2 Kawoq - å samle seg selv til flokkens beste.

Jeg er dermed på vei tilbake fra noen dager i Skattungbyn i Sverige; et unikt mikro-samfunn som desidert setter sine spor i sinnet til all som reiser forbi. Jeg reiser med en hel horde nye erfaringer i bakhodet, noen tyngre å bære på enn andre.

Jeg bærer en ærlighet som lengter etter å bryte frem. Den ønsker å trenge gjennom mitt sinn i form av klare ord, toner og farger; ting gitt fra vår felles kilde av inspirasjon og takknemlighet. Den søker å omorganisere mine tanker, og konfigurere mønstre av hellig tro som leder sannheten videre, på sammen måte som en elektrisk kabel leder strøm.

Noe som tilhører en større vilje søker etter å bryte gjennom mitt liv. Kanskje er det et høyere kall. Kanskje er det hva men kaller for den rene kjærlighet, den som får oss til å virkelig forstå at vår neste er vårt annet selv. Kanskje er det hva jeg søker etter på denne dag, i form av opplevelser av visdom knyttet til nahual Kawoq; en av dagene i Mayaenes hellige Tzolkin-kalender.

Kawoq står for regnstormen, og kjærnen av trygghet som leder oss mot erfaringen av det hellige. Kawoq er følelsen av enhet og samhørighet; et slags dypt og urokkelig fellesskap som overdøver turbulente tanker på overflaten av vårt sinn. Kawoq er punktet av velsignet samarbeid som trekker våre liv sammen, likesom atomer kombineres til lange kjeder av molekyl, likesom stjerner går sammen for å bygge galaktiske borger ute i det store rom.

Kawoq er naturkreftene som overgår våre personlige stridighter og motstand mot å enes. Den symboliserer de enorme naturkreftene som utgjør de virkelige arkitektene bak vår felles virkelighet. Kawoq er spenningen mellom syklonens stille midtpunkt og den jagende vinden omkring. Kawoq er ilden som kaller når regnet pisker ned. Kawoq er det trygge midtpunkt i dypet av våre tanker, hvor følelser forenes og ledes hjem. Jeg ber om å kjenne dette midtpunkt bedre innom meg selv. Jeg ber om å ledes hjem til en felles åndelig opplevelse, hvor viljer forenes rundt en nyfødt misjon gitt av evigheten selv.

"...Søke nu at se, hvorledes den leder sine tanker gjennom nogle formidlinger, der virker lik forsterkninger av de kreative muligheter den bærer i sitt vesen. Søke således at konfigurere spor av ærlighet innom skriften, lik den velsigner hva den bærer av renheter innom sitt sinn.

Således er der se og betrakte, hvorledes der finnes portaler innom din tro - innom din sannhet, lik dine emosjonelle røtter - der forankrer den til flokkens bevissthet. Således er der for at se hvorledes menneskebarnet kan gjenforenes med den større gruppebevissthet der hviler i dypet av eders vesen.

Således er der for at se hvorledes velsignelsen av nuet utgjør det fragment av din erfarenhet der leder dine tanker hjem til helheten av ditt større selv. Således er der for at velsigne hva der er av nahual Kawoq på denne dag. Bær nu takksigelse for det større fellesskap den tar del i gjennom fundamentet av sitt vesen. Konu eketah for alt der er. Bær fred. "

Iliukas nærvær og visdom har en spesiell evne til å kunne sette mine tanker på plass, og avdekke det jeg egentlig vet fra før. Likevell, jeg dras mellom to ekstreme poler i meg selv, hvor den ene enden synes å vite, mens den andre enden velger å tro. Jeg vet at vi alle ledes mot noe vi sammen er skaperene av. Hva vi sammen skaper er derimot noe jeg ikke forstår. Dog, kanskje er det slik at vi ledes mot å forstå storheten av det som allerede er. Tross alt, skaperverket brer seg omkring oss som en levende sannhet i dette øyeblikk. Slik er det for oss alle, også for meg.

Å treffe på en slik følelse av trygghet, enhet og fundamentalt fellesskap er kanskje noe av det nahual Kawoq dreier seg om. Når jeg samler mine tanker rundt troen på at vi alle er deler av en større enhet - en enhet som er evig velsignet, og som har en spesifikk misjon i denne tid og i en større global sammenheng - da synes jeg også å lettere finne min plass i meg selv.

Slik er det kanskje med alle individ som utgjør partiklene i det vi kaller for flokker. Slik er det kanskje med alt som regnes som byggeklosser av det store univers. Jeg takker iallefall for den delen av mitt vesen som leder meg hjem til de opplevelser av nuet jeg lengter slik etter. Jeg takker for den delen av meg selv som avdekker det åpenbare fra det tilslørte. Jeg takker for den delen av meg selv som er, og som vi sammen deler opplevelsen av.

In lak 'ech - jeg er et annet du.