Visjoner av den store bok.

Jeg setter meg ned for å skrive noen ord, og søke mot kontakt med det som kalles for Iliukas himmel. Selv vet jeg ikke helt hva som menes med et slikt begrep. Kanskje denne himmelen er et spesielt senter for selvinnsikt? Kanskje den representerer et sted hvor impulser av liv evig jakter etter svar på nye undringer, og hvor byttet aldri bir fanget, før en ny undring blir født? Er det ikke litt sånn vår egen hjerne også fungerer, at nye nervebaner stadig knyttes mellom ulike fasetter av vår totale virkelighetsopplevelse, og hvor noe ferdigsnekret svar aldri finnes, men er snarere en dynamisk prosess under stadig er under videre utbyggelse, vedlikehold og konstruksjon? Jeg tror det. Og slik er det også skriftene med Iliuka utvikles og drives fremover. Det er søkenen etter enhet som både er veien og målet; bare så det er sagt, før du leser videre! I skriftene som samles rundt denne ild finnes det intet fasitt-svar. Det finnes kun innganger inn til nye undringer, og slik skal det også være. Slik ledes kanskje den menneskelige bevissthet best, og slik spirer og gror nye innsikter. Noe slikt kan vi alle glede oss over, for det finnes alltid et behov for næring og stimulans for vår indre søkende sjel. Og slik begynner skriften denne gang også. En undring leder til den neste. En tankebane sveises alltid sammen med den som fremkommer i neste sving av et sekund. Slik drives forståelsen majestetisk frem, selv om ordene ikke alltid oppfyller våre menneskelige krav knyttet til rettskriving og estetikk.

Likefullt, poesi kan knyttes mellom alle verdens hjørner, så vel som de fjerneste kriker og kroker i vårt menneskelige sinn.

- Hayetanah Iliuka.
- Hayetanah. Velsignet være den bevissthet der bæres i menneskebarnet. Velsignet være dette kammer. Velsigne være underinger der flyter ikring. Velsignet være semipermeable hinner der forflyter hva der er av næring mellom alt flere bevissthetens nivå. Velsignet være kvantefysikker, lik der er noget språk vi lenges at tale igjennom. Således er der lik vi nedstiger alt mer innom moder jords sfærer. Tal nu vel, lik den vil se hva den ledes mot. Konu eketah.
- Jeg føler at det var på tide å sette seg ned og skrive litt nå Iliuka.
- Tiden ER. Således er der klokt for ditt liv at forfølge de spor av innsikter den erfarer. Er der så lik den lengter efter at fare noget bort fra sin tipi nu?
- Jeg vil gjerne være i stand til å reise mer i fremtiden.
- Er der lik den lengtes for nogen himmelsk reise, til eksempel for Kobatel?
- Det vet jeg ikke.
- Den gjør, for vi ser den er blitt lovet noget således førut, under tiden den fødtes innom denne inkarnasjon. Således vil den se hvorledes der er noget forknyttet med pentagrammets bevissthet, lik der og er for medicine wheels. Konu eketah.
- Jeg forstår det slik Iliuka, at det er en eller annen type innsikt som forsøker å knytte seg til min forståelse akkurat nå.
- Der er alt mer nogen vilje, lik den skal søke at se hvor den bliver at fare til, om den tenker for sin bevissthet. Således er der klokt om den nu tillater sitt selv at ledes på sine stier, fra punkt til punkt, så vil den oppdage. Konu eketah.
- Da er min "frykt" at jeg ikke våger å bli ledet; at jeg på en eller annen måte blokkerer visdommen jeg blir tilbydt og går glipp av muligheten...  
- Er der så lik bror mister sin oppmerksomhets tråd under tiden?
- Det kan hende.
- Er der så lik den erfarer hvorledes den ei evner at navigere sin egen skute?
- Det føles noen ganger slik...
- Er der således lik den frykter for noget angrep fra det ytre rom?
- Nei, det har jeg ikke tenkt noe særlig på. Det er i alle fall ikke noen frykt jeg har.
- Så er der godt for bror at ei vite, for vi ser der er megen livsvesen der står i kø for å tre inn gjennom moder jords sfærer nu. Således er der klokt om den søker at utvelge hva den vil erfare, og hva den føler lik vegringer mot, lik den således vil beskytte sitt selv alt mer for hva der er av bevissthetens manipulasjoner uten ifra!

...Jeg undrer meg for hva Iliuka egentlig mener når det er slike sære tanker han formidler sitt nærvær gjennom. Jeg forstår det slik at tankene er som tråder som fester min bevissthet til hans, hvor sært dette nå enn høres ut. Langs disse trådene forflyttes signaler som kan sammenlinkes med de elektriske impulser som formidles fra ett nevron til det neste i vår egen hjerne. Slik ser jeg det i alle fall for meg. I det store og det hele, så utgjør min bevissthet kun et lite fragment av helheten; et senter for en spesifikk oppgave plantet i en mye større bevissthet, akkurat som en konglomerasjon av nevroner er bundet sammen innenfor rammen av et mye større sinn. Det er litt vanskelig å forklare, dette her med hvordan jeg føler meg forbundet til Iliuka. Likevell så føler jeg at det å forsøke å forklare mitt forhold til en usynlig "ånd" som Iliuka gjennom et nogenlunde vitenskapelig språk er noe jeg virkelig brenner for. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det er nå i alle fall den veien mine tanker ledes, når jeg skal forsøke å forklare det jeg ikke selv helt forstår.

Jeg undrer meg for om det egentlig er noen vits å prøve å forklare ens forhold det det man anser som en "ånd" gjennom et solid, vitenskapelig ordvalg. Hvem blir bedre av det? Hva ønsker jeg å oppnå? Jeg kan bare si at ønsket synes både dypt og meningsfylt for meg personlig, i alle fall så gjør det det akkurat nå. Hvem vet hva som vil vokse ut av det tilslutt. Bare iden vil vise, samt min egen evne til å la meg selv bli ledet mot de spørsmål jeg virkelig føler meg tiltrukket mot. Kanskje det er slik en større, mer universell bevissthet "tenker" og lærer å bli bevisst sin egen eksistens? Igjen, det er vanskelig å forklare disse tankene. Men det gjør godt å prøve, og selv om jeg ikke vet om andre kan oppleve det jeg så vidt kan skimte forståelsen av, så er vel det viktigste at jeg selv prøver. Det er min egen forståelse som teller for meg. Likevell så tror jeg at noe nytt og positivt trekkes inn i vår kollektive bevissthet, dersom en enkelt person opparbeider en god form for selvinnsikt. Kanskje det er derfor jeg skal skrive - eller snarere skriver, som Iliuka vil påminne meg om - min egen form for bok. Kanskje han bevisst planter ledetråder her og der, litt som løse nervebaner i den store, universelle hjernen, som over tid vil forbindes til nye senter for selvinnsikt, spredt rundt omkring i tid og rom. Det er bare en tanke. Eller kanskje det er mer som en tråd.



- Er dette reelt Iliuka? Finnes det virkelig farer der ute i det store rom som vi mennesker må verne oss mot?
- Så kan der tales, dog der er alt viktigere at se hvorledes sådanne farer oversettes til alt flere bevissthetens språk i en tid. Således finnes der megen portaler innom skriften, den formidler noget der er av visdommer fra de høyere himler.
- Hva er så disse høyere himlene?
- Lik der finnes bevissthetens senter innom celler, om der så er befestet til ditt legeme eller den fjærneste galakse, så finnes der livsvesen - lik organeller om den kan tenkes så - der er spesialiseret til at preservere hva der er av visdommer der er oppsamlet, lik kollektiv arv. Således finnes der røvere i det store kosmos, lik virus, der søker at manipulere hva der er av sådanne visdommer. Således er der for immunens systemer, om den tenker for galaktiske perspektiver, at verne om hva der er av cellenes minner, lik der er for at beskytte om de kulturskatter der er for eftertiden. Således er der og for den Maya kalenduim den selv søker mot. Konu eketah.
- Hva representerer denne kalenderen i en slik galaktisk sammenheng?
- Ei er der lik nogen galaktisk sammenheng; der er alt mer lik to ulike språk, lik visdommen der tilhører to flokker, veves sammen for at styrke hva der er av den kollektive tanke. Således er der for hva der er av visdomsbærere i alle tider og i alle kulturer, lik deres misjon er at samle inn kulturfragment. Således er der misjoner for ditt liv, lik den skal føle gleden derved, om den tenker for nogen galaktisk historie der og er bundet til de opplevelser den selv høster innom sitt mikro-kosmos av livserfaring. Og således skal den under tiden fare noget til hva der tales lik Kobatel. Konu eketah.

- Du sier at jeg skal skrive en bok Iliuka?
- Lik vi alt før har talt, og lik den alt gjør, dog i fragment efter fragment. Så vil den se hva den ledes mot under tiden.
- Hvilke typer fragment består denne boken av?
- Om den tenker for billed, om den tenker for ord, om den tenker for musikkens toner, så er der alt til god gavn for at transportere de visdommer der er befestet til galaksens senter, om den vil tenke så. Der er lik vibrasjoner av liv tilføres moder jords sfærer, under tiden den selv dveler i nogen kreativ tilstand. Således skal den ei søke at måle sitt virke med nogen annen enn sitt selv. Således skal de vite i dypet av sin egen bevissthet hva der er den ledes mot. Dog likefullt skal den unngå at bære forventninger, for forventninger skaper komplikasjoner, lik knuter på tråden, mellom din hjerne og din sjel, der ei dveler ved logiske begrensninger i tid og rom. Konu eketah.

- I dag er det dagen Toj i Mayakalenderen - 7 Toj. Toj er ofringens tegn. Hva vil du si om det?
- Lik den skal søke at bryte gjennom de hinner der omslutter dine visjoner, så skal de ei frykte for at dele de frukter den bærer på innsiden av sitt sinn. Lik den skal søke at verne om kilden til sin egen bevissthet, så er der lik den skaper alt gode frukter innom vekstkammer innom sine tanker, om der kan tenkes så. Således er den for at byde frem fruktene av sitt selv nu på denne dag. Så er der lik gaver den byder til sin egen helhet, lik den vil forstå. Konu eketah.
- Handler denne dagen om å finne ut hvordan man kan gi en sann gave, både til seg selv og sine nester?
- Så kan der tales, dog ei er der nogen intellektuell øvelse, der er alt mer for hjertet av forstå og bære tillit til at omfavne.
- Hva er det som holder meg tilbake fra å føle at jeg virkelig gir av meg selv her og nå?
- Lik den har bygget opp forventninger rundt sitt eget selv og sin misjon, lik den således har skapet noget vern om sin eget hjerte. For om den søker at nedlegge sine visjoner for ufødte soler, så vil den stå alt tryggere i den visshet om at gaven den bærer er alt her og nu. For gaven er ditt eget selv, lik der har forfulgt ditt liv evig. Således skal den takke for sitt eget vesen, lik sin egen tilsynekommst på denne jord, så vil den stå alt tryggere i sitt selv, og således vil evighetens frukter næres alt mer. For alt hva der formidles av kjærlighet er lik sevje i sjelens tre.
- Hva er jeg da, en liten frukt?
- Den er i sitt selv, lik i kimet, lik i frukten, lik i embryoet der vet foruten at vite. Således er den alt forknyttet til de eldste aspekter der er av din sjel, lik der er for stammen der er bevokst av mose. Gledes for helheten nu, og tenke ei så meget i detaljer.
- Er det noe mer du vil si til meg Iliuka?
- Frykte ei for at byde frem de frukter den selv skaper, under tiden den mottager sine visdommer. For visdommer er noget den skaper innom sin egen bevissthet, under tiden den gjør sine skrifter, lik den er kunnskaper den fletter sammen for at lettere se hva den ledes mot. Således er der lik yin og yang forenes i yun, lik der er den ophøyde pol der leder an mot fremtimens lys. Dvele ei for forventningen. Dvele ei for morgendagen. Dvele ei for timen der ei er, for alt er der i Nuet, og alt klokere er der at omfavne sådan gyllen verdi. Skriften er således lik transmitter at betrakte, lik der er tanker den samler opp, der bydes lik inspirasjoner, både for ditt liv og nestes. For der er alle deltagende innom den sammen galaktiske enhet. Alt er der del i en historie, lik der er for atomer i din kropp. Alt er der i Ett. Velsigne nu hva der er av himmelske inspirasjoner den kan byde frem og forflytte innom sitt eget liv. Hva der således skaper glede innom ditt selv, er og til god gavn for din neste. Gledes for hva der er av gemensamme oppgaver, der utbyttes fra sjel til sjel.

...Jeg føler likevell at gaven, eller snarere offringen jeg kan bære frem gjennom mitt liv, er knyttet til en helt spesiell bok. Visjonen av denne boken er hva som leder meg til å arbeide med de tingene jeg gjør. Det eren stor bok, skapt i et format som er forholdsvis ukjent på vår jord idag. Jeg ser for meg at det er et fullkomment integrert verk. Er det rart jeg synes det er vanskelig å skape noe slikt gjennom de evner og muligheter jeg har her og nå?

Likevell, det ironiske med denne boken er at den er fullstendig sammensveiset med den jeg er, til evig tid. Sånn sett så burde den ikke være så vanskelig å skrive, eller snarere skape, når som helst. Kanskje jeg kunne gjort det allerede i dag. Kanskje jeg allerede gjør det. Men selv om jeg sitter her nå og skriver for harde livet, så tar det uansett en viss mengde med tid fra det øyeblikk tanken setter seg på sinnets netthinne til jeg rekker å tegne dem ned på skjermen foran meg. Og selv om overføringen mellom visjon og handling foregår forholdsvis hurtig, så er det uansett bare tolkninger jeg kan formidle gjennom disse fysiske ord. Tid og tolkning; de to medium som min store bok er nødt til å passere gjennom, dersom den overhodet skal bli en realitet. En slik innsikt er det verdt å påminne seg selv om, for hånd i hånd med den følger også tålmod.

Så tilslutt står disse tre, som et slags eterisk fingeravtrykk av evigheten: Tid, tolkning og tålmod. Men størst for med idag er tålmodet, for jeg vet med mitt innerste hjerte hva jeg allerede ledes mot.

- Er dette en korrekt tolkning av dagen tegn Iliuka, at Toj representerer gavene vi byr til hverandre fra vår egen sjel?
- Så kan der tales, lik bevissthetene er transparent, lik tanken er semipermeabel, så er der for at se hvorledes sjelen er formidleren av sann visdom, lik den guddommelige kjærlighet der til all tid formidles fra individ til individ lik impulser av lys farer ikring din egen hjerne. Således er den for at gledes for hva den selv formidler videre for sine nester, lik den helhetlige bevissthet den er lik noget ørliten nevron av. Konu eketah for tanken.
- Jeg takker Iliuka, for alt som formidles gjennom dine ord og ditt språk.
- Takke således ordet selv, lik der og er nogen levende bestanddel av evigheten. Alt bærer der således liv. Alt bærer således bevissthet. Alt er der en hellig bærer av minne. Gledes for minnet, lik kjærligheten gledes for legemet den samler sitt selv i. Konu eketah. 

- Skrevet på dagen 7 Toj i Mayaenes hellige Tzolkin-kalender.