Velkommen til dette ildsted!

Jeg vil unngå å definere innholdet i denne bloggen som fakta eller fiksjon - eller begge deler - fordi jeg mener det best finner seg til rette i sprekkene mellom alle våre definisjoner og vurderinger. Jeg vil simpelthen be leseren om å møte ordene som de er, så vil kanskje det som er av tomrom mellom linjene, eller mellom tanker, fylles igjen helt av seg selv!

Innleggene presenters som en dialog mellom to karakterer, hvor den ene utgir spørsmålet, mens den andre formidler svaret. Den som legger frem spørsmålene, vil jeg kalle Vandreren, og han lever i oss alle. Vandreren søker alltid ut mot nye erfaringer og nye jakter, hvor han vil levendliggjøre stadig større deler av seg selv, og realisere i handling det han allerede vet han kan i tanken. Vandreren returnerer likevell alltid til et knutepunkt i seg selv, hvor alle erfaringer nøstes sammen til en helhetlig opplevelse. Jeg vil symbolisere dette knutepunkt med et ildsted, hvor svarene belyses og tilsynekommer fra vårt eget mørke. Den som vever sammen svarene vil jeg kalle Iliuka, eller Ildens vokter. Iliuka bor også, likesom vandreren, i alle og enhver, og kan alltid påkalles.

Det er mitt håp at også andre kan finne svar på sine spørsmål gjennom det jeg presenterer på disse sidene. For månen kan også lede de som vandrer om natten, selv om den bare gir et speilbilde av den ild den sirkler. Svarene finner vi alltid i oss selv, pakket inn i vår egen undring.

Vandrer.

Monday, March 19, 2012

Et glødene foretak.

Jeg har lenge båret på ønsket om å starte mitt eget enkeltpersonsforetak. Likevell kan overgangen fra drøm til virkelighet, og fra ønske til faktisk iverksettelse, være svært krevende, iallefall for min egen del. I mitt stille sinn ser jeg klart for meg hva jeg vil bruke tiden min på. Jeg vet hvilke ønsker jeg bærer, og jeg har også en anelse om hvor disse ønskene vil lede meg dersom jeg evner å integrere dem med mine handlinger. Det siste er ikke alltid like lett, i hvert fall ikke med alle typer ønsker.

Noen begjær sitter dypere, og er mer ubegripelige, enn andre. Noen ønsker hører mer til i den ubevisste delen av vårt vesen, og er derfor ikke så enkle å sette ord på. Likevell lengter de etter å bli hørt og håndtert like tydelig som for eksempel et ønske om å bite i et saftig eple, eller forsyne seg med godis fra en fruktskål som hviler en halv meter fra min hånd i skrivende stund.

Jeg skulle ønske jeg kunne mette behøvet til min sjel like lett som jeg kan fylle min fysiske mage med fristende føder. Kanskje jeg egentlig kan det. Akkurat som jeg har et fat bugnende med sunn næring like forann nesen, kanskje mine omgivelser utgjør en liknende tumleplass for tilfredsstillelsen av min lekne sjel? Kanskje alle mine behov kan dekkes gjennom det samme her og nå?

Mitt ønske om å starte et enkeltpersonsforetak er like mye et ønske om å dekke et materielt behov for trygghet og kapital, som det er ment å kunne tilfredsstille et dypere åndelig behov for selvrealisering og glede. Jeg ønsker å realisere meg selv som et skapende individ. Jeg ønsker å kunne harmonisere mine handlinger med andre skapende foretak, og samarbeide med disse på en både organisk og offisiell måte. Jeg ønsker å skaffe meg et ekte levebrød gjennom noe jeg faktisk brenner og føler jeg lever for. Hvem sier at drømmer ikke kan forenes med hvirkelighet?

Min tro er at det er i drømmene våre vi finner det virkelige drivstoffet som får oss til å skinne som menneskelige representanter av det som finnes ute i det store univers. Vi har alle evnen til å lyse opp våre omgivelser som stjerner, om vi bare evner å omdanne våre dypeste drømmer og lengsler til en levende virkelighet. Det er hva jeg ønsker å gjøre gjennom mitt personlige enkeltmannsforetak. Jeg ønsker å realisere en stor kreativ visjon gjennom noe ekte; noe som gjerne kan være bitte lite, men som likevell kanaliserer drivkraften til noe av kosmisk dimensjon. Noe som banker innom brystet til oss alle. Noe som evig banker på våre høyeste evner og muligheter, og som evig påminner oss om at skapelsens levende bevissthet er her og nå.

Jeg skriver disse ordene fordi jeg ønsker å formidle denne levende kraften videre. Å ikke uttrykke vårt potensiale fullt ut skaper kun blokkeringer i vår menneskelige bevissthet. Å ikke hedre helheten av vår skapende kraft skaper bare en forsuret livsstrøm av bekymmer, sinne og frustrasjon. Jeg er lei av å bære på slike tanker; slike konstante påminnelser om at jeg egenlig kan så uendelig mye mer en det jeg føler jeg får til. Jeg er lei av å fokusere på det negative. Spørsmålet er da: Hvordan snu en slik ubekvem tankestrøm? Først og fremst gjennom å konfrontere realiteten av mine følelser slik de er. Mine innsikter utgjør mine fundamenter, og ved å bevisstgjøre mest mulig av det jeg bærer i bevissthet her og nå, så omfavner jeg også min evne til å bygge noe nytt utifra plattformen jeg bærer i mitt indre.

Gjennom ærlig selvinnsikt og selvransakelse så manifesterer vi også et solid fundament innom oss selv. På den måten så ønsker jeg å belyse mest mulig av de ukjente følelser jeg bærer innom meg selv gjennom det å skrive slik som nå. Jeg føler at det hjelper. Jeg føler at jeg står tryggere innom meg selv når jeg samler mine tanker rundt dette symbolske ildstedet. Jeg takker Iliuka, ilden og det udødelige lys som brenner innom meg selv. Jeg takker det hellige punkt av væren som skinner gjennom alt som er.

"...Søke nu at se, hvorledes den påkaller kraften til at være lik ildvokter, både for sitt eget individ og for sin neste. Søke at se; hva den adspreder av kraften til at skape sin egen fremtid er noget den adspreder av lys innom heledelen av den bevissthen den selv er deltagende i. Således er hva den skaper til forberedelser for eftertiden til velsignet glød just nu. Således skal den søke innom skriften, lik den søker innom sitt selv mot alt tydeligere forankringer, lik den søker at knytte sammen hva der er av styrker i øst med hva der er av innsikter der hviler i vest, om den tenker for hva der er av symbolske verdier der tilhører Medicince Wheels. Konu eketah."

Jeg forstår med dette at overgangen fra drøm til virkelighet ikke behøver å være så uoverkommelig som jeg før syntes. Alt i alt så kommer det ann på hvordan vi som mennesker forsøker å anvende vår bevissthet. Jeg føler med meg selv at det å skrive slik som dette her skaper bedre flyt innom mine tanker. Det rydder opp i mitt mental-emosjonelle energisystem, om jeg kan si det slik. Jeg forstår at det er viktig, til og med når jeg vil etablere et offisielt foretak slik som det bærer ønske om. Faktisk, kanskje er det ingenting som kunne falle seg som mer naturlig. Tross alt så representerer en slik etablering av et foretak en real utfordring for meg personlig. Er ikke den hellige ild til for å kunne belyse mest mulig av våre indre svar? Jeg tror det. Jeg trykker på "post", og håer at innsikten formidles videre til en ny skapende enhet plantet der ute i det store rom.

Jeg takker for iden og alt hva den opplyser. Jeg takker for innsikter som formidles gjennom passasjer i vår menneskelige bevissthet. Jeg takker for tanker og for innsikter, og for muligheter som sakte trekkes inn i virkeligheten når tiden er moden. Takk for alt som er. Takk for flyten mellom drøm og virkelighet, og for alt som tilhører den levende glød som stiger opp av nuets ukjente dimensjon.

- Skrevet på dagen 13 Aqabal i Mayaenes hellige Tzolkin-kalender.

No comments:

Post a Comment