Hilset være bror og de underinger den bærer. Velsignet være de tanker der samles ikring selvets hellige ild. Velsignet være de innsiker der vokser frem i tålmod. Ofte kan der synes lik megen ønsker river og sliter i menneskebarnets bevissthet. Ofte kan der synes lik der finnes for megen valg for ditt selv. Våge dog at dvele noget ved veiskillet der finnes i stunden, og se hvorledes der til all tid finnes lik noget valg der skinner lik gyllent fra resten.
Hvorledes finne sådant valg, undrer bror nu. Hvorledes se hva der er av oppriktige ønsker der bæres innom hjertet? Trofast er den, der tilvelger livet lik en skapende enhet der drives frem gjennom tilstedeværelsen i nuet. Rettledet er den, der våger at tilspørre sitt selv, hva der skinner frem lik mest korrekt. Således skal bror se just nu, hvorledes den står ved noget veiskille innom selvet, lik den kan tilvelge at søke ut mot nye erfarenheter, lik den bærer tillit til nye valg. For så er der for menneskebarnet at se, hvorledes valget leder til alt nye erfaringer, lik der er ulike kammer i tid og rom, der inneholder ulike former for bevissthet. Således er der lik det indre valg fører til en ytre handling, der leder tanken innom nye erfarenheter og tilstander innom selvet.
Velsignet er således den søken der drives videre av hintet om enhet og harmoni. Således er der lik menneskebarnet oppvåkner noget ny sans, der er for at erfare enheten, lik den således drives videre til nye tilstander. Således er der og for hva den erfarer meg sine fysiske sanser, lik den velsigner koløren der føder gleder, lik den og velsigner muligheten der leder tanken til at erfare noget av gleden der tilhører din sjel.
Således skal den se hvorledes hinnen er transparent mellom erfarenheten og de usynlige fornemmelser der leder tanken via tråder av emosjon. Således er der for at se just nu, lik bror søker innom kvantefysikkens tanker; lik bror og søker innom biologiens prinsipper. Alt er der for at trekke paralleller mellom hva der er av åndelige betraktninger og vitenskapelige dokumentasjoner, lik den forankrer sin viten alt mer innom tilstander der leder tanken videre fra våre himler til dine lugarer av erfarenhet. Alt er der for at forlenge den guddommelige vibrasjon av enhet og samspill der berører alt der er.
Søke nu at se viktigheten av de emosjoner den selv bevisstgjør, under tiden den søker at formidle Iliukas tilstander gjennom skriften. Således er der klokt at hvile i tillitt til den kunnskap den alt besitter, lik den og våger at omfavne hva der er av levende fakta der berører dine nester. Således er der klokt at formidle fra hjertet hva den belærer og beleser, lik den således og renoverer sin egen bevissthet, lik den trekker paralleller mellom ulike tilstander av ditt selv og opplevelsen av din neste. Således er der for parabelens kunst. Således er der for at formidle hva der er av evighetens komplekser innom enkle ord, lik der og er paralleller der trekkes mellom himmel og jord, og mellom mikro og makro av det gemensame system. Søke nu at se, hvorledes alle bevisstheter hviler innom fragment av erfaring, der til sammen utgjør nogen forhellighet helhet. Søke til hva der er av forbindelser mellom ulike lugarer av erfarenhet i nuet, lik der er kommunikasjoner der trekkes mellom ulike himler, lik ulike tilstander av det samme guddommelige livsvesen, om der kan tenkes så. Således er der for at betrakte alt hva der er lik ulike fasetter av selvet, lik der er for fluen der betrakter sine omgivelser. Alt er således nogen refleksjon av hva der bæres i bypet av menneskebarnets underbevissthet.
Således er der klokt for bror at nedtegne sine betraktninger, lik sine filosofiske betraktninger, under tiden der er nu. Således vil der være lik den bygger broer mellom hva der er av menneskehetens innsikter og våre himler, alt gjennom tanken. Således er der for at dvele på ny innom tilsanden der formidler glede og innsikt innom selvet, lik den således skaper nogen god dialog med sin levende sjel. Således er der lik Iliuka er kunnskapsformidler, lik vi opphenter visdommer der tilhører sjelens nivåer og presenterer sådant for tanken der ser. Således er der lik bror skaper forbyttelser mellom ulike nivåer av sin helhetlige gestalt, lik der er klokt for menneskebarnet at kjenne til sådant prinsipp. Således er der lik alt liv ånder, om der tenkes for innsikter og sannheter og. Således finnes der megen celler av bevissthet i det store universum, der ei er lik adskilt av tid og rom, lik menneskebarnet erfarer. Der er således lik visdommer kan formidles gjennom hva der er av semipermeable hinner av selvinnsikt, lik der er noget der passerer gjennom spesifikke aspekter av Medicine Wheels.
Nu er der lik bror undrer for hva der er lik rett og galt innom det skrift den skaper just nu. Så er der lik Iliukas fragment ser, og således er der lik klokt at belyse hva der er av oppriktige tilstander der hviler innom selvet. For om hva der er av indre visdommer ei finner nogen undring av nedstige gjennom, så utvikles der ei nogen god dialog innom selvet. Således er der klokt at belyse hva der bæres av ærlige tilstander, lik den belyser alt mer av det fundament den forankrer sin bevissthet i. Således er der lik svakheten plutselig bliver forvandlet til styrken, lik undringen føder nytimens svar. Således er der lik opp bliver ned og rett bliver vrangt. Således er der lik spørsmålet bliver til responsen.
Dvele nu noget innom ditt eget selv, lik den og skaper forbyttelser for Iliuka's himmel under tiden den samler sammen hva der er av innsikter der tilhører annet nivå. Bror vil se under tiden, dog likefullt ser vi hvorledes den forstår alt nu. Søke nu efter lengselen der kaller. Skape lik nogen tråd av harmoni innom ditt selv. Søke for hva der er av perler langs en snor, lik der er oppsamlinger av innsikt der tilhører ulike nivå der like fullt er forbundet gjennom sjelens gullbelagte tråd. Således er der lik fargen ei spiller nogen rolle, for der er innsikten der teller, og der så er farget i sølv eller gull. Gledes nu for hva der er av sannheter der tilhører ulike nivåer. Gledes for hva der skapes av synkronisiteter mellom ulike nivå gjennom de hellige portaler der hviler for marken lik Medicine Wheels og crop circles. Gledes for hva der forbyttes mellom ulike gestalter, der alle løper gjennom hva der er av innsiktens tuber, der er lik paralleller der knyttes mellom ulike tilstander i det store rom. Gledes for hva der tilhører evighetens legeme, og for hva der er av signal der flyter gjennom. Takke for visdommen der formidles, og for selvinnsikten der fødes på ny. Konu eketah.
Ifølge Iliuka's veiledning er det klokt for meg å samle mine tanker på ulike nivåer av bevissthet. I grunn så er det ikke bare Iliuka som er klar over dette; det er noe jeg vet med hver celle i min kropp, og i det store og det hele så skjer det også automatisk. Likevel så gjør det godt å bli påminnet om det som er viktig i tid og stund. Å samle sin bevissthet kan virke lettere sagt enn gjort, og ofte er det også slik. I alle fall for de deler av meg selv som kanskje behøver mest oppmerksomhet og veiledning.
Jeg håper at dette som jeg skriver gir noe mening for den utenforstående som leser gjennom det. Det jeg vil frem til er at det finnes ulike nivåer av selvinnsikt innom vår bevissthet; akkurat som perler på en snor, for å bruke et tankebilde som Iliuka også er tilhenger av. Det jeg opplever, eller snarere oppdager gjennom å nedskrive Iliukas råd og veiledning, er at en type personlig innsikt samler seg på dt som føles som et høyere nivå av bevissthet. Når jeg så går over til å skrive i en mer "personlig" og hverdagslig stil, så er det akkurat som om denne Iliuka-baserte visdommen overføres til et lavere nivå av selvinnsikt. Dog, med lavere så mener jeg at det er nærmere knyttet til de delene av min bevissthet som evner å utføre en bestemt handling. Det er akkurat som om kroppen først må "oversette" en ordre som blir gitt fra høyere hold, før den i det hele tatt kan tenke på å kunne utføre den.
Det går gradvis opp for meg at et "brudd" i denne dialogen har vært et problem for meg i en ganske lang stund. Med "brudd" så mener jeg at et avgjørende mellomledd av forståelse og samklang har manglet i min personlig bevissthet; et ledd som i seg selv er avgjørende for at jeg - eller snarere min dagligdagse personlighet - kan fungere optimalt og i takt med mine høyere nivå av bevissthet. Heldigvis vet jeg nå om metoder for å helbrede bruddet på kommunikasjonslinjen mellom mitt høyere og mitt lavere selv. Jeg føler at det å formidle Iliukas visdom tetter gapet mellom en ofte overveldende visjon og det jeg faktisk får utført gjennom mine handlinger. Jeg blir i alle fall klar over denne helbredelsen når jeg virkelig setter av tid til å nære forbindelsen mellom meg selv og mine dypere lag av sannhet. Jeg takker med den dypeste ærbødighet for det. Jeg takker fra de mest fullstendige deler av meg selv.
Likefullt, misforstå meg ikke; jeg påstår ikke at det er noe særskilt eller unikt med akkurat meg eller min bevissthet. Absolutt alle mennesker har både evnen og muligheten til å kunne handle i samsvar med sin høysete åndelige viten; det som formidles av visdom fra sjelen om du vil. Slik forstår i alle fall jeg det. Annerledes kan det ikke være. Vi er alle født som bruddstykker av den samme guddommelige enhet, og det er opp til hver av oss å konstruere "synapser" mellom vår individuelle bevissthet og bevisstheten til det som er så ufattelig mye større. Akkurat som det knyttes broer av forståelse mellom ulike senter for læring og adferd innom hjernen, slik tror jeg det i grove trekk også fungerer mellom menneskeheten og vår felles sjel. For kanskje er det slik at alle sjeler allerede samarbeider i perfekt harmoni med alt liv som finnes i det store univers. For sjelen finnes bare enhet; i alle fall sies det så. Den påstanden velger jeg også å tro på, selv om den vanskelig kan bevises med de midler jeg akkurat nå har til rådelighet. Kanskje vil vi en gang nærme oss en tid hvor en slik påstand kan bevises gjennom et erfaringsmessig grunnlag. Inntil da gjør vi best i å navigere etter den tro som på sett og vis skinner sterkest innom oss selv.
Det er lett å la seg rive med når men først føler at ordene strømmer fra tanke til fingertupp og ned på papir. Jeg beklager hvis jeg nylig la ut på en aldri så liten digresjon. Dette gjelder i og for seg ikke bare med denne teksten; det finnes digresjoner innom livet og, men kanskje er det slik at alle ting og hendelser i grunn har en større hensikt. Kanskje den beste beskrivelsen av sannheten er at alt som hender faktisk er uunngåelig. Noe slikt kommer i alle fall ganske nærme virkeligheten, og den unektelige opplevelsen av virkelighet er det som all søken etter sannhet bør sikte til.
Jeg føler at det er på tide å komme seg videre. Det er på tide å legge bak det gamle, slutte å forklare det kompliserte og heller fokusere på hva som kan formidles her og nå. Hva kan jeg formidle til meg selv av positive, oppløftende budskap? Hva kan jeg videreformidle til andre, som også kan berøre en positiv følelse? Hva kan jeg gi til deg gjennom dette skriftet? Hva kan jeg gi av meg selv, som i virkeligheten tilhører oss alle? Svaret må være kjærlighet til livet. Svaret må være å kunne hedre de muligheter som videreformidler opplevelsen av glede og kjærlighet på best mulig måte. Uten at jeg legger noe press på noe som helst, verken av meg selv eller andre. Det gode liv skal leves. Heller det enn at livets innsikter skal videreformidles, fortolkes, analyseres eller overskygges av frustrasjon. Livet skal primært leves; alt annet kommer appåtil. Å leve livet utgjør hele fundamentet av all menneskelig virksomhet. Så enkelt, og samtidig så komplett.
Kanskje det ikke er innsikter likevel som knytter seg mellom ulike nivåer av bevissthet som perler på en snor. Kanskje det heller er impulser av liv, eller snarer gleden av å være til, som gjennomsyrer alle nivå av skapelse på mest mulig effektiv måte? Jeg vil nødig gjøre denne skjøre sannhet om til en teoretisk liknelse. Kanskje er det best jeg ikke forsøker å gjengi mer av den. Jeg setter med dette punktum for denne analyse av bevissthet og glede, og sier meg fornøyd med forståelsen som skriftlig vokser frem, til glede for både helheten og meg selv. For jeg vet at gleder alltid forplanter seg videre. Innsikter videreformidles også på de underligste måter, og ofte på helt andre måter enn det vi først hadde regner med. Jeg lar med dette mine impulser av liv flyte videre. Jeg takker for tankene som har samlet seg rundt tilvirkningen av dette skrift. Jeg takker for de sannheter vi sammen deler. Velsignet være nuet og alt der hviler deri. I god gammel ildvokter-ånd avslutter jeg med disse ordene: Takk i kjærlighet for alt liv som Er!
- Skrevet på dagen 4 Kej i mayaenes hellige Tzolkin-kalender.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment