For mitt eget beste

Jeg skriver her nok en gang, i denne private bloggen, for at jeg skal kunne lede mitt eget liv på en god måte. Jeg er fremdeles i Guatemala, men dette blir trolig min siste dag her i byen, før jeg og Jennifer legger av sted nordover mot Peten-jungelen, hvor vi blir nødt til å skille lag. Det kommer ikke til å være lett for oss å reise hver vår vei, etter å ha vært sammen i godt og vell 4 måneder. Vi har vært mye rundt hverandre, og har derfor vokst sammen både fysisk, mentalt og emosjonelt. Selv føler jeg at jeg har forandret meg, men likevel, finnes det et punkt i mitt liv som forblir uforandret, samme hva jeg tar til meg av nye vaner og venner som uungåelig innprenter sine rutiner i mitt sinn?

Jeg antar at det jeg egentlig prøver å si er at jeg er på søken etter mitt eget selv. Jeg vet at sinnet vårt er sårbart og lett påvirkelig ovenfor ytre impulser. Iliuka snakker om det å kunne verne om ens egen individualitet; med andre ord, å kunne sette grenser; hvilket ofte kan være tøft når man forsøker å gjøre andre til lags. Likevel, den eneste personen man virkelig kan tilfredsstille her i dette liv er ens selv. Og det er hva jeg søker å gjøre nå, mens jeg skriver ned mine indre tanker, og mens jeg gjør hittil uforståtte følelser om til levende ord. 

Jeg vil gjerne påkalle Iliuka. Jeg vet han lytter til meg, like mye som jeg evner (eller våger) å lytte til meg selv med et øre av tålmodighet, sannhet og kjærlighet. Jeg sitter her for å "trene" opp dette øret, som kanskje kan betraktes som en slags 6'te sans. Vi blir alle ledet til selv-innsikt gjennom det å bære tålmod, å ta seg tid til å betrakte sannheter og samtidig fokusere på følelser av toleranse og empati. Jeg er ganske tålmodig med meg selv. Noen ganger glemmer jeg å erkjenne sannheten av hva jeg virkelig føler og vil. Og ofte så føler jeg at jeg glemmer å være empatisk ovenfor meg selv. Likefult, jeg er glad i den jeg er, og er villig til å gjøre hva jeg kan for å støtte opp om min egen selv-utvikling på en fornuftig måte. Derfor skriver jeg. Og derfor deler jeg også min egen selvutviklingsprosess med deg. 

- Hayetanah Iliuka. 
- Hayetanah. Velsignet være ilden og alt hva den opplyser. Velsignet være minner og glemsler der flyter i menneskebarnets bevissthet. Velsignet være den der søker at belyse sannheten av hva der er. Velsignet være de taler der deles med offentligheten, der søker at verne om de indre prosesser der gjør menneskebarnet mer likt seg selv. Velsignet være alt der søker at gjenfinne sitt opprinnelige selv. Velsignet være den der lytter. Velsignet være den der ser. Vi ser, lik bror søker at guide sitt eget selv nu; så er der vel. Dog vi ser likefullt hvorledes den i stunden driver både sitt selv og sin neste noget for narr. Ei er der klokt at skjule dine oppriktige viljer, lik den søker for at vandre lik nogen varg for evighetens vidder.

Likefullt skal bror se; hvor ledes ditt rene hjerte hen?  Hva er der av magnetisk kraft der leder den til at være lik lojal ovenfor sin neste?
- Saken er den Iliuka, at jeg noen ganger får følelsen av at jeg er for snill. 
- Så er den, korrekt. Lik følelsen oppstiger i ditt selv av spesifikke hensikter, så er der for at se de grenser den kan skape for sine nester rundt sitt eget liv, lik den verner om sine egne emosjonelle verdier og sannheter, lik der er noget den selv ER. Således er der klokt at være tilstede i din egen selvutviklingsprosess, lik den selv taler. For vi ser; den er ledet til nester av spesifikke hensikter, og så er der også for den hellige konneksjon den bringer inn i sitt liv. Vi ser; den er lik redd for at pådra sitt selv nogle usunne vaner fra de der står ditt emosjonelle selv nært? Vi ser den er redd for at miste sitt sunne legeme nu, der er til for at vandre lik ulven. Likefullt skal den søke at se, hvorledes den kan lytte til hjertet at visdom den bærer i sitt indre, der VET hvilken hellig misjon den selv har blitt kalt til at utføre.

Lik den velger at lytte til hva den bærer av emosjonelle forknytninger til noget annet menneskebarn, så er der for at se for hva der er av gammel karma der tilhører ditt selv og ditt annet jeg. Den skal vite, hvorledes den ei kan snuble eller vandre feil i sitt eget selv utvikling. Alt er der lik ulike valg den navigerer mot, og hva den bærer av emosjonelle tilstander, om der så er tilknyttninger eller vegringer, er noget der dukker opp på sinnets overflate når iden er lik moden. Søke at se, hvorledes der er klokt at søke at forstå ditt eget selv, så ledes den og til gode relasjoner med sine nester. Konu eketah.

Iliuka refererer så klart til mitt forhold til en person jeg er svært glad i, men som jeg også - helt ærlig - frykter på grunn av den innflytelse hun har ovenfor mitt eget liv. Jeg vet at denne personen bærer en enorm kjærlighet for meg; så stor at den blir som et tyngdefelt rundt en sol. Jeg føler ofte at jeg mister deler av min frie vilje i nærværet av denne personen, men føler samtidig at den friheten jeg så å si "mister" er del av en maske som min egen selvutvikling tar av. Masken er egoet; det jeg klamrer meg fast til i frykt for å miste. Min personlige frihet, er det en slik maske? 

- Vi ser; bror søker at transformere sitt selv, men ei er der lik den kan bestyre nogen sådann prosess. Dog vi ser; bror kan akseptere den prosess den er i her og nu; for der ER sannheten. Ei kan den vike fra hva der er. Og vi ser, den kan således bære takksigelser, lik empatier, for den klokskap den kan kultivere i stunden, under tiden den belyser sannheten. Således kan den og velsigne den prosess av tid den stiger gjennom nu, lik den bærer tålmod for hva den ledes mot av visdom i sitt eget selv.

- Hva vil du si om mitt forhold til min neste Iliuka?
- Vi ser, der er vel. Ei skal den bære frykt, dog vi ser den er i noget eksperiment, lik der kan tales, der er for at søke at utvikle selvet mens der lever i nogen pakt med annet menneskebarn. Ei er der lik enkelt, dog vi ser der er lik pakter der utvelges av spesifikke menneskebarn, lik den selv ha båret ønsker for meget lenge. Således skal bror nu oppvåkne øyne til at se, hvorledes den lever innom sin hellige drøm alt nu! Således er der dog for skriften, lik spegel, der er for at påminne menneskebarnet om hva der alt vet innom hjertet, slik at avstanden mellom drøm og virkelighet kan krympe noget, om der tenkes i tid og rum.

Alt er der for at se og forstå verdien av evigheten. Alt er der for at se med hva der er av sannhet, tålmod og empati for alt der er, og for alt der vokser. Vi ser, lik bror gjør klokt i at lede sine egne tanker innom kanalisasjoner under tiden den fryker for at miste sitt eget "origi", lik der tales innom den medicine wheels. Ei kan der mistes. Dog der kan belyses. Bror vil se, under tiden den bærer tilfredsheter for det liv den SELV utvelger at leve, lik den alt gjør her og nu. Ei kan den manipuleres av nogen annen. Ei kan kjærlighetens kraft tvinge den til at gjøre noget den ei vil. Alt er der av kjærlighet. Alt er der av hellige transformasjoner. Alt er der lik en vandring, lik en evig selvutviklingsprosess. Bære fred for sådant. Konu eketah.

Iliuka har rett; jeg lever midt i paradis uten å være klar over det. Paradis, påminner jeg meg selv, kan utforskes og opplyses fra og med nå! Gjennom mitt personlige øre av nestekjærlighet, sannhet og tålmodighet så kan jeg betrakte paradiset, litt som en funklende stjerne kan observeres gjennom et teleskop. Jeg takker for det hellige instrument av selvutforskelse vi ER. Jeg takker for det vi kan bedrive av både selvutforskelse, selvutvikling og livsnytelse på en og samme tid. Selvet, slik det i sin rene natur er, lever evig i en tilstand av paradis og lykke. Det er hva min visdom forteller meg, gjennom et øre av tre standhaftige verdier, hvor kjærligheten rager frem som størst. 

Jeg håper du som leser dette (foruten meg selv) vil forstå mine ord, og mine indre virkelighetsbetraktninger. Jeg er takknemlig for at jeg både kan bli bevisst min egen selvutviklingsprosess Og dele den med andre, gjennom dette skrift. Jeg vil takke iliuka så utrolig mye, for måten han alltid er med meg og mine nester, og for måten jeg kan se lyset han er vokter av gjennom alt og alle ting. 

Velsignet være lyset og alt hva det oppvåkner. Velsignet være hva der er. Og til slutt vil jeg takke meg selv, for den jobb jeg gjør ovenfor både meg selv og andre, når det gjelder det å kunne lede sinnet til porten av paradis. Konu eketah, og vernet være vårt eget selv. 

- Skrevet på dagen 4 Tzi i mayaenes hellige Tzolkin-kalender