Altets bibliotek - hellige geometrier.

-Vær hilset Iliuka!
-Hilset være ditt eget selv. Hilset være ilden og alt hva den opplyser. Vellsignet være stundens hellighet. Vellsignet være hva der kretser i ring rundt stundens hellighet, for der er og en vellsignet jakt. Således velsigner vi brors undringer. Tal dine undringer.
-Jeg føler behov for å rydde opp i mine tanker.
-Tal vell.
-Vel, hvor skal jeg begynne?
-Den kan begynne her og nu! Den skal begynne ved hva den alt ser. Er der ei lik vi før har talt, hvorledes den alt vet hvor sin bok ligger plasseret?
-Jo kanskje. La meg gjette: I stundens hellighet?
-Så kan der tales lik Bingo! Boken er i ditt selv, korrekt.
-Kan vi også si at den ligger lagret som celleminner?
-Så kan der tales, lik der er informasjoner vevet inn i hva der er av DNA'er i alle menneskebarn, noget likt små kristaller. Således skal den se; hva der er av kollektive skatter i genetiske strukturer er noget der og er tilknyttet hellige geometrier. Der er lik forhelligede tilstander der hviler i menneskebarns celleminner. Således er der lik vi før har talt, hvorledes den kan søke at male billeder i ord, lik den søker at oversette geometriske verdier - der er av universel karakter - over til skriftens tilstand. Så bliver den glad innom sitt selv. Så bliver der lik den forløser minner, lik den byder frem små skatter - nogen her og nogen der. Konu Eketah.
-Er disse hellige geometriene noe som tilhører den kollektive bevissthet?
-Der er lik en oversettelse, korrekt. Hva der er av kollektive minner kan forløses på megen måter. Alt hva der skapes i Nuet av levende uttrykk, er noget den innhøster fra den kollektive kilde. Der kan være toner, der kan være taler, der kan være kolører, der kan være matematiske verdier, der kan være symboler - der kan være meget! Der kan innlemmes i alt hva der er av tilsander. Alt forløses der gjennom helliggjørelsen av Nuet i menneskebarns eget selv.
Vi ser og; i stunden den betrakter sin moder jord er der lik den opplever manifestasjoner av forhelligede tilstander - lik strukturer - der har sprunget ut fra kollektive minner. Alt er der bærende på minner, lik forhelligede informasjoner kveilet sammen i Altets bevissthet. Der er lik oppsamlede fragmenter der bæres innen de store biblioteker, om den vil tenkes for sådanne kammer. DNA'er virker lik containers for sådanne informasjoner. Der fungerer lik motagere, lik transmitters av frekvenser. Der er lik portaler, der i denne tid bliver at synliggjøre alt større deler av menneskebarns totale spektrum av bevissthet. Således kan den selv være en portal for presentasjonen av sitt eget selv. Således kan den søke at skape en helhets billede - fragment efter fragment, og rundt megen aspekter av et og samme Nu, lik vi tenker for tidløshetens fragmenter - som den bliver at byde frem for den store himmel. Konu eketah.
-Er det slik at du hjelper til med å synliggjøre en slik presentasjon?
-Så er der korrekt, vi hjelper. Vi kan tales lik inspirator, lik vi er for megen fragment av vår egen tilstand, alt innom megen menneskebarn. Konu eketah.
-Takk skal du ha Iliuka.
-Er der ei lik "tusen takk", lik den kan dele opp takksigelsens tilstand i alt flere fragmenter?
-Hmmm..
-Nu er der lik vi forvirrer dens tanker.
-Veldig morsomt.
-Så er der korrekt, vi gledes derved. Er ei gledens mange fragmenter vakre?
-Jo, det er de. Gleden er virkelig vakker. Det gjør meg iallefall glad.
-Så er der vell. Konu eketah.