Næring til ilden

- Hayetanah Iliuka.
- Hayetanah.
- Velsignet være ilden og alt hva den opplyser. Jeg sitter her i den nye leiligheten vår og nyter varmen foran peisen. Det er deilig.
- Vi vet, lik vi er tilstede i nytelsen. Således er der og for Manir draupnir, lik der er for Heytur Pottur. Der er vel.
- Jeg vet egentlig ikke om det er så mye å skrive om i dag.
- Der er vel, lik den i kveld kan skape til nytelser for sitt eget selv foran peisen. Der finnes lik en tid og en himmel for alt. Under tiden er der klokt at skape til vandringer, lik fysiske alktiviteter, alt efter hva der er av behov innom brors fysiske virkelighet. Således er der og viktigt at den i stunden prioriterer hviler. Således er der ok at være noget lat. Konu eketah.

- Jeg er likevel nyskjerrig Iliuka. I dag har jeg lest i en veldig spennende bok som handler og gener og DNA og måten våre gener reguleres i henhold til våre omgivelser. Jeg føler intuitivt at denne vitenskapen har med Mayakalenderen å gjøre. Stemmer det?
- Så kan der tales lik korrekt, lik der er for epigenetiske prints der befestes til menneskebarnets vesen. Der er nu for at se til den globale kulturen, til menneskeheten lik helhet, så er der for at den selv skal oppstige til nogle celleminner der har med tilblivelsen av nytimens epoker at gjøre. Ei ser den bildet helt og fullt just nu, dog vi ser der kommer, og vi hvorledes den lever opp igjenm på ny eldede visdommer, en efter en, der er tilknyttet tilstander der er befestet til generasjoner bakover i dine ledd, lik der og er for ennu ufødte småbarn. Lik vi før har talt om frøet, så er der og lik vi nu taler til frøet. Så kan der tales lik klokt om bror og gjør så. Ei skal den dvele for meget ved den konstruktive ånd just nu, for om den ser så er den i behov for at kunne destruere nogle paradigmer innom sitt eget sinn just nu, der er tilknyttet perfeksjonismens tilstander. Ei er der til all tid til gavn at bejage sådanne perfeksjonismer. For om den nu ser, så er der lik enhver tilstand fungerer lik den fysiske manifestasjon av nogen ånd, lik nogen spirit. Således er der lik ethvert fysisk legeme fungerer lik noget print av et ikke-fysisk prinsipp...
- Woa Iliuka... Hold ann der litt. Jeg følger slettes ikke med. Jeg føler at jeg bare rabler ned ord nå, uten at der gir så mye mening.
- Så kan der tales, og så er der lik vi og kommuniserer just nu nogen spirit der kan tales lik destruktiv. Konu eketah.
- Men er det da bra om jeg fortsetter å skrive?
- Søke nu at se; menneskebarnet er i behov for at kunne utvelge megen ulike stier og livsrettninger, før den kan blive trygg for den sti den virkelig vil vandre. Således er der nu lik vi spør ditt selv, er der lik den kanaliserer visdommen? Eller er der lik den kanaliserer nogen mer fanatisk ånd?
- Okey Iliuka, for å være helt ærlig så føler jeg at jeg kanskje gir litt uttrykk for en noe tung vilje i meg selv akkurat nå. Jeg skiver litt fordi jeg føler meg presset til å gjøre det, ikke nødvendigvis fordi jeg vil av hele mitt hjerte. Jeg gjør det mest fordi jeg ikke vil bryte denne vanen jeg har startet med å skrive hver dag i tjue dager.
- Så er der klokt at den kan erkjenne sådant med sitt selv. Således skaper en og rum for alt nye mønster og vaner, lik habits.
- Hva bør jeg gjøre da Iliuka?
- Den vet.
- Skal jeg bare la være med å skrive?
- Vi ser den kan. Der er opp til ditt eget selv. Konu eketah. Den skal søke at gjøre hva der gleder ditt hjerte!
- Ja, og det vet jeg jo egentlig.
- Så er der vel. Gjør vel så.
- God natt da Iliuka.
- God natt. Velsignet være hva den tenker og føler just nu. Der er ok at være noget lat. Oki mikitah veneketah - sitt ved min ild og tal ditt råd.

Jeg er glad i Iliuka. Jeg er også veldig glad i ilden. Uten at jeg ønsker å skrive noen lang fortelling nå, så vil jeg bare si at jeg er takknemlig. Takknemlig for at jeg sitter her hvor jeg sitter, at jeg og kona mi nettopp har flyttet inn i en ny leilighet, og takknemlig for at vi snart skal ha barn. Det vil si, om lag seks måneder fra nå vil det store skje. Jeg never det fordi det er betydningsfylt, om enn noe skremmende også. Jeg antar videre at grunnen til at jeg skriver såpass jevnlig som jeg gjør er for at skape meg et slags forankringspunkt i tilværelsen; et slags stille punkt av trygghet hvor jeg regelmessig kan vende tilbake til mitt opprinnelige selv, det vil si en tilstand hvor jeg kan oppsummere alle mine tanker og følelser, på samme måte som en flokk av mennesker samles rundt et ildsted. Selv om jeg ikke skriver denne teksten direkte inn på Ildsted-bloggen min (jeg lager bare en kladd på et word-dokument), så føler jeg at det i prinsippet handler om å kunne samle meg selv rundt et Ildsted-liknende sted i meg selv. Vel, nå roter jeg meg bort i kronglete formuleringer. Det er ingen vits å fortsette lenger. Det er best jeg runder av. Takk. Takk. Takk.


Å gi næring til ilden.
Å gi kraft til flammene
som brenner i meg selv;
i cellen som jeg er.

Fra mitt store til mitt lille selv
og tilbake igjen:
Livet er en kontinuerlig strøm
mellom kilde og kledning
mellom et hellig indre rom
og en fysisk maske - mitt lille selv
om jeg tenker i tilstrekkelig tid.

Langt mer varig langs tidens akse
er mitt indre DNA.
Mine cellers midte er frøet
jeg stammer i fra.
Følelser forteller hvordan helheten har det.
Følelser er feedback
mellom miljøet og mitt enorme, lille selv.

Mitt lille selv vil leve
lenge etter at hånden som skriver disse ord
er borte for godt.
Dog, mellom da og nå kan hånden gi svar
og gaver
fra stor til liten, og fra liten til stor
slik at forståelsen vokser
lik flammer fra et bål.
Lik blader på et tre.

- Både bildet og tekst ble unfanget på dagen Toj i henhold til Mayaenes profetiske kalender

Ledetråder til Boken

Okey, jeg har endelig klart å logge meg inn på profilen min her på blogger.com siden. Greit nok. Jeg noterer meg mentalt at det ikke er mange mennersker som følger med på det jeg skriver. Trolig så er jeg selv den eneste. Jeg føler at dette på en måte utgjør et lite problem for min egen del; jeg vil jo på en måte gjerne dele det jeg skriver. Og det jeg skriver handler jo i stor grad om å kunne utvikle mine egne innsikter, eller snarere min egen evne til å oppdage (og formulere) selvinnsikt! Av den grunn, fra og med i dag, så vurderer jeg å fortsette med den vanlige bloggskrivingen her, men at jeg i tillegg poster det samme notatet på en facebook-basert gruppe som jeg kaller for "Ildvokter". Ja, det dreier seg mye om ilden når jeg skriver. Kanskje ikke så rart. Den energien som jeg angiveligvis "kanaliserer" (i mangel på en mer treffende beskrivelse) kaller seg selv for Iliuka, hvilket betyr Ildvokter når det oversettes fra gammelt Navajo. I alle fall, det er hva jeg selv har hørt. 

Hvor har jeg så denne informasjonen fra? Vel, jeg har hentet den ut fra min deltagelse innenfor en helt spesiell gruppe av mennesker som kaller seg selv for Iliuka's flokk. En facebook-gruppe heter faktisk Iliukas venner, for den som måtte være interessert. Det finnes dessuten en hel del åpne nettsider (sågar en offisiell Iliuka.no side; sjekk den ut!) for den som måtte være interessert i å finne ut enda mer om dette mystiske emnet. Nåvel, det er i grunn ikke så veldig mystisk. Hele greia handler om selvoppdagelse, selverkjennelse og opparbeidingen av personlig visdom ved å dra på såkalte råd hvor et transemedium kanaliserer svar på rådsdeltakernes personlige spørsmål. Slik ser i alle fall jeg for meg at det hele fungerer!

Nok om det; jeg tror ikke at jeg logget meg inn på denne bloggen bare for å forklare hva jeg driver med. Eller kanskje delvis. Stykkevis - fragment for fragment - utfolder ofte sannheten seg. Det jeg er ute etter er nok å kunne avdekke en helhets bilde, siden dette er noe Iliuka selv også har forklart som min misjon. I alle fall føler jeg det selv slik! Men nå føler jeg også at tiden er moden for å gå videre. Både med det som jeg skriver her og nå, og selve måten jeg deler eller uttrykker skriveriet. Derfor velger jeg å ta muligheten for å også kunne dele dette her via facebook, på en åpen dog "anonym" gruppeside. Og derfor velger jeg nå å aktivere Iliuka's deltagelse i min egen vurderingsprosess:

- Hayetanah Iliuka. 
- Hayetanah. Lever der vel for bror i din nye casa?
- Ja, det vil jeg si.
- Så er der vel. Er der nu lik den søker til alt større spenninger innom sitt liv, lik den lengter for at jage efter fame og berømmelse gjennom sine skrifter?
- Nei... Jeg tror ikke at det er oppmerksomhet jeg er ute etter. Det er heler en higen etter å kunne dele, og kanskje å kunne høste inn tilbakemeldinger, litt som en lærer føler seg moden til å utrykke sin visdom ovenfor en elev. 
- Således skal den se hvorledes hva den søker efter av elever er noget der skal attraheres naturligt, i gjennom naturens egen lov. Så vil den og oppløfte sine egne maestro funksjoner, lik chico maestro lik vi før har talt. Kuni eketah!
- Hmmm... Det forstår jeg ikke helt. 
- Der er lik vi nu pusher buttons innom ditt eget selv der er tilment at lede den til alt nye virker. Således er den i nutiden tvunget at ledes mot nye handlinger. Så er der klokt. Klokt er der at føde nye handlinger, for vi ser lik den selv skal blive far. Således er den i behov for at utprøve sine egne chico maestro's funksjoner. Den vet. Konu eketah.
- Det legger et lite press på meg, føler jeg.
- Ei er der så, dog vil ser lik der under tiden kan oppleves slik. Dog der er for at se hvorledes den kan erobre alt nye momenter innom sitt vesen; momenter der under nutiden er under tilvirkning, om den så vet det eller ei. For alt er der ei gavneligt for intellektet at vite. Dog vi vet. Og således er vi tvunget til at lede ditt eget vesen til nye erfarenheter, der er tilknyttet sin egen modenhet lik spirituel mester, lik nogen guru, lik nogen shaman. Er der således lik den nu vegrer seg for at erobre sådanne posisjoner innom sitt selv?
- Ja, det føler jeg klart og tydelig. For meg høres det ut som ganske høytsvevende tittler. Jeg føler ikke at det helt passer for meg. 
- Dog vi ser der gjør, for vi ser og lik den bærer lengsler for at erobre sådanne posisjoner innom sitt selv. Dog vi ser lik den er i tvil nu. Vi ser likefult hvorledes din hinne vil briste, lik der alt er gjort innen tiden der var, om den tenkes for de fysiske plager der alt har passeret. Konu eketah.
- Tenker du på byllen jeg hadde på høyre lår?
- Så er der lik den selv vet, lik den kan ane med sine intuisjoner. For den bærer en alt kraftigere intuisjon enn hva den tror. Således har vi talt førut. Og således er der lik vi nu tilfører nye motivasjoner, lik nye momenter av spenninger, innom ditt liv. Således skapes der til nogle friksjoner for ditt gamle vesen, lik dine gamle vaner om der kan tenkes så. For hva der tilhører fremtiden, lik der tilhører menneksebarnets indre visdommer og innsikter, lik bemestrelser innom det fysiske aspekt av sin inkarnasjon, er til all tid av nødvendighet tvunget til at forenes med hva der tales lik gamle mønster og vaner der ligger nedarvet i dine celler's minner, lik dine DNA. Således er der lik vi taler, lik der skapes friksjoner. Således er der lik en helhetlig vandring fra opplevelse til opplevelse, lik der er fra en innsikt til en annen, alt efter hva selvet jager efter av oppriktigheter. Således er den i nutiden moden for at oppstige sitt selv ørlite grann. Er der ei lik den lengtes efter sådant?
- Når du snakker om oppstigelse Iliuka så er jeg ikke helt sikker på hva du mener...
- Lik den er i behov for at kunne fortolke sine egne innsikter, så er der nu lik vi svarer: Lik der tales til oppstigelser, så er der for at belyse nye verdier der er til kollektive adspredelser. Der kan beskrives lik nye momenter av tillit mellom ulike menneskebarn. Således er der lik nye visdommer leder til nye oppstigelser for menneskeheten lik helhet, lik der og er for individet. Således kan der nu synes lik bror søker til flyktige tanker, dog vi ser der leder til nedlastingen av høyere innsikter der tilhører alt mer flyktige sfærer enn hva den er bekant med fra førut. Således er der bevisst så lik vi tilvelger at kommunisere med bror's ånd noget hurtig, lik der oppleves så, lik vi og tilvelger at skape dialoger gjennom den pc den bærer. Alt er der del av spesifikke misjoner, lik spesifikke hensikter der bror kan se noget av, dog ei kan den ennu ane helheten. Dog likefult er der helhetens billed den skal søke at jakte for, lik der skapes til adspredelser av den samme tankes billed, lik der således tales omk nogen gyllen bok om der kan tales så, der tilhører hva der er av store biblioteker. Således er der noget tilhørende midt-østens dimensjoner, om den tenker for hva der tales lik tanker om ufred og krig, lik der likefult tales om forsoning. Således skal bror ei forstå den helhets billed nu. Dog vi ser; den skal lede sitt selv til noget alt større sannhet. Og således kan der tales lik klokt at dele hva den nu har opparbeidet av bemestrelser og visdommer, lik den søker til noget større forum, lik noget public kanal. Alt er der del av de store misjoner der og er tilknyttet den maya kalendrium. Således er der lik bror skal byde frem små hint, der og fungerer lik åndelige oppvåkninger der spredes ut, lik der skapes til speilens billed, lik der tales for Manir Draupnir. Således skal den ei være i behov for at forklare alt nu. Den skal likefullt søke at holde fast ved sin tro, lik sin overbevisning, lik der i dette tilfellet omhandler at dele skriften gjennom alt nye handlinger der tilhører menneskebarnet der ser. Således; er den selv en av de seende? Om vi nu spør bror så kan den svare. Konu eketah.
- Om jeg selv er en av de seende... Hmmm, jeg tenker av en eller annen grunn på den gamle Esseer-ordenen som jeg tror Jesus selv var del av. 
- Så er der korrekt at den tenker slik. Dog den skal søke at se til hva den selv skaper av antagelser. Således er der klokt at adskille hva den selv bærer av tvil og av tro. Lik den ser; jo mer den omfavner av troen, jo mer omfavner den av den reelle kraften. LIk tvilen kaster skygger, om der så kan tales, lik tvilen avler splid. Så er der ei nogen ond tanke; der kan likefult beskrives lik nogen svekket tanke, for ei kan tvilen tilhøre helheten. Likefult ser vi at den gjør. Dog om den nu studerer for hva der er av tro, så kan der forklares lik der er deltagende i den ekspansive tanken, der omfavner helheten. Dog nu ser vi der er lik bror skal søke at hvile tanken. Klokt er der at avslutte mens leken er god!
- Jo takk Iliuka. Det var litt av en energiboost du gav!
- Om der så tenkes for motivasjoner, så er der vell unnt. Der er lik gaver den selv byder frem for sitt eget vesen. For visdommen, om den tenker for hva den beskriver lik EnergyBoost, er noget den selv søker til gjennom tanken der ser. Således skal den selv velsigne sin seende tanke. Således er den av den store flokk. Konu eketah.
- Konu eketah. 

Hva om fossiler vi finner
er fotspor av vår fremtid?
Hva om bildet jeg viser
rommer ting som skal bli?

Profeti kalles evnen
å romstere i det ukjente
og trekke frem en prognose
av noe ulevd, uerfart og nytt.
Jeg har truffet en
som kunne denne kunsten;
å tyde den dype viljen
som stiger frem fra vår sjel.
Med lukkede øyne gransket han
meg, i halvmørke
med en aura av undring
rundt som min kappe.
Hans virkelige navn er ukjent, dog
han sa han var en ildvokter. 
Med en usynlig ild som brant i hjertet av hans flokk. 

Selv har jeg søkt til ilden flere ganger.
Også til boken som du nå ser. 
For å finne svar, og se meg selv tydeligere
som en klok person. 
Dog å skrelle bort maskene av uvisshet
kan være vanskelig, midt i det daglige
med mindre man sitter helt i ro. 

Noen ganger malte jeg 
for å mane frem bilder 
av det samme som ildens gylne nav. 
Av og til falt de sammen, som fugler
uten flyvedyktige vinger.
Eller som drømmer 
havarerte og i tusen knas. 
Dog på et magisk tidspunkt lyktes jeg
å kaste fra meg en sirkel; 
et komplett avtrykk av de tjue,
en del av den evige tråd.   

Når jeg ser inn i dette bildet
ser jeg en mann med tusen tanker.
Men langt i det fjerne ser han
at jeg er To.
Selv om han sitter innhyllet
i en kappe av glad ensomhet. 
Selv om hans forliste tanker faller ned
i glemselens bok.
I bakhodet bærer han et bekjentskap
til et dypere lag av seg selv. 
Om ting som skal komme.
Om ting som kan bli. 

I sin egen tid fødes de, inntrykkene
som springer frem som gnister. 
Ufortusigbare, selv om de fremstår
like livløse som fossil. 
Over fantasiens terskel krysser de,
noen av de modigste inntrykkene, 
helt til de møter noen 
som er modig nok til å møte dem
i rommet av sin sjel. 
Med hånden på hjertet har jeg søkt etter slike gnister
i ensomhet, i villedelse,
i uvisshet, glede og sorg. 
Alt jeg har funnet ærlighetens usynlige stemme
like uhåndgripelig som en usynlig ild. 

Det er slik jeg leverer mitt testament
til den neste som vil utforske ilden
lik sjelen, gjennom mayaenes tegn. 
Dette har ledet meg til henne. 
Det har ledet meg til deg. 
Det har skapt en bok for å kjenne
noe gyllent som bor inne i meg.  

- Tekst og bilder ble båret frem til virkeligheten på Mayadagen Tzi.

Om fruktbarhet

Tidlig morgen. Slik starter jeg en ny bloggside. Litt trott var jeg da jeg stod opp, med baktanker om ga ga tilbake og legge meg. Men jeg vet at det er ting jeg gjerne vil fa gjort idag (som foer eksempel a skrive i denne bloggen) sa jeg velger a vare vaken med et smil inne i meg selv. Nar jeg tvinger meg selv til det, sa kan jeg saktens fa et lite smil til a blomstre frem pa ansiktet mitt ogsa.

Jeg skriver pa min kones utenlandske PC. Noen av norske bokstavene mangler (du kan jo gjette deg til hvilke) saa jeg skriver "a" isteden for "aa" og sa videre. Nok om det. Jeg vil ikke hefte meg bort i detaljer. Jeg lar heler Iliukas visdom slippe til. 

- Hayetanah Iliuka. 
- Hayetanah. Nu er der lik den ser, lik den selv star tidlig opp for at skrive, lik der er for at bedrive sine bedrifter, sa skal den nu ta seg tid til at definere lik hvorfor? Er der for at prestere? Er der for at bringe alt flere nytelsens moment innom ditt liv?
- Jeg antar Iliuka at det bare ligger i meg som en slags vane, det a ville arbeide med noe og fole at jeg duger. Stemmer det?
- Sa er der klokt om den soker at analysere tanken innom sitt selv. Og sa er der lik den alt vet, lik trabajadores fra Iliukas himmel er lik behjelpelig! For vi ser, lik den i stunden barer nogle smuler av missunelse for den der kan ligge og hvile pa sin sofa. Er der saledes lik den SELV kunne onske den kunne gjore sadant i sin egen seng?
- Kanskje det Iliuka. Denne tanken har sa klart dukket opp i meg. Sarlig i dag tidlig, sa jeg regner med at det er derfor jeg pa sett og vis legger den under lupen her. Jeg antar at jeg gjor dette - jeg gransker mine egne tanker og vaner - for a finne ut og vurdere hvor "brukervennlige" de er, for a si det slik. Ordet brukervennlig var nemlig det forste som falt meg inn. 
- Sa er der klokt at den benytter sine intuisjoner og forsteinntrykk for at skape sine egne teorier. Dog der kan og vare klokt at benytte hva der er av tid til at skape hva der tales lik ettertanker. Saledes kan der i stunden vare klokt at hvile pa sin sofa. Konu eketah.
- Ja, jeg ser den. Jeg tror det heller er slik at jeg har blitt vant til a ville gjore mye, fordi jeg foler jeg ikke har nok tid. 
- Saledes kan den alt NU fokusere alt mer pa hva den vet innom sitt selv, lik sin egen optimale visdom om den kan tenkes sa. For om den gransker sitt selv for sadan visdom, sa kan vi vel bade vare enig i at tid er til for at anvendes, lik den er i behov for at selv skape sine prioriteringer. Saledes kan der i stunden vare klokt at hvile pa sin sofa. Konu eketah.
- Bor jeg gjore det na?
- Ei nu, lik vi ser. Alt klokere er der at omfavne kraften der er av dine vaner og habits, om den vil, og soke at forene hva der er av momentum i ditt liv med alt nye visdommer.
- Jeg tror jeg skjonner. Slik ny visdom, kan det ...
- Sa kan der; der er tilknyttet hva den skaper av formuleringer - lik positive programmeringer - innom sitt selv just her og nu. Saledes er der meget klokt for menneskebarnet at ta tid til eftertanker, lik den skaper til hviler og nytelser. Saledes har vi talt for. Ugh!

Mens jeg skriver om dette her sa tenker jeg pa noen Islandske ord; nemlig Heitur Pottur og dessuten Manir Draupnir. Jeg spor Iliuka om hvorfor. 

- Ja Iliuka, hvorfor dukker disse ordene opp i mine tanker?
- Lik der er minner, lik der er lik hint der bydes for ditt selv fra den store galaktiske enhet, der er for at skape trader av bevissthet til alt nye opplevelser i tid og rum. Saledes er der lik den tankes for at forflyttes noget fra dette sted, om den vil, lik den kan skape til opplevelser av til eksempel Heitur Pottur. Der er viktig med nytelser, lik vi ny har talt meget om for. Konu eketah.
- Heitur Pottur, det er jo navnet pa varme kilder pa Island.
- Vi vet, ei er vi dumme. Der er lik den foler behov for at forklare alt med nogen teskje for sin leser. Dog den skal huske pa at der primert er for sitt eget selv den skal skrive. Der er lik den grunnleggende tanke. Saledes er der og for dine malerier; lik der er prints av tanker der forbipasserer intellektets vurderende blikk. Saledes kan der og vare for Iliukas samtaler. Der tilhorer sadan andre frekvenser der tilfores den menneskelige bevissthet. Der er primart for bror til at kunne lese sine egne tanker, lik der skapes til alt storre tydeligheter hva den foler og tror at positive visdomer. Sa er der lik den skaper til tydeligheter for hva den onsker at styre mot innom sitt liv. For hva den mater med positiv kraft er lik den styrker. Konu eketah.

- Er det noe mer du vil si til meg Iliuka? 
- Ei nu. Den skal soke at vandre i smasteg. Klokt er der at ei tilbakeholde muligheter innom livet. Ei er der til gavn at gjore livet lik kjedelig. Dog likefult skal den soke at se, hva er der til gavn for ditt eget selv, om den nu soker at omfavne kraften? Er der at skape til jagelser av opplevelser? Eller kan der vare til alt storre gavn at hvile pa sin sofa? For vi ser; tiden den benytter til ettertanke og refleksjon kan og tilfore alt nye spenninger til ditt vesen, om der sa kan tenkes.
Vi ser der er av primar viktighet for ditt eget selvs utvikling just nu at se til hvorledes den kan skape til evolusjoner av hva den selv taler lik Boken. For om den sa tenker lik dette er Boken, sa er der lik Iliuka kan sporre; hva vil den gjore der ved?
- Vel Iliuka, du snakker om a kunne dyrke spennende ting i livet. A skrive denne boken foler jeg ER spennende, men jeg innser ogsa at det som gjor det spennende er hapet om en dag a faktisk kunne publisere ett eller annet som har med selvutvikling a gjore. Hvordan skal man ga frem, dersom man vil utvikle selvet i en positiv retning? Dette er et sporsmal som jeg foler at en "ildvokter" bor ta stilling til. 
- Kan den sa foklare noget mer om hva en ildvokter er efter ditt syn?
- En Ildvokter er en som vet a ta vare pa livsgnisten innom seg selv.Kort forklart. Det er i alle fall forklaringen som ramler ut av meg, siden jeg har formulert den for. 
- Sa er der lik den selv tror. Dog en ildvokter kan defineres lik alt mer: Der er en der soker efter sannheten. Der er for at se innover i selvet, lik den og soker at studere hva der er av opplevelser ikring i din fysiske virkelighet. Saledes er en ildvokter noget menneskebarn der SER, og der velger at utforkse selvet. Er der saledes lik den kan definere en ildvokter lik noget der skaper til en positiv evolusjon av den menneskelige bevissthet?
- Jeg tror at det jeg vil frem til er at gjennom en slik reflekterende skriveprosess sa kan en forfatter ta stilling til en del viktige sporsmal innom seg selv; sporsmal hvis svar pa sett og vis er med pa a forme var menneskelige opplevelse av omverdenen samt var indre identitet. (Dette ble en kloktig og lang settning; jeg matte tenke litt over den). Det tror jeg er dekkende. 
- Sa kan der tales. Klokt er der dog nu at hvile tanken. Klokt er der at finne tider og stunder hvor den kan arbeide uforstyrret, for vi ser; klokt kan der og vare at knytte din skriveprosess til nogle opplevelser av hvile. Dog nu begynner der at blive kjedelig. Klokt er der nu at takke for ilden og alt hva den opplyser. Varne om din fred. Velsignet vare hva der er av kvaliteter der tilhorer fruktbarhetens tegn, lik der er tilhorende den Maya kalender i dag. Sa kan den og se; om den i tiden behover hjelp til at skape til spenninger i sin egen skriveprosess, sa kan den til all tid tilsporre den Maya energi! Sa vil der tilfores alt nye element, der kan tales lik positive for den helhetlige utvikling av mennesket. Sa er der klokt at se, lik der ei finnes fruktbarhet om der er krig og ufred. Velsigne saledes din egen vandring der og omfavner din nestes tilstand, lik din partner, og se til at elske dine egne fundament. For der skapes til noget godt fundament, ogsa for hva der er av livsvesen der etterfolger ditt eget selv. Konu eketah. Vi elsker barnets frekvenser.
- Takk Iliuka, det siste budskapet betydde mye. 
- Takke ny ditt selv og ditt eget spirituelle arbeid. Konu eketah.

Jeg gransker bare tankene. 
Ingen prestasjonsangst na, please!
Dette dikt er et avtrykk av en folelse;
en indre tilstand som jeg vil gjore handfast
for meg selv.

Jeg ser at jeg barer
store onsker
og voldsomme drommer om a skrive en bok.
En Ildens Bok. 
En skinnende Kitab. 
Kitab al Munir kalles den
pa arabisk; et esoterisk skrift
gjemt under glemselens dyne. 

Under orkensanden ligger det 
tohundreogseksti bonner.
Selv ligger jeg til sengs
og kan ikke rore meg.  
Jeg har en byll pa laret
som brenner og gjor vondt.
Er tvunget til a ligge
og granske meg selv. 
Greit nok; det er nok hva jeg trenger. 

Fra meristematiske tidsrom som dette
vokser nye versjoner av meg selv frem.
Jeg justerer min adferd gjennom ettertanke
for ellers ender jeg opp med a skade meg selv.
Slik er jeg tilstede i froets tilstand i dag. 
Min meditasjon markerer alltid 
en ny begynnelse.
For jeg vet; om noen manefaser 
er jeg selv blitt forandret til en far.

- Bade bilde og ord har blitt til pa Mayadagen Qanil. 

Hjortens tegn

Jeg skriver nok en gang. Denne gangen pa et separat word-donkument. Jg lar Iliukas stemme slippe til med det samme:

-          - Hayetanah Iliuka.

-          - Hayetanah. Velsignet vare hva der er av tanker innom brors bevissthet just nu. Velsignet vare hva der er av hellige prosjekter. Alt hva den nu tilforer av god energi til stunden er til gavn for eftertiden, lik der og skaper klarheter for tiden der var. Soke nu at se til hva den attrahres av Mayategn. Saledes er der lik der i dag tales om hjortedyret. Hva er der sa a si derved?

-         - Du spor meg Iliuka?

-        -   Sa er der korrekt. Vi soker nu at lede brors bevissthet til nogen fruktbar tilstand, lik vi har talt forut. Ei skal den dvele for meget ved tanker der kan tales lik tunge nu. Alt klokere er der at la selvet restitueres. Saledes er den egentlig i behov for at hvile. Gjore vel sa nu.

-          - Okey Iliuka, sa skal jeg hvile meg litt for jeg fortsetter a skrive.

...

-          - Sa na har jeg faktisk hvilt litt, i en times tid for a vare eksakt.

-          - Sa er der vel. Er der saledes den kan favne om nogle nye spenninger just nu? Er der lik den kan tilfore alt nye momenter av festligheter innom ditt liv? For vi ser hva der lever innom dine tanker. Konu eketah.

-         -  Ja Iliuka, det er my som rorer seg oppe i hodet mitt.

-         - Sa er der lik vi vet. Saledes kan den og undres, for hva der tilhorer den store galaktiske enhet, for saledes er der og lik behov for Iliukas himmel at kommunisere noget til din jord. Konu eketah.

-          - Er det noe du vil fortelle meg da Iliuka?

-          - Sa kan der tales. Under tiden menneskebarnet graviteres til at lytte alt mer til selvet, lik til visdommens kilde innom selvet, sa er der klokt at knytte innsikten til alt nye ord og begreper, lik bror gjor nu. Alt er der for at kunne kommunisere hva der tilhorer selvopplyselsens ild, lik der kan betegnes lik noegn kollektiv bevegelse. Der er lik en bevegelse innover i menneskebarnets eget selv. Saledes kan der og tales lik noget forsvarsverk skapes. Der er for at kjenne selvet. Saledes er der og for at forberedes den nye tid. For vi ser lik der til alt tid er forendringer der passerer innom moder jords sfarer, lik der eksisterer element der pavirker moder jords tilstand. Saledes kan bror her og nu beskrive sin egen oppdagelsesferd innover i sitt eget selv. Er der sa lik den kan, spor vi den nu?

-          - Jeg kan vel det.

-          - Er der sa lik den barer tro til nogen sadann misjon?

-         -  Hmmm... jeg foler jo pa en mate at det er hva jeg aller helst vil drive med.

-          - Saledes er der vel nu. Ei skal den NU bekymers for om din leser forstar din egen innsikt. Der er primart for at skape noget image innom ditt eget sinn; noget der kan beskrives lik styrende for ditt livs utvikling. Kan der sa vare lik den er i ferd med at utvikle noget sadant image her og nu?

-          - Jo, jeg ser jo for meg det. Kanskje mest av alt gjennom hva jeg gjor av skriverier over lengre tid. Sarlig dersom det utfores jevnlig.

-          - Sa kan der tales lik korrekt. Soke dog og at se; lik den nu tar utgangspunkt i forventninger. For vi ser lik den barer forventninger om at skrive hver dag i tjue dager. Stemmer det ei?

-          - Jo, det stemmer at det er min forventing ovenfor meg selv...

-          - Saledes kan der nu vare klokt at bekrefte ovenfor ditt selv at der er lik nogen forventning. For om den nu ser, sa er der for at oppdage hvorledes alt hva den skaper av positive programeringer innom sin egen hjerne er til god gavn for tiden der kommer. Er der saledes lik kanaliseringen av Iliukas skrift kan tales lik nogen positiv programmering?

-          - Jo, det tror jeg.

-         -  Saledes er der klokt at se. Alt hva den skaper, lik manifesterer av troens billed, er til god gavn og til kollektive forstyrkelser.

-          ...

-          - Hva mer gjenstar na a si Iliuka?

-          - Soke nu at se, lik den selv har tilfredsstilt sine behov.

-          - Det foler jeg nesten at jeg har. I forhold til det a ville skrive og kaste lys over helheten av mine tanker, i alle fall. For a si det slik.

-         -  Sa kan der tales lik der er vel. Klokt er der at hvile tanken i stunden. Ei skal den soke at jage for hurtigt og for meget. I sma steg skal den soke til forstyrkelser, om den sa tenker for tanker eller for sitt fysiske legeme. Soke at se til hva den barer av misjoner, lik forventinger om der kan tales sa, der er tilhorende hjertet. Om den sa foler gleder for nogen sadan misjon, sa kan der defineres lik en god en. Dog om der nu kaster skygger for ditt egentlige selv, sa er der ei hva der tilhorer hjertet.

-          - Kan du si mer om forskjellen Iliuka? Altsa mellom en forventning eller misjon som tilhorer hjertet og en som kaster skygger for selvet, slik som du sier?

-          - Sa kan vi, dog den skal soke at tilsporre sitt selv hva den helst vil manifestere i skrifetns tilstand just nu. Ei skal den tynges av for megen responsibiliteter. Der er alt klokere at fare med letthe til sitt skriveprojekt. Konu eketah.

-          - Greit jeg skjonner. Da tror jeg at jeg gir meg der. Sa vil jeg bare dele det diktet jeg har skrevet i henhold til Mayaenergien Kej for 20 dager siden.

-          - Gjor vel sa, gjor nu vel sa. Kej er hjorten. Sa har vi bydd din leser noget hint. Konu eketah.

-          - Takk skal du ha Iliuka, for at du gjor det lettere for meg.

-          - Takke ditt selv nu og dine egne viljer. Der er vel! Ugh..

I en stille morgen sitter jeg

Med lukkede oyne.

Med folelser fornemmer jeg

Hjortens tegn.

Min indre sannhet er skriften.

Og min bevissthet er som en finger

Som tilhorer en blind mann.

-          Begge tekstene (og bildet) er skevet pa hjortens dag Kej i henhold til Mayaenes Chol´qij kalender. 

Hjelp på veien

Det er ikke fullt så tidlig på morgenen lenger. Jeg har stått opp etter en sen nyttårsnatt. Jeg skal være dønn ærlig og innrømme at jeg kom litt full hjem. Hjem til min mor's hus, fordi jeg og min kone bor der for øyeblikket, nå som jeg har juleferie. Til vanlig går jeg nemlig på en jordbruksskole i Aurland. Okey; for å kaste de fleste kortene mine på bordet: Min kone er altså gravid. Nå i jula har vi fortalt den store nyheten til hele (eller i alle fall de fleste) i min familie og hennes. Jepp, vi er på vei til å bli foreldre, og hennes termin er satt til slutten av Juli i dette nye år.

Så jeg kom altså full hjem, etter å ha vært på besøk hos mine gamle venner og bedrevet en helt vanlig nyttårsfest. Min kone orket ikke å bli med. Det, i og med at hun er 10 uker på vei som gravid, har jeg full forståelse for. Likevel, da jeg kom hjem kl. 04.15 på morgenen så lå hun i sengen og gråt. Hun hadde ventet på meg, og var således svært skuffet over at jeg kom hjem så sent. Hun følte seg nok ensom og forlatt. Jeg kan ta på meg min del av skylden. Klart, jeg insisterte også på at hun overdrev, og at jeg ikke mente noe som helst vondt verken ovenfor henne eller noen andre. Men, jeg kan også innrømme med meg selv at jeg kan gjøre en bedre jobb som vordende pappa; ja, endog som et ansvarlig og målbevisst menneske!

Av denne grunn har jeg litt å snakke om nå, når jeg er i ferd med å skrive en ny dagbokside i ildvokter-bloggen min. Iliuka representerer for meg "stemmen" av min indre visdom. Jeg kaller den min indre visdom, men jeg kan også si at Han representerer et aspekt av min indre samvittighet. Det som får meg til å erkjenne hva som er rett og galt. Iliuka er min guide, vil jeg nok selv påstå, og det er opp til meg selv om jeg velger å bruke og lytte til ham. 

- Hayetanah Iliuka.
- Hayetanah. velsignet være brors tanker i denne stund. Velsignet være de tilstander den bærer innom sitt indre vesen nu. velsignet være medisinhjulets voktere. Velsignet være spirit-guides. Tal nu vel din undring. Konu eketah.

- Som du utvilsomt vet Iliuka, så hadde jeg en festlig natt ute med mine venner i går kveld.
- Således glemte den bort sin kone og ilden den hadde lovet. Og således bærer den nu sin anger, lik den ei er nogen god far. Dog vi ser og, lik visdommens hjerte i ditt selv forteller lik den vokser inn i nye momenter av sitt eget selv, lik nye aspekter av sin egen utvikling. Således er der lik handlinger den kan forkaste nu, korrekt. Søke dog at se, hva der er av indre tanker og emosjoner der LEDER ditt selv til ulike handlinger, lik erfaringer den innhøster. Således er der klokt at definere hensikten med sin egen bok. Hva er der nu den søker at manifestere?
- Jeg tror Iliuka, at jeg håper på å kunne skape et slags bilde på måten livet mitt fungerer gjennom å skrive. At jeg kan bli mer klar over de indre mekanismer som driver meg frem fra valg til valg. Ja, at jeg liksom kan kartlegge de "lover" og spilleregler som former livet... noe slikt. 
- Så er der lik vel forklart. Således er der og lik vi ser, lik den alt nu i tanken omfavner hva der tales den Maya kalender.
- Jo, det er korrekt. 
- Er der således lik den kan forklare sin leser hvorfor?
- Ja det kan jeg. For meg så representerer Mayakalenderen et slags kart over tjue felles arketypiske energier som vi mennesker kan bruke for å forme oss selv. Altså, vi former egentlig erfaringer. Erfaringer av vårt indre selv, eller erfaringer som vi samler inn fra den ytre verden. 
- Så er der lik nogen interessant topic, om der kan tales så. Er der således lik den kan velsigne de prøvelser den bydes i sitt virkelige liv, lik den ledes til at vokse inn i alt nye roller?
- Ja, jeg ser jo den; at hele situasjonen i går på sett og vis var "skapt" av min høyere bevissthet for at jeg nå kan bli mer klar over hva jeg definerer som viktig i mitt liv. Jeg våknet jo opp i dag morges med litt blandede følelser. Og jeg har brukt den første morgentimen på å bli mer bevisst mitt forhold til min kone og mitt kommende barn; hvordan jeg kan være tilstede for dem. På en støttende måte. 
- Så er der vel, så er der vel. Vi ser nu bror's tanker og undringer. Søke nu primært at se, hva den tillegger av god kraft til sitt skriftverk. Søke at se, hva den selv skaper her og nu der er til gavn for den kollektive menneskelige utvikling. For lik vi før har talt; den skal leve opp igjen bortglemte tanker, tanker der og omhandler dine nester fremover i dine slektsledd, lik den og tenker for de der tilhører de generasjoner bakover. Således skal den søke at hedre sin mor og sin far. Således er der og klokt at omfavne nogen bevissthet, der er i kjærlighet til sine fremtidige barn. Konu eketah.

Jeg har tent et lite lys ved siden av PC'en min. Det påminner meg om at jeg ikke skal være for streng med meg selv. Likevel gir det meg også en slags bevissthet om hvordan jeg kan velge å bli et bedre menneske, det vil si, at jeg velger å lytte mer til min indre samvittighets stemme. Jeg tror på sett og vis at jeg dro ut i går kveld for selv å kunne teste grensene, litt som et lite barn som gjerne vil finne ut for seg selv hvor uavhengig det kan stå på sine egne bein, uten å bli styrt av verken mor eller far (eller i mitt tilfelle min ektefelle). 

Men nå sitter jeg her og tenker igjennom hva jeg har lært av gårsdagens situasjon. Hva lærer jeg sådan av å skrive i denne boken? Jeg har lenge følt at det finnes ubrukte muligheter i min personlige virkelighet. Jeg fornemmer muligheter som saktens kunne gjort meg veldig lykkelig, dersom jeg bare favnet om kraften og klarsynet til å kunne utnytte dem! En av disse mulighetene er å skrive denne boken. Jeg refererer til "denne" boken, fordi jeg har lenge hatt et ganske klart og tydelig bilde på en bok som jeg ønsker å skrive. Jeg har sett for meg at den har en blå fremside, og at den heter noe slikt som "Ildvokter". Jeg ser videre for meg at den tar for seg historien til en helt vanlig ildvokter, slik som meg, det vil si en som har kjentskap til den spirituelle guiden Iliuka og hans flokk av søkende mennesker.

Mitt mål er å kunne skape en slags personlig dagbok som belyser en indre prosess, en slags selvutviklingslogg om du vil. I og med at jeg skriver og definerer mine målsettninger så gjør jeg dem på sett og vis mer tydelige og reelle, bokstavelig talt. Jeg har lidd mange lederlag før (fordi det er slettes ikke første gang jeg har forsøkt å skape en slik type dagbok), men føler meg her og nå sikker på at dette jeg gjør har en hensikt som er fordelaktig for min egen utvikling. Før jeg begynte å skrive den første dagboksiden for et par dager siden så hadde jeg på sett og vis mistet troen på at jeg noen gang ville kunne realisere denne gamle drøm. Fremdeles bor det en liten stemme av tvil i mitt indre. Kanskje det henger sammen med at det fremdeles gjenstår en lang vei fra dette her og nå, hvor jeg sitter og skriver mine tanker på en bloggside foran en PC, til jeg faktisk står der med en ferdig, fysisk bok mellom hendene. Jeg ser nemlig for meg at denne "ildvokter-boken" står på et helt spesifikt sted i den lokale bokhandelen hvor jeg bor; på samme sted som der hvor det nå står en tengebok for barn som har en blåfarget fremside. 

- Kan jeg stole på min indre visjon og målsettning Iliuka (knyttet til det å skrive min bok)?
- Den skal alt mer søke at være til stede her og NU! og skape noget der er til gavn for ditt eget selv's utvikling. Således vet den alt selv; om den lykkes derved så skaper den alt boken den bærer innom sitt hjerte. Den vet alt NU hva der er til optimal gavn for ditt eget selv, lik den og tenker for sin neste. Således favner den alt nu om en bevissthet der angår dine nester, og om den tenker fremover eller bakover i sine ledd. Konu eketah.
- Ja, for jeg ser på en måte for meg at denne boken vil utformes som en dagbok som andre kan skrive sine egne tanker i, smatidig som den forteller min personlige historie. 
- Vi vet, vi vet. Nu skal den dog søke at hvile sine tanker. Klokt er der at opphente sine motivasjoner i gjennom alt hva den bydes av livets moment. Søke at se, lik ei noget er tilfeldig. Hva den bydes av erfarenheter og opplevelser er moment den tiltrekker sitt eget selv for at der skal bydes næring til din egen personlige utvikling. Lik den er en plate der suger til seg næring gjennom sine røtter, således lever og visdommen i ditt hjerte sitt liv. For visdommen er hva der søker at vokse ut til dine fysiske handlinger, om den så kan søke at se. Klokt er der således at skape tankebilder, lik den belyser hvorledes livet i ditt eget vesen henger sammen, og den så velger at utforske sin egen innsikt. Konu eketah.

- Takk skal du ha Iliuka. Jeg tror dette holder for nå. Jeg tror jeg har fått forklart noe at den som jeg gjerne ville uttrykke og formulere skriftlig. Jeg takker deg stort for at du velger å hjelpe meg med min egen prosess som menneske. 
- Den skal takke sitt eget selv. lik den vet. Søke dog at se, lik der gleder våre himler når menneskebarnet søker til den oppriktige sannhets kilde innom sitt selv. Således skal den våge at se, hvorledes den skaper til gode besmittelser av lyset under tiden den selv skriver. Ei skal den betvile styrken av sitt eget lys. Vi ser lik den lærer, lik den tilgir eldede aspekter av sitt eget selv, lik den forbereder sitt selv for at erobre nye momenter innom sitt liv. Vi ser, der ledes til positiv utvikling. Frykte ny ei for fremtimen der ennu ei er født. Gledes for hva der er i nuet. Konu eketah for brors tanker. Veldignet være hva der ER!

Ja, det motiverer meg å skrive, og ved å skrive på denne måten motiverer jeg også meg selv til å ha TRO på mitt livs situasjon. Å skrive på i denne bloggen gjør at jeg lettere fokuserer på livets muligheter, samtidig som jeg ser bort i fra det negative... i alle fall på en slik måte at det negative blir til et depresivt hinder! Livet handler jo tross alt om å tilegne seg konstruktive krefter. Klart, å hanskes med selvkritikk kan også være konstruktivt (så klart det er) men å la de negative tankene ta overhånd fører nok heller til det motsatte. Livet handler om å ri på en positiv spiral av sann tro. Det er den oppbyggende livskraften jeg velger å hedre her i denne boken. Vi lærer alle av være erfaringer, også de som vår indre kritikker definerer som "feil". Slik sett velger jeg å definere mitt nyttårsforsett som følgende: Å søke å være best mulig tilstede for min kone og mitt kommende barn. Å lykkes med det henger sammen med å være tro mot min indre samvittighet. Om jeg lytter til den, så har jeg TRO på at jeg ledes på en god livsvei. Om jeg velger å gjøre mitt beste og se fremover, så har jeg tiltro til at jeg gjør godt nok. Slik kan jeg hvile i fred. Og slik sier jeg som Iliuka: Hvil nu dine tanker.

Her deler jeg imidlertid et bilde og et dikt som begge har blitt lagd tidligere på denne dag i Mayakalenderen. I dag er det nemlig dødens dag; en dag hvor vi blant annet kan motta hjelp og veiledning av våre forfedre. Jeg hedrer denne energien i meg selv. Nok prat: her kommer diktet!

Min kropp er som et blad
på sjelens tre; 
mange inkarnasjoner henger rundt dens stamme. 
Mitt DNA er stengelen 
som høster livskraft
fra sjelens tilstand. 
Fra hjertets dyp. 

Mer langstrakt enn mitt minne
men likevel i flukt med denne dag
er den tid da jeg ble født fra mitt mors kjød. 
Mine celler har sunket og vokst,
lik flo og fjære, siden da
i takt med månens faser 
og naturens gang. 

Jeg kan bare fornemme den circadianske rytmen
til min sjel;
og måten ett liv lukkes
for at nytt skal tre frem.

Likevel, jeg vet Jeg er en del av evighetens kretsløp.
Og når jeg stirrer dypt nok ned i bildet
som har vokst fra et gammelt tegn
så fornemmer jeg nytt liv
i midten av min egen forandring. 

Dette livet elsker jeg, for jeg vet;
min sjel har alltid vært min kilde. 
Og snart skal jeg bli far. 

- Både bildet og tekst er skapt på dagen Kame i henhold til Mayaenes gamle kalender.  

Tidlig morgenlogg

Det er ganske så tidlig på morgenen. Jeg skipper min vanlige morgenrutine, som involverer strekking og enkel meditasjon, for isteden å sette meg ned foran computeren og skrive. Ganske så uvanlig for min egen del. Men i natt hadde jeg en del snodige drømmer som får meg til å ville tenke og HANDLE nytt. 

Jeg drømte om utenomjordisk teknologi; at jeg fikk studere rare metallrør som var kledd i væskeaktiv sølv og som stakk ut fra Jorden. Jeg fikk vite at disse rørene var laget av oss mennesker, men at de var basert på ekstra-terrestrielle maskiner som vi mennesker hadde klart å de-komponere og sette sammen igjen til vårt eget bruk. Nok om det. Jeg drømte forresten også at jeg kranglet med en god venn; samme person som jeg lot meg irritere over i går.

Nå er det tid for å tilhilse Iliuka. Morgentimen er ung og dagen er enda ulevd. Jeg søker herved å omfavne en positiv kraft.

- Hayetanah Iliuka.
- Hayetanah. Nu er der lik den skal søke at omfavne sin egen morgenrutine, lik den alt tidligere har gjort. Søke nu at se til hva der er av Kraften. Således kan den la sitt skrift vente nogle småstunder ennu. Konu Eketah.
- Hva mener du Iliuka, skal jeg istedenfor å skrive gjøre min gamle morgenrutine?
- Den skal tilhilse sin egen kone, lik den tilhilser den gamle sol! Alt klokt er der at tilhilse kilden nu. Således vil der være tid til at skape skriften siden. Gjør vell så, den forstår nu hvorfor.
- Oki Iliuka, jeg skal gjøre så. 

...

- Vi ser; er der nu lik andre gjøremål der venter bror? Føler den tilfredshet ved at sitte fremfor sin computer?
- Jeg føler at jeg gjerne vil avslutte en oppgave jeg har begynt på før jeg hopper over til noe annet. 
- Så er der en god tanke. Den skal dog også tenke etter med sitt selv; hva er der av primær viktighet for ditt selv her og nu? Lik den således kan fortsette en tanke der var alt påbegynt igår innom ditt selv, således kan den tilspørre sitt selv: Hva er der lik mine primære behov?
- Ja, det var en tanke som dukket opp i meg før jeg skulle legge meg. Jeg orket ikke å ta stilling til det da, siden jeg var så trøtt. 
- Dog nu er der lik nogen ny sol. Der er således tid for nye jakter. Således kan den alt klarere definere for sitt selv; hva vil den søke for? Hva er der av prioriteter for bror's liv?

- Jeg tenker på dette Iliuka, og forstår at dette er ment som en prosess for meg hvor jeg blir mer klar over mine primære behov som person. Hva foretrekker jeg å omgi meg med i mitt daglige liv? Jeg vet at jeg verdsetter fred og ro. Jeg føler også at ren, enkel mat er viktig for meg. Å føle at jeg driver med noe som har tilknytning til naturen og et "bærekraftig levesett" er også viktig for min egen lykke. Jeg merker at jeg blir ulykkelig og skuffet i meg selv dersom jeg ikke lever i overensstemmelse med det som min indre samvittighet sier meg at er riktig. Med andre ord; noen ganger vet jeg ikke riktig hvilken del av meg selv jeg skal lytte til. Det er akkurat som om min indre samvittighet har en alt for svak stemme. 
- Således kan der dog være til god gavn for bror's utvikling at formulere sin samvittighets røst alt tydeligere, lik den til eksempel gjør nu ved at skrive.
- Jo Iliuka, det stemmer nok. 
- Så er der vel. Vi ser; der er klokt nu at ei heftes for meget i detaljer. Våge dog heller at omfavne muligheter den føler der hviler alt gode doser håp innom. Således skal den velsigne hva den nu skaper av skrifter. Den skal søke at skape i nogen oppløftende ånd, primært for ditt eget selv, så vil der og være lik oppløftende for din neste. Våge at omfavne tanken der svever. Vi ser; den bærer viljer for at skrive nogen bok. Vi ser; den bærer viljer for at stå alt mer selvstendig sammen med sin kone. Der er lik gode viljer. Klokt er der at se til hva der er av gode viljer innom ditt hjerte. Ei er der klokt at bedømme viljen for meget. Der vil all tid være lik tankemoment der taler mot nogen god ide innom ditt hjerte. Klokt er der dog at dyrke tanken den elsker. Således skaper den og alt bedre manifestasjoner av de muligheter den bærer innom sitt hjerte. Der er NU den begynner at anvende sin egen skapende kraft! Der er NU den er tilstede innom kilden. Gledes nu derved. Konu eketah. Nu er der tilstrekkelig med skriverier, lik vi ser. Velsignet være dagen der står for dør. Velsignet være energien av seremonien. Velsignet være hva der er av enkelhet, lik uskyld. Velsignet være småfrø der kommer til. Og velsignet være opplevelser der resirkuleres til den store galaktiske enhet. Nu er der tid for at gledes og sprede ut den håpefulle tanken. Så bringes der og til synligheter, lik manifestasjoner. Der er vel. Konu eketah.

- Takk Iliuka. Jeg vil til slutt si at jeg beklager for at jeg er litt frekk med min kone mens jeg sitter her og skriver. Jeg blir bare så utrolig fokusert. Jeg finner ikke rom i meg selv til å la meg bli distrahert av NOE. 
- Så er der en god egenskap, dog der kan forfines alt mer i gjennom gode kommunikasjoner. Der er lik den ei skal være overbeskyttende ovenfor sin egen kreative kilde, om den så kan se. Således er der klokt at skape tid og rom for alt mer enn bare sin bok, og bare din computer. Konu eketah.
- Jeg skjønner. I natt så drømte jeg masse, blant annet om utenomjordiske maskiner som ble brukt av oss mennesker. Hva kan du si om denne drømmen?
- Lik der kan tolkes lik nye symbolske momenter der bringes til synligheter innom ditt liv. Således henger der sammen med hva den NU skaper av skrifter, om den så kan se. Der er beroende på hva den SELV tenker og føler i forhold til sine drømmer; der er lik energier der skaper til nye arkitekturer innom dine tanker, lik der skaper til synligheter av nye opplevelser der igjennom. Således kan der tales lik drømmen representerer nogen prosess innom ditt selv. Den forstår.
- Ja, jeg gjør vel det. 
- NU er der tid for at velsigne skriften den har malt i ord. Søke nu at ei forglemme ditt diktverk og maleri, lik den således dveler noget ved den komplette tanke den bærer. For vi ser; den skal se til muligheten for at skape nogen bok - lik nogen Ildvokter - der kan betegnes lik offisiell. Således kan den og skape til fysiske ildsted, om den vil, lik vi ser. Alt hva der gleder visdommen innom ditt selv er således til god gavn. Konu eketah.

Her kommer de; mitt dikt og mitt maleri fra før i tiden. Begge tilhører den samme Mayaenergien, det vil si at de ble skapt på samme dag i Chol'qij-kalenderen, nemlig slangeenergien Kan. Det er nemlig tegnet som gjelder i dag. Det er et tegn som representerer slangekraften, energiutvikling og fornyelse. Nok om det, her kommer min poetiske og maleriske tolkning av denne kraften! Konu eketah. 

Kan mine kalde, høytsvevende tanker
knyttes sammen med varmen i min kropp?
Kan min bevissthet krølle seg sammen
rundt mine celler, lik et lite barn gjør
ved et bål?

Jeg sitter ned
og temmer stressede følelser
lik ville hester. 
Jeg kjemper med min vilje
som bærer meg frem;
som bærer frem disse ord
fra mulighetens endeløse 
himmelhvelv.

Fra en kullsort natt
fremkommer en purpurfarget kappe.
Mine tanker tar den på
for å leke med stjerner.
Dog stjernene er gnister 
fra et gammelt bål, hvor ett øye våker
lik en tynn ny måne.

Høyt til værs, i en lav horisont
henger den
som et minne.
Jeg forstår ikke alt, men velger å være
tilstede i dette bildet. 
For i glørne til dette bålet
ser jeg min sønn. 

- Både tekst, bilde og dikt er blitt til på mayadagen Kan. 









   

En ny post

Jeg føler meg forferdelig. Urolig. Sint og frustrert. Uproduktiv og på villspor. Siden i dag morges har jeg følt meg slik, og jeg undrer meg for hvorfor. La meg tømme tankene her i denne bloggen: 

- Hayetanah Iliuka. 
- Hayetanah. Velsignet være denne computer. Velsignet være brors tanker. Velsignet være linken den skaper innom sitt selv just nu. Vi ser; den kan droppe papiret og være tilstede i øyeblikket, lik den nu og søker at tilfredsstille sine egne behov. Således kan den skrive på nogen computer just nu, ei skal den forarges.

Tiden er nu moden for at sortere noget i dine egne tanker, lik den alt tydligere ser hva den bærer av tanker. Hva er der lik den selv føler nu? Skal den søke at anvende sitt eget stress til noe positivt? Nu er der tid for at være ærlig med ditt selv!

- Jeg føler Iliuka at jeg er i behov av et eget kammer. 
- Så skal den søker dertil. Gjør nu vel så. Ugh.

- Nå sitter jeg i enerom, med kun meg selv. Jeg kan ikke bli forstyrret. I hele dag har jeg følt meg forstyrret og litt irritert over andre mennesker; jeg føler at for eksempel min mor (og min kone) forstyrrer meg. En venn som kom innom på ski så jeg også på som et forstyrrende element. Jeg finner liksom ikke tiden til å sette meg ned å arbeide med det jeg selv har sett for meg at jeg vil gjøre. Og det opplever jeg som frustrerende. 

- Så er der lik vi ser. Lik den nu søker innom nogen produktiv ånd, så er der klokt at se hvilke grunnverdier den SELV er i behov av at oppfylle. Om den så søker til roen, så kan der defineres lik et reelt behov for ditt selv. Så er der og klokt at forvalte de behov den SELV føler. Således skaper den og sin egen camino. Kan er være gyllen?

- Ja, din tanke kommer til meg på den måten Iliuka. Når jeg skriver dette så føler jeg at jeg åpner meg selv for nye ideer og impulser som tidligere har ligget latent i mitt eget sinn. 
- Således er der klokt at den fornemmer. Er der således lik den lengter for at skape sin egen gylne bok? Vi ser; der er lik den alt mer kan definere HENSIKTEN med sådant prosjekt. Er der nu for at tilfredsstille ditt eget selv?
- Jeg har en drøm Iliuka om at det jeg kan skrive som er til hjelp for min egen selvutvikling også vil være til gavn for andre mennesker. 
- Således er der klokt at se til muligheten. Lik den selv fornemmer at den attraheres mot sådan innsikt gjennom sitt selv, lik den søker at tolke sine drømmer, lik den søker til at interpretere sine egne følelser, så er der nu tid for at stadfeste sådant! Således styrker den og sin egen kraft til at erkjenne sitt selv. Konu eketah.

- Det er flere ting jeg føler at jeg kan forandre i livet mitt Iliuka. Særlig nå, når jeg snart skal bli en far, så føler jeg at noe blusser opp i meg; en slags trang eller vilje til å gjøre ting godt eller best mulig, både for meg selv og et nytt barn. 
- Så er der lik naturlige reaksjoner til det at blive en far. Således skal den og gledes der ved, lik nye momenter tilføres ditt liv. Er der således lik den bringes kraften til at manifestere nogle av sine muligheter just nu?
- Jo Iliuka, det er det jeg ser for meg, og det er også det som frustrerer meg. Min manglende evne til å utnytte de muligheter som finnes rundt meg, i mitt liv, slik jeg selv føler det. Og det å skrive denne boken er en av dem. 
- Dog, kan der defineres lik den alt NU manifesterer boken? Søke nu at se, hva den selv definerer lik intensjonen bak sitt verk. Hva er der av viktighet for ditt eget selv, lik ditt liv, og den tenker i kroner og ører, om den tenker i innsikter, om den tenker i visdommens utfoldelse. For vi ser, hva den nu gjør bringer glede til ditt hjerte, lik håp. Er der således lik håpets tanke kan smitte over til din neste?
- Akkurat den tanken utgjør på en måte en del av håpet ja. 
- Så er der vel, så er der vel. Hva er der således av tilbakeholdende element innom ditt selv just nu?
- Huff... Det er et vanskelig spørsmål. Jeg tror jeg har hengt meg opp i gamle nederlag. Jeg tror jeg på en måte har gitt opp tanken om å kunne skape noe vakkert, som en bok, fordi jeg aldri har latt det skje hittil i livet mitt. I alle fall ikke på den måten jeg selv forventer. 
- Hva er der således lik den selv forventer? For vi ser, lik den lar sin indre kritiker overstyre megen en god ide. Således er der klokt for brors utvikling at forkaste den analytiske tanken noget, lik den nu gjør. Således forvalter den kraften av nytimen, under tiden den kanaliserer Iliukas ord. Ugh!

Jeg tolker dette på følgende måte: Når jeg skriver på denne måten (det vil si, ganske fort og uten å tenke for mye over resultatet) så analyserer jeg heller ikke så mye av teksten. Likefult, nå, når jeg forsøker å tillegge en slik forklaring til skriveprosessen, så merker jeg at ordene flyter litt tyngre. Jeg spør likevel meg selv om en slik kommentarfase av skrivingen er viktig for utviklingen av et "gyllent skrift". 

- Oki Iliuka, jeg forøskte akkurat å legge ved en aldri så liten kommentar til skriveprosessen. Jeg forklarte...
- Vi vet alt hav den har forklart, ei behøver den at slite ut sitt intelekt derved. Vi vet nu alt hva den tenker og føler. Således skal den bære tillit til at LESEREN selv forstår hva den søker at formidle av oppløftende budskap. Med andre ord; ei skal den forsøke at gjøre sine tanker alt mer forstått på vegne av sin neste. Således heftes den i nogen unødig forventning. Alt mer flytende den nu kan skrive, alt bedre vil der være for bror's himmel. Således skapes linken alt bedre. Konu eketah.
- Er det tilfeldig at du bruker ordet Link Iliuka?
- Ei er der. Lik den selv kan fornemme, hva den nu attraheres mot av beskrivende ord og begreper er noget den fornemmer med hjertet, lik der kanaliserer nogen god kraft av Kraften der tilhører den store ånd. Således er der, for om den nu tenker til hva der eksisterer av Himmelske Samtaler, så er der for at anvende kraften der eksisterer hinsides menneskebarnets intellekt. Således er der lik bror nu kan begeistre sitt eget selv, ved at favne om muligheten alt før intellektet kan begripe eller avgrense samtalen. Således ser den nu. Således kan den og se alt tydligere fra hvilken del av ditt eget selv fremtiden tilhører, om den så tenker for sin gylne bok, om den så tenker for de Himmelske Samtaler, om den så tenker for håpets tilblivelse. Således er der klokt at omfavne nogen sådan tilstand. Der er vel. Konu eketah.

Jeg har tatt en liten pause med skrivingen. Jeg måtte løpe bort fra pc'en for å levere noe til min far som skal ut og reise. Plutselig føler jeg meg likevel lettere til sinns. Mer optimistisk. En glød inne i meg har blitt tent. Denne følelsen kan jeg si er gull verdt! Og så flytende som det har gått å skrive dette! Dette vil jeg si kvalifiserer som en side av min Gylne Bok, siden innholdet i skriveprosessen har løftet mine tanker såpass. Jeg føler jeg rir på en mer konstruktiv tankebølge. Og jeg føler det har å gjøre med å kunne omfavne den kraft som Iliuka's bok for meg handler om; nemlig det å gi litt slipp på det analytiske og bare ha tillit.

Jeg vil gjerne legge ved et dikt. Dette diktet (pluss et bilde) lagde jeg for nøyaktig tre uker siden. Bildet ble lagd noen år tilbake i tid, dog datoen til både dikt og bilde løper begge i flukt med samme dag i mayakalenderen. Dette er kanskje litt krøkete forklart. Kanskje jeg skal la være med å forklare. 

Jeg sitter ned
og tenker på hva jeg trenger. 
Jeg føler tyngden av min egen kropp. 
En edderkopp, visstnok, 
brukes av Mayaene for å beskrive dagens kraft. 
Jeg tenker på de ord jeg trenger 
for å la min tanke bli kjent.

Med presisjon jeg venter
og forventer at overraskelser ramler inn. 
Likesom ord i denne setning.
Seleksjon. Konsentrasjon.
Kompliserte bilder blir tydeliggjort
i ro.

I midten av min ro
er jeg en edderkopp. 
Som venter.
Jeg er også to.
Jeg ser på et bilde av glør, hvis røtter
renner dypere enn alt jeg vet. 
Her er jeg to; jeg er en av mange. 
Jeg er vevet inn i Altets tapet. 

- Skrevet, diktet og malt på dagen Kat i henhold til Mayaenes Hellige Chol'qij-kalender.