Han er en gammel indianerhøvding, den godeste Iliuka. Hans opprinnelse sies å være fra Tibet, nærmere bestemt et eldgammelt rike kalt Kobatel som ikke lenger eksisterer; i alle fall ikke i vår fysiske dimensjon. Siden den gang han først ledet sin flokk til de høyeste tindene i det som i dag er Tibet, hvor riket Kobatel ble grunnlagt, så har den åndelige energien som jeg (og flere andre) kjenner som Iliuka levd flere fysiske inkarnasjoner eller liv. Noen av disse var som inflytelsesrike personer som farao Kephren i Egypt. Andre liv er mer ukjente, i forhold til våre standarder og historiske syn på ting.
Stykkesvis vil historien åpenbare seg, likesom sannheten. Stykkevis, og fragment for fragment. Selv om jeg formulerer disse ordene så føler jeg at jeg egentlig kunne ha sitert Iliuka. Første gang jeg traff ham var en mørk høstdag for over tretten år siden, da jeg bare var om lag femten år. Jeg var invitert med på et såkalt råd av min mor, som igjen var blitt invitert til å være med av en god vennine. Rådet eller samlingen fant sted inne i stuen til den samme venninen. Der, midt i mellom vanlige stuemøbler og stearinlys, så bevitnet jeg hvordan en helt vanlig mann forvandlet seg til et transemedium, hvor igjennom stemmen til den åndelige energien Iliuka steg frem.
Likesom røyk fra en ild steg stemmen hans frem. Jeg spurte ham ut om store spørsmål; om sorte hull, om Gud's eksistens, om hva jeg selv skulle velge av studieretning til neste år. Han forklarte meg at han var en ildvokter; en Iliuka, en beskytter av en usynlig ild. Jeg husker at han forklarte at han utgjorde et fragment av erkeengel Uriel's oprinnelse, uten at jeg kan uttdype mer om hva dette egentlig betyr.
Jeg sitter her og skriver mens min kone snakker med hennes Guatemalske mor over telefonen. Situasjonen er ganske hverdagslig. Likevel har det vært en helt spesiell dag. Vi fikk nettopp se de første ultralydbildene av vår voksende baby, som snart er tre måneder gammel. Jeg tror det neppe er tilfeldig at jeg velger å skrive daglige notat i Ildsted-bloggen min mens denne gestasjonsprosessen pågår. Sannsynligvis er det en slags forberedelse for min egen del, i forhold til min egen rolle som far. Jeg føler en større ro inne i meg nå sammenliknet med tidligere. Mange faktorer spiller nok inn, men i bunn og grunn føler jeg meg ganske så fornøyd med å bare kunne sitte rundt og føle på ting og tanker i min egen kropp. Å skrive dem ned, eller snarere å kunne skrive om det som jeg tenker og føler, føles en liten smule ansytrengende, men likevel velger jeg å gjøre det, for den overordnede visjonen min og rutinen's skyld.
Jeg har nemlig et ønske om å kunne føde min egen bok. Denne ideen gesterer jeg inne i mitt eget hode, dog av og til føler jeg at jeg behøver hjelp av energien som Iliuka representerer for å virkelig kunne forene tanker med hjertet, slik at bokens ide omfavnes av kjærlighet fremfor noen annen kraft. Derfor forsøker jeg å skrive mest mulig ærlig og uanstrengt. Jeg forsøker å ikke bruke unødvendig energi på tenkning, formulering og analyse. Ordene renner ut slik de gjør, enkelt og greit. Nå føler jeg for eksempel at det er på tide å slippe tankene til Iliuka til.
- Hayetanah Iliuka.
- Hayetanah. Velsignet være bror's tanker og følelser i denne stund. Velsignet være viljer og velsignet være uviljer, der leder den til at manifestere nettopp denne bok, lik den i sannhet skaper just denne opplevelse i tid og rum. Klokt er der at tilspørre hjertet hva der helst vil. Klokt er der at SANSE med hjertet. Så kan der tales lik den omfavner den optimale skaperkraften, lik der i din himmel tales lik Gud. Er den således selv Gud?
- Det spurte du meg også om første gang jeg snakket med deg for mange år tilbake, under det første rådet som jkeg refererte til.
- Så er der korrekt, vi vet til hvilket råd den refererer.
- Vel jo, jeg antar at jeg selv er en del av skaperverket, og det gjør meg jo på en måte til en liten den av Gud.
- Således er der klokt for menneksebarnet at utforske tanken, for vi ser der er lik viktigt for menneksebarnets eksistens. Konu eketah.
- Er det noe spesielt du vil si til meg ikveld Iliuka?
- Lik vi alt har talt, den skal søke at skape med hjertet. Så vil den og oppdage hva den skaper av mønster, lik hellige patterns, lik den skaper og uttrykker noget der kan tales lik hellig geometri. Således vil den ledes til at utforske alt større variabler innom de kosmiske konstanter der utgjør mennesket. Ennu kan den ei se, dog vi ser til den helhets tanke som den nu uttrykker, og således ser vi til hva der er av patterns den uttrykker i gjennum tanker den bærer for sin bok. For vi ser lik der i småsteg vokser frem, lik blader fra en blom. Der er for at utfoldes i henhold til skapelsens lover. Således er der og klokt at dvele noget ved den maya kalendrium. Konu eketah.
- I dag starter en ny syklus på tjue dager, i henhold til den. Er det noe du vil fortelle meg om det?
- Ei nu. Vi ser der er alt viktigere at bror nu opphenter alt større motivasjoner til at fullføre sitt skrift, lik den skal søke at dvele noget ved det sluttprodukt den ønsker at manifestere. Således er der ei nogen tilfeldighet, om der så kan tales, hvorledes den velger at manifestere sin bok just nu. Der vokser vel for ditt barn. Konu eketah.
- Er det altså en parallell mellom boken og barnet?
- Så kan der tales, dog der er beroende på øyet der ser. Således er der lik den selv velger at utforske sine chico maestro funksjoner i kveld også. For vi ser lik den lengter for at utforske hva der er av kvantefysikkens realiteter. Konu eketah.
- Hodet mitt er slitent Iliuka og jeg har fortsatt flere ting jeg ønskerr å gjøre før jeg legger meg. Jeg føler at jeg ikke bør drepe ilden, eller gløden, jeg har i forhold til å skrive ved å overgjøre det.
- Så er der lik meget korrekt! Ei skal den uttynne sin egen glød for hva den brenner for at gjøre. Således skal den lære alt mer for hva der i virkelig betyr at være nogen ildvokter. Således kan der tales lik klokt at tenke utenfor boksen just nu.
- Ja, jeg tror jeg forstår. Jeg gir meg nå mens leken enda er god, så sparer jeg også litt motivasjon for imorgen.
- Dog om morgendagen ei var, ville der så være noget den ville efterlatt lik et print innom sitt skrift her og nu, lik noget spor for eftertiden?
- Jeg vet ikke... Det viktigste jeg føler at jeg egentlig kan gjøre er å gjøre oppskriften min kjent for leseren. Det vil si at jeg forlenger "tidens tråd" slik mayaene sier om kalenderen de formidler fra generasjon til generasjon.
- Lik den omfavner kraften til at videreformidle sin egen kultur, så er der kloikt at den ser nogen helhet for hva der vokser frem. For vi ser lik den skal våge at omfavne alt større spenninger. Hva der er av likheter mellom den Nordiske og den Latino-Amerikanske kultur. Således var der noget hint. Konu eketah.
- Jeg må tenke, eller snarere meditere, mer på dette i ro og mak Iliuka...
- Ei behøver den, ei behøver den. Bære tillitt til den naturlige utvikling. Der er del av den store evolusjon. Konu eketah for tanken der ser!
- Jeg gir meg nå Iliuka, takk skal du ha.
- Takke ditt selv og ditt indre tålmod.
Ubegripelig. Ufattelig
er hele skapelsen.
Utrolig lang og stor;
hinsides min tanke.
Dog her og nå har jeg den likevel
så utrolig nærme.
Alt jeg behøver å gjøre, er å strekke frem hjertet
og føle det som er.
Konu Eketah sier han
som velsigner ilden.
Han stirrer mot noe
som jeg ikke ser.
Han be meg om å skrive med hjertet
og tegne tanker som tilhører min sjel.
Han planter svar midt i min undring.
Men med ett sier han at jeg har sett nok.
Er ei ilden vakker?
Jo Iliuka, den er.
Ufattelig. Uformelig
er hele skapelsen
for min ånd og tanke.
Dog fra en annen himmel kommer han.
En skjelvende hånd er siste link
mellom Iliuka og min brors verden.
Min bror er hans sønn.
Og hånden er en tråd mellom vår og deres himmel.
- Både bilde og tekst er laget til på Mayadagen Batz.
No comments:
Post a Comment