Hva vil jeg utrette? Hvorfor skriver jeg min bok?
Vil jeg prestere, eller
vil jeg hjelpe andre som meg selv?
Hvilken vilje driver meg videre?
Når jeg ser mitt malte bilde, så ser jeg et barn
krummet i skyggen, i en skarlagensrød ild.
Det jeg ser, lever i mine ildfargede bønner.
De beskriver en virkelighet som kan bli til.
En stamcelle-drøm er hva jeg tar og føler på
hver gang min hånd griper rundt bønnene for å tolke frem et svar.
Hva vil jeg si gjennom poesien?
Kanskje å kanalisere en slags magi, hvis røtter renner dypere
enn alt jeg vet.
Grønne er de, røttene, i følge bildet jeg har malt.
Du vil skjønne, om du ser dypt nok i ditt håp,
hvorfor engler gråter
for å gi oss nye svar.
Lik ilden har talt.
Jeg skjønner lite av mitt eget dikt nå i kveld, i det jeg skriver det inn på pc'en fra en blå bryllupssbok jeg originalt har prentet den inn i. Diktet ble skrevet tre uker siden. Man får tolke det slik som man selv vil.
Lite er det å si om min indre livssituasjon i det nåværende tidspunkt.Klokken er 21:21 på kvelden. Noen lekser har blitt gjort, og dagen har vært grei å leve gjennom. Likevel ønsker jeg å nevne en ting her i denne bloggen; en opplevelse som jeg høstet i ettermiddag som på sett og vis samsvarer med dagens energi i mayakalenderen. En god venn av meg på skolen hvor jeg studerer økologisk agronomi fortalte meg at han satte stor pris på å kunne lese om det jeg skriver og legger ut på facebook. Jeg vurderer å poste dette notatet under mitt navn på den offentlige nettsiden facebook (ja, mye mer offentlig enn hva denne bloggen er for min egen del!), bare fordi jeg synes det er kjekt å høste slik positiv personlig tilbakemelding.
Hvordan henger dette sammen med dagens Mayategn? Jo nå skal du høre; "kraften" om jeg så kan kalle den for det, hander om å høste responser og tilbakemeldinger fra den virkelige verden. Mayategnet Noj handler nemlig om å kunne både forvalte visdom og videreutvikle den, i form av at man lever den ut i den virkelige verden. Slik sett representeres kraften gjennom egenskapene til en hakkespett, siden denne på sett og vis "banker" på døren til det sansbare, og slik sett leder oss til å videreutvikle våre indre ferdigheter og talent.
Det er ikke sikkert dette som jeg skriver gir noen som helst mening for deg som leser. Sannsynligvis gjør det ikke det; jeg sier det fordi jeg føler meg alt for tørr og teoretisk mens jeg sitter her - fanget i rutiner - med pc på fanget og med tanker i hodet som forseres inn i en binær skjerm. Dog, selv om jeg kan klage så formulerer jeg dette med et lite smil om ansiktet. I alle fall evner jeg å se humoren i det hele! Ja, det er ganske så latterlig å ha slik et elsk-hat forhold til en kald maskin (altså pc'en) fremfor et levende menneske. Men slik er det bare, i alle fall for i kveld.
Jeg sitter her og lurer på hva hele vitsen er: Hvorfor har vi mennesker utviklet teknologi, når det så lett går på bekostning av våre mellommenneskelige forhold? Vi snakker gjennom facebook, men glemmer i skrivende stund på snakke med levende personer face to face. Vi skaper oss virtuelle verdener som på sett og vis fjerner oss fra det som er levende, ekte og varig; det som er skapt av naturen selv. Hvor beveger vi oss som sivilisasjon, som art, som menneskehet? Store spørsmål. Jeg forventer ikke noe stort svar.
For å deise over til det litt mer personlige og jordnære så har jeg tenkt grundig over hvilken vei jeg selv går her i livet. Særlig nå som jeg snart skal bli en pappa til en lys, levende unge, så føler jeg meg tvunget til å tenke over hvilken livsvei jeg velger å ta. Skal jeg søke til det trygge? Eller skal jeg hengi meg til det eventyrlige, det spennende og det reiselystne? Skal jeg velge å vandre en utforskende, nyskjerrig og usikker livsvei, eller skal jeg heller velge det vanlige, det stabile og det som lett kan tolkes som en smule kjedelig? Kan de to motsettningene forenes? Er det kanskje det jeg driver med her og nå?
Min realistiske visjon med denne "boken" er å skape noe som er helt grovt, upolert og røft, og som gjengir en realistisk skildring av det som foregår oppe i mitt eget hode i en gitt lomme av tid. Okey, og selvsagt så utgjør denne lommen for mitt vedkommende intet mindre enn tjue dager, siden dette er et tidsrom som tilsvarer en uke i henhold til mayaenes måte å beregne tid. Men hvorfor velger jeg å forholde meg til en slik forhistorisk kalendertype? Hva er galt med den vanlige som vi bruker i vårt daglige liv? Ingentig. Dog for min del så er det Mayaindianske kalenderhjulet mye mer knyttet til menneskelig utvikling, enn for eksempel den standard Gregorianske. Men nok om det. Jeg vil ikke hefte meg opp i en lang lektyre om den slags tørr teori! Jeg føler det blir alt for tung og kjedelig, både for meg selv og den som eventuelt skal gidde å lese gjennom mitt lange skriveri.
Dersom dette notatet legges ut på facebook som en standart whats-on-your-mind status, så føyer den seg nok til i de tilfeller av tekst som er over gjennomsnittlig langdrygte og tungt fordøyelige å lese seg gjennom. Men hva så. Jeg orker ikke å dele alt som jeg har på hjertet her og nå, og i mangel på bedre ord henvender jeg meg nå til den spirituelle fantasifiguren Iliuka, slik at han kan komme med en mer utfyllende kommentar:
- Hayetanah Iliuka.
- Hayetanah. Velsignet være bror's lekne tanke just nu. Vi ser den bærer noget tvil i om den gjør rett nu. dog vi ser der ok. Om den nu velger at kultivere sin bok gjennom noget forum lik facebook så er der lik den selv - lik vi - tilpasser budskapet til leserens behov. Således gjør den selv ubevisst. Således skal den se til hva den egentlig søker efter av utløp for sine tanker og ideer. Således skal den velsigne den bok den skaper just nu. Er der lik den finner noget passelig utløp?
- Jeg tror det. Så lenge jeg kan være ærlig med meg selv så vil jeg tro at det er helt okey.
- Vi ser, der er så. Således skal den bruke hva den innsamler fra høyere sfærer, lik visdommer, lik nogen guide for din egen utvikling. Søke dog at se, lik der er nok nu. Den har talt tilstrekkelig. Velsignet være ilden og alt hva en opplyser. Dog søke nu og at se; om den nu virkelig søker til Kraften, så er der nok lik den vet lik der hviler alt hellige kilder der er alt mer transparente for lyset. Den vet. Konu eketah.
- Takk Iliuka. God natt.
- Takke ditt selv og ditt eget vesen.
- Tekst og bilde har blitt til på mayadagen Noj.
No comments:
Post a Comment