Om å gi og å motta.

-God dag Iliuka.
-Hayetana.
-Hva vil du si om det å skape et felt av væren rundt seg selv?
-Vi ser; der er noget der skapes i stunden den samler sitt selv i dette her og nu. Der er lik den kan søke at se; alt hva der samles ikring ditt selv, er nogen fragment av din egen bevissthets kilde, der attraheres mot ditt selv lik stener der farer ikring din sol. Således er der kilder tilstede i alt hva der er, for fragmenter er forbundet til helheten, lik der er små frø der er voksende på noget tre. Således er helheten tilstede i fragmentet, og alt hva der er av fragment er således tilstede i helheten. Således kan selvet i menneskebarn betraktes lik et fragment av Altet, dog der kan og betraktes lik nogen bærer av den helhet der hviler i din egen bevissthets kilde.
Således finnes der megen fragment av Altet ikring dette her og nu. Er den således selv noget sådant fragment?
-Jeg tror det. Jeg kan jo se på meg selv som en bit av det puslespillet som utspiller seg rundt meg akkurat nå.
-Kan den dog samtidig være forbundet til nogen følese av helhet, lik den fornemmer hvorledes alt kan betraktes lik ett gjennom ditt selv?
-Jeg har en fornemmelse, slik som du sier. Jeg vet ikke hvordan jeg kan forklare det, men denne fornemmelsen er langt ifra klar for det meste av tiden. Slik som nå, det er ting rundt meg som rett og slett irriterer meg. For å forklare det veldig spesifikt, så er det for eksempel en liten gutt som driver å henger over skulderen min akkurat nå mens jeg prøver å skrive dette. Og siden jeg er inne på dette med tiltrekkning og slikt, så forstår jeg at han kommer så tett på meg - bokstavelig talt - fordi jeg selv skaper slags felt av tiltrekkning rundt meg. Jeg vil ikke beskrive meg selv som noen menneskelig attraskjon eller noe sånt, men jeg føler meg nesten litt sånn akkurat nå. Hvis jeg ser på det realistisk: Jeg er eneste "gringo" her, jeg er den eneste som skriver på en pc ute i skogen så vidt jeg kan se, og fanger nok av den grunn oppmerksomheten til noen - for godt eller vondt.
-Vi ser; er der lik den betrakter sitt selv lik en tourist-attraction i denne stund?
-Vel, jeg ønsker det ikke, men jo; kanskje jeg på en måte gjør det.
-Er der lik den føler noget behov for at vekke oppmerksomhet? Er der lik den bærer noget behov innom ditt selv for at blive sett?
-Vel, hvis jeg skal være helt ærlig...
-Der kan til all tid tales likt klokt, at søke at være ærlig ovenfor sitt selv.
-...hvis jeg skal være helt ærlig, så føler jeg kanskje et slags behov for å bli sett og hørt. Jeg skal innrømme det, kanskje det er en del av meg som liker å få oppmerksomhet og annerkjennelse av andre. Men samtidig er det en viktig del av meg som liker å være for seg selv. For å være helt ærlig; jeg liker ikke alltid all den oppmerksomheten jeg tiltrekker meg som et fremmedellement! Igjen, nå henger denne gutten over skulderen min med nyskjerrige øyne.
-Er der lik den har søkt at tale: Gå vekk?
-Nei, men jeg vet ikke om jeg vil gjøre det heller.
-Er der lik den kan tales lik ansvarlig, for de grenser den setter ikring sitt selv?
-Det er vel opp til meg å sette grenser, men jeg vet bare ikke alltid hvordan.
-Søke at se; Hva den skaper av oppmerksomheter er noget den skal gledes ved! Ei behøver den at krympe inn i sitt selv, og ei behøver den at skamme seg over at bære stolthet ovenfor hva den presenterer fra sitt selv. Ei behøver den at late som den ei liker at mottage annerkjennelse, for vi ser der er noget der gleder ditt hjerte i stunden den kan dele sitt selv med sin neste. Der er noget der fryder ditt selv, i stunden den føler den er til gavn og viktighet for nogen annen. Der er lik den kan søke at se, der er nogen egenskaper den alt er blivet tildelt, i stunden den fødtes inn i denne inkarnasjon, om der kan tales så. Således er der for alle egenskaper - lik personligheter om den vil - der kan tales lik nogen kledning for kilden i menneskebarns selv. Således kan den søke at se; i stunden menneskebarn søker at blive bekannt med sitt selv, vil der og gjennkjennes hvorledes den kan byde plass og fylle inn noget rum ikring sitt selv, lik der skapes alt bedre kommunikasjoner med sine omgivelser. Den kan søke at se, hvorledes den kan byde rum for sine nesters styrker, innom sine egne svakheter. Således kan den og byde frem sitt selv gjennom sine egne talenter, og fylle inn nogen områder hos sin neste, der er tilegnet for å mottage hva der bydes av livets gaver. Således er der lik vi ser, den selv kan søke at byde rum for at mottage alt mer av hva der bydes frem ikring ditt selv. Således er der lik den kan søke at byde plass for sin neste, lik den tillater sin neste at vokse ut av sitt selv, så vil den se hvorledes der kan manifesteres alt større harmonier mellom hva den mottager og hva den gir.

Således vil alt hva der fødes av kommunikasjoner mellom menneskebarn opphøyes innom trigonalens uttrykk, lik der gjennkjennes hva der til all tid er av dualiteter og helheter innom Nået. Således kan den søke at værne om sine kilder, dog og søke at byde rum for at din kilde næres til alt klarere utrykkelser gjennom de impulser den kan mottage. Således vil der vokse frem balanser mellom at gi og at ta, lik der opphøyes til levendliggjørelser, hvor begge oppleves som ulike aspekter av den samme enhet. Således skal den gledes for alt hva der bydes, og hva den selv kan byde. Takke ditt selv, og takke din neste. Konu Eketah.