Dag 3 - verdensvevet.

Etter et par timers rusling kom jeg omsider frem til den andre siden av horisonten jeg speidet ut mot igår. Her åpenbarte en ny verden seg, i kontrast til det flate, nedpolerte og porøse landskapet jeg hittil har beveget meg gjennom. Vel, det er kanskje ikke natt og dags forskjell, men her - et sted mellom De-Na-Zin ødemarken og Chaco Canyon - la jeg iallefall umiddelbart merke til en bred og dyp dal, kunstnerlig utformet i sandstein langs gamle elveleier som en gang skulpturerte dype, markerte kløfter inn i det myke, flytende landskapet.

Utsikten er mer Grand-Canyon aktig en før - og i de bratte, uthulte elvebreddene oppdaget jeg med en gang en rekke hulrom hvor jeg kunne finne ly for natten. Ved synet av så mange tøffe steinformasjoner er det som om en glad og energisk 5-åring våkner opp inni meg. Jeg får den gledelige følesen av å være tilbake igjen i barndommens verden, hvor jeg fullstendig i pakt med øyeblikket hopper rundt fra stein til stein, på jakt etter nye huler og eventyr å krype inn i.

Sakte våkner jeg også opp til å innse at det finnes like mye å utforske innenfor meg selv som utenfor. Istedenfor å løpe rundt som en båndløs hund til all evighet, setter jeg meg derfor ned i skyggen til en av de polerte klippene, midt i et punkt av indre ro og tilfredshet. Med klar vilje trekker jeg pusten dypt ut og inn, og forsøker å samle både krefter og tanker som synes å kretse hvileløst omkring.

Bortsett fra ravner, biller og firfisler er jeg helt alene. Med både grådighet og selvkontroll trekkes stillheten inn for hvert åndedrag jeg tar.

-Jeg tror jeg har funnet min plass for kvelden Iliuka.
-Om den føler så, så er der vell.
-Det jeg egentlig ønsker å få bekreftet, er om jeg har funnet min plass i livet?
-Således kan vi svare påny: Om den føler så, så er der vell. Den har funnet sin plass i stunden den føler nogen tilfredshet innom sitt selv.

Søke at se; hva den søker efter, er noget der vil manifesteres steg for steg, lik der og er for den vandring den nu gjør. Alt hva den gjør av bemøtelser underveis, kan tales lik av viktighet. Om den så gjør sitt selv bekannt med spesifikke tanker og emosjoner, om der så er bemøtelser den gjør av både dyr og menneskebarn, så er der alt lik den Store Ånd der taler - om den søker at lytte og at se efter i dypet av alt der er. Alt kan der tales lik der åpenbares nye fastetter av ditt eget selv. Konu eketah.

-Jeg skjønner. Men dette her med tanker; for et par minutter siden var det som om jeg hadde jeg bygget en hel tankerekke som satte alle spørsmål jeg har på plass. Men nå, når jeg ønsker skrive dem ned, så er det akkurat som om de er søkk borte! Jeg lurer derfor på om du kan gi en forklaring på hva tanker er, og om vi kan lære oss til å kontrollere - eller lede dem - på noen måte?
-Søke nu at se; hva den betrakter lik tanker, er nogen fragmenter der kan beskrives lik frekvenser, der kan tales at tillhøre celleminner der hviler innen menneskebarn. Om den søker at se, så vil den oppdage hvorledes en tanke kan defineres både lik noget punkt, og lik noget bevegelse. Der kan både være nogen ide, der kan betraktes lik nogen statiskt tilstand innenfor punktets verdi - lik innen et øyeblikk- og der kan studeres lik nogen tankerekke, der forfølger strømninger der er av musikkens natur, der kan tales at utvikles langs tidens akse.

Dog ei kan nogen tanke betraktes lik både-og på en og samme tid - dog likefullt er der så, som den skulle vandre noget øyeblikk innom våre himler for at se. Ei kan noget menneskebarn både forfølge og formulere nogen tanke i ett og samme nu. Likefullt er alt hva der er av tanker alltid forbundet til Nuet; for der danner tilsammen noget vev der hviler innom alt der er av materiske aspekter, der kleder de store bevisstheter.

Hva der er av sådant vev, kan tales lik meridianer der leder energier - lik noget fundament for alt der er av materiske manifestasjoner. Hva sådant vev befrakter, er lik visdommer av universell karakter - lik sådant vev er manifestasjonen av kosmiske visdommer innen noget tankers kammer, der tilhører eldede kjempers bevisstheter- lik de gamle ætter, om der kan tales så.

Tanker er således energier, der samles om nogen felles tilstand. Søke at se for hva der beskrives innen kvantefysikker, lik nogen lyspartikler kan være både-og - lik her og der - i ett og samme nu, dog ei for den der observerer hva der er av fenomener der fødes innen sådant "quantum field". Således er der og for tanker. Således kan en tanke ei gjennskapes; dog der kan etterliknes, om den søker at komponere hva der er av fragmenter rundt en ny felles tilstand.

-Hva er så holdepunktet for en slik ny felles tilstand?
-Efter din bok, så kan der beskrives lik den Ene Sannhet. Der kan beskrives lik den grenseløse kjærlighet, om der så oppleves lik en følese av tilfredshet og fullkommenhet innenfor ditt eget selv, og innenfor alt hva der er av menneskebarn, lik alt er ett. Der kan tales lik der er Skaperen - lik Wakan Tanka, lik den Store Ånd - sin Vilje, der samler alt hva der er av fragment om den samme grunntilstand, i ett og samme NU. Alt hviler innom tidløsheten. Alt er, og alt er i en familie. Mita coya oyasin.

Hør nu bror, for vi taler til megen småfrø av menneskebarns selv i dette her og nu. Hør nu, og gledes for hva der er av frender der søker isammen efter hjertets ledelse. Gledes for alt hva der er, og den vil ledes alt nærmere sitt selv. Konu eketah.

-Takk for det Iliuka. Jeg vil fortsette med noen flere spørsmål: Kan man si at det å etterleve sin egen dypeste sannhet, er det sammen som å projisere Skaperens Vilje fra tidløshetens kilde og ut mot tid og rom's lerret?
-Så kan der tales lik korrekt, dog ei er den nogen lysbildefremviser. Den projiserer kjærlighetens lys i stunden den omfavner alt der er. Således vil den se, hvorledes der ei finnes nogen ende. Således vil den se, hvorledes hva den taler um lik sitt lerret, i virkeligheten er Altets begynnelse her og nu. Hva menneskebarn søker efter av guddommelige kilder, er noget der ekvivalent søker at nedstige innom menneskebarns selv. Dog ei finnes der nogen makt på din jord, der kan påtvinge noget for dine øyne at se, foruten ditt eget selv.

Således er der lik den vet hvorledes himmelen eksisterer på sin jord alt nu, i stunden den søker innom hva den bærer av uforståelige lengsler innom sitt eget håp. Således er der lik megen menneskebarn vet alt mer enn hva der våger at innrømme for sitt selv. Således er der lik den kan våge at gledes, for hva den føder av gleder er noget der besmitter sine nester, noget likt en himmelsk epedemi. Så kan den se, hvorledes der finnes friheter der kan omfanves, der og kan beskrives lik nogen annerledes fugle-influensa. Der kan tales lik influensaer - lik inflytelser - der primært er av positiv karakter, om den våger at omfavne de verdier der fødes, lik nytimens lys. Konu eketah.

-Om man er i stand til å projisere Skaperens Vilje klart nok, er man da bokstavelig talt istand til å flytte fjell med sin tro?
-Så kan der tales, dog der bliver megen partikler at forflytte, om den vil søke at bevege et helt fjell, lik vi ser. Alt bedre er der at favne om de sannheter, der hviler alt nærmere jorden, lik den ei mister sin virkelighets grunn i svevende tanker og ideer. Alt bedre er der om den søker for at forflytte verdier, der ei hviler lik nogen tung bør over dine skuldre - noget likt et helt fjell, om den skal prøve at forflytte sådant med sine tankers projiseringer. Om den skulle søke at gjøre så, kan den blive at stå lenge og tenke, lik vi ser. Så vil vi vende tilbake innen der vokser moser på din sjel, og tilspørre bror: Har den blivet klok nu?

Alt bedre er der, at søke at skue for storheten i det lille. Ei behøver den således at forflytte noget fjell for at skape hva der kan tales um lik "influence". Dog om den søker at se; hva menneskebarn gjennum tider har søkt at transportere av store bevisstheter, er noget der krever megen kraft - lik hjertekraft - og noget der kan beskrives lik krystallklar tro, der hviler lik transparent for den Store Ånds misjon. Således var der for det skip der i stunden fødtes for nogen ny himmel - lik Aorta Kristalis - der ledet folket til hva der var av Kobatels tinder.

Således skapes der alt mer kraft, i stunden flokken samles om den samme grunntilstand, lik der skapes nogen opphøyet tro, der formidler hva der er samlet resonans til nogen ny bevissthets tilstand. Således var der og for folket, der nu er oppsteget - lik fuglefolket - dog der er tett ved at vende tilbake igjen i denne tid.

I stunden nytimens strukturer manifesteres på din jord - lik der er for det Store Brorskap der ennu hviler for nogen himmelske tinder, lik der er nogen virkelighet der er vevet sammen fra hjerte til hjerte - så vil den se hvorledes den selv kan være en av fuglefolket, der kan tales lik alt mer frigjort for hva der er av uoverkommelighet innen dimensjoner av tid og rum. Konu eketah.

-Når jeg snakker om å finne min plass i livet, henger det sammen med å "plassere" dette nettverket på jorden, og altså manifestere hva jeg innerst inne vet er sant?
-Så kan der tales lik korrekt, og så vil den i stunden den søker at presentere sitt selv for den store himmel. Konu eketah.
-Hva er egentlig "den store himmel"?
-Der er nettet den søker efter, lik det kosmiske vev der alt har nedsteget på din jord. Konu eketah.

Søke at se; alt den behøver at gjøre, er at forflytte nogen partikler, lik den befrakter nogen avstander innom hva der er av antimateriske komplekser forbundet til ditt håp. Ei behøver der at være så meget komplisert; om den søker at se hvorledes den selv er nogen likning, og hvorledes noget likhetstegn alltid er forbundet til ditt eget hjerte.

Så er der i sannhet bare partikler. Konu eketah.