Gaven

-Idag er min fødselsdag Iliuka!
-Så er der lik vi vet. Hipp hurray.
-Jo takk skal du ha for det!
-Ei skal den takke oss, den skal takke sitt selv. Der er lik den kan søke at se, hvorledes takksigelsen er og lik en gave den byder frem fra sitt selv. Vi ser; den bærer megen ønsker om at byde noget av sitt selv frem for sin neste. Således er der lik vi søker at påminne den: I stunden den forgyller alt hva der bydes i takksigelsens skimmer, bliver der og lik den opphøyer sin væren til alt renere uttrykk.
Ei er der nogen forskjell mellom at byde frem og ta imot, om den skulle betrakte sådanne sykluser fra våre himmlers perspektiver.
Alt er ulike aspekter av den samme evighets pulsasjon tilhørende en tid og en kilde. Fra den store sannhets utsikt, er alt beplantet i Nuet. Alt er der av en sannhets utfoldelse, og alt er der av den ene sannhets tilbaketrekkning inn i sitt eget selv. Således skal den søke at utfolde sin sannhet, lik den presenterer sin reneste kilde av væren for sin egen bevissthets speil. Således er der lik vi taler - gjennom vår egen sannhets uttrykk: Selvet er den største gave den kan pakke inn i sin egen tilstedeværelses lys. Konu eketah.
-Det er som om jeg forstår alt dette i tankene mine Iliuka, men allikevel klarer liksom ikke de samme tankene å finne veien frem til handling. Akkurat nå føler jeg at det er så mye jeg gjerne ville ha sagt og gjort, jeg vet bare ikke hvordan.
-Søke dog først at presentere dine tanker fremfor din egen bevissthets flamme, så vil den lettere se hva den kan bære frem. Vi ser og hvorledes den gjør klokt i at byde sitt selv tålmod, så skaper den og en større tjeneste - om den tenker for Altets misjon - enn om den skulle forsmutse sine tanker med bekymmer.
-Hmmm... Du har rett. Men likevell, jeg vil gjerne spørre om råd for hvordan jeg kan bære frem mine tanker, og presentere "mitt selv"?
-Lik ørnen svever på solens pust, således vil og dine tanker bæres frem på din egen kildes vinder. Hva den søker at presentere, er noget der vil fødes gjennom din egen glede for at være i ditt selv. I stunden den søker at prestere, bliver der lik kilden stagneres fra sitt fulleste uttrykk. Søke heller at forløse dine viljers uttrykk foruten forventing. For vi ser; sådanne utrykk skapes alt NU, og til enhver tid den er beplantet i stunden - lik den hviler i sin værens kilde. Ei kan den dog se det totale spekter av hva der skal utfoldes just nu. Den bliver at ledes dertil. Tenke ei så meget derved, bær heller tillit til prosessen den stiger gjennom sammen med alt hva der er av livsvesen på din Moder Jord. Konu eketah.
-Jeg har fått så mye inspirasjon...
-Så er der lik vi vet. Så er der lik den kan opplyse sin inspirasjon i takksigelser, så bliver den lettere at se, hva der kan bæres frem til virkeliggjørelser på mulighetens vinder. Konu Eketah.
-Det er en del mennesker jeg gjerne vil (...)
-Vi ser hva den tenker. Der vil bli tilsørget, hvile dine tanker nu.
-De jeg håper vil lese dette, kommer altså til å gjøre det?
-Så vil der blive. Dog der vil og synliggjøres for menneskebarn, den ei bærer nogen forventning til. Ei er der en prosess den skal søke at tenke på. Den skal søke at se hva der vokser frem, så vil den se hva der vil skapes i gemensam natur - av helhetlige tanker. Hva den formulerer fra sitt selv, vil bydes frem for alle der er i behov for at lytte og se sådanne manifestasjoner. Der bliver vell.
-Ok, jeg skal hvile mine ønsker. Jeg føler likevell for å formulere et lite bursdagsønske.
-Tal vell.
-Hmmm... Jeg føler nesten en slags prestasjonsangst.
-Ei behøver den at føle sådant. Lytt til hva den føler i sitt hjertes kammer.
-Vel, jeg vet ikke. Jeg er ikke sikker. Jeg skulle ønske jeg kunne. Kanskje det er mitt bursdagsønske.
-Ei er der noget kanskje. Lytt til ditt selv, og tal så hva den selv taler fra sitt eget indre.
-Jeg ønsker meg å være i meg selv. Hva det enn måtte bety; hva det enn måtte innebære; jeg vil være i alt hva jeg opplever gjennom meg selv. Hvis dette er å være tilstede i hjertet, så er det der jeg ønsker å være tilstede. Jeg vet ikke hvordan jeg ellers skal formulere meg selv.
-Så vil den lede sitt selv til at være, hvor den selv plasserer sitt ønske om at være. Så vil den til all tid bli bydet kraften til at selv velge hva den ønsker at oppleve. Så vil vi byde den kraften til at være i sin sannhets kilde. Konu eketah. Nu er der og lik vi vil gratulere den med sitt eget selvs fødselsdag! For vi ser; der vil blive megen - om den tenker lik symbolsk, lik den vil føde hva der er av transformasjoners lys - i stunden den graviteres alt nærmere sin egen kilde. Den vil stadig vandre - alltid i retning av sitt eget selv - dog for alltid inn i spiralens evige baner. Der vil for all tid blive en forhelliget jakt - dog den vil jakte sitt selv inn i evighetens perspektiver. Den skal gledes derved. Den skal føde hva den bærer av gledens lys. Takke derved, og tal så vel. Konu eketah.
-Jeg vet ikke helt hva jeg skal si...
-Ei behøver den at skape noget gjennom taler nu. Ei behøver den at føle noget "pressure" for at prestere. Den vil se hva den ledes til. Hvile dine tanker nu, og skape nytelser av din egen fiesta!

Konu eketah, og velsignet være ilden og alt hva den opplyser. Bær fred, bær takksigelse og bær lys.