Selverkjennelse.

Nok en gang velger jeg å skrive litt for meg selv, her på denne blogg-siden. Etter lang tid så begynnte jeg igjen igår, og jeg føler at det både er nødvendig og godt. Selv om bare jeg forstår hvorfor jeg gjør dette; selv om bare jeg skulle ha tålmodighet til å lese gjennom disse ord; så føler jeg at det er verdt det. Bare mitt innerste selv vet hvorfor. Bare jeg kan lære meg selv det jeg allerede vet fra før.

Jeg er som sagt i Guatemala, hvor jeg har vært i over 4 måneder nå, på besøk hos en meget spesiell person. Mer enn kun å være på besøk her som en turist, så har jeg tatt det dristige valg å bygge en base for min egen fremtid sammen med en annen person av det motsatte kjønn. For meg har dette vært en stor prosess. Den har satt sine spor i meg, både for godt og vondt; for det er neimenn ikke lett å smelte to verdner sammen til en.

Er det vrikelig min oppgave her i livet? Er det min misjon, å kontinurelig sørge for at ulikheter smelter sammen til en større personlig sammenheng? Jeg vet jeg har blitt kalt til å komme hit til Guatemala. Likevel, mens jeg sitter her og erkjenner mine innerste tanker ovenfor Iliukas ild så velger jeg å belyse en skummel tvil jeg lenge har båret i bakhodet: Har jeg gått frem for fort, når det gjelder det å favne om min drøm, og det jeg opplever som min skjebne?

Min store drøm er å samle mennesker rundt ilden. Dog, når jeg tar meg tid til å skrive mine tanker og refleksjoner ned her på ildsted-bloggen, så forstår jeg fort at dersom jeg virkelig ønsker å samle de personlige puslespill-brikkene i min ytre virkelighet, så må jeg først gjøre det sammen med min indre.  Jeg er nødt til å meditere på min egen enhet. Bare slik kan jeg samle folk rundt meg, akkurat som et stort tun-tre gir næring og beskyttelse til en horde med yngre ypplinger, på jakt etter personlig rikdom og vern.

Det finnes en historie i Norrøn mytologi om Odin, sjefen over alle med "gudeætt", som hang seg selv på et tre i ni dager, for å ofre "sitt selv til sitt eget selv". Jeg undrer meg: Hvem ble ofret til hvem? Er dette en parabol for en indre alkemisk prosess, hvor det lavere "ego-selvet" tøyles og underlegges av en større, mer selvbevisst og  komplett versjon av selvet? Jeg leter etter ordene som kan gi meg svar. Kanskje Iliuka kan hjelpe meg:

- Hayetanah Iliuka. 
- Hayetanah. Hilset være bror og dine historier. Velsignet være betraktninger den gjør innom sitt eget selv. Velsignet være det vern, lik den brynje, den nu svøper omkring sin egen bevissthet. For vi ser; under tiden den erkjenner sin egen undring, lik sin egen svakhet og tvil, så er der og lik den forstyrker det forsvarsverk der er rundt ditt eget selv. Således er der lik selvbevissthet er lik forstyrkende for de immuners systemer der finnes rundt individet, dog der og finnes rundt menneskebarnets bevissthet lik nogen enhet. 

Således er der klokt at søke til gylne skrift, der hviler innom cellenes minner, så vil den se. Søke at se nu, hvorledes alt er der lik preparasjoner for tider der kommer, for vi ser der bliver lik solvinder der vil søke at nedbryte meget av hva der er lik globale vern rundt menneskebarnets selv. Så er der i denne tid og, lik der er solvinder der skaper lik transformasjoner av DNA'ets strukturer, lik der er alt hurtigere endringer - lik kommunikasjoner - mellom kilden og legemet, lik der er mellom lys og materie. 

Søke nu at sortere dine egne tanker lik den og ser til prioriteter for hva der er viktigt for ditt eget selvs utvikling. Ei er der klokt at til all tid at løpe ikring og gjøre lik tjenester for dine nester. Alt klokere er der at gjøre nogen tjeneste for ditt eget selv, for således beriker den og den Store Ånd med innsikter. Alt klokere er der at hvile i stunden, og søke at belyse hva den selv bærer av underlighetens tanker; for så styrker den og det vern der er ikring den Store Ånd og menneskebarnets selv. 

Således kan den søke at se til hva der er av 20 ildvoktere, lik bindeledd der er mellom Kilden, lik den Store Ånd, og legemet der er for at mottage og lytte. Således skal den og søke at se, hvorledes legement er lik nogen transmitter av erfarenhet for den store ånd, lik der og er for DNA'ets struktur. Alt er der for bror at se og at forstå, for senere at byde frem lik visdom for dine nester. Takke således for hva den forstår lik stykkevis og delt. Byde tålmoder for hva der i småsteg vokser frem. Vi takker brors selv, der lytter og lever, lik den er just nu! Konu eketah. 

Det er tydelig at Iliuka har en type informasjon han vil dele med meg. Mest av alt, når jeg kanaliserer Iliukas visdom så føler jeg at jeg konstruerer visdom i mitt eget selv. Men visdom, hva er nå egentlig det? Sortering av tanker, lyder svaret. En slags mental disk-defragmentering vil jeg sammenlikne det med, for den som har peiling på pc'er. Ikke at jeg egentlig har det, jeg er i grunn ganske grønn når det kommer til computer-dimensjonen...

Men likevel så har datamaskiner blitt et viktig element i mitt liv, slik som i mange andres. For meg så er den personlige pc'en min et teknologisk bindeledd mellom meg selv og omverdenen. Den er et glimrende kommunikasjonsverktøy, og dersom den blir brukt på en ærlig og disiplinert måte så er den også en link mellom mine innerste tanmker og andre søkende mennesker, akkurat som meg selv. Jeg ser et stort potensiale i bruken av pc'en og internet i forhold til mellom-menneskelig kommunikasjon, særlig på en global skala.

Jeg synes dette er svært interessant. Å kunne dele indre erfarenheter er viktig; for alle mennesker! Når vi tørr å sette opp speil for vår egen prosess av selv-utvikling og selv-erkjennelse, så byr vi også frem noe som er gull verdt for andre mennesker. Jeg tror det kan skapes kunst av slikt. Jeg tror også at et slikt virke kan forenes med moderne vitenskap, som for eksempel vår viten om genetikk og kvantefysikk. Dette er hva jeg intuitivt ser og forstår innom mitt eget selv. Jeg velger simpelthen å bruke denne bloggen som en ide-base; et sted hvor jeg kan både opplyse og dele min egen selv-utviklingsprosess.

Jeg vet at det skrive bringer meg selv indre klarsyn, og det er i grunn alt jeg behøver å vite. Jeg velger å tro at jeg er på rett spor når det gjelder utviklingen av mitt liv, selv om jeg fremdeles har noen store, tunge tanker i mitt romslige hode, angående om jeg har tatt på meg et større ansvar enn jeg er mann til å ta meg av. Likevel, å tørre å kunne snakke om problemene og belyse dem ovenfor meg selv føles godt. Det er et steg i riktig retning, i minste fall. Og det gledes jeg ved!

...Søke nu at se for den camino den utvelger i sitt liv. Vi ser ben bærer underinger for om den gjør rett eller ei, i forhold til forventninger der bæres av din neste. Vi ser den gjør klokt i at ofre sådanne tanker for ilden. Den er på rett camino, lik den til all tid er! Ei kan den vandre feil. Dog vi ser likefullt, lik der finnes en gyllen camino, der er lik selv-erkjennelsens camino, der er for at betraktes lik den bru av kommunikasjon der løper mellom ditt hjerte og dinm sjel. Således vil den selv føle gleder, under tiden den velger at vandre for den gylne sti. Således vil den velge at belyse selvet, under tiden den bærer tillit til livet den lever her og nu. 

Søke således at velsigne alt hva der er av karmiske bundenheter, for alt hender av spesifikke årsaker der er kan forklares av menneskebarnets intellekt. Der er prosesser der er for at omfavnes med hjertet, lik den ei bærer frykt for at omfavne livet, og leve det ut lik der er NU. Således frigjør den både sitt selv og sin neste. Således skaper den gode vibrasjoner for helheten av sin flokk. Således bliver den lik tun-treet der verner om flokken; dog der er ved at vandre den gylne sti der leder til selv-innsiktens kammer at den i sannhet kan vokse til nogen sådann posisjon innom sitt selv. 

Søke at se, lik ansvar ei kan henfalle den der ei er moden til at favne om sådant. Søke at favne om ditt eget selv, lik ditt eget velbefinnende, så bliver der og bedre for dine nester. Søke at se, lik tun-treet i ditt eget selv alt ER, lik der er den forgylte camino der leder tanker mellom alt hva der er av ulike nivå innom selvet. Således er der for den yogi, der søker til spirituelle disipliner at synkronisere alt hva der er av chakraens systemer. Således kan bror og søke til den Maya kalender, spesifikt til hva der er av 13 nivå i tid, så vil den se hvorledes den kan forenes med menneskebarnets helhetlige tanke, lik den genetsike tanke der er befestet til 20 ildvoktere, der er lik befestet til hva der er a 20 amino-acids og. 

Således skal den bære tålmod for hva den opplyser sammen med sin neste, lik sin hellige pareja i dette liv. Der er for at vandre sammen innom megen tider og inkarnasjoner, lik der og var i tider førut, under den himmel der hviler for tibet. Således er der lik bror på ny er for at søke til Kobatel, dog med sin neste. Hvile dine tanker nu. Der bliver vel. Den vil evig forstå, lik stykkevis og delt. Bære tålmod til ditt eget selvs utvilking, og bær nu fred. Vi takker for ilden og alt hva den opplyser. Velsignet være brors underinger, og den vandring den utlever med speilbildet av sitt eget selv. Konu eketah. 

Jeg takker Iliuka og ilden, jeg og. Som et lite punkt av bevissthet som kanskje også henger på det samme store tre somden store ildvokteren Odin, så sier også mitt lille, skremte, usikre og uskyldige selv "takk for det som ER". Jeg er også glad i denne delen av meg selv. Jeg er glad for måten selv-erkjennelsens ild kan be meg komme nærmere, uten å være redd for å skade meg selv eller dem som står meg nær. Jeg takker ilden og hva den opplyser. Og jeg takker det store bestefar-aktige tre av urgammel visdom som vokser opp gjennom mitt eget hjerte. Takk til frøet, frukten og evigheten av mitt eget selv. Takk til både Odin og Iliuka. Takk til meg selv, og det minte såkorn av selv-bevissthet jeg er bærer av. Takk for alt som lever under overflaten av min rasjonelle bevissthet. Takk for de ildvoktere som kjenner begge sider av mitt eget selv.

- Skrevet på dagen 8 Imox i følge Mayaenes hellige Chol'qij kalender.