Så jeg kom altså full hjem, etter å ha vært på besøk hos mine gamle venner og bedrevet en helt vanlig nyttårsfest. Min kone orket ikke å bli med. Det, i og med at hun er 10 uker på vei som gravid, har jeg full forståelse for. Likevel, da jeg kom hjem kl. 04.15 på morgenen så lå hun i sengen og gråt. Hun hadde ventet på meg, og var således svært skuffet over at jeg kom hjem så sent. Hun følte seg nok ensom og forlatt. Jeg kan ta på meg min del av skylden. Klart, jeg insisterte også på at hun overdrev, og at jeg ikke mente noe som helst vondt verken ovenfor henne eller noen andre. Men, jeg kan også innrømme med meg selv at jeg kan gjøre en bedre jobb som vordende pappa; ja, endog som et ansvarlig og målbevisst menneske!
Av denne grunn har jeg litt å snakke om nå, når jeg er i ferd med å skrive en ny dagbokside i ildvokter-bloggen min. Iliuka representerer for meg "stemmen" av min indre visdom. Jeg kaller den min indre visdom, men jeg kan også si at Han representerer et aspekt av min indre samvittighet. Det som får meg til å erkjenne hva som er rett og galt. Iliuka er min guide, vil jeg nok selv påstå, og det er opp til meg selv om jeg velger å bruke og lytte til ham.
- Hayetanah Iliuka.
- Hayetanah. velsignet være brors tanker i denne stund. Velsignet være de tilstander den bærer innom sitt indre vesen nu. velsignet være medisinhjulets voktere. Velsignet være spirit-guides. Tal nu vel din undring. Konu eketah.
- Som du utvilsomt vet Iliuka, så hadde jeg en festlig natt ute med mine venner i går kveld.
- Således glemte den bort sin kone og ilden den hadde lovet. Og således bærer den nu sin anger, lik den ei er nogen god far. Dog vi ser og, lik visdommens hjerte i ditt selv forteller lik den vokser inn i nye momenter av sitt eget selv, lik nye aspekter av sin egen utvikling. Således er der lik handlinger den kan forkaste nu, korrekt. Søke dog at se, hva der er av indre tanker og emosjoner der LEDER ditt selv til ulike handlinger, lik erfaringer den innhøster. Således er der klokt at definere hensikten med sin egen bok. Hva er der nu den søker at manifestere?
- Jeg tror Iliuka, at jeg håper på å kunne skape et slags bilde på måten livet mitt fungerer gjennom å skrive. At jeg kan bli mer klar over de indre mekanismer som driver meg frem fra valg til valg. Ja, at jeg liksom kan kartlegge de "lover" og spilleregler som former livet... noe slikt.
- Så er der lik vel forklart. Således er der og lik vi ser, lik den alt nu i tanken omfavner hva der tales den Maya kalender.
- Jo, det er korrekt.
- Er der således lik den kan forklare sin leser hvorfor?
- Ja det kan jeg. For meg så representerer Mayakalenderen et slags kart over tjue felles arketypiske energier som vi mennesker kan bruke for å forme oss selv. Altså, vi former egentlig erfaringer. Erfaringer av vårt indre selv, eller erfaringer som vi samler inn fra den ytre verden.
- Så er der lik nogen interessant topic, om der kan tales så. Er der således lik den kan velsigne de prøvelser den bydes i sitt virkelige liv, lik den ledes til at vokse inn i alt nye roller?
- Ja, jeg ser jo den; at hele situasjonen i går på sett og vis var "skapt" av min høyere bevissthet for at jeg nå kan bli mer klar over hva jeg definerer som viktig i mitt liv. Jeg våknet jo opp i dag morges med litt blandede følelser. Og jeg har brukt den første morgentimen på å bli mer bevisst mitt forhold til min kone og mitt kommende barn; hvordan jeg kan være tilstede for dem. På en støttende måte.
- Så er der vel, så er der vel. Vi ser nu bror's tanker og undringer. Søke nu primært at se, hva den tillegger av god kraft til sitt skriftverk. Søke at se, hva den selv skaper her og nu der er til gavn for den kollektive menneskelige utvikling. For lik vi før har talt; den skal leve opp igjen bortglemte tanker, tanker der og omhandler dine nester fremover i dine slektsledd, lik den og tenker for de der tilhører de generasjoner bakover. Således skal den søke at hedre sin mor og sin far. Således er der og klokt at omfavne nogen bevissthet, der er i kjærlighet til sine fremtidige barn. Konu eketah.
Jeg har tent et lite lys ved siden av PC'en min. Det påminner meg om at jeg ikke skal være for streng med meg selv. Likevel gir det meg også en slags bevissthet om hvordan jeg kan velge å bli et bedre menneske, det vil si, at jeg velger å lytte mer til min indre samvittighets stemme. Jeg tror på sett og vis at jeg dro ut i går kveld for selv å kunne teste grensene, litt som et lite barn som gjerne vil finne ut for seg selv hvor uavhengig det kan stå på sine egne bein, uten å bli styrt av verken mor eller far (eller i mitt tilfelle min ektefelle).
Men nå sitter jeg her og tenker igjennom hva jeg har lært av gårsdagens situasjon. Hva lærer jeg sådan av å skrive i denne boken? Jeg har lenge følt at det finnes ubrukte muligheter i min personlige virkelighet. Jeg fornemmer muligheter som saktens kunne gjort meg veldig lykkelig, dersom jeg bare favnet om kraften og klarsynet til å kunne utnytte dem! En av disse mulighetene er å skrive denne boken. Jeg refererer til "denne" boken, fordi jeg har lenge hatt et ganske klart og tydelig bilde på en bok som jeg ønsker å skrive. Jeg har sett for meg at den har en blå fremside, og at den heter noe slikt som "Ildvokter". Jeg ser videre for meg at den tar for seg historien til en helt vanlig ildvokter, slik som meg, det vil si en som har kjentskap til den spirituelle guiden Iliuka og hans flokk av søkende mennesker.
Mitt mål er å kunne skape en slags personlig dagbok som belyser en indre prosess, en slags selvutviklingslogg om du vil. I og med at jeg skriver og definerer mine målsettninger så gjør jeg dem på sett og vis mer tydelige og reelle, bokstavelig talt. Jeg har lidd mange lederlag før (fordi det er slettes ikke første gang jeg har forsøkt å skape en slik type dagbok), men føler meg her og nå sikker på at dette jeg gjør har en hensikt som er fordelaktig for min egen utvikling. Før jeg begynte å skrive den første dagboksiden for et par dager siden så hadde jeg på sett og vis mistet troen på at jeg noen gang ville kunne realisere denne gamle drøm. Fremdeles bor det en liten stemme av tvil i mitt indre. Kanskje det henger sammen med at det fremdeles gjenstår en lang vei fra dette her og nå, hvor jeg sitter og skriver mine tanker på en bloggside foran en PC, til jeg faktisk står der med en ferdig, fysisk bok mellom hendene. Jeg ser nemlig for meg at denne "ildvokter-boken" står på et helt spesifikt sted i den lokale bokhandelen hvor jeg bor; på samme sted som der hvor det nå står en tengebok for barn som har en blåfarget fremside.
- Kan jeg stole på min indre visjon og målsettning Iliuka (knyttet til det å skrive min bok)?
- Den skal alt mer søke at være til stede her og NU! og skape noget der er til gavn for ditt eget selv's utvikling. Således vet den alt selv; om den lykkes derved så skaper den alt boken den bærer innom sitt hjerte. Den vet alt NU hva der er til optimal gavn for ditt eget selv, lik den og tenker for sin neste. Således favner den alt nu om en bevissthet der angår dine nester, og om den tenker fremover eller bakover i sine ledd. Konu eketah.
- Ja, for jeg ser på en måte for meg at denne boken vil utformes som en dagbok som andre kan skrive sine egne tanker i, smatidig som den forteller min personlige historie.
- Vi vet, vi vet. Nu skal den dog søke at hvile sine tanker. Klokt er der at opphente sine motivasjoner i gjennom alt hva den bydes av livets moment. Søke at se, lik ei noget er tilfeldig. Hva den bydes av erfarenheter og opplevelser er moment den tiltrekker sitt eget selv for at der skal bydes næring til din egen personlige utvikling. Lik den er en plate der suger til seg næring gjennom sine røtter, således lever og visdommen i ditt hjerte sitt liv. For visdommen er hva der søker at vokse ut til dine fysiske handlinger, om den så kan søke at se. Klokt er der således at skape tankebilder, lik den belyser hvorledes livet i ditt eget vesen henger sammen, og den så velger at utforske sin egen innsikt. Konu eketah.
- Takk skal du ha Iliuka. Jeg tror dette holder for nå. Jeg tror jeg har fått forklart noe at den som jeg gjerne ville uttrykke og formulere skriftlig. Jeg takker deg stort for at du velger å hjelpe meg med min egen prosess som menneske.
- Den skal takke sitt eget selv. lik den vet. Søke dog at se, lik der gleder våre himler når menneskebarnet søker til den oppriktige sannhets kilde innom sitt selv. Således skal den våge at se, hvorledes den skaper til gode besmittelser av lyset under tiden den selv skriver. Ei skal den betvile styrken av sitt eget lys. Vi ser lik den lærer, lik den tilgir eldede aspekter av sitt eget selv, lik den forbereder sitt selv for at erobre nye momenter innom sitt liv. Vi ser, der ledes til positiv utvikling. Frykte ny ei for fremtimen der ennu ei er født. Gledes for hva der er i nuet. Konu eketah for brors tanker. Veldignet være hva der ER!
Ja, det motiverer meg å skrive, og ved å skrive på denne måten motiverer jeg også meg selv til å ha TRO på mitt livs situasjon. Å skrive på i denne bloggen gjør at jeg lettere fokuserer på livets muligheter, samtidig som jeg ser bort i fra det negative... i alle fall på en slik måte at det negative blir til et depresivt hinder! Livet handler jo tross alt om å tilegne seg konstruktive krefter. Klart, å hanskes med selvkritikk kan også være konstruktivt (så klart det er) men å la de negative tankene ta overhånd fører nok heller til det motsatte. Livet handler om å ri på en positiv spiral av sann tro. Det er den oppbyggende livskraften jeg velger å hedre her i denne boken. Vi lærer alle av være erfaringer, også de som vår indre kritikker definerer som "feil". Slik sett velger jeg å definere mitt nyttårsforsett som følgende: Å søke å være best mulig tilstede for min kone og mitt kommende barn. Å lykkes med det henger sammen med å være tro mot min indre samvittighet. Om jeg lytter til den, så har jeg TRO på at jeg ledes på en god livsvei. Om jeg velger å gjøre mitt beste og se fremover, så har jeg tiltro til at jeg gjør godt nok. Slik kan jeg hvile i fred. Og slik sier jeg som Iliuka: Hvil nu dine tanker.
Her deler jeg imidlertid et bilde og et dikt som begge har blitt lagd tidligere på denne dag i Mayakalenderen. I dag er det nemlig dødens dag; en dag hvor vi blant annet kan motta hjelp og veiledning av våre forfedre. Jeg hedrer denne energien i meg selv. Nok prat: her kommer diktet!
Min kropp er som et blad
på sjelens tre;
mange inkarnasjoner henger rundt dens stamme.
Mitt DNA er stengelen
som høster livskraft
fra sjelens tilstand.
Fra hjertets dyp.
Mer langstrakt enn mitt minne
men likevel i flukt med denne dag
er den tid da jeg ble født fra mitt mors kjød.
Mine celler har sunket og vokst,
lik flo og fjære, siden da
i takt med månens faser
og naturens gang.
Jeg kan bare fornemme den circadianske rytmen
til min sjel;
og måten ett liv lukkes
for at nytt skal tre frem.
Likevel, jeg vet Jeg er en del av evighetens kretsløp.
Og når jeg stirrer dypt nok ned i bildet
som har vokst fra et gammelt tegn
så fornemmer jeg nytt liv
i midten av min egen forandring.
Dette livet elsker jeg, for jeg vet;
min sjel har alltid vært min kilde.
Og snart skal jeg bli far.
- Både bildet og tekst er skapt på dagen Kame i henhold til Mayaenes gamle kalender.
No comments:
Post a Comment