En liten kolibri.

- Hayetanah Iliuka.
- Hayetanah.
- Er det noe du vil si til meg idag?
- Lik den skal søke at respektere sine egne behov, så skal den søke til hviler nu, under tiden den kjenner hvorledes den er trett. Således skal den og våge at søke til skriften, om den kan anvende sådant for at lettere forstå hva der skjules lik åndens budskap innom kapsuler av ord. Kan således eksistere innom den bok den nu skriver, foruten at den vet med intellektet?
- Det kan vel det...
- Så er der klokt at der gjør. Således er der og klokt at balansere dine skrifter innom alt flere formater, om den vil, lik den ei forglemmer at formidle sine tanker omkring Iliukas ild lik vi ser; for der er til god gavn for ditt eget selvs utvikling. Således der de lik vi spør, hvor leder den sine skrifter hen? Er der lik den søker ut mot nogen ny vandring?
- Ingen konkret vandring nei, men kanskje mer metaforisk, som en vandring i selvet.
- Vi ser der er reiser den kan foreta i sitt eget nærområde der er til god gavn for din sjel og ditt legeme. Er der således lik den attraheres mot noget spesifikt punkt?
- Jeg vet ikke... Kanskje Hardangervidda?
- Ei er der således kanskje, dog vi ser der finnes alt flere hellige spots ikring din tipi der påkaller din oppmerksomhet, lik den vil se under tiden den søker ikring. Er der således lik den lengter for noget konkret virke?
- Jeg gjør det, og jeg har flere ideer, men problemet er å få folk samlet om disse tankene.
- Ei er der for bror at bevise sine tanker og ideer for nogen; den skal alt mer søke at samle sitt eget selv, så bliver den alt mer vis. Således vil den og se hvorledes den kan vandre innom sitt selv alt mer enn hva den nu tror. Konu eketah.

Jeg ønsker herved å bryte inn med noen egne kommentarer. Dette gjør jeg fordi jeg føler det er viktig, og selv om denne spesifikke delen av mitt store "skrift" skulle se mer ut som en type dagbok, så er det kanskje også det. Formålet med en dagbok er for meg å ha et personlig sted å lufte tanker og ideer som svirrer rundt i hodet, slik at det lettere kan avgjøres om de er til "god gavn"eller ikke. For som regel så er det ikke tankene i seg selv som skaper problemer eller mentale ubehag, det er heller vår begrensning mot å se helheten av det vi bærer innom sinnet. Dog, å forstå denne helheten er ikke alltid like lett, selv om det i grunn er helt naturlig. Det burde nærmest være prioritet nummer en for alle mennesker, det å sette av plenty med tid på dagen for dette ene formål: Å kjenne seg selv, og holde denne selverkjennelsen fortløpende oppdatert!

På denne dag er det vindens tegn - Iq - i Mayaenes hellige Tzolkin-kalender. Og faktisk, gjennom det å skrive ned mine personlige tanker på denne måten, så er det akkurat som om jeg også forstår mer av budskapet til nettopp dette tegnet. Eller la meg heller si det slik; den naturlige flyten av forståelse som fester seg til mine dataskrevne sider henger på en måte i hop med den symbolske verdien til nettopp dette tegnet. Iq representerer åpenhet, gjennomsiktighet og mentalt klarsyn. Iq er det T-formede "tempelvinduet" som flere kulturer langs hele det Amerikanske kontinent benyttet som et  elegant og praktisk design med både estetiske og funksjonelle overtoner. Dette er fordi vinden fritt kan passere gjennom disse vinduene, slik at blant annet tiden på døgnet, i tillegg til både vindtype og vindrettning, til en viss grad kunne bestemmes ut i fra "tonen" som lød i fra tempelets vegger. For å forsterke denne effekten ble det ofte festet spesielle fløyter til disse T-formede vinduene, slik at vinden virkelig kunne formidle en type dagsaktuell "innsikt" for alle som hadde lyst til å lytte. Med andre ord så kunne disse åpne vinduene, konstruert på en enkel men funkjonell måte, si en hel del om virkeligheten omkring, kun ut i fra vinden som fikk passere gjennom dem. Smart, eller hva?

På samme måte så representerer nahual Iq vår evne til å formidle budskap fra en større åndelig sfære, når vi simpelthen stiller oss "gjennomsiktige" for helheten av de tanker, ideer og innsikter som flyter gjennom vårt sinn. Hvis sinnet er som et ørlite nøkkelhull, eller et T-formet vindu om du vil, så er det via det at den Store Ånd blåser "nyheter" og dagsaktuell informasjon inn i livet. På denne måten er vi alle som åpne vinduer som slipper gjennom en viss "tone" fra vår indre spirituelle virkelighet. Kanskje vi kommer nærmere denne indre virkeligheten, dess mer vi søker å dele av den? Kanskje vår "tone" bestemmes ut i fra hvor åpne og mottagelige vi er for all den guddommelige inspirasjon vi til sammen mottar her og nå?
 
"Nøkkelhullet" til aktivasjon av nahual Iq synes derfor å være følelsen av mottagelighet, og kanskje er det nettopp denne egenskapen jeg søker mot i dag? Mottagelighet mot det å tro på helheten av ideer, ledelse og innsikt jeg til sammen blir gitt fra så mange fasetter av virkeligheten? Sannelig, Iliukas himmel representerer en av disse fasettene, men det finnes i grunn så uendelig mange. I bunn og grunn så formidler Alt - det vil si alle opplevelser, ting og personer - et glimt av den indre sannhet som alltid søkes rundt svingen av neste øyeblikk i tid. For sannheten er alltid i utvikling. Sannheten er alltid dynamisk, intelligent og skapende. Sannheten drives alltid frem mot det som er til det beste for helheten, for gruppen vi er en del av, for menneskeheten, jorden og sågar det store univers. Kanskje det nettopp er i kommunikasjonen mellom alle delene av Helheten, i hvert eneste øyeblikk av tid, at vi erfarer litt av det vi kaller for sannhetens grunntone? Er følelsen av sannhet simpelthen opplevelsen av bevissthetsmessig harmoni med Altet, den optimale energi? Hvilken bedre måte å erfare denne harmonien på, da, enn å "tune" inn det personlige mikrokosmos av minner, forventning, tanker og tidligere erfaring som vi selv utgjør, her og nå. Er det rart Iliuka stadig påminner oss alle om å være tilstede i Nuet? Er det rart at alle "guruer" av den moderne tid predikerer om Nuets uutgrunnelige viktighet?

Nuet; vårt eget selv; opplevelsen av helhet; tilstedeværelse; alt dette er ord og begrep som jeg vil si beskriver veien til åndelig "opplysning" i den moderne tid. Slik synes det i alle fall for meg. Opplevelsen av Nuet fremkommer som den spirituelle "trenden" i vår del av det 21'ste  århundre. Nuet er inngangsportalen til den Store, Evige sannhet, den som alltid søkes, og som alle kulturer og epoke klynger seg til som planeter rundt en sol. Kanskje utvikler hver enkelt kultur og epoke sine unike "trend-begrep" for lettere å komme i kontakt med denne Ene, Store sannhet, som evig er tilstede innenfor alt tid og rom? Ord blir, som det så klisjefylt har blitt uttrykt mange ganger før, fånyttes når det kommer til det å skulle beskrive denne Store sannheten skikkelig. Ofte gjøres det gjennom bruk av Store Forbokstaver, utpregede enstavelsesord eller komplisert sjargong som på en eller annen måte fanger oppmerksomheten vår nok til at vi stopper og leser litt mellom linjene. For det er "mellom linjene" at sannheten hviler.
Nei, det er ikke lett å "fange" oppmerksomheten til mange, og styre den forsiktig men frydesfylt mot opplevelsen av enhet og helhet, nå i det 21'ste århundret! Våre sanser er "trent" til å farte fra ting til ting, fra setning til setning og fra tanke til tanke, uten at vi noen gang finner tid til å snøre det hele sammen og se hvilken mystisk fellesnevner som ligger i bunn. Store religioner har klart det, kanskje fordi de ofte bygger på et nettverk av samarbeid mellom flere individer og grupper som alle har hatt i oppgave å samle sammen historier og folketro fra mange munner. Slik har i alle fall flere mytologiske system blitt til, som en slags mystisk, multi-dimensjonell oppsummering av alt som lever i en folkegruppes dypere sinn. Dog, kan en mytologi skapes ut i fra sinnet til en enkelt person? Kan en hel religion bygge på de personlige utforskelsene til en eneste menneske?
Som sagt, i dag er det nahual Iq sin epoke, innenfor den hellig runde på 20 dager som beskrives innenfor Mayaenes hellige måte å regne tid. Og min personlige tolkning av dette tegnet er at vi alle utgjør et "vindu" inn til opplevelsen av den Store Ånd; den store tilstand av enhet som vi alle deler. Gjennom "aktiveringen" av denne tilstanden, så flyter også en del av hele universet gjennom vår bevissthet. Slik må det være, og slik vil kanskje til og med vitenskapsmenn kunne bevise en gang i fremtiden, for alt jeg vet. Det jeg synes å forstå, ut i fra mine begrensede forståelser av matematikk og det som kalles for fraktalgeometri, er at visse matematiske modeller beskriver forholdet mellom helheten og delene slik at hvert fragment utgjør en "inngang" til den store helhet, uansett hvilken del av helheten det er snakk om. Tilfeldigvis så ser det ut til at mange naturlige system bygger på nettopp dette matematiske prinsippet; og selv om det sikkert synes komplekst dersom formlene skulle bli nedskrevet på et stykke papir, så klarer naturen å få det til på en så fullkommen og elegant måte at vi nærmest tar det hele for gitt. Så elegant er nemlig denne harmonien, at den knapt vekker oppsikt eller undring for den som ikke riktig "ser"! Det er et ordtak som sier at kun den skjulte harmoni vekker sann glede og åndelig tilfredsstillelse. Den åpenbare harmoni, derimot, bringer ofte  bare likegyldighet. Kanskje er det denne skjulte harmonien jeg egentlig søker på denne dag? Kanskje er det den jeg prøver å erindre gjennom skapelsen av disse skrift? Kanskje er det den vi alle trekkes mot, som fluer trekkes mot en kilde av lys?

Jeg tror jeg har skrevet nok for i dag. Sinnet mitt er slitent nå, som Iliuka påminnet meg om helt i begynnelsen; jeg behøver litt hvile. Derfor runder jeg av nå, med disse velvalgte ord: Lev vel i nuet, og kyss evigheten som en kolibri fanger nektar gjennom et syltynt, dirrende strå. Iliuka "hvisker" at jeg skal huske kvantefysikk. Les mellom linjene, og kanskje du vil finne litt åndelig nektar gjemt der og.

- Skrevet på dagen 7 Iq i Mayaenes hellige Tzolkin-kalender.