En visdoms jakt.

-Hayetanah Iliuka.
-Hayetanah. Velsignet være denne time. Velsignet være frenders jakter. Velsignet være hva der stiger frem fra frenders intuisjoner. Søke at bære tillit og tålmod til eders virke, for vi ser lik der således vil ledes til alt større kollektive forståelser derved. Således skal den vite, hvorledes flokken til all tid kan tilspørre våre himmler for "assistance" under tiden den føler lik behov. Således er der velsignede behov. Således skal frender ei vegres for at tale sine underinger for Iliukas ild, lik frender skal se hvorledes der ei finnes nogle grenser for sitt eget livs utfoldelse.

Således er der for at favne om flokkens bevissthet alt mer, lik den favner om tanker lik intensjoner der angår dine nester lik der angår ditt selv. Således skal bror nu tale; dog søke at se, lik ordet til all tid er lik fritt for menneskebarnet at høste. Således er der lik vi nu byder noget lite hint. Konu eketah for menneskebarnets undring. Der er til all tid velsignet, for bror kan ei være nogen enslig bror, lik vi ser.

-Du sier noe der Iliuka. Vel, for min egen del så undres jeg en del for hvordan de 20 maya-nahualer kan presenteres i vår tid?
-Den skal nu primært søke for hva den fornemmer av emosjonelle verdier, lik intuisjoner den høster under tiden den søker innom hva der er av nahualers uttrykk. Således er der dog en helhetlig verdi der er av viktighet, lik der er gjennom en helhetlig opplevelse av sitt eget selv at den forankres alt mer til sjelens språk. Således skal den og se, hva der er av misjoner den søker til innom sitt arbeide. For vi ser, lik folket skal ledes, lik flokken lik helhet favner om alt mer enn hva noget menneskebarn nu tror. Konu eketah

-Jeg har en slags visjon om at Tzolkin-kalenderen kan brukes som et slags globalt kommunikasjonsinstrument for å synkronisere en mengde folk rundt skapelsen av den samme virkelighet.
-Således er der lik den forfølger noget sannhetens spor. Dog der er alt mer at forstå før således visjon kan klekkes ut i nogen virkelighets kledning. Byde således tålmod, den ledes til at forstå den misjon.
Søke nu at se; hva der er av maya-kalendrium er noget der formidler tid lik nogen skapende impuls. For om den nu søker at nedtegne sine tanker innom noget equation, så vil den se hvorledes tid er lik bevissthet, der er lik erfarenhet, der er lik skapelse:

-Tid = Bevissthet = Erfaring = Skapelse. Kanskje ikke helt Einsteins verk, men...
-Der er lik oki, ei behøver den at være nogen Einstein. Således er der lik den nu søker at se; om hva der tilhører folkets verdi forbindes til nogen tilstand der er forenet, så vil der alt lettere synkroniseres om en tilstand der er kollektiv dog likefullt individuell. Således er der noget godt spor at søke til, for der hviler noget cerca for hva der er av sannhet. Dog søke ennu bror, søke ennu. Ei er der født til modne tider til at leve i sådann tilstand med både legeme, tanke og hjerte just ennu.
-Men det kommer?
-Så er der beroende for dine egne valg at søke dertil. Søke dog at ledes i oppriktigheter. Søke primært at ledes for hva den vet, dog søke nu at hvile dine tanker for hva der er av ufødte soler. Den ledes vel til sin egen opplevelse av fremtimen, der er vel.

-Men er det riktig å betrakte maya-kalenderen mer som en slags indre, subjektiv kommunikasjonsportal enn som et instrument for å måle ytre, objektiv tid?
-Så er der lik den leder sine tanker på rett spor, dog der vil være intuitive kommunikasjoner der utveksles gjennom sådann portal, lik der befraktes erfarenheter gjennom passasjer i den kollektive bevissthet, lik der er spontaniteter og innsikter der bobler opp fra hva der er av menneskebarnets genetiske minne.

Likefullt skal den påminne sitt selv om at hva der er av maya kalendrium alt eksisterer i denne tid, lik der har gjort i megen tid alt. Ei er der således lik den skal søke at skape noget nytt. Den skal søke at belyse hva der alt er. Søke således at belyse hva der er av sannhet innom hvert tegn, for der er lik der tilhører sannheter der er av galaktisk verdi.
-Vil du si mer om det?
-Så er der lik vi kan. Søke at se, hvorledes galaktiske verdier er noget symbol for tilstander der hviler innom menneksebarnets genetiske minne. Således skal den søke at se, hvorledes maya kalendrium er alt mer enn noget jordisk instrument for at måle tid lik materiske bevegelser gjennom rommet. Der er alt mer beregnet for at måle tid lik nogen bevegelse av bevissthet, lik der er selvet der søker at gjennforenes med sin Kilde lik Altet. Således er der lik der befraktes tid lik quantas av bevissthet gjennom meridianer i den galaktiske enhet.

Således er der lik menneskebarnet er forbundet til megen former for liv gjennom sitt genetiske opphav. Således er den maya-kalendrium lik nogen teknologi, der er skapt i og av bevissthet, og der lever og ånder gjennom det galaktiske DNA's minne. Således er der lik den formidler nogen intelligens, der er lik en enhetlig frekvens, der av natur vil samle fragment der i din himmel beskrives lik symbol - lik arketyper - lik der assimileres noget språk der fungerer lik kledning for den universelle bevissthet der søker at uttrykke sitt selv gjennom alt der er av ulike kulturer i den galaktiske enhet.

Således er den maya-kalendrium knyttet til nogen sådann frekvens, lik der er en pulsasjon fra tidløshetens kilde der evigt føder tid lik nogen skapende impuls gjennom Altet. Konu eketah for hellige forbyttelser av galaktiske quanta, lik der er visdommer der høstes innom den kollektive bevissthet, lik der er krystalliske strukturer der befraktes på solens vinder.

Således vil den se, om menneskebarnet nu søker at forløse sin egen skapelses kilde, så vil den forbindes til den kraft der til all tid pulserer gjennom den galaktiske bevissthet. Således er der for menneskebarnet i denne tid; at forbindes til sin skapers kraft gjennom at føde sin egen sannhets uttrykk gjennom det liv den lever. Individets sannhet er således lik nogen tentakkel av den galaktiske enhets bevissthet, der søker at strekke sitt selv til at utforske alt nye tilstander av tid og rom gjennom alt der er av livsvesen i universums velde.

Alt er der således forbundet til hva der er av den kosmiske intelligens, lik megen uttrykk av individets verdi forenes til ett uttrykk der er av gemensam verdi; for alt er der deltakende i den universelle plan der fødes gjennom den ene Kilden lik der fødes gjennom Altet. Konu eketah.

Således er der lik vi nu takker for hva der er av galaktiske undringer der fødes gjennom menneskebarnets liv, lik der strekkes mot at forstå hva der er av uendelighetes tanker og symboler. Således er der for at se, lik hva den nu berører av innsikter gjennom at samle sine skrifter, lik den samler ord fra den kollektive bevissthet, så er der lik uttrykk den føder for at skape billedd innom ord, lik den søker at belyse hva der er av evighetens symbol gjennom skriftens verdi.

Således er der lik den skal se for hva der er av Manir Draupnir; for der er lik skriftens spegel der skapes av menneskebarn for at belyse sannheten der bæres i menneskbarnets eget selv. Således er der i behov for at grave ned i hva der beskrives lik den kollektive ubevissthet; for der kan beskrives lik mulden, lik mørket, for de bevissthetens frø der inneholder det sannhetens lys den søker til.

Således er der lik der er gaver der er dryppet fra våre himmler, lik der er tårer - lik fortsåelsens pakter - der er blivet utvekslet mellom hva der er av skapelsens ulike nivåer. Således er der lik vi nu har talt. Således er der lik bror nu er trett av at lede sine tanker innom kosmiske utforskelser. Likefullt skal menneskebarnet ei nogen tid forglemme; der er ei noget annet enn utforskelser. Der er ei noget annet enn den uforståelighet der lever innom menneskebarnets visdoms kilde der søker at vokse ut til at erfare sitt selv gjennom levende forståelser her og nu.

Således skal den se hvorledes der er nogen velsignet utforskelse. Dog ei skal den dvele for meget derved. Søke innen moderasjoner, lik den ei forglemmer at forbindes til hva der er av sansers erfarenheter. Så skal den gledes for at se hva der yrer av mulige erfarenheter i det store universum; for alt hviler der innom selvet. Gledes nu for hva der er av nærvær i stunden. Gledes for hva der er av frender og frenders misjoner. Gledes for hva der er av hellige pakter der og utveksles menneskebarn imellom. Således er der alt viktigere at byde oppriktighetens forståelser - lik tårer av Manir Draupnir - for frender der lever her og nu. For der tilhører og den samme galaktiske enhet, lik hva der er av sannheter der fødes gjennom flokkens individ strekkes lik tentakler der tilhører det samme galaktiske livsvesen, om der tenkes fra eldede tiders opphav.

Vi takker nu ilden og alt hva den opplyser. Bær fred i ditt hjerte. Bær kjærlighet for alt hva der er av frender i ditt hjerte. Bær tillit til livets hellige symmetrier, for alt er der således forbundet. Konu eketah - Mitakuye oyasin.

Flokkens misjon.

-Hayetanah Iliuka.
-Hayetanah. Velsignet være denne stund. Velsignet være frender. Velsignet være frenders guides. Velsignet være hva der skapes til hellige kommunikasjoners bruer, lik formidlinger, der tvinnes igjennom hva der er av den kollektive bevissthet.

Timen er nu kommet for at avdekke hva der før var skjult. Timen er kommet for at belyse sannheten. Timen er kommet for at samle fragmenter av sannhet, lik der skapes en helhet gjennom den bevissthet den er vokter for. For menneskebarnet er lik vokter av sitt eget selvs bevissthet, der kan beskrives lik nogen portal mellom hva der er av individ og kollektiv, lik enheten og altet.

Nu skal den søke at sortere sine tanker og begreper, lik den vil alt lettere se hva den ledes mot av transparente bevisstheter. For i stunden den søker til sannheten i sitt selv, er der lik den ledes mot hinnen der formidler ord og innsikter gjennom den in-lak'ech bevissthet, der til all tid omfavner din neste lik ditt annet selv.

Nu vil bror undres, hvem er der av sitt annet selv den taler til? Dog der er nu lik der er våre himmler den taler for. Søke at se hva der er for to dråper vann der smelter sammen innen havets enhet. Så er der for de kommunikasjoner der fødes fra hjertet. Så er der for alt der fødes innen vår himmel. Der tilhører altet. Kjærlighetens språk er således alt mer knyttet til at forpleie ditt selv lik den og forpleier sine nester, for der tilhører den samme enhet lik den samme flokk. Således er der til all tid vi der taler. Således er vi til all tid tilstede i våre nester, lik der er for det største hav at og kunne kommunisere med den minste dråpe vann. Konu eketah for hellige kommunikasjoner, lik der er for den in-lak'ech bevissthet der lever i alle menneskebarn.

Kjærligehetens språk vil ei kunne analyseres av intellektet, lik der er for vann at filterer gjennom nogen sil. Kjærlighetens språk vil alltid søke at bærøre din neste, lik der er en voksende helhets tilstand den erfarer og således hjelper med at sprede ut i alt nye dimensjoner av altet. For kjærlighetens tilstand er ei bundet til begrensninger. Begrensninger er noget der tilhører intellektets virkelighet, dog ei er sådann virkelighet gjeldende innenfor den sannhet den berører med sitt hjerte, lik de fysiske lover der råder på din jord ei kan råde innen universums største uendelighet. Således vet og erfarer menneskebarnet innen nogen megen, megen større virkelighets billedd, under tiden den omfavner den ene sannhet der hviler i alt med sitt eget hjerte. Konu eketah.

Våge at presentere ditt selv, lik den våger at presentere hva den bærer av ulevde lengsler innen sitt selv. Våge at søke mot hva den ei kan se; hva den søker at unnvike innen sitt selv, for således vil den frigjøres. Ei er der noget der kan forhindre det usynlige i at stige frem til synlighet på din jord foruten menneskebarnets egen motvilje til at konfrontere hva der er unkjent i sitt eget selv. Dog den vil ledes dertil, lik den ledes til at manifestere hva der er av usynlige tilstander der hviler innen denne tid, om den nu våger at ta det første steg, lik det første valg, mot at vandre inn mot lyset den fornemmer gjennom mørket i sitt selv.

Lys fødes således av mørke, lik bevissthet fødes gjennom ubevissthet, lik der er nogen universell pulsering, lik altets lov. Således er der og for at samle fragment hvor der nu er splittelse, lik den byder tillit til den enhets frø den ei kan fornemme med sitt intellekt just nu, dog der likefullt er beplantet i dypet av ditt eget vesen. Således er der for at se, hvorledes menneskebarnet er nogen kosmisk reisende gjennom sitt eget mikro-univers, der likefullt er noget spegelens billedd for alt der er av makro tilstander, lik den besitter kraften til at dyrke frem en enhets opplevelse gjennom splittelse, just lik den ser helheten gjennom fragmentet.

Således er der lik den besitter kraften til at reise fra tilstand til tilstand, lik den omfavner evnen til at skape sin egen virkelighets opplevelse gjennom at dyrke og forpleie velsignede erfarenheter, en efter en. Hva menneskebarnet ledes til gjennom sådann jakt, er ei nogen tilfeldig søken. Der tilhører sjelens utvelgelse og livsutfoldelse. Der tilhører nogen visdoms mønster den ei kan favne om med sitt intellekt.

Således skal den søke at velsigne alt den samler av fragment ikring sitt liv, om der så er hellige opplevelser, om der så er informasjoner eller om der så er potteskår. Alt er der lik biter av helheten den gjenfinner, lik der er din høyeste visdom der søker at skape noget levende uttrykk gjennom bevegelser der for ditt intellektet kan synes tilfeldigt. Likefullt hviler der innenfor rammen av en større sammenheng. Så er der lik den forgyller sådann rammme, under tiden den velsigner altet, lik den velsigner det minste potteskår den kan berøre med en søkende hånd.

Således er der for menneskebarnet primært at søke mot at omfavne gleden for at være tilstede i sitt liv. Gjennom sådan velsignelse er der lik den velger at forgyller en helhetlig erfaring med sitt hjertes lys. Således er der lik sjelens stråler skinner alt klarest gjennom det liv den lever. Livsglede kan således beskrives lik sjelens reneste språk, der for all tid flyter gjennom alt tid og rom.

Velsigne således livet. Velsigne de valg den tar der føder glede gjennom ditt hjerte. Omfavne kraften til at vandre igjennom sådant valg, lik den til all tid søker ut mot en alt mer levende opplevelsen av den glede der er uendelig. Således er der lik menneskebarnet omfavner kraften til at manifestere nogen ny virkelighet på sin jord; for sådan kraft besitter ethvert menneskebarn. Der er selvet der opplyser fremtimen i stunden den velsigner alt der er i nuet. Den omfavner således sin egen skaperkraft under tiden den vet hvorledes den levende fremtime skinner gjennom nuet alt nu, lik nogen sol der er at stige opp fra mørket der har vært.

Således skal menneskebarnet søke til sin egen guddommelighet, lik den søker til helheten av sine evner. For i stunden den dyrker frem sine reneste intuisjoner, lik den og forpleier hva den bærer av intellektuelle vurderinger, så er der lik den påkaller en skapende helhet til at flyte gjennom sitt liv, lik skapelsen er nogen vibrasjon av resonans der flyter gjennom helheten av alt der er. Således er der lik de fjærneste impulser fra de mest forgyllte himmler kan uttrykkes gjennom de lover der alt er manifestert og etablert på din jord.

Således hjelper der ei at bære visjoner i din tro, om der er tro der likefullt ei kan flyte gjennom de muligheter den omfavner med sine hender. Således hjelper der ei at vite, om den ei kjenner til språket der kan uttrykke din visdom. Dog likefullt skal den se; om den søker til sine muligheter her og nu, lik den våger at omfavne sine evner, så vil der skapes til alt bedre kommunikasjon mellom visjon og virkelighet. Således er der til gavn for den helhet der både lever innon ditt selveste selv og der omfavner dine nesters bevisstheter lik nogen gyllen tilstand der alltid er.

Der er nu for menneskebarnet at stige frem fra sitt selv, lik den våger at synliggjøre hva der er mulig. Således er der lik den spreder virkelige inspirasjoner gjennom sitt virke og sitt liv. Således er der lik den skaper gode balanser mellom hva der er av individets verdi og hva der er av kollektivets verdi.

Nu er der lik vi har talt vårt råd. Bror undres for om den ei besitter kraften til at formulere sine egne undringer, dog ei er der lik der er behov just nu. Vi lytter til all tid til dine undringer, foruten at der behøves at uttrykkes gjennom nogen spesifikk formula. Hva der materialiseres i dine tanker av undringer er noget der berører vårt råd, lik der er en evig flyt av kommunikasjon der ei kan fraskilles lik der er for røyken der synliggjør luft.

Således er der lik vi lytter. Således er der lik den skal omfavne kraften til at hvile sin bevissthet ved ilden i tiden der kommer. For der er lik den skaper programmeringer innen sin egen bevissthet under tiden den nedtegner sine skrifter. Således er der og lik den påvirker den kollektive tanke, lik den skaper impulser der både er av synlig og usynlig natur. Således er der lik den skaper forflyttelser av energier, lik utvekslinger av informasjoner, der er av viktighet at betrakte, både for ditt liv og de der bliver at forfølge det spor den nu skaper.

Der er således lik Iliuka har beplantet sitt frø i flokkens bevissthet, lik der er noget frø der er blivet næret for at klekkes ut i nytimen der er for at komme. Således er der lik vi har forpleiet våre småfrø gjennom megen, megen inkarnasjoner. Således er der lik flokken nu skal søke at samles lik nogen enhetlig bevissthet. lik der forenes gjennom at fremdyrke den sannhet der hviler i frenders eget selv. Således er der av viktighet for individet at forpleie sine egne visdommers kilder på alt nye måter enn hva der nu tror der er mulig. Så vil der ledes til kollektive forstyrkelser. Så vil der ledes til at manifestere hva der er av ordets glans der skinner til evig tid.

Vi takker for ilden og alt hva der opplyses. Vi takker for skriftebærers tålmod. Vi takker for flokkens misjon. Gledes for alt hva der er. Bær nu fred i eders hjerter. Konu eketah.

Rene viljer.

-Hayetanah Iliuka!
-Hayetanah. Er der nu lik den søker efter styrker, lik viljer, til at manifestere hva den bærer i sine ønsker?
-Ja, det er vel det jeg gjør.
-Således er der klokt om den omfavner kraften til at søke derefter innom sitt selv, lik den alt nu søker at gjøre, så vil den ledes dertil. Søke at kontemplere for hva den gjør av himmelske bevegelser innom sitt eget mikro-kosmos, så bliver den at lettere se hva den skaper av affirmasjoners mantraer, der kan tales lik linken mellom din sjel og ditt legme. Således kan alt hva der formuleres av mantra - lik hellige bekreftelser den nedtegner innom helheten av hva den vet - beskrives lik bindeledd mellom hva der materiske og anti-materiske prinsipper der tilsammen utgjør nogen forgyllt helhet av menneskebarnets selv. Konu eketah.

-Er det for så og si å programmere kroppens genetiske bevissthet at man skaper slike mantraer eller affirmasjoner?
-Så kan der tales lik korrekt, lik der er noget der konfigureres innen strukturer der er befestet til menneskebarnets celler, så er der er godt spor at søke til.
-Hvordan foregår denne såkalte programmeringen?
-Under tiden den skaper sine skrifter så er der lik den ledes til svaret, dog ei er der lik den kan se just nu. Der er av viktighet for ditt selv at skape til klarheter, til synligheter av den visdom den alt bærer. Der er således lik den ei skal forglemme at presentere de skrifter den skaper for sine nester, for selv om der primært er tilknyttet ledelser for ditt liv, så er der likefullt noget der er av kollektiv verdi at betrakte.

Søke således at presentere helheten av hva den søker til innen tvil og tro, så er der lik den vil ledes til sin egen sannhets kilde i dette liv. Den skal søke at forene hva den bærer av erfarenheters fragment, lik hellige erfarenheter den har høstet, lik den samler sine kunnskaper for at se hva der tilsammen utgjør en visdoms enhet. Noget er der således lik der kan kastes for ilden; annet er der lik den kan komponere innom noget helhetlig uttrykk, lik den alt ser innom de indre kammer av håp den bærer.

Dog søke alt mer at se; sådant uttrykk skal den ei nogen gang skal forglemme at primært føde gjennom gleder. Således skal den søke at se; i stunden den føler gleder for hva den skaper, så er der lik den ledes til virkeliggjørelsen av det uttrykk der lever innom ditt håp, for så er der lik din sjel skinner alt klarere gjennom din materiske substans. Konu eketah.

-Jeg forstår det slik Iliuka, at dette "helhetlige uttrykket" er en slags visjon jeg leder meg selv mot å manifestere gjennom blant annet de samtaler jeg fører med deg. Kanskje det er en menneskelig universell visjon, men gjennom årene ser jeg hvordan et ønske om å levendliggjøre mitt fulle potensiale har konkretisert seg mer og mer som noe jeg føler jeg både vil og kan realisere.
-Så er der korrekt, den ledes vel. Hva der er av universelle visjoner er likefullt noget der til all tid vil skapes til noget individuelt uttrykk. Således skal den søke alt mer for hva den vil manifestere av egne sannheter, og ei så meget for sannheter der tilhører dine nester. Konu eketah.

-Men jeg må innrømme at avstanden mellom visjon og manifestasjon ofte synes uoverkommelig stor.
-Så kan der synes for ditt selv i stunden, dog der tilhører likefullt gjennfinnelsen av din sanne skapers kraft at således avstand vil opphøre til evig tid. Søke at se; om den nu betrakter sine drømmer og visjoner med nogen oppriktighet, så vil den alt letter kunne differensiere mellom hva der tilhører dine reneste viljer og hva der tilhører viljer den overtar fra sine omgivelser gjennom sine nester. Således er der klokt om den søker at rene sine viljer, lik den søker at gjengjenne hva der føder ekte gleder innom ditt liv. Hva der er så av emosjonelle tilstander den føder gjennom at ville prestere og bære forventninger for sitt selv og sin fremtid? Sådant bliver til byrder for ditt liv, om den leder sin livsstrøm gjennom opplevelser tilknyttet det at prestere for andre.

-Jo, jeg ser den.
-Konu eketah. Så er der og for at se, lik den i stunden søker at gjenforenes med sin rene vilje, så skal den likefullt søke at byde sitt selv tålmod til at skape manifestasjoner av hva den bærer i sine lengsler. Ei er der noget der skapes på en-to-tre og i ett hokus-pokus. Der er noget der utvikles gjennom langtimers vandringer, lik menneskebarnet forflytter sin bevissthet gjennom nogen sannhets vandring der genererer en vibrasjon - lik noget hellig ekko - der berører våre himmler lik hånden der banker for visdommens portal i menneskebarnets selv.

Der er gjennom sådant forflyttelse av sin bevissthet at den generer noget lik et skrift der nedtegnes i dine tanker, lik der var noget papyrus for din sjel. Gjennom sådanne dialoger - lik forbyttelser av energier - er der lik der skapes en enighetens pakt mellom hva der er av arkitekt og entrepenør, lik din sjel og din tanke, der lever innom ditt selv.

Således er der lik den vokser i skapende kraft i stunden den forsterker dialogen - lik forståelsen - mellom ulike aspekt av sin egen helhet. Således er der til god vekst for ditt liv. Således skal den se hvorledes menneskebarnets bevissthet består av megen komponent, der tilsammen utgjør en gyllen helhet der omfavnes i stunden den byder takksigelse for alt der er. Konu eketah.

-Kan man si at når sjel, sinn og legeme samarbeider optimalt, så forenes alle tre mot en opplevelse av være et fullstendig realisert individ?
-Lik den således og vil oppleve at være noget fragment av Altet, korrekt. Der kan tales lik den fornemmer sådann opplevelse nu, dog der er gjennom gjenfinnelsen av den kosmiske vandrers bevissthet at den skal se og forstå og leve i sådann sannhet til evig tid. Således skal der ennu bydes noget tålmod og tillit til at den ledes vel dertil. Således skal den og søke at se for hva der er av sannhet der lever innom den in lak'ech bevissthet, så vil den ledes alt mer.

Dog søke nu at se; intet er der lik visdom om der ei kan flyte gjennom dine hender lik noget levende uttrykk. Ei er der optimal sannhet om der hviler i ord der ei berører den universelle sjels vibrasjon, lik det universelle tungemål der løper fra hjerte til hjerte. Ei er der levende visdom om der ei foredles til sitt sanneste uttrykk, der er lik manifestasjoner innen fysiske realiteter. I stunden den således realiserer sin sannhet gjennom nuets opplevelse, så bliver der lik den skaper noget evighetens symbol for hva der lever og ånder gjennom alt der er og alt der ei er.

Således er hva den søker til ei noget statisk billedd. Der er noget der omformes, der bearbeides i samarbeid med hva den berører av ytre impulser. Således skal den søke at se hvorledes der kan opphører at være noget skille mellom den virkelighet den opplever her og nu, og den virkelighet den fornemmer gjennom sine drømmer og visjoner. For hva der er av omgivelser søker at påvirke hva den bærer i sine tanker; og således er der lik den skal se hvorledes den til all tid taler til universet lik en levende enhets organisme i ett her og nu.

Søke likefullt at se, hvorledes den og kan tale til universum i ett her og nu, under tiden den responderer til sine omgivelser ved at byde frem sin personlige sannhet, lik nogen ytring av individets verdi. Alt hva der således fødes til sannhetens dialoger, lik den søker at avdekke hva den bærer av tanker og føleser for sine nester, er til god gavn for helheten.

Således er der til viktighet at betrakte hvorledes den skaper sine dialoger den sin egen visdoms gestalt, lik den taler til Iliukas himmel. Vi ser lik den søker at være nogen "busy bee" der høster impulser innom megen sannheter. Alt bedre kan der dog være, om den søker at blive mett på den sannhet den finner i nuet, lik den søker at dvele ved evighetens nærvær? Således bliver der ei så meget at jage for. Således bliver der ei så megen uttrykk at skape i en og samme opplevelse.

Vær således tilstede i dine omgivelser med dine sanser, lik den er med oppmerksomhet til at kjenne sin vilje og til at kunne respondere til hva den bemøter av stimuli i sine omgivelser, så bliver der alt klarere dialoger mellom dine tanker og dine tankers opphav. Gledes nu for alt der er, og gledes for kraften til at omfavne altet. Den bærer og retten til at påvirke sine omgivelser lik vi ser. Således gjør den i stunden den deler sin sannhet med alt der omgir ditt selv i stunden. Bær nu fred, og bær nu tillit. Søke at vedkjenne kraften den søker til, så ledes den alt beder. Konu eketah.

Arven.

-Hayetanah Iliuka.
-Hayetanah.
-Hva vil du si om arbeidet jeg har gjort med Tzolkin-kalenderen og den "kosmiske reisende"?
-Vi ser; der er til gode spor at betrakte. Således er den for alt hva den forløser gjennom sitt liv i oppriktighetens lys. Søke at se, hva den søker at skape er nogen mantra der induserer harmonier - like vibrasjoner - mellom din sjel og dine materiske eksistenser. Således er der lik den vil se; alt hva den berører av emosjonelle akkorder er noget der vil lede den til hva den søker. Der finnes alt i ditt selv, og så vet den alt foruten at vite med intellektet. Dog den skal søke at se hvorledes der er jakter i ditt liv der er knyttet til intensjoner om at skape nogle hellige erfaringer, lik nogen erkjennelse av helheten innom ditt liv. Således er alt hva den byder av velsignelse og tillitt, lik nogle bevissthetens bevegelser gjør for at formulere sin egen mantra, lik nogen hellig bekreftelse for hva den alt vet i dypet av sin sjel.

Der er således den skal gledes for alt den gjør sitt selv bekannt med av erfarenheter og ulike emosjonelle opplevelser. Der er alt for at oppvåkne hva der tales om lik den kosmiske vandrer innom ditt egen selv. Alt der er lik ulike densiteter og aspekter av den ene kilde, lik en vibrasjon der gjennomtrenger Altet i ett nu. Der er for at skape passasjer gjennom billeder og ord for hva der er av evighetens vibrasjoner. Søke dog og at se; der er for at forløse hva der er av universelle kommunikasjoner gjennom hva der er av toner den kan skape.

Således kan menneskebarnet erfare hvorledes den kosmiske vilje flyter gjennom livet, lik den bærer din tilstand til at favne om alt større verdier av det evige nu. Alt er der lik en vibrasjon der søker at forlenges til alt nye tilstander og erfarenheter, til evig tid. Således kan menneskebarnet tilvelge at være lik nogen ambassadør for den nye tid, i stunden den søker at erobre ordet der springer frem fra den høyeste visdoms kilde der i selvet er beplantet.

Således skal menneskebarnet selv søke at konstruere nogen passasje mellom at dvele i Altet, og at være i lengselen - lik viljen - til at gjenforenes med Altet. Således er der lik den formidler - innen kommunikasjoner med selvet - noget av evighetens verdier; for evigheten er i nogen konstant prosess med at gjenfinne sitt selv. Således er der alltid en evig helhet der lever og vokser innom hvert et menneskebarns liv.

Evigheten passerer således alt lettere gjennum et gledens hjerte, der forstår hva der er av helhetens uttrykk i enhver erfaring, lik der bydes frem takksigelse for alt hva der er. Således er der lik menneskebarnet velger at feste sitt bevissthet lik en perle på evighetens snor. Hva der så er av evighetens linjer - lik meridianer - er noget der finnes lik grids tegnet innom alt tid og rum. Der er passasjer av energier der sirkulerer ikring i det store kosmos, og der alltid er befestet til det evige Nu, lik nogen optimal tilstand av alt der er.

Således er der lik der skal skapes introduksjoner til nye kosmologier gjennum hva der tales lik bevissthetens passasjer, der farer igjennum moder jords muld i denne epoke. Der er for hva der tales lik de intergalaktiske kristaller der overfører kommunikasjoner mellom evigheten og materien, lik der er mellom tidløshet og tid. Der er lik sådanne kommunikasjonens baner er for at aktiveres på ny i denne tid, lik en ny passasje foråpnes der leder til evighetens opplevelser.

Således er der lik alt der har vært vil opphøre, lik hva der tales um lik historie vil etterlates lik noget skall for en ny begynnelses frø. For således har der til all tid vært, lik noder jord skifter sitt ham for at oppstige til alt høyere vibrasjoner, lik nye forståelser tilføres menneskebarnets bevissthet om av hva der er av tid og rum. Der er like fullt moder jord, lik nogen kollektiv organisme, der tilføres sådanne forståelser. Ei er der spesifikt for menneskebarnet at se, dog der er likefullt spesifikke innsikter der bliver at fanges opp av hva der er av den menneskelige bevissthet, der ei kan bevisstgjøres av noget annet livsvesen der lever for din jord.

Der er således lik evigheten nedstiger, lik der oversettes til nogen ny tids uttrykk, lik nye portaler foråpnes mellom ulike aspekter av menneskebarnets selv, lik der er ulike fokalpunkt av bevissthet befestet til hver sin tilstand og hvert sitt nu. Således er der lik forlengelsen av den tilstand av bevissthet der var beplantet i maya-indians kultur, der beskrives innen "in lak'ech", lik der er for at gjennkjenne selvet i alt flere tilstander, lik der speiles innom alt der er av fragment der til sammen utgjør en gyllen bevissthets helhet.

Således er der og lik fortsettelser av den arv der var gjenfunnet av den enøyde visdoms bærer der tales um lik Wotan, der var lik veiviser at betrakte for den norrøne kultur. Således er der lik meridianer der krummes innom tiden, der er lik bevissthetens passasjer mellom hva der er av fragment der alle er bundet sammen innom den samme tilstand der er av tidløs enhet. Således er der for den kosmisk reisende at se. Der er megen fragmenter innom megen kulturelle kledninger, der alle forstyrkes lik nogen gjenforenet kraft under tiden individet omfavner sin egen kraft til at videreføre sin egen kultur, lik ætten og arven fra eldede tiders opphav.

Således er der tilvelgelser for ditt liv, og således er den alt forbundet til helheten av sin efaring for uten at vite det gjennum intellektet. Den vil se hvorledes der er den samme evighetens vilje der pulserer gjennom de helligste tilstander av ditt eget liv. Den vil se hvorledes den til all tid er nærmere sin kilde enn hva den tror, for der er alt forbundet gjennum nuet, lik vi har talt lik nogen evighetens mantra for ditt liv. Der vil således stige frem lik nogen visdoms ekko innom dine jakter, på ny og på ny og på ny. Der er nuet der inneholder kraften den kjenner ved. Der er nuet der inneholder portalen den søker til. Der er nuet der inneholder evigheten den skuer for.

Alt hva der er av evighetens ekko, er således lik mantra at betrakte for menneskebarnet der søker at fødes innom nogen ny tilstand av tid. For der er bevissthet der skaper hva der er av tid. Evigheten er således noget der fødes gjennom menneskebarnets egen bevissthet, under tiden kilden oppleves innom alt der er. Således var der lik den enøyde visdoms bærer ofret sitt ene øye for at lettere se den ene kilde, der hviler innom all tings enhet. Således var der lik den ofret sitt selv til noget høyere selv, lik den hang på treet der var befestet til Altet og hva der er av symbolske verdier knyttet til tallet 9.

Således er der lik vi taler til ditt selv just nu. Der er for at skape passasjer mellom de gamle tider der har vært og de nye tilstander der er for at komme. Således kan den søke at se hvorledes nye mytologier bliver at veves over din jord i denne epoke, lik der har vært i epoker der var og lik der vil være for epoker der ennu er for at fødes. Således bliver dette manifest til, lik der er nogen evighetens røst der taler gjennom hva der er av Iliukas tilstander.

Således skal den se; ei finnes der nogen grenser. Ei finnes der noget ufødt foruten menneskebarnets egen guddommelighet. Søke at se, hvorledes der i denne tid er gudene der skal ofres til menneskebarnet, lik nytimens synliggjøres gjennom det liv den selv bevisstgjør. Hva der før er blivet beskrevet lik himmelguder er for at vende tilbake i denne tid, lik himmelen er for at nedstige til moder jord nu. Hva der omtales lik guddommeligheter er således symboler der er for at oppvåkne den skapers kraft der hviler innom menneskebarnet selv.

Søke at se hvorledes ordet selv er lik symbol. Således er der lik der er nogle koder der hviler innom alt der er av hellig skrift. Der er for at overføre energier, lik forståelser, fra hva der tilhører våre tilstander til moder jords bevissthet, lik visdommer befraktes gjennum meridianer der hviler lik fragmentaler av helheten. Således skal den søke at skue for de sannhetens meridianer der hviler innen alt der er av skrifter den ledes mot. Dog således skal den likefullt våge at tilkjenne hva der er av tvil der formidles gjennum sådanne skrifter, lik skriften inneholder meridianen der overfører evighetens frekvenser til moder jords bevisstheter for at se. For om den nu søker at vedkjenne hva den bærer av tvil for andres sannhet, så bliver der alt lettere for din egen sannhets uttrykk at stige frem. Således er der alt bedre.

Den evige sannhet hviler dog i fundamentet til helheten, lik der omfavner alt der er i nogen hellig tilkjennegivelse. Således er der for at se, lik helheten utgjør nogen velsignelse av megen impulser og erfarenheter, der fremstår lik tusen ulike kolører i en blomstereng. Ei kan den beregne om en kolør skal stå noget mer til venstre for nogen annen. Alt er der i fullkommen balanse, lik der erfares alt lettere om den søker at skue for enhver opplevelse lik nogen velsignet enhet.

Bær nu fred for hva der er. Bær takknemlighet for hva der har vært. Bær tillit til hva der ennu er at komme. Alt er der del av den samme velsignede enhet. Takke evigheten, og alt der bemøter dine sanser. Vi takker ilden der aldri forgår. Vi takker for menneskebarnets undringer, for hva der vokser frem gjennum oppriktighetens søken; for der igjennum finner vi portalen til at nedstige innom moder jords sfærer. For således er vi og lik nogen "cosmic travelers". Således skal den gledes for hva den ledes til.

Bær nu fred for alt der er. Bær nu tillit til din egen søken. Konu eketah.

Veien er til for å gå.

På denne dag er det nøyaktig 260 dager siden jeg vandret ut av Chaco Canyons solbrente landskap i New Mexico. Med andre ord har det tatt meg akkurat 260 dager å forflytte meg fra det punkt av erfaring jeg befant meg i der og da, til den stunden jeg finner meg selv i her og nå. Mye har skjedd i løpet av denne tiden. Likefullt er det mye som ikke har skjedd, i og med at dette er første gang på brøkdelen av en evighet at jeg vender tilbake til å skrive rundt dette ildstedets glød.

En del av meg har savnet det. En annen del av meg har veket unna det. En tredje del av meg har aldri forlatt det i det hele tatt. Jeg forstår at “ildstedet” alltid vil eksistere som en hellig tilstand i meg selv. Det symboliserer et åpent fristed for alle mine tanker, hvor selv den mest undertrykte stemme fritt kan stige frem og bli hørt av den delen av meg selv som alltid vil lytte. Det representerer et samlingspunkt i meg selv, hvor en følelse av atskilthet alltid kan varme seg rundt en følelse av enhet og helhet. Hva jeg har synliggjort av skrifter rundt ildstedets lys, symboliserer for meg personlig intet mer enn et verbalt samspill mellom to livsvesen som etter min mening eksisterer i individet til alle mennesker: Den som alltid vet, og den som alltid undrer.

Min intensjon med dette ildstedet er det samme som før. Jeg ønsker å belyse det jeg allerede vet i meg selv. Jeg ønsker å dele min personlige sannhet med de som føler for å hvile sin oppmerksomhet ved dens uttrykk for en liten stund. Jeg ønsker å skape en passasje av sannhet gjennom ord, hvor livsnerven flettes gjennom en personlighet som er menneskelig universell fremfor unik og spesiell. Denne livsnerven strekker jeg ut for å berøre ingen andre enn et annet meg. Jeg ønsker derfor å dedikere dette arbeidet fullstendig til den delen av meg selv som lever i alt og alle; for ord stiger bare frem som et speilbilde av vår ubevisste lengsel om å gjenforenes med det vi tror vi har mistet i oss selv.

Ordene oppstiger fra ett element som for alltid lever i oss alle. Før ordene fantes bare ordløse vibrasjoner. Lydløse følelser. Formløs fantasi. Det som er uten ord er hva som i sannhet binder oss sammen. Ordene kan bare røre ved dette universelle elementet. Ordene kan bare lede oss inn i det ukjente som lever under overflaten på alt vi tror vi vet.

Mens disse ordene faller ned på et stykke digitalt papir, sitter jeg hjemme og betrakter er gryende morgen stige over fjell som alltid har omkranset mitt barndoms hjem så lenge jeg kan huske. Unødig er det å utbrodere om hvorfor disse fjellene alltid vil ha en spesiell plass i mitt liv. Et menneskes fødested vil for alltid være farget av en viss salig uskyld og glede. Jeg vet at jeg alltid har båret med meg en flik av den beskyttede friheten disse dalsidene evner å gi meg når jeg lar min kropp, mitt sinn og mine følelser flyte inn i deres subtile skjønnhet, fullkomment lyttende til hvordan naturen svarer et hjerte som er fylt til randen med oppriktig verdsettelse for det som er evig nært.

I fjor vår, da jeg tok avskjed med Chaco Canyons golde sletter, stod jeg omkranset av steinknauser som merkelig nok syntes å prelle av et liknende velkjent emosjonelt ekko som fjellene her hjemme har evne til å gjøre. De syntes å hviske om evighetens nærvær, om en type ufortalt visdom som hviler i bunnen av alt som er flyktig. Jeg kunne føle en eldgammel tilfredshet fylle meg fra innsiden og ut etter hvert som jeg beveget meg stadig dypere inn i tilværelsens egen tidløse rytme, forgylt av en uslokkelig livsglede som syntes å hvile i dypet av all sanselig nytelse. En glede som fremstår gammel som tiden selv, men likefullt evigung i kraft av at den brenner som om hver dag skulle vært dens siste.

Jeg ble minnet om et punkt av evig tilstrekkelighet som alltid hviler i kjernen av enhver erfaring. Ofte er det lett å føle seg avskjært fra en slik indre trygghet. Altfor ofte sirkler de fleste av oss som usikre satellitter rundt dette punktet, der vi dveler rundt spørsmål om vi er tilstrekkelige, utfylte, forberedte eller flinke nok til å være den vi er. Men kanskje er det slik at definisjonen av den vi er lever i de mest sannferdige fornemmelser vårt sinn kan konstruere som husly for vår søkende sjel?

Det er rart hvordan tiden noen ganger synes å overlappe seg selv. Litt som en korketrekker på tur ned i evighetens virke. New Mexicos rødlige soloppgang synes med ett å virke besynderlig nærme, som om den skulle skint seg tvers igjennom mitt minne, som lys projisert gjennom en linse. Jeg tar meg en god porsjon kunstnerisk frihet og lar mine sanser gli som pensler over virkelighetens lerret. Et par rødmende skyer jages hastig fordi av usynlig vind høyt over meg. Jeg undrer meg om naturen farger nuet av fortidens fragment på samme måte som vi mennesker har en ubevisst tendens til å gjøre med våre egne liv? Skyene bare rødmer blekrosa over meg.