Den fjærkledde slangen.

-Er det noe du vil fortelle meg Iliuka?
-Så er der lik vi kan. Er der noget spesiellt den ønsker at blive fortalt?
-Ja, men jeg er ikke helt sikker på hva. Jeg har en følese av at det er noe jeg vil vite, men klarer ikke helt å sette ord på det.
-Så er der lik vi ser. Således er der klokt at den skaper nogen skrifter, for vi ser hvorledes den alt nu lettere kan se hva den vil og hva den ei vil. I stunden den nedtegner sine tanker og emosjoner, er der lik den skaper noget spegel for sitt eget selv. Der er således den kan betrakte sine ønsker alt nærmere. Er der således lik den gledes for hva den ser?
-Vel, jeg kan alltid finne noe å gledes for.
-Så er der lik den kan. Hva er der så lik den ser just nu i stunden?
-Jeg kan oppdage et spor av glede i alt mulig tror jeg, bare jeg ser etter. Det er bare så lett å glemme å se etter - både for meg selv, og for andre mennesker også regner jeg med.
-Så er der klokt om den byder sitt selv anledningen - lik den skaper nogen tid - til at oppdage hva der er av gleder ikring ditt selv! Vi ser; der er noget den til all tid bydes muligheten til at gjøre. Er der således lik den kan oppdage noget spesifikt just nu?
-Det var da en svært pågående tone!
-Så kan der synes, dog alt vi søker at gjøre, er at lede bror`s blikk til hva der er like foran ditt selv i denne stund. Hva er der således den kan oppdage?
-Vel, pyramiden til Ku`kulkan står like foran meg, her hvor jeg er midt i Chichen Itza.
-Så er der lik den gjør, korrekt. Således er der lik vi påny spør; søker den efter noget, den ennu ei ser? Kan den gjennkjenne hvorledes den har befraktet sitt legme til denne spesifikke opplevelse, lik den og har blivet ledet til hva den nu søker at bringe til erfarenhet? For vi ser; til all tid er der lik menneskebarn søker at bringe emosjoner til erfarenhet, og tanker til manifestasjoner. Således er der lik den skal se; i stunden den erfarer hva den lengter efter i sjelens dyp, så er der og lik den gjennkjenner hva den søker efter for sin jordiske vandring, lik den vet hva den vil innen denne inkarnasjon. Vi ser; i stunden menneskebarnet vet hva det lengter efter i sjelens dyp, så er der ei nogen makt på din jord der kan forhindre ditt selv i at etterleve sådant ønske. I stunden den krystalliserer sådant ønske innom sine tanker - lik der fødes fra hjertet`s kammer - så bliver der og lik dine innerste viljer uttrykkes alt klarere, lik der og noget logisk sett bliver letter for dine nester at se hva den vil. Således er der klokt for menneskebarn at bringe sjelens lengsler til bevissthetens overflate, lik der bringes alt klarere kommunikasjoner innom helheten av menneskebarns natur, der kan tales lik bestående av aspekter der både er knyttet for denne jordiske himmel, og nogle antimateriske prinsipper, der hviler alt tettere for våre himler. I stunden sjelens vilje - lik selvets innerste uttrykk - ikledes menneskebarns materiske jakter, bliver der og lik himmelen nedstiger alt nærmere din jord, lik avstanden mellom ulike nivåer krymper alt mer. Således er der lik den skal se, hvorledes den nu står foran Chichen Itza`s pyrami, der kan tales lik nogen manifestasjon av hva der er av den Kukulkan bevissthet - lik den befjærede serpient. Hva der er tilknyttet den Kukulkan bevissthet er nogen manifestasjon av hellige foreninger mellom dualer, lik motsetninger innom mennesekbarns natur. Hva den betrakter av den Kukulkan pyrami, kan tales lik manifestasjonen av hva menneskebarn kan føde gjennom helhetlige tanker. Hva der er av hellig pyrami bliver skapet gjennom nogen kollektiv inspirasjon, lik folket bliver samlet rundt den samme vilje - lik Wakan Tankas lys, lik Altet efter din bok. Pyramier er hva der er skapet gjennom samarbeider mellom individ og kollektiv - lik selvet og Altet - om der kan betraktes lik motsatte begreper. Den pyrami den skuer for, representerer noget samarbeid mellom hva der er av yin og yang polariteter, lik himmel og jord bemøtes i hva der er av nogen forhelliget erfaring. Således skal den se, hvorledes sådann erfaring til tid eksisterer innom ditt selv, om den skuer innom Nuets tilstand.

Der er således lik vi søker at lede din oppmerksomhet mot hva der innom Nuet just nu! Der er således vi spør bror - på ny på ny - hva er der lik den virkelig vil? Om den nu hypotetisk sett blev utfordret til at formulere noget svar just nu, så er der lik den skal vite, hvorledes vi til all tid er lyttende og beredt til at lede din jakt. Der kan nu tales lik der er opp til ditt selv, hva den vil, og hva den ei vil. Konu Eketah.
-Så du mener jeg bør ordlegge mitt dypeste ønske her i livet akkurat her og nå?
-Ei er der lik noget den må, og ei er der lik den behøver at tenke for hele livet - for vi ser, der bliver at drive noget over hva der er nødvendigt her og nu. Dog om den søker at begynne noget mer i det små, med dette her og nu: Hvilken tanke kan den fremdyrke, der vekker glede i ditt selv?
-Jeg tenker etter, men tankene mine står stille akkurat nå.
-Bliver den således klok av at tenke?
-Nei, det virker ikke slik.
-Om den så heller søker at føle gleden her og nu, hva er der lik den oppdager?
-Kanskje at følesen av glede egentlig ikke er avhengig av noen ytre omstendigheter.
-Hva vil den således definere lik "ytre omstendigheter"?
-Jeg tror det må være ting som egentlig ikke finnes her og nå. Alt som eksisterer som potensielle muligheter innom tankene våre; som håp, drømmer, forventninger etc.
-Er der således lik den kan forkaste tanker, der ei egentlig er?
-Men alle tanker eksisterer jo også her og nå, der er tross alt jeg som tenker dem! På en måte er de også virkelige, selv om innholdet kan omhandle noe som bare eksisterer som en abstrakt ide et sted i fremtiden eller fortiden.
-Er der dog således lik innholdet i begreper som "fremtid" og "fortid" egentlig eksisterer?
-Begrepene eksisterer, men i bunn og grunn så kan bare tankene tenkes - og dermed eksistere - her og nå. Så den eneste virkelige tid, om jeg skal bruke et slikt begrep, er erfaringen av dette her og nå. Erfaring er det eneste virkelige. Denne erfaringen. Har jeg rett?
-Søke at se; dersom den hypoyetisk sett skulle ta feil, og denne erfaring ei ER, hvem skulle så være der for at erfare at den ei har rett?
-Godt poeng. Men jeg lurer også på hva poenget med hele denne diskusjonen er.
-Er der således lik den har kommet nærmere at formulere sin undring, lik den nu vet hva den ønsker at vite?
-Vel... Kanskje ja. Kanskje jeg egentlig bare ønsker å vite om det finnes noen mening bak alt dette.
-Vi lytter til din undring, dog kan den likefullt søke at definere noget nærmere, hva den mener med "alt dette"?
-Livet antar jeg. Hva er meningen med tilværelsen. Kanskje det er mitt store spørsmål: Hvorfor finnes det "noe" fremfor "ingenting"? Hva er vitsen med alt sammen? Hvorfor er vi, jeg, dette, Altet, det store univers? Ikke for å høres kynisk ut, men det hadde jo vært mye lettere for Universet, Altet, Gud eller hva det nå er som styrer og bestemmer, å aldri gjøre noe som helst, og heller bestemme seg for å ikke VÆRE fremfor å VÆRE. Hva er meningen med at alt som er, ER?
-Hva føler den så i dypet av sitt selv?
-Dette går jo bare rundt i sirkler.
-Så er der korrekt. Dog søke at se; hva den kaller nogen sirkel, er hva den og kan kaller for livet. Ser den nu noget klarere, hvor den velger at vandre?
-Jeg husker hvordan jeg en gang for mange år tilbake hadde det samme spørsmålet i hodet: Hva er meningen med alt sammen? Jeg hadde lyst til å spørre deg, men alt jeg dengang sa var: "Jeg har et spørsmål Iliuka, men jeg vet ikke om jeg tørr spørre det."
-Så er der lik vi minnes. Der var således lik vi besvarte: "Ei ser vi behovet, for den vet alt svaret i sitt hjerte".
-Og så svarte jeg: "Men jeg er ikke sikker på om jeg vet hva det er".
-Og dermed taler vi nu påny: "Den bliver at se".
-Det var hva du sa, også sa du...
-"...Mot syd er de hollendske riker."
-Hvorfor?
-Er der lik den ennu vandrer for de samme undringer?
-Vel, jeg forstår ikke...
-Dog kanskje er der noget den ei kan forstå?
-Men du sa at jeg skulle finne svaret...
-...i ditt eget hjerte, korrekt. Er der således den er kommet noget nærmere noget svar.
-Jeg antar at spørsmålet egentlig er, om jeg har kommet noe nærmere mitt eget hjerte?
-Så kan der tales. Dog om den ser noget logisk på problemstillingen, så vil den se, hvorledes den har båret sitt hjerte i sitt bryst til all tid. Således er der ei lik den egentlig kan komme noget nærmere, enn hva den er just nu!
-Uff, forvirrende...
-Således er der nu lik vi skal byde den noget hint påny: Om den løfter sitt blikk, lik den alt har gjort, og betrakter den Kukulkan pyrami der står foran ditt selv, hva er der lik den ser - om den skal betrakte hva der fødes innom dine tanker, lik noget spegel av ditt eget selv?
-Jeg vet dette: Kukulkan, eller Quetzalcoatl, representerer en slags symbiose mellom motsetninger. Quetzalcoatl, oversatt som den fjærkledde slangen, representerer foreningen mellom himmel og jord, mellom maskulint og feminint, og mellom alt annet som er av dual natur. Og jeg antar at det også kan representere en slags forsoning - om ikke forening - mellom uforståelige og forståelige aspekter av vår menneskelige natur. Jeg tolker det iallefall dithenn.
-Så er der klokt at den søker at finne svaret i sitt eget selv. For i stunden den bringer nogen forsoning mellom hva der kretser over - og hva der slumrer under - din bevissthets overflate, så er der og lik der fødes nogen glede i ditt hjerte, lik den hviler i tilfredshet for alt hva der er. Således er der lik der kan tales lik klokt for heledelen av menneskebarns flokk at forsones med sin ufred og sine uforståelige tanker, lik der skapes pakter av fred mellom Altet og selvet i denne tid. For sann fred kan bare eksistere, i stunden helheten omfavnes lik ett. Og helheten bare kan omfavnes av selvet, om der er gjennom kjærlighetens tilstand, der ei kjenner til begreper og begrensinger lik tid og rom. For den sanne kjærlighet definerer alt lik Ett, og alt vil således synes å eksistere i ett her og nu - selv om der logisk sett ei kan være så, om den skuer gjennom intellektets filter, der for all tid vil forfølge ditt selv; om den så ei søker at amputere sitt hode! Dog i stunden menneskebarn omfavnes av kjærlighetens uttrykk, så er der ei nogen makt i ditt univers der kan bringe ditt selv nærmere din egen sannhet, og således din egen sannhets kilde. Således vet den, i stunden den vet med hjertet, og ei så meget med hodet. Konu Eketah.

Byde nu takk for alt hva der er. Byde takk for hva der nedstiger av uforståelige liknelser, lik himmelen bringes alt nærmere din jord i stunden der fødes noget gledens svar innom menneskebarns hjerter. Gledes for hva der i denne stund manifesteres av den Quetzalcoatl bevissthet på din moder jord. Gledes for hva der fødes på de engelske marker, lik nytimens meridianer vokser til synliggjørelser, der forbinder hva der er av mikro og makro for menneskebarn der våger at lytte og at se. Gledes for hva der er av bevissthetens passasjer der nu foråpnes - lik nytimens portaler - der leder inn til synliggjørelsen av den nye tid. Gledes for de forandringer der passerer innom moder jords natur. Gledes således og for hva der vokser frem av forsonet natur menneskebarn imellom. Bær fred for alt hva der er. Vi takker således ilden og alt hva den opplyser. Vi takker for menneskebarns undringer, der til all tid ledes vell. Konu Eketah.