-Vær hilset hva der er av glade hjertens ledelser. Vær hilset hva der er av småfrøets begynnelser. Vær hilset hva der er av renet håp. Velsignet være uskylden i menneskebarns hjerter, og velsignet være gleden der fødes fra uskyldens ånd. For vi ser; nu er stunden for at omfanvne hva der er av muligheters vinder der blåser igjennom menneskebarns håp. Nu er stunden for at sprede gleder, lik der forventningsløst forløses nogen av hjertet lengsler gjennom dette her og nu. Nu er stunden for at nære begynnelser! For vi ser; begynnelser er alltid noget der har sitt utspring fra uskyldens tilstand, lik der er noget der vokser ut av sitt selv, for at erklære at være. Ei er der lik menneskebarn til all tid behøver at gjøre alt så meget kompliseret.
Vi ser; i stunden kunne der tales lik meget forløsende for menneskebarns lengsler at tenke alt mindre. Sov nu godt, og bær fred. Tenke på ditt selv, og forglemme ei din egen gledes frø i midten av sin voksenhets alvor. Forglemme ei noget tid at leke! Konu eketah.
-Takk skal du ha Iliuka. Jeg skal leke meg til sengs!
-Gjør vell så. Sov nu godt, og bær fred for alt der er. Vi takker således barnet i menneskebarns selv, lik vi takker for hva der hviler alt nærmere Kilden. Konu Eketah.
skip to main |
skip to sidebar
-Hvil dine tanker ved denne ild, og la flammene belyse det som før har vært skjult.
Velkommen til dette ildsted!
Jeg vil unngå å definere innholdet i denne bloggen som fakta eller fiksjon - eller begge deler - fordi jeg mener det best finner seg til rette i sprekkene mellom alle våre definisjoner og vurderinger. Jeg vil simpelthen be leseren om å møte ordene som de er, så vil kanskje det som er av tomrom mellom linjene, eller mellom tanker, fylles igjen helt av seg selv!
Innleggene presenters som en dialog mellom to karakterer, hvor den ene utgir spørsmålet, mens den andre formidler svaret. Den som legger frem spørsmålene, vil jeg kalle Vandreren, og han lever i oss alle. Vandreren søker alltid ut mot nye erfaringer og nye jakter, hvor han vil levendliggjøre stadig større deler av seg selv, og realisere i handling det han allerede vet han kan i tanken. Vandreren returnerer likevell alltid til et knutepunkt i seg selv, hvor alle erfaringer nøstes sammen til en helhetlig opplevelse. Jeg vil symbolisere dette knutepunkt med et ildsted, hvor svarene belyses og tilsynekommer fra vårt eget mørke. Den som vever sammen svarene vil jeg kalle Iliuka, eller Ildens vokter. Iliuka bor også, likesom vandreren, i alle og enhver, og kan alltid påkalles.
Det er mitt håp at også andre kan finne svar på sine spørsmål gjennom det jeg presenterer på disse sidene. For månen kan også lede de som vandrer om natten, selv om den bare gir et speilbilde av den ild den sirkler. Svarene finner vi alltid i oss selv, pakket inn i vår egen undring.
Vandrer.
Innleggene presenters som en dialog mellom to karakterer, hvor den ene utgir spørsmålet, mens den andre formidler svaret. Den som legger frem spørsmålene, vil jeg kalle Vandreren, og han lever i oss alle. Vandreren søker alltid ut mot nye erfaringer og nye jakter, hvor han vil levendliggjøre stadig større deler av seg selv, og realisere i handling det han allerede vet han kan i tanken. Vandreren returnerer likevell alltid til et knutepunkt i seg selv, hvor alle erfaringer nøstes sammen til en helhetlig opplevelse. Jeg vil symbolisere dette knutepunkt med et ildsted, hvor svarene belyses og tilsynekommer fra vårt eget mørke. Den som vever sammen svarene vil jeg kalle Iliuka, eller Ildens vokter. Iliuka bor også, likesom vandreren, i alle og enhver, og kan alltid påkalles.
Det er mitt håp at også andre kan finne svar på sine spørsmål gjennom det jeg presenterer på disse sidene. For månen kan også lede de som vandrer om natten, selv om den bare gir et speilbilde av den ild den sirkler. Svarene finner vi alltid i oss selv, pakket inn i vår egen undring.
Vandrer.
No comments:
Post a Comment