselandet mellom fantasi og virkelighet.

Jeg tror vi har mye å lære av oss selv, dersom vi tenker tilbake på måten vi omfavnet verden da vi var ganske små. Ikke tenkte vi så mye på hvorfor eller hvordan vi skulle gjøre ting. Alt bare skjedde omkring oss helt av seg selv - og vi var der for å leke ilag med det. Jeg tror vi alle kan spore våre liv tilbake til en tidløs tid da vi simpelthen gjorde ting, uten at vi engang behøvde å legge til noe fordi. Jeg tror også at vi alle - uansett alder - bærer et barndommens frø i oss selv, og at dette frøet både ler og gråter og danser rundt seg selv, mens vi i voksen drakt beveger oss så godt vi kan i takt med livets puls. Jeg tror at dette frøet - selv om det kanskje bare lever videre som et vagt skall av et minne - er hva som fryder seg inni oss, når vi strekker våre liv ut mot noe vi griper etter med hjertet selv; som om vi var et blad på en gren, strukket ut mot en gjennomskinnende lyskilde et sted langt borte i en fjern horisont.

Barndommens uskyld kan til tider virke like fjern. Allikevell kan den oppleves så nærme, når vi bobler opp i vårt mest spontane barnslige uttrykk, mens noe diskret hvisker om at alle tiders begynnelser er tilstede i Nået - og ingen andre steder enn her. Noe synes nemlig å fortelle meg, at denne tid er fokalpunktet til all tid. Enhver opplevelse synes også å inneholde en kjerne, akkurat som tyngdekraften synes å samle seg rundt små punkter av tiltrekkning spredt ut i det store rom. Inneholder vi selv et slikt punkt? Kanskje muligheter sirkler rundt oss hele tiden? Kanskje muligheter er som måner i vår bevissthet; speilbilder av alt vi kan bli - eller allerede er, om enn bare i dypet av oss selv. Iallefall, noen muligheter skinner klarere enn andre. Noen muligheter synes nærmest å påkalle oss med stemmer så velkjente og direkte, at vi bare vet - i vår egen innerste sannhet - at de egentlig stammer fra oss selv. Disse mulighetene synes for alltid å kretse rundt i våre tanker, helt til en dag - i et lysglimt av barnslig glede - vi bevitner vår egen fødsel ut av oss selv, mens vi klekkes ut fra erkjennelsen om at alt vi berører med våre tanker, er noe vi allerede er.

All tid fokuseres rundt denne tid. Alt vi har vært - og alt vi vil være - er noe som ligger innkapslet i den tilstand av erfaring vi berører gjennom dette her og nå.

Det eneste spørsmålet som gjennstår er da; hva velger vi å være? Hvilke muligheter velger vi å trekke opp fra trakten av tidløs, grenseløs erfaring - som et omvendt timeglass, med sand fallende gjennom vårt lille punkt av liv, støpt inn i evigheten som en stjerne støpt i natten? Jeg tror vi vil få det beste svaret, dersom vi alle spør barnet i oss selv. Og sannsynligvis vil vi bare få latter til svar, siden intet barn vil forstå slike tåpelige spørsmål uansett. Likevell kan jeg ikke forestille meg noe bedre svar, en det som fødes av ren glede. Hvem kan vel tenke seg noe mer sant, enn hva det minste barn i all sin uskyld har å si?

Før jeg begynnte å skrive dette, hadde jeg lyst til å legge noen fakta frem på bordet! Jeg ville fortelle hvilke planer jeg hadde, hva jeg allerede hadde sett, hva jeg ville se, og hvor jeg hadde tenkt å sette kursen videre på min reise. Nå føler jeg at det ikke er så viktig å forklare alt dette. Som jeg allerede har slått fast med meg selv; Jeg trives - og gror i grunn godt - i grenselandet mellom fantasi og virkelighet! Og hvis det er noe jeg tror jeg kan, så er det å vandre inn i muligheter der de måtte by seg frem. Men en ting vil jeg avlegge som et løfte, og det er at jeg alltid vil vandre etter et spor av sannhet, så sant jeg kan skimte det gjennom alt som bemøter mine sanser. Hvorenn jeg måtte gå, så ber jeg om at jeg for alltid må vandre inn i meg selv, gjennom å vandre ut av meg selv. Hva enn jeg måtte føle, så ber jeg om at det må lede meg nærmere den kilde som skinner gjennom alt vi måtte føle. For helt ærlig, så kan jeg ikke beskrive sannhet som noe annet enn et fjernt, uerfarlig lys vi på en eller annen måte fornemmer nærværet av - gjennom alt vi erfarer.

Måtte vi alle fortsette å strekke oss ut mot det vi for alltid har strukket oss ut etter - helt fra tiden vi verken kunne gå eller forstå det vi nå vet vi forlot for huske. Måtte livet lede oss alle vel - som barn inn i, og av, evigheten - til evig tid.

Barnet.

-Vær hilset hva der er av glade hjertens ledelser. Vær hilset hva der er av småfrøets begynnelser. Vær hilset hva der er av renet håp. Velsignet være uskylden i menneskebarns hjerter, og velsignet være gleden der fødes fra uskyldens ånd. For vi ser; nu er stunden for at omfanvne hva der er av muligheters vinder der blåser igjennom menneskebarns håp. Nu er stunden for at sprede gleder, lik der forventningsløst forløses nogen av hjertet lengsler gjennom dette her og nu. Nu er stunden for at nære begynnelser! For vi ser; begynnelser er alltid noget der har sitt utspring fra uskyldens tilstand, lik der er noget der vokser ut av sitt selv, for at erklære at være. Ei er der lik menneskebarn til all tid behøver at gjøre alt så meget kompliseret.
Vi ser; i stunden kunne der tales lik meget forløsende for menneskebarns lengsler at tenke alt mindre. Sov nu godt, og bær fred. Tenke på ditt selv, og forglemme ei din egen gledes frø i midten av sin voksenhets alvor. Forglemme ei noget tid at leke! Konu eketah.
-Takk skal du ha Iliuka. Jeg skal leke meg til sengs!
-Gjør vell så. Sov nu godt, og bær fred for alt der er. Vi takker således barnet i menneskebarns selv, lik vi takker for hva der hviler alt nærmere Kilden. Konu Eketah.

Nordens lys.

-God kveld Iliuka.
-Så er der lik der er. Der er således vi er tilstede for at besvare brors undringer. Tal nu hva den bærer av undringer.
-Jeg skal gjøre så godt jeg kan. Ok, først av alt; hvordan kan jeg bli mer sikker på de valg jeg tar?
-V ser; der er noget den kan søke at bære frem gjennom erfarenheter under tiden. Der er således noget der bliver at vokse frem i ditt selv. Den kan likefullt søke at stole på sin teft for gode valg, for vi ser den ledes i noget god vind nu. Der er således der kan tales lik den til all tid har båret nogen teft for at treffe de rette besluttninger innen livets utfoldelse, og således er der ei noget den behøver at tenke for meget ved. Bære tillit til hva den ledes mot. Konu Eketah.
-OK. Så lurer jeg på om det er en god jobb jeg gjør nå gjennom det jeg skriver?
-Så kan der tales, der er vell. Der er noget den skal søke at etterfølge; for vi ser den er født inn i noget skapelsens sfære, lik den kan betraktes lik noget klekket ut. Den kan således vokse alt meget - både inn i sitt selv og utover mot sine nester.

-Har du noe spesiellt du vil fortelle meg?
- Så er der lik vi nu har. Således er der lik bror undrer for; hva er der nu vi bliver at tale? Således er der lik vi søker at besvare brors undringer: Den skal til all tid finne svaret i sitt eget selv. Der er noget der fødes ut av ditt selv i stunden, således er der ei noget der kan planlegges førut i tid. En sannhet er noget der skapes. En sannhet er noget der erfares i dypet av ditt selv. Således skal den søke at se, lik den skal søke at lytte til alt der lyder innom stunden. Lik den søke at gjøre så; der er noget den vil gjennkjenne hvorledes den bliver noget lik en flaggermus, der navigerer gjennom nattens mørke ved at lytte til stillheten. Om den søker at gjøre så, vil den gjennkjenne hvorledes der hviler nogen stillhet i ditt eget selv, der kaster noget ekko - om der kan tales så - på de erfarenheter der bemøter ditt selv. Der er således lik den kan føde noget stillhet, lik der bringes alt mer rum inn i stunden. Således kan der være lik menneskebarn skaper noget tumrum i nuet, lik der forløses noget densitet fra en opplevelelsens sfære til noget annen.
-Så sannheten finnes i vårt selv, altså i vår erfaring av individualitet?
-Der kan tales lik noget nødvendigt komponent for erfaringen av det uendelige i det endelige, korrekt. Sannheten finnes i selvet, lik selvet er noget separat fra helheten. Sannheten er hva der kan tales lik helheten, lik Altet, lik alfa og omega, lik der er alt og intet i En. Således er der lik hvert menneskebarn bærer noget paradoks, der er verdt at utfylle med noget egenprodusert svar. Der er lik hva der er av paradokser, ei egentlig kan være feil. Der handler om at tørre - lik vi ser - lik den stiger inn i det uberegnelige og skaper noget eget svar. Der handler om at skape.

-Ok. Jeg vil gjerne spørre litt om trigonale forhold mellom mennesker, og hvilken betydning dette vil ha inn i fremtiden?
-Hva der er ev trigonale strukturer er noget der bliver at iklede fremtidens bevisstheter innen din Jord. Trigonalens strukturer er noget der bliver at vokse frem, og der er noget er vil bringes til klarheter i eftertiden. Der er lik dan kan se; om den betrakter noget helliggjort sten - lik nogen kristall - så er der lik den betrakter noget der er av transparenthet for lyset. Der kan tales lik noget annen sten - lik vi taler for andre av mineralens strukturer - ei bærer de sammen egenskaper. Der kan således tales lik Kristall er nogen lysleder, der føder lystes uttrykk gjennom sitt selv. Der er lik noget den filtrerer, lik den absorberer infomasjoner der hviler i lyset - noget likt "quantas" om den vil tale så. Hva der er således er av kristallens bevisstheter der vil vokse frem, er noget der og tilhører trigonalens uttrykk, der søker at skape transparentheter mellom dualiteter, lik begge skuer gjennom hinnannen, og inn i noget av sannhetens uttrykk der gjennomskinner alt hva der er av ulike nivåer. Der kan således tales lik menneksebarnet er ikledet megen nivåer - lik ulike valører, lik toner, innen skapelsens skala - hvor nogen kan tales mer materiske enn andre. Alt er der av nivåer innen skapelsen, lik ulike sykluser innen hinannen, der omfavner hva der er av den Ene Kilde der gjennomtrenger Altet. Således bliver der lik Altets kilde bliver alt mer synliggjørt i stunden menneskebarnet ikledes den trigonale bevissthet. Der vil således blive lik der er blivet talet um, lik den Kristi-bevissthet vender tilbake. Der er noget mønster der vil veves mellom menneskebarn, der er forankret til hjertets frekvenser. Hjertet kan således tales lik nogen "transmitter" for de frekvenser der er av lyset der gjennomskinner - lik gjennomtrenger - Altet. Altet er alt hva der er av ulike vibrasjoner - lik energier - innen Wakan Tankas legme. Alt er der utstrekt i en sang, lik der er nogen helhet der skapes gjennom uendeligheten.

Hva der er av de Ene Kilde, er noget opphavlig lys der speiles tilbake fra slutten, lik der skapes en helhet, lik begynnelsen bliver slutten - i en og samme tid. Således kan menneksebarn gledes for hva der fødes av nogen opphavlige forståelser, lik der samtidig avdekkes for hva der er av intensjoner bak skapelsens prosesser. Således bliver der at se, hvorledes både begynnelsen og slutten tilhører noget der hviler i ett og samme punkt av evigheten. Således bliver der lik alt føres tibake til selvet, om der vil tenkes til syvende og sist.

Søke at føde hva den bærer av sannhetens uttrykk, og søke så at fremdyrke hva den føler av sannhet, så vil den se; hvorledes den bygger alt mer klare strukturer ikring sitt selv. Således vil der være lik hva der er av Altets informasjoner kan passere alt mer hurtigt langs kommunikasjonens baner, lik der er nye nettverk den tilkobles - om den vil tales så - der er av nogen kosmisk valør.

Således vil den se, hvorledes kristallens struktur er noget der og hviler i vannet, lik der er en bærer av informasjoner, der passerer gjennom alt hva der er av bevisstheter der er noget basert rundt den samme struktur av hva der tales lik DNA. Således er der megen nettverk i kosmos, der ei bygger på hva den betrakter lik vitenskapens prinsipper av "her og der". Der kan tales lik her og kan være der, alt i en og samme tid. Således utveksles der informasjoner alt hurtigere enn nogen jordisk computer, dog vi ser; hva der er beheftet til sådanne computers er noget der søker at etterlikne hva der er av kosmiske "webs". Hva der vil bringes til manifestasjoner, er noget der er beregnet for "computers webs", lik der er implantert i din bevissthets sfære for at skape nogent skjellet for hva der i eftertid vil vokse frem. Der er noget der vil utfylles, lik vi ser, med hva der fødes av kosmiske utvekslinger. Der vil tales lik informasjoner spredes i vinden. Dog alt mer skal den søke at se, hvorledes den noget innånder livets impulser gjennom at puste. Meget av lystes informasjoner hviler i hva der er av ånder, og således er der noget den filterer gjennom sitt selv, i stunden den bringer pust inn i livet.

Søke nu at puste i stunden! Søke nu at dvele ved hva den føler i stunden, og søke at bringe inn fred. Nu er der tid for at hvile hva der er av tanker der spinner. Nu er der tid for at stole på selvet, og godta hva der vokser imellom tro og tvil. Ei er der likt der kan være for meget av det ene eller det andre. Ei kan der tales lik klokt at bringe noget til overdrivelser. Således er der lik den kan søke at skue sannhetens erfaring noget gjennom hva den bærer av tro og tvil. Så vil der være lik den opphøyer sin virkelighets uttrykk langs den trigonale vektor. Således vil den føde noget balanseret uttrykk for hva der er av Yin, Yang og Yun. Således vil der være lik den skaper noget forbindelse mellom hva der er av polariter og enheter - lik der bygges noget bru fra en bevissthet til nogen annen. Således vil der være lik noget magiskt mønster vil manifesteres for brors øyne. Således er der til forberedelser for hva vi alt før har talt um, lik fødelsen av Nordens Lys. Der er noget av fredens impulser der vil gjennomskinne.

Der er således den skal søke at sprede de uttrykk den selv føder. Alt er der for at bringe større harmonier innen menneskebarns bevisstheter, og således er der en liten tjeneste den gjør i sin skapers Ånd. Ei er dog hva der fødes av hjertets lys noget der kan veies eller måles, lik en gjør nogen bedre tjeneste enn nogen annen. Alt er der gjennomtrenget av den samme enhets kjerne. Alt kan den således søke at gledes ved, lik den nærer alt hva der er av kjerner til noget kjærlighetens uttrykk. Søke at skue i dypet for hva der er av kjærligheter, så vil den se, hvorledes der er noget begrep, der hviler tett for hva der er av "frihetens bundenhet" - om der finnes nogen sådann struktur. Således kan den se, hvorledes menneskebarn kan organiseres seg innenfor nogen fredelig struktur, om der var innenfor rammen av kjærlighet til selvet der er innen alt der er. Således kan den gledes for at være til, og bær nu fred, for natten er til for at sove - og ei gruble. Vi takker for ilden og alt hva den opplyser. Vi takker for brors undringer. Vi takker for hva der er av trette vandrestaver, og vi takker for hva der er av mosquitos i stunden. Vi takker for nuet. Konu eketah.

Langfredag.

-God morgen Iliuka.
-Hayetana. Velsignet være denne stund. Velsignet være alt der puster innom denne stund. Velsignet være alt der fødes, og alt der tilbaketrekkes til sitt selv; for alt hva der er av livets impulser puster, lik noget vokser ut mens annet krympes inn. Alt er der av transformasjoner, og alt er der av nødvendighet. Gledes for alt hva der er! Således vil den og velsigne noget fundament innom stunden.

For vi ser; i stunden der stiger frem, kan der tales lik klokt for menneskebarn at forstyrkede fundamenter innom sitt selv. Alt er der for at forberedes de turbulenser der bliver at fødes innen de store bevisstheter, lik der skapes rystelser innen hva der er av troens strukturer. Således kan der tales lik klokt at redefinere sin tro og sin tvil, og tilspørre selvet om hva den søker av ledelser for livets utfoldelse, er noget der er tilknyttet hjertets lengsler eller ei.
Nu oppløftes stunden og alt der hviler innom den. Således bliver der alt viktigere for individet at lytte til sitt selv, lik der vil vokse frem nye forbindelser mellom individ og kollektiv - alt etter nytimens tanker.

Hva der tales om av nytimens synliggjørelse, er noget der vil bæres frem fragment efter fragment, lik hva der er av individualitetens frukter bydes frem lik nogen presentasjon av menneskebarns eget selv - lik der bliver at legges frem for den store himmel at se. Alt hva der presenteres, er dog at høstes fra den kollektive kilde, og således er der noget der vil manifestere nogen helhetlig tanke, der bringer menneskebarn alt nærmere våre himler. Alt vil der velsignes lik nogen portal inn i evighetens perspektiver. For vi ser; ei kan der tales lik der er så megen avstander mellom mikro og makro, om den bare søker at betrakte hva der er av virkeligheter gjennom sin bevissthets fundament, der hviler alt tettere for den store evighet enn hva den kan berøre med sine tanker.

Gledes for hva der fødes i stunden den bliver omfavnet av nogen tidløshetens opplevelse! Velsigne dog og hva der er av skygger der kastes - lik hva den skaper av sin virkelighets billede bliver noget oppstykket langs tidens akse - for ei kan der bestå noget lys om der ei finnes noget mørke. Søke at gledes i bydet av sådanne transformasjoner, så knyttes den alt sterkere innom verdien av det som er! Komu eketah.

-Hva vil du si om død Iliuka?
-Vi søker at tilspørre ditt selv, hvorfor den bærer sådanne undringer?
-Jeg vet ikke, tankene mine har bare samlet seg rundt dette temaet i det siste.
-Således kan den søke at se, hvorledes tanker oppfører seg noget levende, lik strømninger der bindes om en felles tilstand. Således kan den søke at velsigne alt dine tanker ledes mot, lik den skaper kommunikasjoner med alt større bevisstheter gjennom at lytte til Nuet gjennom ditt selv. I stunden den dveler rundt nogen kontemplasjon av symbolske verdier - lik den opplever hvorledes en tanke dukker opp fra nogen overaskelsens tilstand på ny og på ny - så er der lik den kan betrakte tanken lik noget krystallisert, lik der er tett ved at bringes til fysiske manifestajoner. Således kan den betrakte sin virkelighet lik nogen krystallisert struktur, der har sprunget ut fra din bevissthets kilde. Således kan den søke at omfavne de forandringer der flyter gjennom heledelen av menneskebarns tanker; for vi ser der er nye strukturer der bliver at vokse frem. Således vil den se; i stunden den betrakter sine tanker med alt større klarheter, så er der lik den skaper nogen opplevelse av tankens innhold i dette her og nu- lik en erfaring rammes inn i hva der er av tid og rum ikring en bevissthets kilde.
Således skal den søke at flyte, og føde de strømninger der puster gjennom ditt selv. Konu Eketah.
- Hva vil du si at symbolet "død" spesifikt betyr?
-Der er noget innhold den selv ledes mot at erfare. Ei er der dog noget den nødvendigvis behøver at erfare gjennom intellektet, og ei er der noget den behøver at unnvike. Søke dog heller at omfavne de manifestasjoner der bydes. Søke at dvele ved nåets uttrykk gjennom ditt selv, og søke at velsigne hva den ledes mot, lik der er noget den føler sitt selv omfavnet og lykkelig ved. Søke at føle i dypet av hva den erfarer, så vil den ledes mot at oppleve, hvorledes der føles at vende hjem. Søke at gledes derved, lik den ei føder motstand mot hva der bydes gjennom nuet. Der ledes vell, gledes derved. Konu Eketah.
-Takk skal du ha Iliuka.
-Vi takker for hva der synliggjøres av transformasjoner. Vi takker for menneskebarns vandrende undringer, og vi takker for hva der er av velsignede fundamenter innom denne stund. Bæres fred i menneskebarns hjerter. Konu Eketah.

Om å gi og å motta.

-God dag Iliuka.
-Hayetana.
-Hva vil du si om det å skape et felt av væren rundt seg selv?
-Vi ser; der er noget der skapes i stunden den samler sitt selv i dette her og nu. Der er lik den kan søke at se; alt hva der samles ikring ditt selv, er nogen fragment av din egen bevissthets kilde, der attraheres mot ditt selv lik stener der farer ikring din sol. Således er der kilder tilstede i alt hva der er, for fragmenter er forbundet til helheten, lik der er små frø der er voksende på noget tre. Således er helheten tilstede i fragmentet, og alt hva der er av fragment er således tilstede i helheten. Således kan selvet i menneskebarn betraktes lik et fragment av Altet, dog der kan og betraktes lik nogen bærer av den helhet der hviler i din egen bevissthets kilde.
Således finnes der megen fragment av Altet ikring dette her og nu. Er den således selv noget sådant fragment?
-Jeg tror det. Jeg kan jo se på meg selv som en bit av det puslespillet som utspiller seg rundt meg akkurat nå.
-Kan den dog samtidig være forbundet til nogen følese av helhet, lik den fornemmer hvorledes alt kan betraktes lik ett gjennom ditt selv?
-Jeg har en fornemmelse, slik som du sier. Jeg vet ikke hvordan jeg kan forklare det, men denne fornemmelsen er langt ifra klar for det meste av tiden. Slik som nå, det er ting rundt meg som rett og slett irriterer meg. For å forklare det veldig spesifikt, så er det for eksempel en liten gutt som driver å henger over skulderen min akkurat nå mens jeg prøver å skrive dette. Og siden jeg er inne på dette med tiltrekkning og slikt, så forstår jeg at han kommer så tett på meg - bokstavelig talt - fordi jeg selv skaper slags felt av tiltrekkning rundt meg. Jeg vil ikke beskrive meg selv som noen menneskelig attraskjon eller noe sånt, men jeg føler meg nesten litt sånn akkurat nå. Hvis jeg ser på det realistisk: Jeg er eneste "gringo" her, jeg er den eneste som skriver på en pc ute i skogen så vidt jeg kan se, og fanger nok av den grunn oppmerksomheten til noen - for godt eller vondt.
-Vi ser; er der lik den betrakter sitt selv lik en tourist-attraction i denne stund?
-Vel, jeg ønsker det ikke, men jo; kanskje jeg på en måte gjør det.
-Er der lik den føler noget behov for at vekke oppmerksomhet? Er der lik den bærer noget behov innom ditt selv for at blive sett?
-Vel, hvis jeg skal være helt ærlig...
-Der kan til all tid tales likt klokt, at søke at være ærlig ovenfor sitt selv.
-...hvis jeg skal være helt ærlig, så føler jeg kanskje et slags behov for å bli sett og hørt. Jeg skal innrømme det, kanskje det er en del av meg som liker å få oppmerksomhet og annerkjennelse av andre. Men samtidig er det en viktig del av meg som liker å være for seg selv. For å være helt ærlig; jeg liker ikke alltid all den oppmerksomheten jeg tiltrekker meg som et fremmedellement! Igjen, nå henger denne gutten over skulderen min med nyskjerrige øyne.
-Er der lik den har søkt at tale: Gå vekk?
-Nei, men jeg vet ikke om jeg vil gjøre det heller.
-Er der lik den kan tales lik ansvarlig, for de grenser den setter ikring sitt selv?
-Det er vel opp til meg å sette grenser, men jeg vet bare ikke alltid hvordan.
-Søke at se; Hva den skaper av oppmerksomheter er noget den skal gledes ved! Ei behøver den at krympe inn i sitt selv, og ei behøver den at skamme seg over at bære stolthet ovenfor hva den presenterer fra sitt selv. Ei behøver den at late som den ei liker at mottage annerkjennelse, for vi ser der er noget der gleder ditt hjerte i stunden den kan dele sitt selv med sin neste. Der er noget der fryder ditt selv, i stunden den føler den er til gavn og viktighet for nogen annen. Der er lik den kan søke at se, der er nogen egenskaper den alt er blivet tildelt, i stunden den fødtes inn i denne inkarnasjon, om der kan tales så. Således er der for alle egenskaper - lik personligheter om den vil - der kan tales lik nogen kledning for kilden i menneskebarns selv. Således kan den søke at se; i stunden menneskebarn søker at blive bekannt med sitt selv, vil der og gjennkjennes hvorledes den kan byde plass og fylle inn noget rum ikring sitt selv, lik der skapes alt bedre kommunikasjoner med sine omgivelser. Den kan søke at se, hvorledes den kan byde rum for sine nesters styrker, innom sine egne svakheter. Således kan den og byde frem sitt selv gjennom sine egne talenter, og fylle inn nogen områder hos sin neste, der er tilegnet for å mottage hva der bydes av livets gaver. Således er der lik vi ser, den selv kan søke at byde rum for at mottage alt mer av hva der bydes frem ikring ditt selv. Således er der lik den kan søke at byde plass for sin neste, lik den tillater sin neste at vokse ut av sitt selv, så vil den se hvorledes der kan manifesteres alt større harmonier mellom hva den mottager og hva den gir.

Således vil alt hva der fødes av kommunikasjoner mellom menneskebarn opphøyes innom trigonalens uttrykk, lik der gjennkjennes hva der til all tid er av dualiteter og helheter innom Nået. Således kan den søke at værne om sine kilder, dog og søke at byde rum for at din kilde næres til alt klarere utrykkelser gjennom de impulser den kan mottage. Således vil der vokse frem balanser mellom at gi og at ta, lik der opphøyes til levendliggjørelser, hvor begge oppleves som ulike aspekter av den samme enhet. Således skal den gledes for alt hva der bydes, og hva den selv kan byde. Takke ditt selv, og takke din neste. Konu Eketah.

Farende begynnelser.

-Vær hilset Iliuka.
-Hilset være denne stunden. Hilset være ditt selv og dine nester. Hilset være alt hva der vokser frem imellom selvet og din neste, for vi ser der er noget menneskebarn gjør klokt i at fremdyrke gjennom en oppriktighets tanke. Der er for at se; i stunden den fremelsker sitt selv gjennom at byde takksigelse for de speglens billeder den kaster over på sine omgivelser, bliver den og at dyrke frem alt hva der er av begynnelser plantet ikring just dette nu!
-Hva mener du med begynnelser?
-En begynnelse er noget der ei behøver at være med en ende. En begynnelse er noget der kan fremdyrkes inn i evigheten, lik der skapes en forbindelse inn i hva der er av tidløshetens opplevelser, der bydes frem for menneskebarns bevissthet i stunden der tilsynekommer. Søke at se; i nutiden skapes der alt høyere frekvenser, gjennom alt hva der er av transformasjoners portaler i heledelen av kosmos. Således er din egen sol nogen sådann portal, der induserer alt høyrer frekvenser i alt hva der er av livsvesen på din jord. Der kan således tales lik Fader sol noget befrukter Moder Jord, lik der er for frøet der befrukter egget, i stunden nytt liv bliver til. Der er således den kan betrakte sin jord noget likt et egg, der er innsluttet i nogen hinner - lik membraner - der søker at omfavne hva der er av livets verdier. Der er således der og farer rundt noget innkapslet liv - lik der kan tales for meteorites - ikring din jord, der søker at indusere spesifikke impulser innom megen, megen bevissthetens sfærer innom det store universum. Der kan beskrives noget likt "time-capsules", der inneholder mengder av informasjoner i noget komprimeret format, der således er i behov for at pakkes ut gjennom at mottages i takksigelsens ånd.

Der er således vi taler for menneksebarns ører gang after gang: Gledes for alt hva der er, og byde frem takksigelse for at være i just denne stund! Alt NU farer der megen partikler av kosmisk tilknytting ikring ditt selv; og om den kunne skue for alt just nu, ville den blive meget forundret. Hva menneksebarn kan søke at føde av gleder, er noget der vokser frem i stunden livets gaver mottages foruten bedømmelser og alt for megen grublerier. Vi ser, i stunden vi taler bliver der lik tanker flyttes noget hit og noget ditt. Der er lik vi søker at skape nye strukturer innom hva der er av menneskebarns tankekammer. Således kan der blive nogen kaotiske tilstander innom menneskebarns hode, dog der er noget der bliver at stabiliseres til alt større harmonier i nytimen. Likefullt, nytimen er noget der bliver at fødes gjennom menneskebarns eget selv. Således er der lik vi nu søker at skape befruktelser innom hva der er av tankerkammer i den kollektive bevissthet, lik vi induserer impulser der er av trigonalens verdi. Søke at se; hva der er av tankekammer i din egen bevissthet, er noget der fungerer likt føderom for hva der er av innhold i de opplevelser den vandrer inn i. Der er lik den skal søke at se, hvorledes den selv skaper sin egen virkelighets billede alt Nu gjennom hva den velger at erfare.

-Jeg vil gjerne stoppe opp litt der. Jeg kan ikke helt klare å forestille meg hvordan vi skaper vår egen virkelighet. Uten tvil, jeg er sikker på at vi alle gjør det, men akkurat hvordan forstår jeg ikke.
-Der er lik den kan søke at se; hadde den alt visst hvorledes, ville den ei skapt undringen. Dog simsalabim!, vi ser og hvorledes den alt nu har utklekket noget likt et svar! Således er der lik en tilstand til all tid fødes gjennom en annen. Således vil der til all tid være overganger fra en tilstand til en annen, lik for hva der er av passasjer mellom opposites. Således kan alle bevisstheter betraktes noget likt en passasje mellom ulike tilstander, lik der er for transformators der føder lys for mørke og mørke for lys. Således søker vi nu at byde frem gaver for menneskebarns ører, lik vi induserer informasjoner der forhøyer frekvenser, der bliver til oppløftelser for heledelen av sin klode. Der er lik vi induserer tilstander, der tilhører aspekter av våre himler, og der nu søker at finne sin vei inn i menneskebarns bevissthet for at bringes til forståelser og erfarenhet. Der er lik vi taler om hva der er av kosmiske friheter, der søker at blive forstått gjennom de bevissthetens strukturer der nu er gjeldende på sin jord, og der er bundet til alt mer materiske tilstander og erfarenheter. Søke at se; i stunden den erfarer hva den tenker, vet den. Således er der lik vi nu søker at byde frem muligheter - lik potensialer om der betraktes fra bundenhetens tilstander - der søker at oppvåkne nogen nyfikenhet innom menneskebarns selv. Ei er der lik vi søker at dirigere nogen kurs innom ditt liv. Vi byder frem hva vi bærer av taler, lik vi utløser gaver fra våre himler. Alt er der av gaver der tilhører trigonalens strukturer, lik der tales for noget balanseret utrykk for hva der er av dualistisk og helhetlig tilstand innom denne tid. Der er noget likt en overgang at betrakte.

-Hva vil du si om en trigonal balanse mellom individet og omverdenen?
-Der er for at søke at se; hver og en er noget individ, der er bundet til opplevelsen av Altet gjennom opplevelsen av selvet. Der er gjennom at gjennkjenne sitt eget selv i sin neste, at den ledes inn til større forståelser for hva der er av grunntanker bak alle manifestasjoner innom det store universum. Der er lik den kan søke at skue for atomet i molekylet, der kan tales lik en sfære av separasjon bundet til en opplevelse av alt større helhet gjennom sitt selv. Således kan der tales likt klokt at lede tanken innom hva der er av krystallers strukturer, så vil den se hvorledes den kan skape manifestasjoner av den trigonale struktur innom dette her og nu. Den kan søke at skape balanser innom hva den manifesterer av treenighetens strukturer, lik den projiserer sådann struktur noget likt sin egen virkelighets oppbygning. Søke at se for hva der skapes gjennom biers kollektive tanke. Søke at se; kan den selv skape sådann struktur gjennom sin egen erfaring?
-Jeg tror det.
-Så er der klokt at den tror, for der er alt blivet gjort førut i tidligere tiders kledning. Søke at se for de manifestasjoner der har blivet dyrket frem for hva der er av Qumrans samfunn, så vil den se hva der er av krystallens strukturer innom den menneskelige erfaring og det guddommelige frø der hviler deri. Søke at se hva der er av manifestasjoner lik 12 rundt 1, så bliver der alt lettere at forstå, hva der påny vil synliggjøres - lik der er blivet skapet gjennom synliggjørelser alt megen ganger før. Der vil nedstige nye maktens strukturer på din jord, der menneskebarn selv bliver at organiseres rundt. Således vil der vokse frem alt nye "grids", lik Moder Jord er befruktet og således skaper nogen ny hinne rundt sitt selv.

Gledes for hva der bydes frem ikring ditt selv. Gledes for hva der vokser frem av kollektive tanker, og søke at gledes i stunden den føler sitt selv noget "bombarderet" av fremmede impulser, lik der skapes nogen forvirrelser innom dine definisjoner og bedømmelser. Der er til god gavn at føle således i stunden, og der kan tales lik enda bedre om den søker at byde takksigelse for hva den mottager! Ei er den noget utakknemlig, lik vi ser den selv tror. Sådann tro skaper forsurede strømninger fra ditt selv, der bliver til turbulenser langs den informasjonens bru der søker at kobles fra din neste og til ditt selv - via hjertets impulser. For vi ser; hva der er av nytimens strukturer vil forankres innom hjertet, der kan tales lik alt mer egnet til at mottage de frekvenser der fødes gjennom kilden til Alt Liv. Således vil der skapes noget nettverk om den vil, der ligger til grunn for hva der vil forflyttes av tanker og ord langs kommunikasjonens bruer i strukturen av den nye tid. Således kan menneskebarn søke at byde frem hva der bæres av oppriktighetens tanker, for således vil der bæres på vinder der fødes fra hjerte til hjerte.
Således; hva den enkelte føder av sin egen sannhets billede, vil tilsammen blive likt noget kollektivt seil - lik en helhets sannhets billede - der bliver at oppløfte hva der er av sammenknyttede menneskebarn til hva der fødes av den nye tid. Gledes for hva der skapes av sådant seil, og gledes for hva der bydes av kosmiske vinder.

Vi takker for ilden i menneksebarns hjerter. Vi takker for hva der skapes, og vi takker for hva der brytes ned. Vi takker for hva der er av evighetens pulsasjon langs livets kyst, og vi takker for hva der seiler inn langs evigehtens aspekter. Vi takker for hva der er av farende begynnelser ikring dette her og nu. Bær tillitt of fred for hva der passerer igjennom ditt selv, og velsigne alt hva der fødes. Konu Eketah.