Hvor har jeg så denne informasjonen fra? Vel, jeg har hentet den ut fra min deltagelse innenfor en helt spesiell gruppe av mennesker som kaller seg selv for Iliuka's flokk. En facebook-gruppe heter faktisk Iliukas venner, for den som måtte være interessert. Det finnes dessuten en hel del åpne nettsider (sågar en offisiell Iliuka.no side; sjekk den ut!) for den som måtte være interessert i å finne ut enda mer om dette mystiske emnet. Nåvel, det er i grunn ikke så veldig mystisk. Hele greia handler om selvoppdagelse, selverkjennelse og opparbeidingen av personlig visdom ved å dra på såkalte råd hvor et transemedium kanaliserer svar på rådsdeltakernes personlige spørsmål. Slik ser i alle fall jeg for meg at det hele fungerer!
Nok om det; jeg tror ikke at jeg logget meg inn på denne bloggen bare for å forklare hva jeg driver med. Eller kanskje delvis. Stykkevis - fragment for fragment - utfolder ofte sannheten seg. Det jeg er ute etter er nok å kunne avdekke en helhets bilde, siden dette er noe Iliuka selv også har forklart som min misjon. I alle fall føler jeg det selv slik! Men nå føler jeg også at tiden er moden for å gå videre. Både med det som jeg skriver her og nå, og selve måten jeg deler eller uttrykker skriveriet. Derfor velger jeg å ta muligheten for å også kunne dele dette her via facebook, på en åpen dog "anonym" gruppeside. Og derfor velger jeg nå å aktivere Iliuka's deltagelse i min egen vurderingsprosess:
- Hayetanah Iliuka.
- Hayetanah. Lever der vel for bror i din nye casa?
- Ja, det vil jeg si.
- Så er der vel. Er der nu lik den søker til alt større spenninger innom sitt liv, lik den lengter for at jage efter fame og berømmelse gjennom sine skrifter?
- Nei... Jeg tror ikke at det er oppmerksomhet jeg er ute etter. Det er heler en higen etter å kunne dele, og kanskje å kunne høste inn tilbakemeldinger, litt som en lærer føler seg moden til å utrykke sin visdom ovenfor en elev.
- Således skal den se hvorledes hva den søker efter av elever er noget der skal attraheres naturligt, i gjennom naturens egen lov. Så vil den og oppløfte sine egne maestro funksjoner, lik chico maestro lik vi før har talt. Kuni eketah!
- Hmmm... Det forstår jeg ikke helt.
- Der er lik vi nu pusher buttons innom ditt eget selv der er tilment at lede den til alt nye virker. Således er den i nutiden tvunget at ledes mot nye handlinger. Så er der klokt. Klokt er der at føde nye handlinger, for vi ser lik den selv skal blive far. Således er den i behov for at utprøve sine egne chico maestro's funksjoner. Den vet. Konu eketah.
- Det legger et lite press på meg, føler jeg.
- Ei er der så, dog vil ser lik der under tiden kan oppleves slik. Dog der er for at se hvorledes den kan erobre alt nye momenter innom sitt vesen; momenter der under nutiden er under tilvirkning, om den så vet det eller ei. For alt er der ei gavneligt for intellektet at vite. Dog vi vet. Og således er vi tvunget til at lede ditt eget vesen til nye erfarenheter, der er tilknyttet sin egen modenhet lik spirituel mester, lik nogen guru, lik nogen shaman. Er der således lik den nu vegrer seg for at erobre sådanne posisjoner innom sitt selv?
- Ja, det føler jeg klart og tydelig. For meg høres det ut som ganske høytsvevende tittler. Jeg føler ikke at det helt passer for meg.
- Dog vi ser der gjør, for vi ser og lik den bærer lengsler for at erobre sådanne posisjoner innom sitt selv. Dog vi ser lik den er i tvil nu. Vi ser likefult hvorledes din hinne vil briste, lik der alt er gjort innen tiden der var, om den tenkes for de fysiske plager der alt har passeret. Konu eketah.
- Tenker du på byllen jeg hadde på høyre lår?
- Så er der lik den selv vet, lik den kan ane med sine intuisjoner. For den bærer en alt kraftigere intuisjon enn hva den tror. Således har vi talt førut. Og således er der lik vi nu tilfører nye motivasjoner, lik nye momenter av spenninger, innom ditt liv. Således skapes der til nogle friksjoner for ditt gamle vesen, lik dine gamle vaner om der kan tenkes så. For hva der tilhører fremtiden, lik der tilhører menneksebarnets indre visdommer og innsikter, lik bemestrelser innom det fysiske aspekt av sin inkarnasjon, er til all tid av nødvendighet tvunget til at forenes med hva der tales lik gamle mønster og vaner der ligger nedarvet i dine celler's minner, lik dine DNA. Således er der lik vi taler, lik der skapes friksjoner. Således er der lik en helhetlig vandring fra opplevelse til opplevelse, lik der er fra en innsikt til en annen, alt efter hva selvet jager efter av oppriktigheter. Således er den i nutiden moden for at oppstige sitt selv ørlite grann. Er der ei lik den lengtes efter sådant?
- Når du snakker om oppstigelse Iliuka så er jeg ikke helt sikker på hva du mener...
- Lik den er i behov for at kunne fortolke sine egne innsikter, så er der nu lik vi svarer: Lik der tales til oppstigelser, så er der for at belyse nye verdier der er til kollektive adspredelser. Der kan beskrives lik nye momenter av tillit mellom ulike menneskebarn. Således er der lik nye visdommer leder til nye oppstigelser for menneskeheten lik helhet, lik der og er for individet. Således kan der nu synes lik bror søker til flyktige tanker, dog vi ser der leder til nedlastingen av høyere innsikter der tilhører alt mer flyktige sfærer enn hva den er bekant med fra førut. Således er der bevisst så lik vi tilvelger at kommunisere med bror's ånd noget hurtig, lik der oppleves så, lik vi og tilvelger at skape dialoger gjennom den pc den bærer. Alt er der del av spesifikke misjoner, lik spesifikke hensikter der bror kan se noget av, dog ei kan den ennu ane helheten. Dog likefult er der helhetens billed den skal søke at jakte for, lik der skapes til adspredelser av den samme tankes billed, lik der således tales omk nogen gyllen bok om der kan tales så, der tilhører hva der er av store biblioteker. Således er der noget tilhørende midt-østens dimensjoner, om den tenker for hva der tales lik tanker om ufred og krig, lik der likefult tales om forsoning. Således skal bror ei forstå den helhets billed nu. Dog vi ser; den skal lede sitt selv til noget alt større sannhet. Og således kan der tales lik klokt at dele hva den nu har opparbeidet av bemestrelser og visdommer, lik den søker til noget større forum, lik noget public kanal. Alt er der del av de store misjoner der og er tilknyttet den maya kalendrium. Således er der lik bror skal byde frem små hint, der og fungerer lik åndelige oppvåkninger der spredes ut, lik der skapes til speilens billed, lik der tales for Manir Draupnir. Således skal den ei være i behov for at forklare alt nu. Den skal likefullt søke at holde fast ved sin tro, lik sin overbevisning, lik der i dette tilfellet omhandler at dele skriften gjennom alt nye handlinger der tilhører menneskebarnet der ser. Således; er den selv en av de seende? Om vi nu spør bror så kan den svare. Konu eketah.
- Om jeg selv er en av de seende... Hmmm, jeg tenker av en eller annen grunn på den gamle Esseer-ordenen som jeg tror Jesus selv var del av.
- Så er der korrekt at den tenker slik. Dog den skal søke at se til hva den selv skaper av antagelser. Således er der klokt at adskille hva den selv bærer av tvil og av tro. Lik den ser; jo mer den omfavner av troen, jo mer omfavner den av den reelle kraften. LIk tvilen kaster skygger, om der så kan tales, lik tvilen avler splid. Så er der ei nogen ond tanke; der kan likefult beskrives lik nogen svekket tanke, for ei kan tvilen tilhøre helheten. Likefult ser vi at den gjør. Dog om den nu studerer for hva der er av tro, så kan der forklares lik der er deltagende i den ekspansive tanken, der omfavner helheten. Dog nu ser vi der er lik bror skal søke at hvile tanken. Klokt er der at avslutte mens leken er god!
- Jo takk Iliuka. Det var litt av en energiboost du gav!
- Om der så tenkes for motivasjoner, så er der vell unnt. Der er lik gaver den selv byder frem for sitt eget vesen. For visdommen, om den tenker for hva den beskriver lik EnergyBoost, er noget den selv søker til gjennom tanken der ser. Således skal den selv velsigne sin seende tanke. Således er den av den store flokk. Konu eketah.
- Konu eketah.
Hva om fossiler vi finner
er fotspor av vår fremtid?
Hva om bildet jeg viser
rommer ting som skal bli?
Profeti kalles evnen
å romstere i det ukjente
og trekke frem en prognose
av noe ulevd, uerfart og nytt.
Jeg har truffet en
som kunne denne kunsten;
å tyde den dype viljen
som stiger frem fra vår sjel.
Med lukkede øyne gransket han
meg, i halvmørke
med en aura av undring
rundt som min kappe.
Hans virkelige navn er ukjent, dog
han sa han var en ildvokter.
Med en usynlig ild som brant i hjertet av hans flokk.
Selv har jeg søkt til ilden flere ganger.
Også til boken som du nå ser.
For å finne svar, og se meg selv tydeligere
som en klok person.
Dog å skrelle bort maskene av uvisshet
kan være vanskelig, midt i det daglige
med mindre man sitter helt i ro.
Noen ganger malte jeg
for å mane frem bilder
av det samme som ildens gylne nav.
Av og til falt de sammen, som fugler
uten flyvedyktige vinger.
Eller som drømmer
havarerte og i tusen knas.
Dog på et magisk tidspunkt lyktes jeg
å kaste fra meg en sirkel;
et komplett avtrykk av de tjue,
en del av den evige tråd.
Når jeg ser inn i dette bildet
ser jeg en mann med tusen tanker.
Men langt i det fjerne ser han
at jeg er To.
Selv om han sitter innhyllet
i en kappe av glad ensomhet.
Selv om hans forliste tanker faller ned
i glemselens bok.
I bakhodet bærer han et bekjentskap
til et dypere lag av seg selv.
Om ting som skal komme.
Om ting som kan bli.
I sin egen tid fødes de, inntrykkene
som springer frem som gnister.
Ufortusigbare, selv om de fremstår
like livløse som fossil.
Over fantasiens terskel krysser de,
noen av de modigste inntrykkene,
helt til de møter noen
som er modig nok til å møte dem
i rommet av sin sjel.
Med hånden på hjertet har jeg søkt etter slike gnister
i ensomhet, i villedelse,
i uvisshet, glede og sorg.
Alt jeg har funnet ærlighetens usynlige stemme
like uhåndgripelig som en usynlig ild.
Det er slik jeg leverer mitt testament
til den neste som vil utforske ilden
lik sjelen, gjennom mayaenes tegn.
Dette har ledet meg til henne.
Det har ledet meg til deg.
Det har skapt en bok for å kjenne
noe gyllent som bor inne i meg.
- Tekst og bilder ble båret frem til virkeligheten på Mayadagen Tzi.
No comments:
Post a Comment