En liten klynge av individualitet.

- Hayetanah Iliuka.
- Hayetanah.
- Er det noe du vil formidle på denne dag?
- Så er der, dog der er beroende for måten den selv velger at knytte sitt virke opp mot høyere himler. Er der således lik den sanser hvorledes denne dag er nogen viktig dag?
- Jeg føler det er noe spesielt med denne dagen ja. I Mayakalenderen så heter den 2 Noj, og akkurat den datoen fremkom i drømmene mine for neon uker siden. Noj representerer visdom og klarsyn; det å bringe sammen mange fragment av kunnskap, slik at ekte visdom stiger frem. Vil du, Iliuka, si noe om funksjonen til denne dag?
- Lik den nu søker til nye visdommer, lik den høster inspirasjoner fra bøker, fra ulike kilder og materialer, så er der for at se hva den ledes til av selvinnsikter innom sitt indre vesen. For om den nu søker at se i dypet av sådant tegn, der Noj representerer, så er der noget steg av utvikling for hvorledes den indre visdom der er døld fremkommer til synlighet for sinnet der ser. Således handler dagens tegn om at forvalte visdommen, og transformere hva der alt hviler innom menneskebarnets indre, lik kollektive visjoner; for vi ser hvorledes der finnes sådant, lik fragment av den guddommelige plan der synkroniserer alt hva der er av livsvesen innom tid og rom. Er der således lik den selv aner noget av sådan guddommelig plan?
- Vel, jeg føler at det blant annet har med Tzolkin-kalenderen å gjøre.
- Så er der lik korrekt, dog der er alt flere komponenter. Er der således lik den kan belyse nogle flere fragment nu?
- Da må jeg trekke frem WingMakers-materialet. Jeg føler at det på en eller annen måte er knyttet sammen med både Tzolkin-kalenderen, Iliukas flokk samt bruken av internett, og at alle disse elementene til sammen utgjør viktige komponent i denne "guddommelige planen" som vi nå snakker om.
- Så kan der tales, lik den aner konturene av nogen visdom der hviler innom ditt eget selv. Er der således lik den kan bære tillit til sådan visjon her og nu?
- Du mener om jeg føler meg sikker på det sanser, eller snarere antar, er del av en større universell sammenheng?
- Korrekt.
- Jeg føler meg langt ifra sikker. Jeg synes det er vanskelig å uttrykke dette gjennom ord; det er så vidt jeg klarer det her.
- Er der således lik den kan rydde noget opp i sin egen bevissthet her og nu, lik der således bliver alt lettere at se?
- Jeg vet ikke, hva kan jeg da rydde opp i?
- Om den søker at maniestere sine viljer alt tydeligere, gjennom til eksempel skriften, så er der til god gavn. Således er der lik bror undrer, gjør den ei så alt nu? Så er der lik den gjør, dog likefullt ser vi hvorledes den bærer lengsler til at uttrykke alt mer av hva den bærer på innsiden av sitt sinn. Er der således lik den kan våge at vokse alt mer ut av sitt selv, lik den aktiverer nogle kjertler innom sitt liv, der er knyttet til den thymus chakra, lik der og er til forstyrkelsen av dine egne immuner?
- Du mener at jeg skal jobbe med mitt eget selvuttrykk?
- Om den så føler behovet, så er der vel. Søke at se; hvorledes er der nu under tiden lik den skal søke at sprede sin sannhet, lik der var pollen der hviler om hjertet?
- Via nettet kanskje?
- Vi ser der er alt klokere at søke for kurser, lik vandringer. Så vil den oppløfte sitt eget selv til alt høyere uttrykk. Så er der klokt. Så vil flokken samles påny. Konu eketah.
- Hvordan skal jeg få til det?
- Lik den gjør alt nu, lik den spreder innsikter, lik modnede frukter fra selvet, lik den våger at utvikle sitt liv i nogen åndelig retning. Således er der lik vi tilspør bror, hvorledes vil den definere nogen åndelig kurs for ditt eget livs skute?
- Jeg vet ikke, det er et vanskelig spørsmål. Kanskje et menneske utvikler seg åndelig hvis det tar i bruk mer av seg selv, det vil si at det "vekker" opp skjulte sanser og sannheter som bidrar til at personen fungerer bedre i den virkelighet han eller hun fysisk lever i?
- Er der så lik bror føler den navigerer alt lettere nu gjennom det hav av opplevelser den drifter i gjennom, av fysisk natur?
- Jeg føler jeg er på vei mot noe, og i det siste så føler jeg at "ting" flyter bra.
- Således er der til god gavn for helheten av ditt selv, for under tiden den er i kontakt med helheten av sitt selv her og nu, så er der lik den kommuniserer alt bedre med sin sjel og. Konu eketah.
- Betyr det at det alltid er om å gjøre å sanse mest mulig av sjelen, eller helheten, for oss mennesker, fordi vi da ledes best langs vår spirituelle utvikling?
- Ei kan der tales så, for helheten er noget der ei er statisk, lik definert. Der er beroende for hvor meget av sjelens opplevelser der skal filtreres innom den menneskelige bevissthet til enhver tid. Ei er der lik mer til all tid er lik bedre. Alt bedre er der at tenke i harmonier, lik resonanser, lik der skapes gode toner, lik dialoger i frekvenser, mellom sjelen og sinnet der ser. Således er der lik menneskebarnet styres alt bedre på sin ferd gjennom tid og rom. Konu eketah.
- Dette som jeg tok opp i sted Iliuka, dette med Wingmakers-stoffet og Tzolkin-kalenderen, har det noe å gjøre med den ferden for min del?
- Så er der korrekt, lik der spesifikt er så for ditt liv. Der finnes således megen portaler til selvinnsikt der er i behov for at synkroniseres innom menneskebarnets indre. Er der lik bror sanser noget av sådan hellig synkronisering?

Jeg bryter ut av samtalen med Iliuka for å skildre litt av min personlige erfaring av denne synkroniseringen vi snakker om: Det jeg ser for meg er at sinnet vårt på en måte inneholder visse "senter" for fusjonering av ny læring, hvor strømninger fra flere informasjonskilder møtes og veves i sammen. De samme sentrene skildres nemlig i Wingmakers-materialet, og beskrives som informasjonsportaler som transporterer bevissthet fra ett nivå av eksistens til ett annet. Disse sentrene beskrives som en type galaktiske samlingspunkter, hvor opplevelser av enhet både oversettes og preserveres i et mangfold av format.

Dersom eksistensen av slike "senter" er reel eller ikke kan jeg ikke si med sikkerhet. Dog, på et eller annet plan av eksistens så finnes deres tenkte motstykker i vår bevissthet. Vi vet for eksempelt at det finnes områder i hjernebarken hvor ulike sanseerfaringer knyttes i sammen, slik at det mangfold av signaler vi mottar fra vår ytre virkelighet veves i sammen til det virkelighetsbilde vi bevisst sanser og finner oss selv plantet midt i.

Det jeg ser for meg er at Iliukas himmel representerer et slikt multi-dimensjonelt samlingspunkt i tid og rom, men at dette punktet samtidig er knyttet sammen med flere andre, og at alle disse punktene til syvende og sist er synkronisert med hverandre til å utføre en spesifikk oppgave i en mye større sammenheng, litt som de mange ulike sanse-sentrene i hjernebarken synkroniseres rund vår helhetlige erfaring av virkelighet. Hadde det ikke vært for disse overordnede sanse-sentrene i hjernen, så ville vi sannsyngligvis ikke kunnet oppleve virkelighetens grunnleggende enhet, bestående av for eksempel både lyd-, lys- og smaks-opplevelser på en gang.

Mitt spørsmål er derfor, finnes det et åndelig aspekt av dette integrerte sanse-senteret et sted i vår egen hjerne, som også gjenspeiles et sted i det ytre rom? Kan det til og med være slik at oppdagelsen av det fysiske, romlige aspektet henger sammen med aktiveringen av det emosjonelle, subtile motstykket på det indre plan? Tidlig på 1900-tallet ble det gjort en rekke revolusjonerende oppdagelser i empiriske forskningsfelt som biologi, partikkel- og astrofysikk, men også i mer subjektive vitenskaper, som psykologi og drømmetolkning. Det var på denne tiden at helt nye innsikter ble avdekket for menneskeheten øye, både innom mikro- og makrokosmos. Kvantefysikken åpnet dører inn til universets tvetydige gåter, samtidig som virkelighetens kosmiske dimensjoner for alvor ble kartlagt ved hjelp av matematiske målinger og innsamling av sansbare data. Hva utløste denne enorme utviklingen i menneskets evne til å kunne skue både lenger inn og ut i universets dybde? Hang utviklingen sammen med mer subtile oppdagelser som ble gjort på menneskehetens indre, ikke-sansbare plan av eksistens?

Det var i overgangen mellom 1800- og 1900-tallet at plattformen for det som i dag kan defineres som "åndelig vitenskap" ble lagt. Det som vokste ut fra denne tankemessige plattformen, skapt i møtepunktet mellom østlige og vestlige tankestrømmer, var blant annet Steinerskolen med Antroposofien, Teosofene, Krishnamurti-bevegelsen, samt en rekke mindre ideologiske forgreninger. Urantia-boken bør også trekkes frem, selv om denne fremkom noe senere, dog likefullt i et liknende skjæringspunkt mellom ulike kulturtradisjoner og åndelige tankeskoler.

På grunnlag av gamle filosofisk-spirituelle doktriner hentet fra både østen og vesten, så vell som den tidens moderne forskning, så vokste det frem en helt ny måte å både tolke og sanse virkeligheten på. Alt i alt så kan utvilkingen sammenliknes med oppvåkningen av et nytt sanseorgan - hvor følgelig et nytt aspekt av den omkringliggende virkeligheten avdekkes for sinnet som ser. Konsekvensene av denne nye, integrerte måten å sanse verden på representerte kanskje også aktiveringen av en helt ny kollektiv, bevissthetsmessig tilstand, om vi velger å se på menneskeheten som en organisk helhet, hvor grupper av likesinnede lever symbiotisk, og hvor ulike samlingspunkt av bevissthet er skapt for å utføre spesifikke oppgaver i samsvar med prosedyrer gitt av en større, overordnet intelligens? Jeg lurer ofte på om virkeligheten faktisk er organisert slik; at det vi vet om kroppens indre oppbygning gjenspeiles i menneskehetens bevissthetsmessige arkitektur som art.
I menneskets indre hjerne finnes det en liten kjertel som kalles for hypofysen. Dette lille organet fungerer blant annet som et slags overordnet styringssenter for en rekke av kroppens indre og svært kompliserte funksjoner, for eksempel væskebalanse, vekst, nedbrytning av næringsstoff og reproduksjon. Måten denne bitte lille celleklumpen regulerer så mye av kroppens indre miljø sier litt om dens viktighet, samtidig som den bærer vitne om at små ting ofte kan spre livsviktig innflytelse over svært store områder. For de små cellene i hypofysen, så er det enormt viktig at hver og en utfører nøyaktig den oppgave de fra naturens side er ment til å skulle utføre. Slik er det jo med hver levende celle i menneskets legeme. Hver og en er forskjellig, dog alle er også bundet sammen på en overordnet måte. Hver og en er kodet til å utføre en spesiell oppgave, om de så hører til hypofysen eller huden rundt venstre lilletå.

Er det på samme måte for oss mennesker? Bærer vi også unike oppgaver og kvaliteter, avhengig av hvilken tid og i hvilket rom av erfarenhet vi er født og unnfanget i? Hvis dette er tilfellet, finnes det da også et synkronisert mønster mellom individet og kollektivet, både når det gjelder menneskegrupper og celleklynger? I så fall, hva representerte den lille gruppen med individ som på begynnelsen av 1900-tallet sørget for at nye dører inn til universets endeløse rom ble åpnet for allmennheten? Var det en isolert samling av forskere som sørget for bragden alene, eller var de i sannhet mange fler? Var det et både tverrfaglig, så vell som tverrsanselig, samarbeid og prosjekt? Kan det til og med ha vært knyttet sammen med flere andre samlingspunkt av likesinnet bevissthet i spredte lommer av tid og rom?

Tanken får meg til å føle en ubeskrivelig type nærvær, som likefullt finner veien ned på dataskrevet papir. Kanskje har pennen blitt byttet ut med en pc, men jeg føler bestemt at jeg har vært involvert i liknende arbeid som dette før. Tankene mine flyter automatisk til en tid rundt overgangen til et nytt århundre. Til en epoke som er sprekkfullt av muligheter, da som nå. Mitt indre kronometer tikker inn året 1888. Og her sitter jeg, i år 2012, undrende om det finnes en slags overordnet balanse i et regnskap som flyter over grenser av både tid og rom. Kanskje er det min tur, denne gangen, til å avduke noe som lenge har ligget skjult i menneskehetens indre? Kanskje er det jeg som skal føde noe allmennheten enda har til glede å se? Eller kanskje det er snakk om oss, snarere enn bare meg selv. Er det vi som til sammen utgjør inngangen til den nye tid? En del av meg lurer. En annen del av meg vet. 

- Skrevet på dagen 2 Noj i Mayaenes hellige Tzolkin-kalender.