Flokkens vev.

Jeg har kommet meg hjem etter noen dager på fjellet, og føler at jeg straks vil sette i gang med å oppdatere bloggsiden min med et rykende ferskt innlegg. Dette gjør jeg nå, men faktisk blir det andre gang i dag at jeg setter meg ned for å filosofere og gjøre meg opp en status for hvordan jeg føler meg innvendig. De siste par dagene har jeg skrevet mye, og mesteparten kommer jeg ikke til å bry meg med å legge ut på nett; i alle fall ikke nå med det samme. Kanskje kommer det er senere tid hvor jeg setter av energi på å samle alle mine skrifter, slik Iliuka selv sier. Men denne tiden er enda ikke her.

Jeg har gransket de viljer som får meg til å skrive, og spurt meg selv om hvorfor jeg velger å legge ut noen tekster jeg skriver ned. Er det for å gjøre meg selv fornøyd, eller er det for å tilfredsstille en forventning jeg føler i fra andre? Nå innser jeg at min motivasjon for å skrive bør komme fra gleden det gir i øyeblikket skriftene blir til. Jeg gidder ikke lenger bry meg om mesteparten av det jeg skriver aldri når frem til andre øyne enn de jeg selv har. Det viktigste er at jeg får tankene mine uttrykt, om det så blir på et grått papir eller på en skjerm full av piksler.

Når jeg så setter meg ned foran en pc med særskilt intensjon om å poste det som blir til, så vil jeg fokusere på det. Likevel, om jeg så skulle sette meg ned ute i skogen med penn og blyant i hånden, så henvender jeg meg fremdeles til en imaginær hærskare av lyttere, om de så er innbilte eller ei. Slik får jeg frem det jeg vil si, til den eller de jeg si det til, uansett! For jeg tror at det som går ut fra hjertet til en, over tid vil finne frem til andres hjerte også, dersom det er ment å skulle skje. Det viktigste er å fylle opp ens eget liv med kraft, innsikt og styrke før en tenker på å gi noe slikt videre til andre. Dette har jeg innsett, og er derfor så konsekvent jeg bare kan på å sette av nok tid til å pleie og forsørge mine egne ønsker og behov. Derfor skriver jeg for meg selv, og derfor tilbringer jeg gode mengder med tid ute i skogen. Jeg takker meg selv for dette. Jeg takker for det jeg mottar og gir.

I dag, i Mayaenes hellige Tzolkin-kalender, så er det vokter-ånden Kat regjerer over min og mange andre sin forbindelse til det hellige. Hvordan akkurat dette fungerer - eller snarere kan forklares - vil jeg ikke forsøke å gjøre nå. Eller kanskje jeg skal forsøke likevell, om så meningen skinner tydelig frem eller ikke. Jeg vil begynne med å si at de tanker man velger å pleie og verne om over tid tenderer mot å bære frukter i den fysiske virkelighet; om det så er snakk om drømmer eller fiktive ånds-voktere, som for eksempel nahual Kat. Det at noe blir gitt form og bevssthet i sinnet til mange, styrker dets innflytelse på ytre begivenheter. Jeg tror at Tzolkin-kalenderen er designet slik; den er som et universelt koblingspunkt for manges sinn, og denne prosessen vil over tid skaper samstemthet innad hos mange ulike grupper av individ. Det hele er litt vanskelig å forklare, men jeg føler det er viktig at jeg forsøker; for tiden har kommet for å presentere mayakalenderen i et nytt lys, slik at flere kan forstå. Dog, hvis målet mitt er at flest mulig mennesker skal forstå hvorfor akkuratt jeg velger å forholde meg til en eldgammel kalender fra jungelen i Mellom-Amerika, så gjør jeg kanskje en heller dårlig jobb. Leksen er vell at en selv må forstå, før en kan begynne å overføre visdom til andre. Dette er hva jeg nå driver med, mens jeg sitter her og skriver, og forøker å tyde de lignelser jeg fornemmer mellom tanker og virkelighet.

Som sagt, i dag er det nahual (som betyr noe slikt som "ånd") Kat sin dag. Nahual Kat representerer nettverket som allerede er vevet mellom alle ting og steder; ett nettverk av subtil energi som sørger for at alt henger sammen, i både fysisk og emosjonell sammenheng. Det som gjør at jeg velger å dele mine tanker via nettet, er fordi jeg føler en emosjonell dragning mot å gjøre det. Jeg ser viktigheten av det, både ovenfor meg selv og livet til andre som måtte lese dette. Ikke at jeg kommer med noe revolusjonerende budskap her og nå; det jeg heller tror er at jeg med dette oppfyller en særskilt oppgave i en større, kollektiv plan.

Jeg tror at det jeg klarer å veve sammen av mine egne tanker og begreper kan skape noe som andre mennesker også kan ha bruk for, enkelt forklart. Dersom jeg klarer å skape klarsyn i mitt eget sinn, så er veien mot dette klarsynet noe jeg er villig til å dele med andre, på den måten som fremkommer mest naturlig. Denne bloggen er for meg et naturlig sted å begynne. Dette er hva jeg ville si her og nå, dog jeg ber Iliuka om hjelp til å fylle igjen tomrommene mitt budskap, slik at helheten av det jeg vil formidle fremkommer lettere for både mitt egen og andre leseres sinn:

"...Søke nu at se for den begynnelse den nu nærer er til god gavn for eftertiden. Under tiden den nærer sin visjon om at skrive nogen bok, så er der klokt om den søker at byde nogle ledetråder for folk lik her og lik der. Således bliver der alt letter for ditt selv at favne om noget velsignet arbeid, der er for at sprede gode tanker lik her og der. Konu eketah.

Vi ser for hvorledes bror under seg om hva den skal bedrive av yrker for eftertiden, og så er der lik vi taler, lik svaret alt finnes innom ditt eget hjerte. Nu er der lik den skal hvile i tillit, og velsigne det vev den kan skape gjennom de skrifter den deler og skaper på de steder den besøker, om den så velger at beveges efter hjertets vilje. Søke således at se for hva den kan sirkulere av ideer innom den kollektive tanke, om der så er via nettet eller det subile nettverk av emosjonell verdi der hviler mellom alt det er forbundet til ett. For ei kan bror fatte ennu, hva der skapes av kollektiv natur. Ei skal bror se hva der ennu er skjult for menneskebarnets øyne.

Hedre nu de passasjer av tanker og ord, der hviler mellom hjerter der søker for den felles misjon. Velsignet være hva der skapes av kollektive skrifter, lik der og var førut, ikring tider der tilhører den Saga Ø. Velsigne hva flokken har tilvirket førut under Kobatels himmel, lik der og var for Qumrans eksistens, lik der og var for Mayaenes riker. Velsignet være de forbindelser der vever flokken alt tettere i sammen. Gledes for hva der er på denne dag. Konu eketah."

- Skrevet på dagen 5 Kat i Mayaenes hellige Tzolkin-kalender.