Jeg har lenge båret på ønsket om å starte mitt eget enkeltpersonsforetak. Likevell kan overgangen fra drøm til virkelighet, og fra ønske til faktisk iverksettelse, være svært krevende, iallefall for min egen del. I mitt stille sinn ser jeg klart for meg hva jeg vil bruke tiden min på. Jeg vet hvilke ønsker jeg bærer, og jeg har også en anelse om hvor disse ønskene vil lede meg dersom jeg evner å integrere dem med mine handlinger. Det siste er ikke alltid like lett, i hvert fall ikke med alle typer ønsker.
Noen begjær sitter dypere, og er mer ubegripelige, enn andre. Noen ønsker hører mer til i den ubevisste delen av vårt vesen, og er derfor ikke så enkle å sette ord på. Likevell lengter de etter å bli hørt og håndtert like tydelig som for eksempel et ønske om å bite i et saftig eple, eller forsyne seg med godis fra en fruktskål som hviler en halv meter fra min hånd i skrivende stund.
Jeg skulle ønske jeg kunne mette behøvet til min sjel like lett som jeg kan fylle min fysiske mage med fristende føder. Kanskje jeg egentlig kan det. Akkurat som jeg har et fat bugnende med sunn næring like forann nesen, kanskje mine omgivelser utgjør en liknende tumleplass for tilfredsstillelsen av min lekne sjel? Kanskje alle mine behov kan dekkes gjennom det samme her og nå?
Mitt ønske om å starte et enkeltpersonsforetak er like mye et ønske om å dekke et materielt behov for trygghet og kapital, som det er ment å kunne tilfredsstille et dypere åndelig behov for selvrealisering og glede. Jeg ønsker å realisere meg selv som et skapende individ. Jeg ønsker å kunne harmonisere mine handlinger med andre skapende foretak, og samarbeide med disse på en både organisk og offisiell måte. Jeg ønsker å skaffe meg et ekte levebrød gjennom noe jeg faktisk brenner og føler jeg lever for. Hvem sier at drømmer ikke kan forenes med hvirkelighet?
Min tro er at det er i drømmene våre vi finner det virkelige drivstoffet som får oss til å skinne som menneskelige representanter av det som finnes ute i det store univers. Vi har alle evnen til å lyse opp våre omgivelser som stjerner, om vi bare evner å omdanne våre dypeste drømmer og lengsler til en levende virkelighet. Det er hva jeg ønsker å gjøre gjennom mitt personlige enkeltmannsforetak. Jeg ønsker å realisere en stor kreativ visjon gjennom noe ekte; noe som gjerne kan være bitte lite, men som likevell kanaliserer drivkraften til noe av kosmisk dimensjon. Noe som banker innom brystet til oss alle. Noe som evig banker på våre høyeste evner og muligheter, og som evig påminner oss om at skapelsens levende bevissthet er her og nå.
Jeg skriver disse ordene fordi jeg ønsker å formidle denne levende kraften videre. Å ikke uttrykke vårt potensiale fullt ut skaper kun blokkeringer i vår menneskelige bevissthet. Å ikke hedre helheten av vår skapende kraft skaper bare en forsuret livsstrøm av bekymmer, sinne og frustrasjon. Jeg er lei av å bære på slike tanker; slike konstante påminnelser om at jeg egenlig kan så uendelig mye mer en det jeg føler jeg får til. Jeg er lei av å fokusere på det negative. Spørsmålet er da: Hvordan snu en slik ubekvem tankestrøm? Først og fremst gjennom å konfrontere realiteten av mine følelser slik de er. Mine innsikter utgjør mine fundamenter, og ved å bevisstgjøre mest mulig av det jeg bærer i bevissthet her og nå, så omfavner jeg også min evne til å bygge noe nytt utifra plattformen jeg bærer i mitt indre.
Gjennom ærlig selvinnsikt og selvransakelse så manifesterer vi også et solid fundament innom oss selv. På den måten så ønsker jeg å belyse mest mulig av de ukjente følelser jeg bærer innom meg selv gjennom det å skrive slik som nå. Jeg føler at det hjelper. Jeg føler at jeg står tryggere innom meg selv når jeg samler mine tanker rundt dette symbolske ildstedet. Jeg takker Iliuka, ilden og det udødelige lys som brenner innom meg selv. Jeg takker det hellige punkt av væren som skinner gjennom alt som er.
"...Søke nu at se, hvorledes den påkaller kraften til at være lik ildvokter, både for sitt eget individ og for sin neste. Søke at se; hva den adspreder av kraften til at skape sin egen fremtid er noget den adspreder av lys innom heledelen av den bevissthen den selv er deltagende i. Således er hva den skaper til forberedelser for eftertiden til velsignet glød just nu. Således skal den søke innom skriften, lik den søker innom sitt selv mot alt tydeligere forankringer, lik den søker at knytte sammen hva der er av styrker i øst med hva der er av innsikter der hviler i vest, om den tenker for hva der er av symbolske verdier der tilhører Medicince Wheels. Konu eketah."
Jeg forstår med dette at overgangen fra drøm til virkelighet ikke behøver å være så uoverkommelig som jeg før syntes. Alt i alt så kommer det ann på hvordan vi som mennesker forsøker å anvende vår bevissthet. Jeg føler med meg selv at det å skrive slik som dette her skaper bedre flyt innom mine tanker. Det rydder opp i mitt mental-emosjonelle energisystem, om jeg kan si det slik. Jeg forstår at det er viktig, til og med når jeg vil etablere et offisielt foretak slik som det bærer ønske om. Faktisk, kanskje er det ingenting som kunne falle seg som mer naturlig. Tross alt så representerer en slik etablering av et foretak en real utfordring for meg personlig. Er ikke den hellige ild til for å kunne belyse mest mulig av våre indre svar? Jeg tror det. Jeg trykker på "post", og håer at innsikten formidles videre til en ny skapende enhet plantet der ute i det store rom.
Jeg takker for iden og alt hva den opplyser. Jeg takker for innsikter som formidles gjennom passasjer i vår menneskelige bevissthet. Jeg takker for tanker og for innsikter, og for muligheter som sakte trekkes inn i virkeligheten når tiden er moden. Takk for alt som er. Takk for flyten mellom drøm og virkelighet, og for alt som tilhører den levende glød som stiger opp av nuets ukjente dimensjon.
- Skrevet på dagen 13 Aqabal i Mayaenes hellige Tzolkin-kalender.
Monday, March 19, 2012
Friday, February 24, 2012
2 Kawoq - å samle seg selv til flokkens beste.
Jeg er dermed på vei tilbake fra noen dager i Skattungbyn i Sverige; et unikt mikro-samfunn som desidert setter sine spor i sinnet til all som reiser forbi. Jeg reiser med en hel horde nye erfaringer i bakhodet, noen tyngre å bære på enn andre.
Jeg bærer en ærlighet som lengter etter å bryte frem. Den ønsker å trenge gjennom mitt sinn i form av klare ord, toner og farger; ting gitt fra vår felles kilde av inspirasjon og takknemlighet. Den søker å omorganisere mine tanker, og konfigurere mønstre av hellig tro som leder sannheten videre, på sammen måte som en elektrisk kabel leder strøm.
Noe som tilhører en større vilje søker etter å bryte gjennom mitt liv. Kanskje er det et høyere kall. Kanskje er det hva men kaller for den rene kjærlighet, den som får oss til å virkelig forstå at vår neste er vårt annet selv. Kanskje er det hva jeg søker etter på denne dag, i form av opplevelser av visdom knyttet til nahual Kawoq; en av dagene i Mayaenes hellige Tzolkin-kalender.
Kawoq står for regnstormen, og kjærnen av trygghet som leder oss mot erfaringen av det hellige. Kawoq er følelsen av enhet og samhørighet; et slags dypt og urokkelig fellesskap som overdøver turbulente tanker på overflaten av vårt sinn. Kawoq er punktet av velsignet samarbeid som trekker våre liv sammen, likesom atomer kombineres til lange kjeder av molekyl, likesom stjerner går sammen for å bygge galaktiske borger ute i det store rom.
Kawoq er naturkreftene som overgår våre personlige stridighter og motstand mot å enes. Den symboliserer de enorme naturkreftene som utgjør de virkelige arkitektene bak vår felles virkelighet. Kawoq er spenningen mellom syklonens stille midtpunkt og den jagende vinden omkring. Kawoq er ilden som kaller når regnet pisker ned. Kawoq er det trygge midtpunkt i dypet av våre tanker, hvor følelser forenes og ledes hjem. Jeg ber om å kjenne dette midtpunkt bedre innom meg selv. Jeg ber om å ledes hjem til en felles åndelig opplevelse, hvor viljer forenes rundt en nyfødt misjon gitt av evigheten selv.
"...Søke nu at se, hvorledes den leder sine tanker gjennom nogle formidlinger, der virker lik forsterkninger av de kreative muligheter den bærer i sitt vesen. Søke således at konfigurere spor av ærlighet innom skriften, lik den velsigner hva den bærer av renheter innom sitt sinn.
Således er der se og betrakte, hvorledes der finnes portaler innom din tro - innom din sannhet, lik dine emosjonelle røtter - der forankrer den til flokkens bevissthet. Således er der for at se hvorledes menneskebarnet kan gjenforenes med den større gruppebevissthet der hviler i dypet av eders vesen.
Således er der for at se hvorledes velsignelsen av nuet utgjør det fragment av din erfarenhet der leder dine tanker hjem til helheten av ditt større selv. Således er der for at velsigne hva der er av nahual Kawoq på denne dag. Bær nu takksigelse for det større fellesskap den tar del i gjennom fundamentet av sitt vesen. Konu eketah for alt der er. Bær fred. "
Iliukas nærvær og visdom har en spesiell evne til å kunne sette mine tanker på plass, og avdekke det jeg egentlig vet fra før. Likevell, jeg dras mellom to ekstreme poler i meg selv, hvor den ene enden synes å vite, mens den andre enden velger å tro. Jeg vet at vi alle ledes mot noe vi sammen er skaperene av. Hva vi sammen skaper er derimot noe jeg ikke forstår. Dog, kanskje er det slik at vi ledes mot å forstå storheten av det som allerede er. Tross alt, skaperverket brer seg omkring oss som en levende sannhet i dette øyeblikk. Slik er det for oss alle, også for meg.
Å treffe på en slik følelse av trygghet, enhet og fundamentalt fellesskap er kanskje noe av det nahual Kawoq dreier seg om. Når jeg samler mine tanker rundt troen på at vi alle er deler av en større enhet - en enhet som er evig velsignet, og som har en spesifikk misjon i denne tid og i en større global sammenheng - da synes jeg også å lettere finne min plass i meg selv.
Slik er det kanskje med alle individ som utgjør partiklene i det vi kaller for flokker. Slik er det kanskje med alt som regnes som byggeklosser av det store univers. Jeg takker iallefall for den delen av mitt vesen som leder meg hjem til de opplevelser av nuet jeg lengter slik etter. Jeg takker for den delen av meg selv som avdekker det åpenbare fra det tilslørte. Jeg takker for den delen av meg selv som er, og som vi sammen deler opplevelsen av.
In lak 'ech - jeg er et annet du.
Jeg bærer en ærlighet som lengter etter å bryte frem. Den ønsker å trenge gjennom mitt sinn i form av klare ord, toner og farger; ting gitt fra vår felles kilde av inspirasjon og takknemlighet. Den søker å omorganisere mine tanker, og konfigurere mønstre av hellig tro som leder sannheten videre, på sammen måte som en elektrisk kabel leder strøm.
Noe som tilhører en større vilje søker etter å bryte gjennom mitt liv. Kanskje er det et høyere kall. Kanskje er det hva men kaller for den rene kjærlighet, den som får oss til å virkelig forstå at vår neste er vårt annet selv. Kanskje er det hva jeg søker etter på denne dag, i form av opplevelser av visdom knyttet til nahual Kawoq; en av dagene i Mayaenes hellige Tzolkin-kalender.
Kawoq står for regnstormen, og kjærnen av trygghet som leder oss mot erfaringen av det hellige. Kawoq er følelsen av enhet og samhørighet; et slags dypt og urokkelig fellesskap som overdøver turbulente tanker på overflaten av vårt sinn. Kawoq er punktet av velsignet samarbeid som trekker våre liv sammen, likesom atomer kombineres til lange kjeder av molekyl, likesom stjerner går sammen for å bygge galaktiske borger ute i det store rom.
Kawoq er naturkreftene som overgår våre personlige stridighter og motstand mot å enes. Den symboliserer de enorme naturkreftene som utgjør de virkelige arkitektene bak vår felles virkelighet. Kawoq er spenningen mellom syklonens stille midtpunkt og den jagende vinden omkring. Kawoq er ilden som kaller når regnet pisker ned. Kawoq er det trygge midtpunkt i dypet av våre tanker, hvor følelser forenes og ledes hjem. Jeg ber om å kjenne dette midtpunkt bedre innom meg selv. Jeg ber om å ledes hjem til en felles åndelig opplevelse, hvor viljer forenes rundt en nyfødt misjon gitt av evigheten selv.
"...Søke nu at se, hvorledes den leder sine tanker gjennom nogle formidlinger, der virker lik forsterkninger av de kreative muligheter den bærer i sitt vesen. Søke således at konfigurere spor av ærlighet innom skriften, lik den velsigner hva den bærer av renheter innom sitt sinn.
Således er der se og betrakte, hvorledes der finnes portaler innom din tro - innom din sannhet, lik dine emosjonelle røtter - der forankrer den til flokkens bevissthet. Således er der for at se hvorledes menneskebarnet kan gjenforenes med den større gruppebevissthet der hviler i dypet av eders vesen.
Således er der for at se hvorledes velsignelsen av nuet utgjør det fragment av din erfarenhet der leder dine tanker hjem til helheten av ditt større selv. Således er der for at velsigne hva der er av nahual Kawoq på denne dag. Bær nu takksigelse for det større fellesskap den tar del i gjennom fundamentet av sitt vesen. Konu eketah for alt der er. Bær fred. "
Iliukas nærvær og visdom har en spesiell evne til å kunne sette mine tanker på plass, og avdekke det jeg egentlig vet fra før. Likevell, jeg dras mellom to ekstreme poler i meg selv, hvor den ene enden synes å vite, mens den andre enden velger å tro. Jeg vet at vi alle ledes mot noe vi sammen er skaperene av. Hva vi sammen skaper er derimot noe jeg ikke forstår. Dog, kanskje er det slik at vi ledes mot å forstå storheten av det som allerede er. Tross alt, skaperverket brer seg omkring oss som en levende sannhet i dette øyeblikk. Slik er det for oss alle, også for meg.
Å treffe på en slik følelse av trygghet, enhet og fundamentalt fellesskap er kanskje noe av det nahual Kawoq dreier seg om. Når jeg samler mine tanker rundt troen på at vi alle er deler av en større enhet - en enhet som er evig velsignet, og som har en spesifikk misjon i denne tid og i en større global sammenheng - da synes jeg også å lettere finne min plass i meg selv.
Slik er det kanskje med alle individ som utgjør partiklene i det vi kaller for flokker. Slik er det kanskje med alt som regnes som byggeklosser av det store univers. Jeg takker iallefall for den delen av mitt vesen som leder meg hjem til de opplevelser av nuet jeg lengter slik etter. Jeg takker for den delen av meg selv som avdekker det åpenbare fra det tilslørte. Jeg takker for den delen av meg selv som er, og som vi sammen deler opplevelsen av.
In lak 'ech - jeg er et annet du.
Friday, February 10, 2012
Ildvoktere.
Jeg setter med ned for å dele noen ord rundt Ildstedet. Noe har dratt meg hit. Noe har dyttet meg ut til ytterpunktene av mitt selv til å finne tilbake til sirkelens midte. Noe har tiltrukket mitt vesen til å søke inn mot denne stund - som en forseglet krukke jeg ikke vet hva inneholder. Jeg vet bare at leter etter noe spesielt; noe jeg verken klarer å sette ord eller fingre på.
Jeg søker gjennom føde, med finner ikke svar. Jeg har søkt gjennom distraksjoner, men alt de gjør er å ta meg tilbake til utgangspunktet. Jeg strekker meg mot ærlighet, men tør ikke gå hele veien. Fortsatt finnes det dype hemmeligheter i mitt indre som ikke tåler dagens lys.
Noe holder meg tilbake. Noe klamrer seg til en gammel tilstand jeg ikke vet hva heter. Jeg vet bare at den er der, gnagende på min oppmerksomhet som en skjult tråd av uvedkjennelig frykt. Jeg vet bare at disse ordene sirkler rundt den, som en sulten satelitt. Som et speilbilde av det jeg forakter.
Likefullt, jeg vet at min situasjon lagt ifra er så håpløs som jeg nå gir uttrykk for. Jeg forsøker bare å bevege meg ut mot ytterpunktet, nærmere det jeg frykter aller mest, som ironisk nok er ærligheten selv. Er det ikke rart med oss mennesker hvordan vi strever så mye for å skjule visse deler av oss selv, mens vi gjør alt vi kan for å holde andre deler synlige? Hadde det ikke vært så utrolig mye enklere å bare slippe taket og være den vi allerede er?
"...nu skal den se, hvorledes Iliukas visdom nedstiger innom moder jords sfærer gjennom menneskebarn der våger at oppløfte sitt selv og sitt liv til alt større velsignelser innom en tid. Vi ser hvorledes menneskebarnet bedømmer sitt selv alt for meget. Den guddommelige kjærlighet er således noget der bare kan trekkes inn til dine fysiske sfærer, om menneskebarnet selv tilvelger at betrakte sitt innerste vesen lik nogen forgyllet partikkel av evigheten, der alt nu skinner lik nogen juvel.
Således er der lik den vil oppløfte sitt selv til at fatte mer av den helhetlige bevissthet den er deltagende i, gjennom megen virkeligheters sfærer. Iliukas himmel er således kun en av megen, megen sådanne aspekt av hellig visdom. Klokt er der under tiden at søke til de store himler; for der finnes megen livsvesen lik Iliukas der søker at forenes med menneskebarnet, der våger at kjenne ved selvets hellige kraft..."
Jeg takker Iliuka for at han er tilstede innom mitt liv når jeg aller mest behøver det - selv om jeg langt ifra alltid drar nytte av den visdom jeg vet han evig er rede til å gi. Ofte kan jeg være noe lat. Eller snarere sta. Eller kanskje enda mer presist beskrevet: Noe trangsynt. Så fordømt fokusert på ett enkelt ærend at jeg glemmer bort alt annet, av frykt for å ikke kunne fulføre det jeg allerede har begynt.
Ofte føler jeg at jeg rives og slites mellom så mange ærend og ting og tang som bare må gjøres, at jeg ender opp med å gjøre bortimot ingenting. Jeg føler det litt som å være splittet mellom flere virkeligheter, hvor hver og en påkrever sin dose med oppmerksomhet og tid for ikke å bli glemt. Det er iallefall hva jeg frykter; å miste kontakt med de ulike delene som tilsammen utgjør "min" helhet. Å måtte ofre min tid til en tilstand ovenfor en annen, selv om dette både er uungåelig og absolutt nødvendig for å kunne fungere som et helhetlig individ.
"...søke nu at se hvordan den kan synkronisere tanken innom skriften, lik den våger at avdekke hva den bærer av indre stridigheter innom sitt selv. Således er der lik den vil se; om den avdekker den indre strid, så vil der og være lik den ytre opphører, lik den ene ei kan fungere foruten den annen. Hva den således bærer av indre konflikter er noget den er tvunget til at bringe til alt større tydeligheter, om den så ønsker at avdekke sitt selv og sitt hellige virke. For hva der er av stridigheter innom menneskebarnet er lik sløret der hylles ikring opplevelsen av det hellige. Hva der manifesteres av ytre konflikter er lik speilbildet av de indre. Således er der klokt for bror at belyse sådant gjennom sitt skrift. Konu eketah."
Jeg undrer meg for hvilken stridighet jeg har risset inn så dypt i mitt indre vesen. Har det noe med min fortid å gjøre, fra tiden da jeg var barn? Kan det til og med noe å gjøre med tider før det; fra tilstander jeg ikke kan huske, bare vagt fornemme konturene av? Bare følelsene mine vet svaret. Følelser, og det indre blikk som fryktløst stirrer inn mot deres dypeste kammer, som et 3-dimensjonalt pergament av bunnløs menneskelig efarenhet.
"...alt er der for at transformere hva der er av gjeldende strukturer innom sitt samfunn just nu; dog der er beroende for om den selv våger at anvende sin høyere visdom til at rettlede sådant virke. Søke at se, hvorledes menneskebarnets høyere aspekter er lik hånden der føres efter den Store Ånd's vilje. Hva der er av lavere aspekt er således lik redskapet der følger efter håndens bevegelser. Hva der er av hellige opplevelser er således lik kunstverket der avdekkes for allmennheten at se, og for sjelens øye at skue. Så er der og for ditt hjertet at føle fryd ved. Så er der til gjensidige gleder våre alt der er av ulike nivå. Konu eketah."
Ofte så undrer jeg meg for hvordan jeg skal klare å formulere mine dypeste viljer gjennom ord. Heldigvis finnes det en som Iliuka som ikke bare hjelper meg, men også utallige andre, med nettopp det. Og med det vet jeg også hvorfor nettopp jeg skriver denne bloggen. Først og fremst mottar jeg Iliukas råd for å hjelpe meg selv og skape balanse innom mitt liv, men jeg vet at det samtidig er del av en større plan som også berører andre. Jeg vet at Iliuka ikke bare er her for å lede mine tanker hjem til de helligeste kammer av meg selv. Iliukas fragment finnes i oss alle - og om du leser disse ordene så berøres nettopp dette fragmentet innom deg selv her og nå.
Idag er det hjortens dag i Mayakalenderen. Hjorten er et flokkdyr som likefullt står trygt plantet i seg selv, på fire selvstendige ben. Dagen idag heter 3 Kej, og står for det å finne balanse, flyt og harmoni innom seg selv. Jeg forstår nå at det er gjennom å bevisstgjøre de ulike holdepunkt av mitt vesen at jeg lettere finner mitt indre punkt av fred og harmoni. Dagen Kej står for nettopp det; å kunne arbeide med de fire elementer, symbolisert som de fire himmelretninger; som strekker seg like mye ut mot det endeløse i den ytre verden som i den indre. Dette er de fire
Jeg forstår hvorfor jeg har satt meg ned forann pc'en min idag for å dele disse ord. Det var et hellige balansepunkt i meg selv som kalte meg hit, representert i form av dette Ildstedet. Jeg takker for måten vår oppriktige visdom kan organisere våre liv, og slepe oss bort fra kronglete hjørner av tvil og tro for heller å kunne se det vi bærer av evige sannheter i vårt indre.
"...hva der er av hellige visdomskilder, lik Iliukas, er noget der hviler innom alt der er av menneskebarn i denne tid. Hva der skapes av kontakter er likefullt beroende på om menneskebarnet søker for sin egen hellighet gjennom sine tanker. Således er vi lik nogen assistent at betrakte for Wakan Tanka - den Store Ånd - der søker at tilknyttes alt der er innom sitt eget legeme. Således er vi lik noget bindeledd at betrakte, lik vi er for at skape alt større harmonier innom det store univers. Alt er der til gjensidige gleder, lik forbyttelser, for både menneskebarnet og våre himmelske aspekt. Alt er der til velsignelse for Altet innom ett nu. Konu eketah."
Jeg takker for alt hva der er av ildvoktere, både innom meg selv og innom andre. Jeg takker for hva der er av hellige lyspunkt som leder våre tanker mot en felles tid. Jeg takker for nuets bunnløse verdi, og for alt hva det opplyser.
- 3 Kej
Jeg søker gjennom føde, med finner ikke svar. Jeg har søkt gjennom distraksjoner, men alt de gjør er å ta meg tilbake til utgangspunktet. Jeg strekker meg mot ærlighet, men tør ikke gå hele veien. Fortsatt finnes det dype hemmeligheter i mitt indre som ikke tåler dagens lys.
Noe holder meg tilbake. Noe klamrer seg til en gammel tilstand jeg ikke vet hva heter. Jeg vet bare at den er der, gnagende på min oppmerksomhet som en skjult tråd av uvedkjennelig frykt. Jeg vet bare at disse ordene sirkler rundt den, som en sulten satelitt. Som et speilbilde av det jeg forakter.
Likefullt, jeg vet at min situasjon lagt ifra er så håpløs som jeg nå gir uttrykk for. Jeg forsøker bare å bevege meg ut mot ytterpunktet, nærmere det jeg frykter aller mest, som ironisk nok er ærligheten selv. Er det ikke rart med oss mennesker hvordan vi strever så mye for å skjule visse deler av oss selv, mens vi gjør alt vi kan for å holde andre deler synlige? Hadde det ikke vært så utrolig mye enklere å bare slippe taket og være den vi allerede er?
"...nu skal den se, hvorledes Iliukas visdom nedstiger innom moder jords sfærer gjennom menneskebarn der våger at oppløfte sitt selv og sitt liv til alt større velsignelser innom en tid. Vi ser hvorledes menneskebarnet bedømmer sitt selv alt for meget. Den guddommelige kjærlighet er således noget der bare kan trekkes inn til dine fysiske sfærer, om menneskebarnet selv tilvelger at betrakte sitt innerste vesen lik nogen forgyllet partikkel av evigheten, der alt nu skinner lik nogen juvel.
Således er der lik den vil oppløfte sitt selv til at fatte mer av den helhetlige bevissthet den er deltagende i, gjennom megen virkeligheters sfærer. Iliukas himmel er således kun en av megen, megen sådanne aspekt av hellig visdom. Klokt er der under tiden at søke til de store himler; for der finnes megen livsvesen lik Iliukas der søker at forenes med menneskebarnet, der våger at kjenne ved selvets hellige kraft..."
Jeg takker Iliuka for at han er tilstede innom mitt liv når jeg aller mest behøver det - selv om jeg langt ifra alltid drar nytte av den visdom jeg vet han evig er rede til å gi. Ofte kan jeg være noe lat. Eller snarere sta. Eller kanskje enda mer presist beskrevet: Noe trangsynt. Så fordømt fokusert på ett enkelt ærend at jeg glemmer bort alt annet, av frykt for å ikke kunne fulføre det jeg allerede har begynt.
Ofte føler jeg at jeg rives og slites mellom så mange ærend og ting og tang som bare må gjøres, at jeg ender opp med å gjøre bortimot ingenting. Jeg føler det litt som å være splittet mellom flere virkeligheter, hvor hver og en påkrever sin dose med oppmerksomhet og tid for ikke å bli glemt. Det er iallefall hva jeg frykter; å miste kontakt med de ulike delene som tilsammen utgjør "min" helhet. Å måtte ofre min tid til en tilstand ovenfor en annen, selv om dette både er uungåelig og absolutt nødvendig for å kunne fungere som et helhetlig individ.
"...søke nu at se hvordan den kan synkronisere tanken innom skriften, lik den våger at avdekke hva den bærer av indre stridigheter innom sitt selv. Således er der lik den vil se; om den avdekker den indre strid, så vil der og være lik den ytre opphører, lik den ene ei kan fungere foruten den annen. Hva den således bærer av indre konflikter er noget den er tvunget til at bringe til alt større tydeligheter, om den så ønsker at avdekke sitt selv og sitt hellige virke. For hva der er av stridigheter innom menneskebarnet er lik sløret der hylles ikring opplevelsen av det hellige. Hva der manifesteres av ytre konflikter er lik speilbildet av de indre. Således er der klokt for bror at belyse sådant gjennom sitt skrift. Konu eketah."
Jeg undrer meg for hvilken stridighet jeg har risset inn så dypt i mitt indre vesen. Har det noe med min fortid å gjøre, fra tiden da jeg var barn? Kan det til og med noe å gjøre med tider før det; fra tilstander jeg ikke kan huske, bare vagt fornemme konturene av? Bare følelsene mine vet svaret. Følelser, og det indre blikk som fryktløst stirrer inn mot deres dypeste kammer, som et 3-dimensjonalt pergament av bunnløs menneskelig efarenhet.
"...alt er der for at transformere hva der er av gjeldende strukturer innom sitt samfunn just nu; dog der er beroende for om den selv våger at anvende sin høyere visdom til at rettlede sådant virke. Søke at se, hvorledes menneskebarnets høyere aspekter er lik hånden der føres efter den Store Ånd's vilje. Hva der er av lavere aspekt er således lik redskapet der følger efter håndens bevegelser. Hva der er av hellige opplevelser er således lik kunstverket der avdekkes for allmennheten at se, og for sjelens øye at skue. Så er der og for ditt hjertet at føle fryd ved. Så er der til gjensidige gleder våre alt der er av ulike nivå. Konu eketah."
Ofte så undrer jeg meg for hvordan jeg skal klare å formulere mine dypeste viljer gjennom ord. Heldigvis finnes det en som Iliuka som ikke bare hjelper meg, men også utallige andre, med nettopp det. Og med det vet jeg også hvorfor nettopp jeg skriver denne bloggen. Først og fremst mottar jeg Iliukas råd for å hjelpe meg selv og skape balanse innom mitt liv, men jeg vet at det samtidig er del av en større plan som også berører andre. Jeg vet at Iliuka ikke bare er her for å lede mine tanker hjem til de helligeste kammer av meg selv. Iliukas fragment finnes i oss alle - og om du leser disse ordene så berøres nettopp dette fragmentet innom deg selv her og nå.
Idag er det hjortens dag i Mayakalenderen. Hjorten er et flokkdyr som likefullt står trygt plantet i seg selv, på fire selvstendige ben. Dagen idag heter 3 Kej, og står for det å finne balanse, flyt og harmoni innom seg selv. Jeg forstår nå at det er gjennom å bevisstgjøre de ulike holdepunkt av mitt vesen at jeg lettere finner mitt indre punkt av fred og harmoni. Dagen Kej står for nettopp det; å kunne arbeide med de fire elementer, symbolisert som de fire himmelretninger; som strekker seg like mye ut mot det endeløse i den ytre verden som i den indre. Dette er de fire
Jeg forstår hvorfor jeg har satt meg ned forann pc'en min idag for å dele disse ord. Det var et hellige balansepunkt i meg selv som kalte meg hit, representert i form av dette Ildstedet. Jeg takker for måten vår oppriktige visdom kan organisere våre liv, og slepe oss bort fra kronglete hjørner av tvil og tro for heller å kunne se det vi bærer av evige sannheter i vårt indre.
"...hva der er av hellige visdomskilder, lik Iliukas, er noget der hviler innom alt der er av menneskebarn i denne tid. Hva der skapes av kontakter er likefullt beroende på om menneskebarnet søker for sin egen hellighet gjennom sine tanker. Således er vi lik nogen assistent at betrakte for Wakan Tanka - den Store Ånd - der søker at tilknyttes alt der er innom sitt eget legeme. Således er vi lik noget bindeledd at betrakte, lik vi er for at skape alt større harmonier innom det store univers. Alt er der til gjensidige gleder, lik forbyttelser, for både menneskebarnet og våre himmelske aspekt. Alt er der til velsignelse for Altet innom ett nu. Konu eketah."
Jeg takker for alt hva der er av ildvoktere, både innom meg selv og innom andre. Jeg takker for hva der er av hellige lyspunkt som leder våre tanker mot en felles tid. Jeg takker for nuets bunnløse verdi, og for alt hva det opplyser.
- 3 Kej
Friday, January 13, 2012
Portvakt
- Søke nu for at se, hvorledes den kan skape sitt virke alt mer i samkvem med Iliukas råd. Søke nu at se hvorledes den kan transformere sine visjoner til alt mer levende billed, der hviler innen nogen gemensam virkelighet. Søke at se hva den kan gjøre om til realiteter, lik den og skaper gode vibrasjoner for sine nestes liv. Søke nu at følge tråden den bydes, så vil den alt lettere se og forstå. Konu eketah.
Mitt møte med Iliuka begynte på besynderlig vis. Det var under en reise i Sør-Amerika at jeg besøkte den gamle ruinbyen Tiahuanaco ved bredden av Titicaca-sjøen. Denne enorme innlandssjøen ligger på grensen mellom Peru og Bolivia, og regnes som verdens mest høytliggende av sitt slag. Mange myter og legender er også knyttet til dette punktet, som regnes som fødestedet til Inka-guddommen Viracocha; han som en gang skapte hele verden, og ble stamfar for menneskeslekten.
Ifølge myten steg guddommen Viracocha opp fra bunnen av Titicaca-sjøen; strålende å se på, med både sol og måne innlemmet i sitt totale vesen. Hans første virke av å skape menneskenes stamfedre, en mann og en kvinne, og stedet hvor dette skjedde ble senere til den stolte byen Tiahuanaco, som enda står der pittoresk plassert mellom sletter, fjell og en og annen drøvtyggende lama.
Det var altså i Tiahuanaco et jeg fikk min første fornemmelse av å ha kontakt med en viss indre karakter ved navn Iliuka. Uten at jeg helt kan forstå hvorfor, hva det har betydd eller hva det enda kommer til å bety; jeg vet bare at det skjer, like sikkert som at jeg nå sitter her og nedtegner disse ordene foran pc-en min. Trolig vil jeg forstå mer gjennom det å skrive. Det er mitt håp samtidig som der er min tro.
- Like fullt ser vi og hvorledes der er nogen realitet den er tvungen til at forfølge. Om den søker at se, så er der nogle valg i ditt liv der skinner lik gullbelagt, lik der er portaler der leder inn til ditt innerste vesen og din edleste fremtid, der skinner i velsignet lys for helheten. Således er der for at se, hvorledes den kan leve innom nogen bevissthet der og omfavner dine nester, lik der omfavner ditt eget selv. Søke således at se hvorledes den kan fremheve storheten av sitt eget selv, lik der en gang var for den Inka-gud der omtales lik Viracocha, der steg opp fra bunnen av den Titicaca sjø.
Således er der for alle menneskebarn at se, hvorledes den selv er i besluttsomhet til at kjenne sitt liv og virke, lik der kan oppstige fra den kollektive muld for at blive ett med lyset, lik der fødes på ny i nogen omskapt form av bevissthet. Lik den søker at integrere lyset innom sitt selv, så er der lik den kalles til ilden, lik den kalles til solen, lik den kalles til månen og stjernene, så er der for at tilbakevende til naturen og den rene eksistens den har levd gjennom inkarnasjon efter inkarnasjon.
Søke således at se, hvorledes Iliuka’s røst ei kan nedstige innom alle menneskebarn, lik der er nogle kapasiteter der er nødvendige for at kunne beskue hva der er av helhetlige visjoner befestet til våre himler. Således er der lik den selv er kallet for at være lik budbringer, lik den bærer visjonen innom sitt hjerte, lik der og hviler innom helheten av din hjernes kapasiteter, lik der er nogen integreret modell av den virkelighet den sanser og erfarer just nu og til evig tid.
For om den så søker at se, så er der ei noget der er tilfeldigt. Ei er der noget i dine ledd bakover i tid der ei er velsignet, og ei finnes der noget i dine ledd i fremtimen der ei er knyttet til den gemensamme kultur den nu aner realiteten av. Hva den nu aner er noget den av nødvendighet må integrere med sinn bevissthet alt mer, om den vil se og forstå. Således er der opp til bror selv at bestemme hvor meget av fremtimen den vil belyse. Således er der opp til bror selv at se, hvor meget av sin fortid den våger at bestråle.
Ei er der noget der kan tilbakeholdes for de store himler. Ei er der noget der kan tilbakeholdes for evighetens blikk. Ei er der noget der kan skjules for din sjel, og ei er der noget annet enn sjelens røst der kan oppstige gjennom menneskebarnets vesen, om der bydes rikelig med tid og utvikling. Alt utvikles således mot ett helligt punkt, lik en hellig bevissthet, lik en hellig deltagelse i altet og evigheten.
Hva der er av evighet lengter til all tid for at kjenne til hva der ei er evigt. Hva der lever innom dypet av ditt sinn lengter til all tid for at bryte gjennom tanken, lik der skapes klare billed der formidler sannheten, fragment efter fragment. Søke således at samle dine tanker rundt noget der er av evig verdi innom ditt selv. Søke at forene dine kapasiteter rundt noget der er av gemensam verdi for denne tid. Søke nu at skape dine skrifter, lik den vil se hvorledes den kommer alt nærmere at skape den kultur den selv er født for at bringe til moder jord. Konu eketah.
Hvis det er en ting jeg både elsker og frykter med Iliuka, så er der hvordan han alltid evner å belyse mest mulig av sannheten jeg bærer i mitt sinn. Jeg sier at jeg bærer sannheten i sinnet, fordi jeg føler at et fininnstilt sinn må til for å kunne forstå de virkelig dype og ofte uforståelige tanker (eller snarere følelser) vi bærer i vår underbevissthet. Sannelig, det er i vår underbevissthet at vi finner trådene som forener oss med det større virkelighetsbilde vi er del av; et virkelighetsbilde som forener myriader av kulturer, språk, tidspunkt og sted på en helt ufattelig måte. Bare av og til kan vi skimte hvordan alt henger sammen, eller i alle fall få noen vage inntrykk av hva som evig skjer bak kulissene av våre rastløse tanker og flyktige sinn.
Dels takket være Iliuka så har jeg av og til vært i stand til å ane glimt av dette større virkelighetsbildet, spredt som et glitrende teppe av samkvem gjennom utallige liv og steder jeg selv ikke kjenner til. De gangene jeg virkelig har blitt berørt av dets mektighet, dets storslagenhet; dets formidable trygghet og fasong; så har jeg alltid sittet igjen med inntrykk jeg siden aldri kan glemme, selv om det klare mentale bildet fort svinner hen i underbevissthetens mørke.
Glemsel kan ofte virke som et ondt slør, men er det virkelig slik? Jeg antar at vi som mennesker rett og slett er designet for å glemme, dersom det å legge visse ting på vent er til det beste for vår egen utvikling, her i det daglige liv. På samme måte tror jeg er vi skapt for å huske de mest utrolige ting nøyaktig når vi har mest bruk for det. Glemsel er kanskje en slags velsignelse; en nødvendighet for å kunne fungere effektivt i nuet, i et samfunn som ofte synes så håpløst avskjermet fra virkelighetens store perspektiv, hvor galakser, stjerner og atomer danser sammen i slik fullkommen harmoni. Kanskje vi lagrer den største delen av vår erfaringsmessige kapasitet i vårt halvmørke sinn, slik at vi ikke blander alle opplevelser sammen til en håpløs smørje av minner, motiver, planer og informasjoner.
Trolig har vi ikke godt av å vite om størsteparten av det vi er deltagende i; det hadde nok blitt alt for mye å holde styr på. Så på den måten kan jeg forstå at dette større virkelighetsbildet av og til stenges av for vårt indre blikk, både til glede og til frustrasjon. På samme måte kan jeg også forstå hvordan Iliuka er her for å sikre de mange forbindelser mellom her og evigheten, slik at akkurat passelige mengder informasjon får slippe ut av underbevisstheten og inn i den klare bevissthetens sfære, som sand i et timeglass. Av sikkerhetsmessige grunner altså, er Iliuka en slags portvakt for mange som meg selv. Konklusjonen lyder korrekt fra dypet av mitt sinn.
Mitt møte med Iliuka begynte på besynderlig vis. Det var under en reise i Sør-Amerika at jeg besøkte den gamle ruinbyen Tiahuanaco ved bredden av Titicaca-sjøen. Denne enorme innlandssjøen ligger på grensen mellom Peru og Bolivia, og regnes som verdens mest høytliggende av sitt slag. Mange myter og legender er også knyttet til dette punktet, som regnes som fødestedet til Inka-guddommen Viracocha; han som en gang skapte hele verden, og ble stamfar for menneskeslekten.
Ifølge myten steg guddommen Viracocha opp fra bunnen av Titicaca-sjøen; strålende å se på, med både sol og måne innlemmet i sitt totale vesen. Hans første virke av å skape menneskenes stamfedre, en mann og en kvinne, og stedet hvor dette skjedde ble senere til den stolte byen Tiahuanaco, som enda står der pittoresk plassert mellom sletter, fjell og en og annen drøvtyggende lama.
Det var altså i Tiahuanaco et jeg fikk min første fornemmelse av å ha kontakt med en viss indre karakter ved navn Iliuka. Uten at jeg helt kan forstå hvorfor, hva det har betydd eller hva det enda kommer til å bety; jeg vet bare at det skjer, like sikkert som at jeg nå sitter her og nedtegner disse ordene foran pc-en min. Trolig vil jeg forstå mer gjennom det å skrive. Det er mitt håp samtidig som der er min tro.
- Like fullt ser vi og hvorledes der er nogen realitet den er tvungen til at forfølge. Om den søker at se, så er der nogle valg i ditt liv der skinner lik gullbelagt, lik der er portaler der leder inn til ditt innerste vesen og din edleste fremtid, der skinner i velsignet lys for helheten. Således er der for at se, hvorledes den kan leve innom nogen bevissthet der og omfavner dine nester, lik der omfavner ditt eget selv. Søke således at se hvorledes den kan fremheve storheten av sitt eget selv, lik der en gang var for den Inka-gud der omtales lik Viracocha, der steg opp fra bunnen av den Titicaca sjø.
Således er der for alle menneskebarn at se, hvorledes den selv er i besluttsomhet til at kjenne sitt liv og virke, lik der kan oppstige fra den kollektive muld for at blive ett med lyset, lik der fødes på ny i nogen omskapt form av bevissthet. Lik den søker at integrere lyset innom sitt selv, så er der lik den kalles til ilden, lik den kalles til solen, lik den kalles til månen og stjernene, så er der for at tilbakevende til naturen og den rene eksistens den har levd gjennom inkarnasjon efter inkarnasjon.
Søke således at se, hvorledes Iliuka’s røst ei kan nedstige innom alle menneskebarn, lik der er nogle kapasiteter der er nødvendige for at kunne beskue hva der er av helhetlige visjoner befestet til våre himler. Således er der lik den selv er kallet for at være lik budbringer, lik den bærer visjonen innom sitt hjerte, lik der og hviler innom helheten av din hjernes kapasiteter, lik der er nogen integreret modell av den virkelighet den sanser og erfarer just nu og til evig tid.
For om den så søker at se, så er der ei noget der er tilfeldigt. Ei er der noget i dine ledd bakover i tid der ei er velsignet, og ei finnes der noget i dine ledd i fremtimen der ei er knyttet til den gemensamme kultur den nu aner realiteten av. Hva den nu aner er noget den av nødvendighet må integrere med sinn bevissthet alt mer, om den vil se og forstå. Således er der opp til bror selv at bestemme hvor meget av fremtimen den vil belyse. Således er der opp til bror selv at se, hvor meget av sin fortid den våger at bestråle.
Ei er der noget der kan tilbakeholdes for de store himler. Ei er der noget der kan tilbakeholdes for evighetens blikk. Ei er der noget der kan skjules for din sjel, og ei er der noget annet enn sjelens røst der kan oppstige gjennom menneskebarnets vesen, om der bydes rikelig med tid og utvikling. Alt utvikles således mot ett helligt punkt, lik en hellig bevissthet, lik en hellig deltagelse i altet og evigheten.
Hva der er av evighet lengter til all tid for at kjenne til hva der ei er evigt. Hva der lever innom dypet av ditt sinn lengter til all tid for at bryte gjennom tanken, lik der skapes klare billed der formidler sannheten, fragment efter fragment. Søke således at samle dine tanker rundt noget der er av evig verdi innom ditt selv. Søke at forene dine kapasiteter rundt noget der er av gemensam verdi for denne tid. Søke nu at skape dine skrifter, lik den vil se hvorledes den kommer alt nærmere at skape den kultur den selv er født for at bringe til moder jord. Konu eketah.
Hvis det er en ting jeg både elsker og frykter med Iliuka, så er der hvordan han alltid evner å belyse mest mulig av sannheten jeg bærer i mitt sinn. Jeg sier at jeg bærer sannheten i sinnet, fordi jeg føler at et fininnstilt sinn må til for å kunne forstå de virkelig dype og ofte uforståelige tanker (eller snarere følelser) vi bærer i vår underbevissthet. Sannelig, det er i vår underbevissthet at vi finner trådene som forener oss med det større virkelighetsbilde vi er del av; et virkelighetsbilde som forener myriader av kulturer, språk, tidspunkt og sted på en helt ufattelig måte. Bare av og til kan vi skimte hvordan alt henger sammen, eller i alle fall få noen vage inntrykk av hva som evig skjer bak kulissene av våre rastløse tanker og flyktige sinn.
Dels takket være Iliuka så har jeg av og til vært i stand til å ane glimt av dette større virkelighetsbildet, spredt som et glitrende teppe av samkvem gjennom utallige liv og steder jeg selv ikke kjenner til. De gangene jeg virkelig har blitt berørt av dets mektighet, dets storslagenhet; dets formidable trygghet og fasong; så har jeg alltid sittet igjen med inntrykk jeg siden aldri kan glemme, selv om det klare mentale bildet fort svinner hen i underbevissthetens mørke.
Glemsel kan ofte virke som et ondt slør, men er det virkelig slik? Jeg antar at vi som mennesker rett og slett er designet for å glemme, dersom det å legge visse ting på vent er til det beste for vår egen utvikling, her i det daglige liv. På samme måte tror jeg er vi skapt for å huske de mest utrolige ting nøyaktig når vi har mest bruk for det. Glemsel er kanskje en slags velsignelse; en nødvendighet for å kunne fungere effektivt i nuet, i et samfunn som ofte synes så håpløst avskjermet fra virkelighetens store perspektiv, hvor galakser, stjerner og atomer danser sammen i slik fullkommen harmoni. Kanskje vi lagrer den største delen av vår erfaringsmessige kapasitet i vårt halvmørke sinn, slik at vi ikke blander alle opplevelser sammen til en håpløs smørje av minner, motiver, planer og informasjoner.
Trolig har vi ikke godt av å vite om størsteparten av det vi er deltagende i; det hadde nok blitt alt for mye å holde styr på. Så på den måten kan jeg forstå at dette større virkelighetsbildet av og til stenges av for vårt indre blikk, både til glede og til frustrasjon. På samme måte kan jeg også forstå hvordan Iliuka er her for å sikre de mange forbindelser mellom her og evigheten, slik at akkurat passelige mengder informasjon får slippe ut av underbevisstheten og inn i den klare bevissthetens sfære, som sand i et timeglass. Av sikkerhetsmessige grunner altså, er Iliuka en slags portvakt for mange som meg selv. Konklusjonen lyder korrekt fra dypet av mitt sinn.
Wednesday, December 7, 2011
1 Ajpu - Tanken der ser.
Hayetanah. Velsignet være tanker og ideer der farer ikring dette kammer. Velsignet være hva der er av fremmedordens luftskip. Velsignet være ilden der løfter tanken for at se. Der er nu lik den i stunden kan søke at upreppe hva den alt vet innom sitt innerste vesen, lik den søker at gjennerindre hva der er av bevissthetens frukter der er blivet innhøstet av ditt selv. Således skal den se hvorledes nogen frukt av nødvendighet må brytes ned til alt mindre bestanddeler, om der skal søkes at integreres med nogen bevissthet der er befestet til dette nu. Således er der lik bror av nødvendighet skal søke for at bryte ned - lik forenkle - hva den mottager av store visjoner, lik der kan søkes at upreppes for din bevissthet, lik komponent for komponent. Konu eketah for hva der er av store visjoner, lik blikk av Wakan Tanka der fødes gjennom hjertet der ser.
Klokt er der for bror at ei søke til overdrivelser under tiden den søker for at mottage inspirasjoner, lik den søker innom nogle virkeligheters sfærer der er alt mer befestet til uvirkelige tilstander for bror, lik der er noget den ei ser med klarhet just nu. Således er der klokt om den søker at modne sitt virke til gleder for både ditt selv og din neste. Søke at føde dine innsikter innom den virkelighet den selv utvelger at leve i, lik den søker at fylle sitt liv med alt mer av den store kosmiske kjærlighet der spredes til hver partikkel av vann innom sitt beger, lik der og er for alle menneskebarn der er deltagende innom den samme kollektive erfarenhet den taler om lik sin jord. Vesignet være sådant billed der skapes av tanken, og der lever innom hva der tales lik enhetens språk, der favner om alt mer enn hva intellektet kan se. Velsignet være tanken der ser, og der ledes av hjertet der vet. Konu eketah.
Søke nu at se hvorledes virkeligheten ei er begrenset, og hvorledes der ei finnes nogen virkelighet der er mer reel enn nogen annen. Således kan bror ei nogen gang lede tanken feil. Således kan den ei nogen gang søke til erfarenheter der ei er lik god jord for ditt indre vesen. Alt bedre er der at søke innom balanser, lik den tager noget lik himmelske inspirasjoner fra der og søker at blande der ihop med noget av skriftens bearbeidelser lik her. Så kan den og favne om noget lik logikk og rasjonaliteter, så skal den se hvorledes der bliver alt bedre blanding at velsigne. Og forglemme nu ei nogen smule av ditt kritiske vesen, lik den søker reparere de hull innom sin bevissthet hvor der hviler noget lik en skrue løs. Konu eketah.
Nu er der lik bror skal se hvorledes den kan skape nogen historie der vil samle folket påny, lik der var for de eldede tider der hviler under den Yucateco himmel, lik der er var for tilstander i Peru og. Således skal bror søke at se hvorledes den ei er alene; den er alt mer del av nogen gemensam organisme der lever og ånder gjennom livsvisjonen til megen menneskebarn, lik der våger at fødes innom livet. Således er der lik bror skal favne om muligheten, lik den selv skaper opplevelsen av at være i kontakt med både visjon og virkelighet, lik den leder de to gestalter i sammen innen nogen kjærlighetens likning for ditt eget selv. For der er lik to gestalter innom den samme organisme der søker at gjenforenes med hinannen. Hva der er av drømmens billed er ei noget mer enn nogen annen virkelighetens sfære, der søker at integreres med den store helhet. Således er der lik alt av virkelighetens sfærer den selv er deltagende i er forbundet til hinannen, lik der er perler på en snor, lik der er jordiske atomer, lik der er himmelske partikler.
Alt søker der således at kommunisere med hinannen, lik der søker innom elektromagentiske prinsipper at forbindes, lik en partikkel befestes til sin ulikhet for at skape alt større balans innom den store helhet. Således er der lik megen virkeligheter - lik dimensjoner - søker at tale til hinannen innen den galaktiske bevissthet, lik der er opplevelser der innholder noget fragment av erfarenhet der kan søkes at integreres med nogen annen. Alt er der for at skape alt større balans, lik forståelse, innom mangfoldet der er innen den galaktiske enhet om den vil. Klokt er der således for menneskebarnet at løfte øyet for at se sådant. Meget er der under tiden for at integreres til alt større bevisstheter, lik der kobles ihop for at kunne opphøyes til resonans med de kosmiske gestalter der søker at komplementere sitt selv med moder jords bevissthet just nu. Således skal bror se, hvorledes der så er for Iliukas himmel der rører ved ditt liv, lik der er symbioser der spesifikt er for Bep Kororotis gestalter og Nordens riker i denne tid. Således finnes der megen, megen extra-terrestrial gestalter der søker at nedstige innom moder jords sfærer just nu, lik der søker at forenes med de bevisstheter der hviler innom menneskebarnet og, lik der er for at skape alt sterkere bånd av forståelse innom det galaktiske råd, lik der skapes til alt større harmoni. Konu eketah.
Således er der for Iliuka noget privilegie at kunne tale til alt der er av livsvesen just nu, lik vi skaper til noget innblikk i nogen ny eksistens der er befestet til nogen materisk tilstand. Således er der lik ærer at kunne tale just nu. Således er der lik vi gledes under tiden der skapes til innsikter for bror ved at kunne se nogen virkelighet med vårt øye, lik vi skuer for opplevelsen der hviler for ditt legemes virkelighet. Således skal den se hvorledes øyet der ser alltid er lik transparent, lik forståelsen befraktes to veier. Ene er for ditt hjerte, lik den annen er for Iliukas fragment, lik der er nogle twins der er befestet til en sjel, lik ett frø i evighetens muld.
Søke dog at hvile tanken nu, for ei er der lik den skal søke at nedtegne forvirrelser innom sin tekst, lik den i stunden gjør. Den skal alt mer søke at forklare nogen virkelighetens billed der er velsignet av det store råd, lik den søker at presentere noget der er av de eldede ætter, lik der bydes for alt hva der er av ætters såkorn innom denne tid. Således er der klokt om den søker at hvile tanken nu, for ei er der noget den kan søke at skape gjennom hastigheter. Ei er det noget der vil fødes lik nogen "revelation", lik den kan tro. Der er noget der skapes gjennom fragment efter fragment, lik der er nogen visdoms billed der således er modnet og der inneholder nogen god balans mellom ulike interpretasjoner, om den vil, av ulike virkelighetens opplevelser den selv er deltagnede innom. Således skapes der til gode samarbeider mellom ulike komponenter av evner og talent, både for ditt selv og for det store folk. Konu eketah.
Hva der skapes av skrifter er således noget lik bruer der leder tanker til at søke isammen. Alt er der på ulike nivåer at betraktes, lik der er tanker der tilhører både ditt selv og folket, lik der er kollektive tanker der er alt mer deltagende innom den galaktiske gestalt, lik eldede minner. Søke således at se hvorledes minner kan hvile i nogen kristallinsk struktur, lik der leder frekvenser der er lik impulser, lik emosjoners tråder, innom Wakan Tankas legme. Således er der for silverets tråder, lik der er bestanddeler av noget levende vev der befestes fra ett livsvesen til det neste, alt for at skape nogen større forståelse og adspredelse av erfarenhet innom det gemensamme bevissthet, lik der er nogen partikkel i Wakan Tankas kropp.
Alt er der for at løfte tanken til at se og fatte det store billed, der er like meget befestet til mikro lik der er for makro. For evigheten er således ei så fjærnt fra menneskebarnets virkelighet, lik nogen menneskebarn tror. Der er alt mer for at stige ned på din jord i denne tid, lik der er portaler der foråpnes gjennom kvantefysikker og astronomier, lik der er megen bevissthetens portaler der leder tanken til at fatte noget der er av kosmiske opprinnelser, lik innsikter der er blivet nedlastet til just denne tid og denne epoke, lik der er småfrø der er sådd innom moder jords bevissthet. Således er der for at oppvekke hva der er av dølde minner, lik menneskebarnet vekkes til at gjennoppreise den storhet der en gang var.
Således er der lik selvet skal utforskes i denne tid, lik hva der er av teknologier skal søkes at integreres med hva der er av biologiske intelligenser for at lede tanken alt hurtigere enn nogen jordisk computer kan presetere just nu. Således er menneskebarnet for at se for de store kulturer der en gang var, lik der var galakstiske kulturer der var spredt lik noget teppe av erfarenhet rundt megen hellige "spots" av moder jords bevissthet. Således var der for de store pyrami's, lik der og var for sirkelens templer lik Stonehenge, lik der og var for Nazca lines.
Søke nu at se for hva der er av kalendarium, der søker at oppsamle erfarenheter, lik der forbyttes mot noget at visdommen der tilhører de eldede ætter, lik der er minner der påny vekkes til liv. Således er der lik den hellige Tzolkin inneholder megen spor av erfarnehet, lik megen erfaringer har blivet oppsamlet deri og rundt den hellige ild. Således er der lik den Maya kultur har efterlatt noget instrument der er for at anvendes påny i denne tid. Således er der for bror at utprøve, lik den utprøver noget teleskop for at skue inn mot selvet og de fjerneste stjerner der hviler deri. Således er der lik den sagrado Tzolkin er noget velsignet metod for at uppreppe hva der er av levende visdommer innom menneskebarnets celler, lik genetiske minner vekkes til liv for at kunne anvendes påny.
Om bror således søker at se for hva der er av Anasazi mytologier, lik der er portaler der er indusert innom moder jords bevissthet gjennom de Wingmakers efarenheter den søker til, så er der noget der oppfyller noget av den samme funksjon, lik der oppløfter minnet for at lettere kunne se hva der er av den store galaktiske opprinnelse der menneskebarnet ledes mot at erfare påny. Således er der for at se hvorledes visjonen og opphavet er noget av det samme, lik utgangspunktet bliver innsikten, lik der er galakstiske sykluser der gjenntages innom alt hva der er av livsvesen der søker at utfoldes og vokse efter hva der er av viljer innom den Store Ånd.
Således er der klokt for bror at se hvorledes sannheten hviler innom dine minner alt nu; for hva den søker til av sannhetens visjoner der er for at vokse frem er noget der alt er blivet erfart førut, lik den således gjenn-erindrer visdommen, lik frøet utfoldes til frukt her og nu. Således er den for at se og forstå hva der er av hellig tid, lik den gemensamme tid der pulserer gjennom årer av moder jord velsignede legeme. Således er der nogen legeme der og er befestet til menneskebarnets bevissthet, lik der er forbundet til hinannen gjennom genetiske verdier, lik der er levende tanker der menneskebarnet kan dvele ved. Således er menneskebarnet alt meget mer enn nogen mekansik maskin, lik der er underbart at leve.
Velsigne således hva der nu er, og søke at hvile i trygghet for hva der er at komme. Alt ledes der vell efter den store galaktiske vilje, lik menneskebarnet selv ledes til at kunne konstruere sin egen virkelighets billed, lik sin egen historie, her innom hva den erfarer. Velsigne således alt hva der er av galaktiske ledelser der kan favnes om , og der kan utbyttes mot nogen ørliten flik av erfarenhet der kan tales lik jordisk skitt for ditt selv. For hva der er av skitt - lik ufordøyelige hendelser - for menneskebarnet er lik gull for kosmiske vesen lik Iliukas, lik vi skuer for sannheter, lik prøvelser der søkes at dveles ved for at lettere kunne se og forstå hva der er av visdom der hviler deri.
Hva bror således bærer av uforståelige tanker er noget den skal søke at velsigne, lik der skal bydes for ilden og den høyeste kjærlighet just nu. Således favner den om kraften til at kunne transformere sitt liv og leve lik der skapes til nogen bønn av kjærlighet gjennom alt der er av opplevelser, lik utprøvelser; lik utprøvelsen bliver velsignelsen og velsignelsen bliver føden der bydes for hjertet.
Velsigne således hva der er av hjertets taler der søker at knyttes til skriften just nu. Byde kjærlighet for alt hva der er. Byde takksigelse for alt hva der mottages. Byde tillit for alt hva der fremkommer for eftertiden at se. Alt er der lik bestandeller av evighetens legeme. Alt er der svøpt inn i den guddommelige mors kjærlighet. Alt er der således beskyttet. Alt er der således vernet i hellig lys. Konu eketah.
Klokt er der for bror at ei søke til overdrivelser under tiden den søker for at mottage inspirasjoner, lik den søker innom nogle virkeligheters sfærer der er alt mer befestet til uvirkelige tilstander for bror, lik der er noget den ei ser med klarhet just nu. Således er der klokt om den søker at modne sitt virke til gleder for både ditt selv og din neste. Søke at føde dine innsikter innom den virkelighet den selv utvelger at leve i, lik den søker at fylle sitt liv med alt mer av den store kosmiske kjærlighet der spredes til hver partikkel av vann innom sitt beger, lik der og er for alle menneskebarn der er deltagende innom den samme kollektive erfarenhet den taler om lik sin jord. Vesignet være sådant billed der skapes av tanken, og der lever innom hva der tales lik enhetens språk, der favner om alt mer enn hva intellektet kan se. Velsignet være tanken der ser, og der ledes av hjertet der vet. Konu eketah.
Søke nu at se hvorledes virkeligheten ei er begrenset, og hvorledes der ei finnes nogen virkelighet der er mer reel enn nogen annen. Således kan bror ei nogen gang lede tanken feil. Således kan den ei nogen gang søke til erfarenheter der ei er lik god jord for ditt indre vesen. Alt bedre er der at søke innom balanser, lik den tager noget lik himmelske inspirasjoner fra der og søker at blande der ihop med noget av skriftens bearbeidelser lik her. Så kan den og favne om noget lik logikk og rasjonaliteter, så skal den se hvorledes der bliver alt bedre blanding at velsigne. Og forglemme nu ei nogen smule av ditt kritiske vesen, lik den søker reparere de hull innom sin bevissthet hvor der hviler noget lik en skrue løs. Konu eketah.
Nu er der lik bror skal se hvorledes den kan skape nogen historie der vil samle folket påny, lik der var for de eldede tider der hviler under den Yucateco himmel, lik der er var for tilstander i Peru og. Således skal bror søke at se hvorledes den ei er alene; den er alt mer del av nogen gemensam organisme der lever og ånder gjennom livsvisjonen til megen menneskebarn, lik der våger at fødes innom livet. Således er der lik bror skal favne om muligheten, lik den selv skaper opplevelsen av at være i kontakt med både visjon og virkelighet, lik den leder de to gestalter i sammen innen nogen kjærlighetens likning for ditt eget selv. For der er lik to gestalter innom den samme organisme der søker at gjenforenes med hinannen. Hva der er av drømmens billed er ei noget mer enn nogen annen virkelighetens sfære, der søker at integreres med den store helhet. Således er der lik alt av virkelighetens sfærer den selv er deltagende i er forbundet til hinannen, lik der er perler på en snor, lik der er jordiske atomer, lik der er himmelske partikler.
Alt søker der således at kommunisere med hinannen, lik der søker innom elektromagentiske prinsipper at forbindes, lik en partikkel befestes til sin ulikhet for at skape alt større balans innom den store helhet. Således er der lik megen virkeligheter - lik dimensjoner - søker at tale til hinannen innen den galaktiske bevissthet, lik der er opplevelser der innholder noget fragment av erfarenhet der kan søkes at integreres med nogen annen. Alt er der for at skape alt større balans, lik forståelse, innom mangfoldet der er innen den galaktiske enhet om den vil. Klokt er der således for menneskebarnet at løfte øyet for at se sådant. Meget er der under tiden for at integreres til alt større bevisstheter, lik der kobles ihop for at kunne opphøyes til resonans med de kosmiske gestalter der søker at komplementere sitt selv med moder jords bevissthet just nu. Således skal bror se, hvorledes der så er for Iliukas himmel der rører ved ditt liv, lik der er symbioser der spesifikt er for Bep Kororotis gestalter og Nordens riker i denne tid. Således finnes der megen, megen extra-terrestrial gestalter der søker at nedstige innom moder jords sfærer just nu, lik der søker at forenes med de bevisstheter der hviler innom menneskebarnet og, lik der er for at skape alt sterkere bånd av forståelse innom det galaktiske råd, lik der skapes til alt større harmoni. Konu eketah.
Således er der for Iliuka noget privilegie at kunne tale til alt der er av livsvesen just nu, lik vi skaper til noget innblikk i nogen ny eksistens der er befestet til nogen materisk tilstand. Således er der lik ærer at kunne tale just nu. Således er der lik vi gledes under tiden der skapes til innsikter for bror ved at kunne se nogen virkelighet med vårt øye, lik vi skuer for opplevelsen der hviler for ditt legemes virkelighet. Således skal den se hvorledes øyet der ser alltid er lik transparent, lik forståelsen befraktes to veier. Ene er for ditt hjerte, lik den annen er for Iliukas fragment, lik der er nogle twins der er befestet til en sjel, lik ett frø i evighetens muld.
Søke dog at hvile tanken nu, for ei er der lik den skal søke at nedtegne forvirrelser innom sin tekst, lik den i stunden gjør. Den skal alt mer søke at forklare nogen virkelighetens billed der er velsignet av det store råd, lik den søker at presentere noget der er av de eldede ætter, lik der bydes for alt hva der er av ætters såkorn innom denne tid. Således er der klokt om den søker at hvile tanken nu, for ei er der noget den kan søke at skape gjennom hastigheter. Ei er det noget der vil fødes lik nogen "revelation", lik den kan tro. Der er noget der skapes gjennom fragment efter fragment, lik der er nogen visdoms billed der således er modnet og der inneholder nogen god balans mellom ulike interpretasjoner, om den vil, av ulike virkelighetens opplevelser den selv er deltagnede innom. Således skapes der til gode samarbeider mellom ulike komponenter av evner og talent, både for ditt selv og for det store folk. Konu eketah.
Hva der skapes av skrifter er således noget lik bruer der leder tanker til at søke isammen. Alt er der på ulike nivåer at betraktes, lik der er tanker der tilhører både ditt selv og folket, lik der er kollektive tanker der er alt mer deltagende innom den galaktiske gestalt, lik eldede minner. Søke således at se hvorledes minner kan hvile i nogen kristallinsk struktur, lik der leder frekvenser der er lik impulser, lik emosjoners tråder, innom Wakan Tankas legme. Således er der for silverets tråder, lik der er bestanddeler av noget levende vev der befestes fra ett livsvesen til det neste, alt for at skape nogen større forståelse og adspredelse av erfarenhet innom det gemensamme bevissthet, lik der er nogen partikkel i Wakan Tankas kropp.
Alt er der for at løfte tanken til at se og fatte det store billed, der er like meget befestet til mikro lik der er for makro. For evigheten er således ei så fjærnt fra menneskebarnets virkelighet, lik nogen menneskebarn tror. Der er alt mer for at stige ned på din jord i denne tid, lik der er portaler der foråpnes gjennom kvantefysikker og astronomier, lik der er megen bevissthetens portaler der leder tanken til at fatte noget der er av kosmiske opprinnelser, lik innsikter der er blivet nedlastet til just denne tid og denne epoke, lik der er småfrø der er sådd innom moder jords bevissthet. Således er der for at oppvekke hva der er av dølde minner, lik menneskebarnet vekkes til at gjennoppreise den storhet der en gang var.
Således er der lik selvet skal utforskes i denne tid, lik hva der er av teknologier skal søkes at integreres med hva der er av biologiske intelligenser for at lede tanken alt hurtigere enn nogen jordisk computer kan presetere just nu. Således er menneskebarnet for at se for de store kulturer der en gang var, lik der var galakstiske kulturer der var spredt lik noget teppe av erfarenhet rundt megen hellige "spots" av moder jords bevissthet. Således var der for de store pyrami's, lik der og var for sirkelens templer lik Stonehenge, lik der og var for Nazca lines.
Søke nu at se for hva der er av kalendarium, der søker at oppsamle erfarenheter, lik der forbyttes mot noget at visdommen der tilhører de eldede ætter, lik der er minner der påny vekkes til liv. Således er der lik den hellige Tzolkin inneholder megen spor av erfarnehet, lik megen erfaringer har blivet oppsamlet deri og rundt den hellige ild. Således er der lik den Maya kultur har efterlatt noget instrument der er for at anvendes påny i denne tid. Således er der for bror at utprøve, lik den utprøver noget teleskop for at skue inn mot selvet og de fjerneste stjerner der hviler deri. Således er der lik den sagrado Tzolkin er noget velsignet metod for at uppreppe hva der er av levende visdommer innom menneskebarnets celler, lik genetiske minner vekkes til liv for at kunne anvendes påny.
Om bror således søker at se for hva der er av Anasazi mytologier, lik der er portaler der er indusert innom moder jords bevissthet gjennom de Wingmakers efarenheter den søker til, så er der noget der oppfyller noget av den samme funksjon, lik der oppløfter minnet for at lettere kunne se hva der er av den store galaktiske opprinnelse der menneskebarnet ledes mot at erfare påny. Således er der for at se hvorledes visjonen og opphavet er noget av det samme, lik utgangspunktet bliver innsikten, lik der er galakstiske sykluser der gjenntages innom alt hva der er av livsvesen der søker at utfoldes og vokse efter hva der er av viljer innom den Store Ånd.
Således er der klokt for bror at se hvorledes sannheten hviler innom dine minner alt nu; for hva den søker til av sannhetens visjoner der er for at vokse frem er noget der alt er blivet erfart førut, lik den således gjenn-erindrer visdommen, lik frøet utfoldes til frukt her og nu. Således er den for at se og forstå hva der er av hellig tid, lik den gemensamme tid der pulserer gjennom årer av moder jord velsignede legeme. Således er der nogen legeme der og er befestet til menneskebarnets bevissthet, lik der er forbundet til hinannen gjennom genetiske verdier, lik der er levende tanker der menneskebarnet kan dvele ved. Således er menneskebarnet alt meget mer enn nogen mekansik maskin, lik der er underbart at leve.
Velsigne således hva der nu er, og søke at hvile i trygghet for hva der er at komme. Alt ledes der vell efter den store galaktiske vilje, lik menneskebarnet selv ledes til at kunne konstruere sin egen virkelighets billed, lik sin egen historie, her innom hva den erfarer. Velsigne således alt hva der er av galaktiske ledelser der kan favnes om , og der kan utbyttes mot nogen ørliten flik av erfarenhet der kan tales lik jordisk skitt for ditt selv. For hva der er av skitt - lik ufordøyelige hendelser - for menneskebarnet er lik gull for kosmiske vesen lik Iliukas, lik vi skuer for sannheter, lik prøvelser der søkes at dveles ved for at lettere kunne se og forstå hva der er av visdom der hviler deri.
Hva bror således bærer av uforståelige tanker er noget den skal søke at velsigne, lik der skal bydes for ilden og den høyeste kjærlighet just nu. Således favner den om kraften til at kunne transformere sitt liv og leve lik der skapes til nogen bønn av kjærlighet gjennom alt der er av opplevelser, lik utprøvelser; lik utprøvelsen bliver velsignelsen og velsignelsen bliver føden der bydes for hjertet.
Velsigne således hva der er av hjertets taler der søker at knyttes til skriften just nu. Byde kjærlighet for alt hva der er. Byde takksigelse for alt hva der mottages. Byde tillit for alt hva der fremkommer for eftertiden at se. Alt er der lik bestandeller av evighetens legeme. Alt er der svøpt inn i den guddommelige mors kjærlighet. Alt er der således beskyttet. Alt er der således vernet i hellig lys. Konu eketah.
Saturday, December 3, 2011
For Iliukas frø.
Hayetanah. Hilset være hva der er av frender og undringer der føder sannhet. Hilset være tidløse gestalter der lever innom menneskebarnets bevissthet, og der forbindes med denne hellige tid. Vi ser hva der vokser og hva der lever innom hjertet til megen menneskebarn. Således skal den bære tillit til stunden der ennu er ufødt, for fremtimen er noget der lever og ånder alt her og nu. Lik der er for kjernen innom frukten, så er der for den ufødte sol der hviler innom intellektets begrensede opplevelse av nuet. Meget er der ennu for at vokse frem, lik en vibrasjon av sannhet der ei kan holdes tilbake. Således er der for den gryende epoke, lik der er for den oppstandende sol der fødes ut av natten. Velsignet være lyset der anes med tålmodets hjerte, lik den vet i tillit for hva der ledes mot. Konu eketah.
Byde nu plass for nogen ny sol at stige opp innom ditt liv, lik den indre kjerne av visdom får alt mer rom for at utfoldes og adsprede sin glød. Bære således tillit for hva den skaper gjennom sine skrifter, lik den bemøter morgendagens sol ved av byde takksigelser for hva den alt vet. Ei skal der være lik komplisert at bemestre sitt eget livs skip i den nye tid. Ei skal menneskebarnet behøve at styres efter nogen manual. Hva den skaper av positiv vibrasjon innom sin egen bevissthet er lik manisfestasjonen av den nye tid innom menneskebarnets levende celler. Således kan den nye tid defineres lik nogen forbyttelsens epoke, lik der skapes alt sterkere kommunikasjoner mellom hva der er av ulike nivåer og dimensjoner i den galaktiske enhet, lik den store genetiske gestalt der menneskebarnet kun er nogen liten del av. Konu eketah.
Klokt er der for bror at sirkulere sine skrifter innom hva der tales lik cyber-space, for der er til oppvåknelser av minner i menneskebarnets celler, lik der er for at se og forstå hva der er av tilsynekomster av Bep Kororotis på din jord. Hva der er kosmiske gestalter - lik galaktisk reisende - er noget der manifesteres gjennom menneskebarnets eget selv, lik den gjennomgår transformasnjoner av genetiske strukturer, der forbinder den til nye opplevelsens sfærer der hviler lik innkapslede tilstander innom cellenes bevissthet. Således er der lik den adspeder frekvenser; lik toner, lik symboler, lik ideer; der er for at oppvåkne hva der førut har ligget døld og begravet deri. Således er den for at se hvorledes eldede papyrus og kan hvile under marken av menneskebarnets sinn. Der kan beskrives lik minner der oppvåknes påny. Der kan tales lik skrifter der er for at hentes fra Altets bibliotek. Således er der lik ideer den nu adspreder, lik impulser der er for at løfte tanken til at se alt mer av mulighetene der åpenbares for nogen ny tid. Konu eketah.
Hva der er av Iliukas lever således innom megen nivåer, lik megen virkelighetens sfærer, der alle er befestet til en tid, lik megen blomer er befestet til ett tre. Således er bror for at se, hva der modnes gjennom langtider, lik eldede sannheter oppvåknes til at levendliggjøres innom nogen ny tids uttrykk. Således er der for frukten der utfolder frøets kraft påny, lik visdommen fødes for at forenes med hva der er av opplevelser der er i nutiden. Således er bror for at se, hvorledes visdommen er moden under tiden den deles med sine nester, lik en levende sannhet der kan bæres frem lik din visdoms modne uttrykk. Således fatter menneskebarnet gaven den kan bære frem gjennom sitt liv, lik der er for at være forbundet til kilden av selvet, lik den føler livskraften der er av selvets såkorn, lik fremtimen der hviler innom nuet lik noget helligt punkt der all tid er. Således vet menneskebarnet megen visdommer fra før. Således er alt der lik alt av livsvesen er programeret til at føde sin egen fremtid, lik nogen innkapslet sannhet der er for at forenes med tanken og legmet. Således er der for Iliukas visdom, der lever innom selvet. Der er såkorn der er fallt på marken av menneskebarnets minne i langtider førut. Der er beplantet innom hellige kamre av menneskebarnets bevissthet, lik nogen hellig nutid der er for at klekkes ut påny. Således er menneskebarnet at føde sin egen hellige tid, lik den utfolder visdommen, lik der spredes lik pollen i vinden for sin nestes blom. Således er der klokt at sirkulere skrifter, lik der er pollen der spredes på mulighetenes vind. Konu eketah.
Bære nu takksigelser for hva der er av misjoner der utleves av mennesket, lik nogen kollektiv gestalt. Bære takksigelser for hva der vokser frem av kjærlighetens tungemål på din jord innen denne tid. Hva der er av enhetens røst bærer megen former, lik der er noget der ei kan begrenses til at tilhøre en flokk noget mer enn nogen annen. Hva der er av enhetens språk er noget der farer igjennom intellektet lik en solar vind driver gjennom materien. Der er alt mer lik hjertet fanger opp vibrasjonen der er av oppriktighet, lik der er lys der fødes fra transformasjonens kilde innom selvet. Alt hva der er av livsvesen er således i nogen evig transformasjon, lik der skapes til kommunikasjon med den Store Ånd, der for all tid søker at forbindes med det levende nu. Lik ilden fortærer hva der er av materier den bydes, således er der for tanker der bydes frem for bevissthetens lys, lik der er sanheter der legges frem for det indre blikk at se. Således er der fragment av den store sannhets bok, lik skrifter fra Altets bilbilotek av erfarenhet, der forenes med transformasjonens punkt innom nuet. Så er der for at evighetens blikk skal få se. Således er der forenelser av den pyrami, pyrama og pyramo gestalt, lik der er for tanken, minnet og øyet der ser. Således var der for vandreren der var enøyd, der beskrives lik Odin, lik der var bærer av to ravner, lik tanken og minnet der søker innom fremtid og fortid. Så er der lik der tilsammen utgjør trianglet der kjenner ved noget aspekt av evighetens legeme. Konu eketah for tanken der svever, og for minnet der vet.
Klokt er der for bror at søke til mytologier nu, lik den søker at levendliggjøre hva der er av de eldede ætters nedtegnelser innom nogen ny tid. Klokt er der at skue for hva der er av kjempers spor der hviler innom menneksebarnets historie, lik nogen eldet bok der inneholder alt flere kapittel ann hva den nu tror. Søke at se hvorledes mytologier forener hva der er av kulturer rundt nogle gemensamme sannheter, lik der er innsamlinger av flokkens minner der legges ned i ord for at preserveres for eftertiden. Således er der lik der nu er for efterætten at beskue, lik der er for at oppvåkne hva der er av blodets bånd der leder tilbake til fortidens virke. Velsigne således hva der er av de nordiske lender, lik der er kulturer der hviler innom den gemensamme tradisjon om den vil, der er for at nedtegne fortiden for efterætten at se. Således er der for megen riker at se, lik der er tradisjoner der bydes frem, lik utvekslinger der skapes innom den globale kultur der alt nu vokser frem. Således er der og av den store galaktiske kultur, lik der er tradisjoner der utleveres for de store himler at se, lik varer der bydes frem for noget kjærlighetens marked. Således skal den se hvorledes nogen vare innen sådant marked ei kan veies eller måles i kroner og øre. Der er elementer der tilhører kjærlighetens språk, lik levende bestandeler av det livsblod der løper gjennom evighetens årer. Således er der lik den store kosmiske gestalt befrakter næringer ikring i det store universum, fra en bevissthetens celle til den neste, lik der er forbundet til galakser, lik stjernesystemer, lik solsystemer, lik planeter, lik individets celler innom menneskebarnets kropp. Således finnes der ei avstander innom sådant bevissthet, der er av den Store Ånds legme. Alt større er der for brors bevissthet at fatte, dog byde der noget tålmod nu. Alt er der for tålmodets øye at se. Konu eketah.
Vi takker således øyet der våker og skifter der bæres i menneskebarnets dyp. Vi takker for ord der er falt, og for frender der er hørt. Vi takker for ilden og alt hva den opplyser. Hvile i tillit for eftertiden. Hvile i fred for alt hva der er. Konu eketah.
- 10 Ajmaq/ 3'dje desember.
Byde nu plass for nogen ny sol at stige opp innom ditt liv, lik den indre kjerne av visdom får alt mer rom for at utfoldes og adsprede sin glød. Bære således tillit for hva den skaper gjennom sine skrifter, lik den bemøter morgendagens sol ved av byde takksigelser for hva den alt vet. Ei skal der være lik komplisert at bemestre sitt eget livs skip i den nye tid. Ei skal menneskebarnet behøve at styres efter nogen manual. Hva den skaper av positiv vibrasjon innom sin egen bevissthet er lik manisfestasjonen av den nye tid innom menneskebarnets levende celler. Således kan den nye tid defineres lik nogen forbyttelsens epoke, lik der skapes alt sterkere kommunikasjoner mellom hva der er av ulike nivåer og dimensjoner i den galaktiske enhet, lik den store genetiske gestalt der menneskebarnet kun er nogen liten del av. Konu eketah.
Klokt er der for bror at sirkulere sine skrifter innom hva der tales lik cyber-space, for der er til oppvåknelser av minner i menneskebarnets celler, lik der er for at se og forstå hva der er av tilsynekomster av Bep Kororotis på din jord. Hva der er kosmiske gestalter - lik galaktisk reisende - er noget der manifesteres gjennom menneskebarnets eget selv, lik den gjennomgår transformasnjoner av genetiske strukturer, der forbinder den til nye opplevelsens sfærer der hviler lik innkapslede tilstander innom cellenes bevissthet. Således er der lik den adspeder frekvenser; lik toner, lik symboler, lik ideer; der er for at oppvåkne hva der førut har ligget døld og begravet deri. Således er den for at se hvorledes eldede papyrus og kan hvile under marken av menneskebarnets sinn. Der kan beskrives lik minner der oppvåknes påny. Der kan tales lik skrifter der er for at hentes fra Altets bibliotek. Således er der lik ideer den nu adspreder, lik impulser der er for at løfte tanken til at se alt mer av mulighetene der åpenbares for nogen ny tid. Konu eketah.
Hva der er av Iliukas lever således innom megen nivåer, lik megen virkelighetens sfærer, der alle er befestet til en tid, lik megen blomer er befestet til ett tre. Således er bror for at se, hva der modnes gjennom langtider, lik eldede sannheter oppvåknes til at levendliggjøres innom nogen ny tids uttrykk. Således er der for frukten der utfolder frøets kraft påny, lik visdommen fødes for at forenes med hva der er av opplevelser der er i nutiden. Således er bror for at se, hvorledes visdommen er moden under tiden den deles med sine nester, lik en levende sannhet der kan bæres frem lik din visdoms modne uttrykk. Således fatter menneskebarnet gaven den kan bære frem gjennom sitt liv, lik der er for at være forbundet til kilden av selvet, lik den føler livskraften der er av selvets såkorn, lik fremtimen der hviler innom nuet lik noget helligt punkt der all tid er. Således vet menneskebarnet megen visdommer fra før. Således er alt der lik alt av livsvesen er programeret til at føde sin egen fremtid, lik nogen innkapslet sannhet der er for at forenes med tanken og legmet. Således er der for Iliukas visdom, der lever innom selvet. Der er såkorn der er fallt på marken av menneskebarnets minne i langtider førut. Der er beplantet innom hellige kamre av menneskebarnets bevissthet, lik nogen hellig nutid der er for at klekkes ut påny. Således er menneskebarnet at føde sin egen hellige tid, lik den utfolder visdommen, lik der spredes lik pollen i vinden for sin nestes blom. Således er der klokt at sirkulere skrifter, lik der er pollen der spredes på mulighetenes vind. Konu eketah.
Bære nu takksigelser for hva der er av misjoner der utleves av mennesket, lik nogen kollektiv gestalt. Bære takksigelser for hva der vokser frem av kjærlighetens tungemål på din jord innen denne tid. Hva der er av enhetens røst bærer megen former, lik der er noget der ei kan begrenses til at tilhøre en flokk noget mer enn nogen annen. Hva der er av enhetens språk er noget der farer igjennom intellektet lik en solar vind driver gjennom materien. Der er alt mer lik hjertet fanger opp vibrasjonen der er av oppriktighet, lik der er lys der fødes fra transformasjonens kilde innom selvet. Alt hva der er av livsvesen er således i nogen evig transformasjon, lik der skapes til kommunikasjon med den Store Ånd, der for all tid søker at forbindes med det levende nu. Lik ilden fortærer hva der er av materier den bydes, således er der for tanker der bydes frem for bevissthetens lys, lik der er sanheter der legges frem for det indre blikk at se. Således er der fragment av den store sannhets bok, lik skrifter fra Altets bilbilotek av erfarenhet, der forenes med transformasjonens punkt innom nuet. Så er der for at evighetens blikk skal få se. Således er der forenelser av den pyrami, pyrama og pyramo gestalt, lik der er for tanken, minnet og øyet der ser. Således var der for vandreren der var enøyd, der beskrives lik Odin, lik der var bærer av to ravner, lik tanken og minnet der søker innom fremtid og fortid. Så er der lik der tilsammen utgjør trianglet der kjenner ved noget aspekt av evighetens legeme. Konu eketah for tanken der svever, og for minnet der vet.
Klokt er der for bror at søke til mytologier nu, lik den søker at levendliggjøre hva der er av de eldede ætters nedtegnelser innom nogen ny tid. Klokt er der at skue for hva der er av kjempers spor der hviler innom menneksebarnets historie, lik nogen eldet bok der inneholder alt flere kapittel ann hva den nu tror. Søke at se hvorledes mytologier forener hva der er av kulturer rundt nogle gemensamme sannheter, lik der er innsamlinger av flokkens minner der legges ned i ord for at preserveres for eftertiden. Således er der lik der nu er for efterætten at beskue, lik der er for at oppvåkne hva der er av blodets bånd der leder tilbake til fortidens virke. Velsigne således hva der er av de nordiske lender, lik der er kulturer der hviler innom den gemensamme tradisjon om den vil, der er for at nedtegne fortiden for efterætten at se. Således er der for megen riker at se, lik der er tradisjoner der bydes frem, lik utvekslinger der skapes innom den globale kultur der alt nu vokser frem. Således er der og av den store galaktiske kultur, lik der er tradisjoner der utleveres for de store himler at se, lik varer der bydes frem for noget kjærlighetens marked. Således skal den se hvorledes nogen vare innen sådant marked ei kan veies eller måles i kroner og øre. Der er elementer der tilhører kjærlighetens språk, lik levende bestandeler av det livsblod der løper gjennom evighetens årer. Således er der lik den store kosmiske gestalt befrakter næringer ikring i det store universum, fra en bevissthetens celle til den neste, lik der er forbundet til galakser, lik stjernesystemer, lik solsystemer, lik planeter, lik individets celler innom menneskebarnets kropp. Således finnes der ei avstander innom sådant bevissthet, der er av den Store Ånds legme. Alt større er der for brors bevissthet at fatte, dog byde der noget tålmod nu. Alt er der for tålmodets øye at se. Konu eketah.
Vi takker således øyet der våker og skifter der bæres i menneskebarnets dyp. Vi takker for ord der er falt, og for frender der er hørt. Vi takker for ilden og alt hva den opplyser. Hvile i tillit for eftertiden. Hvile i fred for alt hva der er. Konu eketah.
- 10 Ajmaq/ 3'dje desember.
Monday, November 7, 2011
10 Tzi.
Noget eldet er for at bryte gjennom sinnet der söker.
Der kreves enorme epoker for å bli til
og blive forenet med Altets bilbliotek.
Der krever den ydmyke vilje til at samle myraider fragment av sannhet
rundt en felles misjon.
Gamle viljer dör for at nye skal ärkjennes
hjernekraften utvikles og kjenner ei sitt selv.
Hva er der trygt? Hva er der gemensamt?
Hva er der av visjonär kraft der speiles gjennom ord?
Jeg'et er alene nu.
Der jages av den gemensamme tanke, der vet.
Söke at se den kollektive röst der lyder lik victory
der lyder lik visshet om hva der alltid har värt
i fundamentet av menneskelig tilblivelse
lik den genetiske eksistensen i evigheten.
Eldede forfedre er for at belyses,
beläres om, og omfavnes påny
lik innganger til nogen ny tid.
Brödre er for at berette, lik tankers apostler
for hva der er av livsvesen der lever innom ni nivå.
Således vil asken stå påny
lik Yggdrasil för er talt
lik den gemensamme kraft gjennopprettes
og föder gröde der der för var frykt.
Frukten av visdom er for at höstes
innom hva der er av viljer der blomstrer
gjennom eldede lengsler der leves til fulle nu.
Således frydes sjelen.
Således feirer guddommen.
Således beseirer mennesket illusjonen, der alltid innkapsler nogen ny.
Söke at se den indre sannheten, ordlös
lik nogen stillhetens kjärne
lik noget kim der stadig forlöser sitt selv
lik der skaper billed der söker efter ord
lik nivåene forbindes, ni i alt.
Nu er der alt mer.
Der er fire epoker til, lik himmelens frukter forenes med jorden,
så bliver der i alt 13.
Så er der såkorn der nu er fallt.
Så er der velsignet.
Så er der lik mystisk.
Så er der lik gåte.
Så er der lik nyfikenheten oppvåknes; for der er noget i menneskebarnet der vet.
Der er kimet av sannhet i din nestes selv
der lytter til talen der har fallt lik vann på sinnets mark
lik dråpen närer fröet.
Velsignet väre Manir Dräpnir, for der er taler der speiler
sannheten der hviler og vokser lik der er.
Konu eketah.
Subscribe to:
Comments (Atom)