En videreformidling av visdom.

Tiden er inne for å skrive litt. Jeg ber om kraften til å samle sammen gode ord som formidler visdom videre. Jeg ber om evnen til å formidle innsikt videre fra høyere himler; fra dypere deler av min bevissthet, som ligger i periferien av det sinnet forstår. Jeg ber om en god relasjon med Iliuka og de fragment han har plantet i vår felles bevissthet. For det mener jeg absolutt at han har.

"...Søke nu at se, hva den kan formidle av innsikter gjennom de ord den skriver, om den lar tanken flyte lik den nu gjør. Så er der for at se, hvorledes den Iliuka fragment den bærer på innsiden av sitt eget vesen har prepareret nogle skrifter der alt ligger klar og venter. Således er der lik der er noget den videreformidler gjennom sine egne skrift, lik den oversetter tilstander der hører til våre himler. Således er der nogen god forbyttelse av visdom den søker til. Således skal den gledes for hva der strømmer gjennom dine tanker just nu.

Søke nu at se, hvorledes den foråpner portaler gjennom skriften, lik der er innsikter der oppsamles og der leder noget av fremtimens lys gjennom tilstander der er befestet til din jord. Således er der for at se, om den søker til at mottage innsikter fra sitt eget selv, så er der lik den forknytter sitt vesen til noget der tilhører fremtimen, om der tenkes for lineær utvikling i tid. Således er der lik den nu skal søke at sortere noget om i sine visdommer, lik den tillater hva der er av nye tankebaner at koples til din bevissthet her og nu.

Således er der lik vi ser, hvorledes der finnes nogle blokkeringer innom menneskebarnets bevissthet, der er av kollektiv natur. Hva der tilhører logiske prinsipper er noget der skal lede tilbake til erfarenheten av naturen, ei skal der være lik menneskebarnet distanseres fra sådant. Hva der er av vitenskaper er noget der skal fungere lik festepunkt for den kosmiske bevissthet der nu søker at nedstige innom moder jords sfærer. Således er der noget av den universelle frekvens av liv der søker at implanteres innom menneskeheten, lik der er for vitenskapen at se, hvorledes der er befestet til nytimen og det levende univers.

Således er der klokt for bror at dvele ved skriften, lik den lar sine tanker absorbere de kunnskaper der hviler innom biologiens kloke bok, lik den befester sine sanser til nogle skoletimer. Så er der klokt for at oppsamle hva der er av biologiens tanker og begrep der kan bydes frem for Iliukas himmel, lik der kan omsorteres noget for at lede lyset der tilhører evigheten. Således er der for at se hva menneskebarnet bærer av misjoner av fysisk natur; der er for at søke til kilder av evigheten gjennom de opplevelsens portaler den ledes mot, om der så er av biologiens bøker, om der så er av naturens opplevelser, om der så er av logikkens prognoser. Alt er der for at lede lyset der er av kilden, lik der manifesteres gjennom tråder av investigasjon efter sannheten, lik der finnes megen, megen sådanne tråder innom menneskehetens kollektive hjerne.

Velsigne nu hva der er av nytimen der nedstiger innom menneskebarnets sinn. Søke at se viktigheten av de skrifter der skaper, både for ditt selv og for eftertiden. Der er lik den manifesterer koplingspunkter til det levende skaperverk der igjennom. Der er lik den selv synkroniserer sin bevissthet med sin kildes opphav, lik den trekker tanken tilbake mot det guddommelige lys der hviler innom ett og alt. Således er der klokt at byde undringer for Iliuka's ild, lik vi hviler alt nærmere kilden enn den selv gjør med sin jordiske bevissthet, om der kan tenkes så.

Således er der for at se hvorledes skapelsen er inndelt efter nivåer, alt efter hva ulike livsvesen bærer av responsibiliteter fra kildens opphav til at lede den ene vibrasjon av guddommelig kraft og innsikt. Således er der på denne dag klokt at følge de viljer der leder kjærlighetens vibrasjon alt bedre. Således er der klokt av velsigne de ord der nu strømmer til. Iliukas himmel er således alt nærmere enn hva den tror. Konu eketah for hva der er av partnerskap der vokser, og der næres over tid. Konu eketah for hva der er av virkeligheters utbyttelser. Vi takker for det vennskap der er mellom alt liv. Vi takker for de symbioser der knyttes mellom moder jord og eldede voktere av evigheten. Vi takker for tilstedeværelsen av alt liv i dette her og nu. Bær fred."

- Skrevet på dagen 7 Tzi i Mayaenes hellige Tzolkin-kalender.

Som perler av selvinnsikt på en snor.

Hilset være bror og de underinger den bærer. Velsignet være de tanker der samles ikring selvets hellige ild. Velsignet være de innsiker der vokser frem i tålmod. Ofte kan der synes lik megen ønsker river og sliter i menneskebarnets bevissthet. Ofte kan der synes lik der finnes for megen valg for ditt selv. Våge dog at dvele noget ved veiskillet der finnes i stunden, og se hvorledes der til all tid finnes lik noget valg der skinner lik gyllent fra resten.

Hvorledes finne sådant valg, undrer bror nu. Hvorledes se hva der er av oppriktige ønsker der bæres innom hjertet? Trofast er den, der tilvelger livet lik en skapende enhet der drives frem gjennom tilstedeværelsen i nuet. Rettledet er den, der våger at tilspørre sitt selv, hva der skinner frem lik mest korrekt. Således skal bror se just nu, hvorledes den står ved noget veiskille innom selvet, lik den kan tilvelge at søke ut mot nye erfarenheter, lik den bærer tillit til nye valg. For så er der for menneskebarnet at se, hvorledes valget leder til alt nye erfaringer, lik der er ulike kammer i tid og rom, der inneholder ulike former for bevissthet. Således er der lik det indre valg fører til en ytre handling, der leder tanken innom nye erfarenheter og tilstander innom selvet.

Velsignet er således den søken der drives videre av hintet om enhet og harmoni. Således er der lik menneskebarnet oppvåkner noget ny sans, der er for at erfare enheten, lik den således drives videre til nye tilstander. Således er der og for hva den erfarer meg sine fysiske sanser, lik den velsigner koløren der føder gleder, lik den og velsigner muligheten der leder tanken til at erfare noget av gleden der tilhører din sjel.

Således skal den se hvorledes hinnen er transparent mellom erfarenheten og de usynlige fornemmelser der leder tanken via tråder av emosjon. Således er der for at se just nu, lik bror søker innom kvantefysikkens tanker; lik bror og søker innom biologiens prinsipper. Alt er der for at trekke paralleller mellom hva der er av åndelige betraktninger og vitenskapelige dokumentasjoner, lik den forankrer sin viten alt mer innom tilstander der leder tanken videre fra våre himler til dine lugarer av erfarenhet. Alt er der for at forlenge den guddommelige vibrasjon av enhet og samspill der berører alt der er.

Søke nu at se viktigheten av de emosjoner den selv bevisstgjør, under tiden den søker at formidle Iliukas tilstander gjennom skriften. Således er der klokt at hvile i tillitt til den kunnskap den alt besitter, lik den og våger at omfavne hva der er av levende fakta der berører dine nester. Således er der klokt at formidle fra hjertet hva den belærer og beleser, lik den således og renoverer sin egen bevissthet, lik den trekker paralleller mellom ulike tilstander av ditt selv og opplevelsen av din neste. Således er der for parabelens kunst. Således er der for at formidle hva der er av evighetens komplekser innom enkle ord, lik der og er paralleller der trekkes mellom himmel og jord, og mellom mikro og makro av det gemensame system. Søke nu at se, hvorledes alle bevisstheter hviler innom fragment av erfaring, der til sammen utgjør nogen forhellighet helhet. Søke til hva der er av forbindelser mellom ulike lugarer av erfarenhet i nuet, lik der er kommunikasjoner der trekkes mellom ulike himler, lik ulike tilstander av det samme guddommelige livsvesen, om der kan tenkes så. Således er der for at betrakte alt hva der er lik ulike fasetter av selvet, lik der er for fluen der betrakter sine omgivelser. Alt er således nogen refleksjon av hva der bæres i bypet av menneskebarnets underbevissthet.

Således er der klokt for bror at nedtegne sine betraktninger, lik sine filosofiske betraktninger, under tiden der er nu. Således vil der være lik den bygger broer mellom hva der er av menneskehetens innsikter og våre himler, alt gjennom tanken. Således er der for at dvele på ny innom tilsanden der formidler glede og innsikt innom selvet, lik den således skaper nogen god dialog med sin levende sjel. Således er der lik Iliuka er kunnskapsformidler, lik vi opphenter visdommer der tilhører sjelens nivåer og presenterer sådant for tanken der ser. Således er der lik bror skaper forbyttelser mellom ulike nivåer av sin helhetlige gestalt, lik der er klokt for menneskebarnet at kjenne til sådant prinsipp. Således er der lik alt liv ånder, om der tenkes for innsikter og sannheter og. Således finnes der megen celler av bevissthet i det store universum, der ei er lik adskilt av tid og rom, lik menneskebarnet erfarer. Der er således lik visdommer kan formidles gjennom hva der er av semipermeable hinner av selvinnsikt, lik der er noget der passerer gjennom spesifikke aspekter av Medicine Wheels.

Nu er der lik bror undrer for hva der er lik rett og galt innom det skrift den skaper just nu. Så er der lik Iliukas fragment ser, og således er der lik klokt at belyse hva der er av oppriktige tilstander der hviler innom selvet. For om hva der er av indre visdommer ei finner nogen undring av nedstige gjennom, så utvikles der ei nogen god dialog innom selvet. Således er der klokt at belyse hva der bæres av ærlige tilstander, lik den belyser alt mer av det fundament den forankrer sin bevissthet i. Således er der lik svakheten plutselig bliver forvandlet til styrken, lik undringen føder nytimens svar. Således er der lik opp bliver ned og rett bliver vrangt. Således er der lik spørsmålet bliver til responsen.

Dvele nu noget innom ditt eget selv, lik den og skaper forbyttelser for Iliuka's himmel under tiden den samler sammen hva der er av innsikter der tilhører annet nivå. Bror vil se under tiden, dog likefullt ser vi hvorledes den forstår alt nu. Søke nu efter lengselen der kaller. Skape lik nogen tråd av harmoni innom ditt selv. Søke for hva der er av perler langs en snor, lik der er oppsamlinger av innsikt der tilhører ulike nivå der like fullt er forbundet gjennom sjelens gullbelagte tråd. Således er der lik fargen ei spiller nogen rolle, for der er innsikten der teller, og der så er farget i sølv eller gull. Gledes nu for hva der er av sannheter der tilhører ulike nivåer. Gledes for hva der skapes av synkronisiteter mellom ulike nivå gjennom de hellige portaler der hviler for marken lik Medicine Wheels og crop circles. Gledes for hva der forbyttes mellom ulike gestalter, der alle løper gjennom hva der er av innsiktens tuber, der er lik paralleller der knyttes mellom ulike tilstander i det store rom. Gledes for hva der tilhører evighetens legeme, og for hva der er av signal der flyter gjennom. Takke for visdommen der formidles, og for selvinnsikten der fødes på ny. Konu eketah.

Ifølge Iliuka's veiledning er det klokt for meg å samle mine tanker på ulike nivåer av bevissthet. I grunn så er det ikke bare Iliuka som er klar over dette; det er noe jeg vet med hver celle i min kropp, og i det store og det hele så skjer det også automatisk. Likevel så gjør det godt å bli påminnet om det som er viktig i tid og stund. Å samle sin bevissthet kan virke lettere sagt enn gjort, og ofte er det også slik. I alle fall for de deler av meg selv som kanskje behøver mest oppmerksomhet og veiledning.

Jeg håper at dette som jeg skriver gir noe mening for den utenforstående som leser gjennom det. Det jeg vil frem til er at det finnes ulike nivåer av selvinnsikt innom vår bevissthet; akkurat som perler på en snor, for å bruke et tankebilde som Iliuka også er tilhenger av. Det jeg opplever, eller snarere oppdager gjennom å nedskrive Iliukas råd og veiledning, er at en type personlig innsikt samler seg på dt som føles som et høyere nivå av bevissthet. Når jeg så går over til å skrive i en mer "personlig" og hverdagslig stil, så er det akkurat som om denne Iliuka-baserte visdommen overføres til et lavere nivå av selvinnsikt. Dog, med lavere så mener jeg at det er nærmere knyttet til de delene av min bevissthet som evner å utføre en bestemt handling. Det er akkurat som om kroppen først må "oversette" en ordre som blir gitt fra høyere hold, før den i det hele tatt kan tenke på å kunne utføre den.

Det går gradvis opp for meg at et "brudd" i denne dialogen har vært et problem for meg i en ganske lang stund. Med "brudd" så mener jeg at et avgjørende mellomledd av forståelse og samklang har manglet i min personlig bevissthet; et ledd som i seg selv er avgjørende for at jeg - eller snarere min dagligdagse personlighet - kan fungere optimalt og i takt med mine høyere nivå av bevissthet. Heldigvis vet jeg nå om metoder for å helbrede bruddet på kommunikasjonslinjen mellom mitt høyere og mitt lavere selv. Jeg føler at det å formidle Iliukas visdom tetter gapet mellom en ofte overveldende visjon og det jeg faktisk får utført gjennom mine handlinger. Jeg blir i alle fall klar over denne helbredelsen når jeg virkelig setter av tid til å nære forbindelsen mellom meg selv og mine dypere lag av sannhet. Jeg takker med den dypeste ærbødighet for det. Jeg takker fra de mest fullstendige deler av meg selv.

Likefullt, misforstå meg ikke; jeg påstår ikke at det er noe særskilt eller unikt med akkurat meg eller min bevissthet. Absolutt alle mennesker har både evnen og muligheten til å kunne handle i samsvar med sin høysete åndelige viten; det som formidles av visdom fra sjelen om du vil. Slik forstår i alle fall jeg det. Annerledes kan det ikke være. Vi er alle født som bruddstykker av den samme guddommelige enhet, og det er opp til hver av oss å konstruere "synapser" mellom vår individuelle bevissthet og bevisstheten til det som er så ufattelig mye større. Akkurat som det knyttes broer av forståelse mellom ulike senter for læring og adferd innom hjernen, slik tror jeg det i grove trekk også fungerer mellom menneskeheten og vår felles sjel. For kanskje er det slik at alle sjeler allerede samarbeider i perfekt harmoni med alt liv som finnes i det store univers. For sjelen finnes bare enhet; i alle fall sies det så. Den påstanden velger jeg også å tro på, selv om den vanskelig kan bevises med de midler jeg akkurat nå har til rådelighet. Kanskje vil vi en gang nærme oss en tid hvor en slik påstand kan bevises gjennom et erfaringsmessig grunnlag. Inntil da gjør vi best i å navigere etter den tro som på sett og vis skinner sterkest innom oss selv.

Det er lett å la seg rive med når men først føler at ordene strømmer fra tanke til fingertupp og ned på papir. Jeg beklager hvis jeg nylig la ut på en aldri så liten digresjon. Dette gjelder i og for seg ikke bare med denne teksten; det finnes digresjoner innom livet og, men kanskje er det slik at alle ting og hendelser i grunn har en større hensikt. Kanskje den beste beskrivelsen av sannheten er at alt som hender faktisk er uunngåelig. Noe slikt kommer i alle fall ganske nærme virkeligheten, og den unektelige opplevelsen av virkelighet er det som all søken etter sannhet bør sikte til.

Jeg føler at det er på tide å komme seg videre. Det er på tide å legge bak det gamle, slutte å forklare det kompliserte og heller fokusere på hva som kan formidles her og nå. Hva kan jeg formidle til meg selv av positive, oppløftende budskap? Hva kan jeg videreformidle til andre, som også kan berøre en positiv følelse? Hva kan jeg gi til deg gjennom dette skriftet? Hva kan jeg gi av meg selv, som i virkeligheten tilhører oss alle? Svaret må være kjærlighet til livet. Svaret må være å kunne hedre de muligheter som videreformidler opplevelsen av glede og kjærlighet på best mulig måte. Uten at jeg legger noe press på noe som helst, verken av meg selv eller andre. Det gode liv skal leves. Heller det enn at livets innsikter skal videreformidles, fortolkes, analyseres eller overskygges av frustrasjon. Livet skal primært leves; alt annet kommer appåtil. Å leve livet utgjør hele fundamentet av all menneskelig virksomhet. Så enkelt, og samtidig så komplett.

Kanskje det ikke er innsikter likevel som knytter seg mellom ulike nivåer av bevissthet som perler på en snor. Kanskje det heller er impulser av liv, eller snarer gleden av å være til, som gjennomsyrer alle nivå av skapelse på mest mulig effektiv måte? Jeg vil nødig gjøre denne skjøre sannhet om til en teoretisk liknelse. Kanskje er det best jeg ikke forsøker å gjengi mer av den. Jeg setter med dette punktum for denne analyse av bevissthet og glede, og sier meg fornøyd med forståelsen som skriftlig vokser frem, til glede for både helheten og meg selv. For jeg vet at gleder alltid forplanter seg videre. Innsikter videreformidles også på de underligste måter, og ofte på helt andre måter enn det vi først hadde regner med. Jeg lar med dette mine impulser av liv flyte videre. Jeg takker for tankene som har samlet seg rundt tilvirkningen av dette skrift. Jeg takker for de sannheter vi sammen deler. Velsignet være nuet og alt der hviler deri. I god gammel ildvokter-ånd avslutter jeg med disse ordene: Takk i kjærlighet for alt liv som Er!

- Skrevet på dagen 4 Kej i mayaenes hellige Tzolkin-kalender.

Utbyttelser av tjenester mellom ulike himler.

Jeg har bestemt meg for at mitt enkeltpersonsforetak skal hete Lokal Link. Avgjørelsen om å starte en egen bedrift, samt at denne skal bære akkurat det navnet, ble tatt for lenge siden. Siden da har jeg meldt meg opp til et ukentlig bedriftsetableringskurs her i nærmiljøet, og jeg må si at jeg lærer en del.

Mest av alt innser jeg at det er en lang vei fra et nyfødt ide til et ferdig prosjektresultat. Jeg synes det er vanskelig å være tilfreds med min egen innsats når det gjelder det å stable foretaksideen min sammen til noe konkret. Jeg vet jeg er på vei, og jeg vet jeg behøver både dedikasjon og tålmodighet for å komme videre akkurat nå. Heller det enn sure tanker som klandrer meg for ikke å gjøre nok. Tross alt, jeg sitter nå her og utvikler ideene mine, og selv om metoden kanskje ikke er helt etter etablererkursets anbefalte retningslinjer, så føles det riktig for meg. Å blande tankene mine sammen med Iliukas innsikter bringer utviklingen videre, og får meg til å føle at jeg integrerer noe vesentlig med planene om å starte et standardisert foretningsprosjekt. Tiden er kanskje moden for å prøve å smelte sammen åndelighet og business.

For meg så er ikke Lokal Link et "vanlig" foretak, hvor hovedmålet er å tjene penger og tilby mennesker noe som dekker et rent materisk behov. Samtidig så forstår jeg at samaritanske idealer må trekkes ned til jorden, hvor de kan integreres med økonomiske strategier og solide handlingsplaner som virkelig fører frem. "Markedet" mitt finnes ikke kun der ute i åndelige sfærer. En vesentlig del at det jeg ønsker å utbytte tjenester med lever i den vestlige, materielle virkelighet - og følgelig må jeg bryte gjennom dette samfunnets spilleregler for å nå frem til et slikt markedssegment.

I grunn synes jeg det er velig spennende å tenke på denne måten. Det får meg til å innse at det finnes mange "marked" der ute, både av materisk og mer åndelig eller emosjonell kvalitet. For eksempel så utgjør Iliuka's himmer et viktig marked for mitt foretak. Slik som nå så høster jeg en betydelig dose med spirituell innsikt fra et viktig sted i mitt indre; et sted som jeg føler Iliuka selv er vokteren av, og som jeg vet er ment å lede våre tanker sammen. Jeg forstår det slik at jeg og han ikke utveksler mynter og øre, men heller innsikter om hvordan ting fungerer på hvert vårt nivå av virkelighet. Dersom den allvitende tilstanden som tilsynelatende råder innenfor hans sfære av virkelighet skal trekkes ned til moder jord, så behøver vell han også visse menneskelige bindeledd som kan frakte impulser fra hans tilstand til vår. Dersom vår økonomiske struktur skal knytte seg til utvekslingen av mer åndelig verdier, så er det vår vilje til å skape nytenkende virksomheter som driver denne forvandlingen frem. Det tror nå i alle fall jeg. Derfor synes jeg det er uhyre interessant å kunne jobbe på denne måten, og utveksle råd og tanker med en åndelig gestalt som Iliuka. På sett og vis føles det som om vi driver business sammen her og nå. Kanskje jeg har kommet lenger med foretaksideen min enn det jeg tidligere har trodd?

Min målsetning er å kunne tilby et produkt som både dekker et dypere, mer subtilt behov for enhet og samhørighet med noe større, samtidig som jeg også presenterer konkrete, fysiske opplevelser av allment akseptert verdi. Det både gleder og skremmer meg å vite at jeg nå står ved terskelen til å kunne presentere Lokal Link som et håndfast bevis på at jeg både er villig til å jobbe sammen med andre, samtidig som jeg vil utvikle noe helt eget for meg selv.

En tvetydig målsetting. Likevel føles det både riktig og naturlig. For å kunne samarbeide godt med andre, så må man først ha utviklet et eget produkt av reel verdi. Slik fungerer det både i naturen og mellom oss mennesker. Vi er alle tilbydere av vår personlige virkelighet. Vi er alle i besittelse av evnen til å skape ord, innsikter og fysiske produkt som kan byttes mot noe man behøver ifra andre. Dette er selve grunnlaget for all menneskelig markedsvirksomhet, og ligner i grunn mye på måten ting er organisert i naturen også. Vi utveksler varer og tjenester som er skapt ut ifra en bevissthet om å tilhøre et større fellesskap. For å vite hva de ulike aktørene i markedet virkelig behøver, så må man faktisk evne å sette seg inn i en potensiell kundes sko og se tilværelsen fra deres perspektiv. Med andre ord; man behøver en velutviklet sans for empati og medmenneskelighet. Kanskje vil fremtidens bedrifter være tuftet på følelser av nestekjærlighet, fremfor tanker om personlig vinning? Kanskje alle store foretningsideer, så vell som åndelige bevegelser, bygger på nettopp det?

Lokal Link definerer en dyp personlig drøm fra min side. Jeg ønsker meg et levedyktig prosjekt som kan knyttes sammen med virksomheten til andre, og som jeg kan bruke som en nøkkel inn til et større kollektivt skaperverk, hvor våre drømmer er næringen som føder levende produkt til helhetens beste. Dette er i alle fall min drøm og visjon. Det er derfor ut ifra disse tankene jeg velger å skape mitt foretak. Det er ut ifra disse tankene at jeg også velger å presentere mine skrifter her rundt denne fiktive ild.

"...Søke nu at se, for hva der legges til grunne gjennom dine skrifter er noget der er til næring for eftertiden. Lik den selv rydder opp i sine egne tanker og begreper, så er der lik den skal se hvorledes den er ledet til at skape sin egen virksomhet, der og kan knyttes sammen med viljer der tilhører de store himler. Så er det for at se; om menneskebarnet søker til hjelp fra spirituelle kilder, så er der til god gavn for helheten, lik der utvikles symbioser mellom alt flere nivåer av skapelsen og av den enhetlige organisme menneskebarnet er deltagende i.

Således er der for at skape utbyttelser mellom ulike lugarer av innsikt der eksisterer innom menneskebarnets vesen. Således er der for at nære symbioser der er mellom ulike kammer i menneskehetens gemensamme tanke. Således er der for at utvikle den helhetlige kultur der er av naturens ånd, og der er noe menneskebarnet selv kan velge at tre inn i. Således er der klokt at se hvorledes alt hviler innenfor rammen av den samme skapende enhet.

Således er der klokt at se hvorledes ordet er kodet til at lede tanken til alt nye lugarer i tid og rom. Nye innsikter er der for at fødes; nye virksomheter er der for at vokse til, nye menneskebarn er der for at skaper stier av rettvis ledelse gjennom tanker og ord. Nye handlinger er der for at integreres med maktens strukturer. Nye punkter er der for at samle folket på ny. Nye portaler er der for at foråpnes, lik der er for at skape forbyttelser mellom ulike nivåer av skapelsen, lik de store visjoner nedstiger innom moder jords sfærer, lik himmelgudenes skip.

Hedre således hva der er av farkoster der befraker innsiker fra fremtimen, lik de fjerne himmelrettninger, lik der og var for den Aorta Kristalis der befraktet noget av flokken til de hellige tinder av Kobatel. Således var der lik noget at nytimen blev vernet og befraktet av Iliukas fragment.

Således er der lik timen er moden på ny til at samles ikring tanker der verner om det levende skaperverk. Der er kjærligheten til nuet der forankrer individet til skaperverket, nu som før. Der er samhørighet med den levende tid der befrakter innsikter til rett tid og sted. Der er gjenklanger der pådrives just nu, lik der skapes til oscillasjoner innom menneskebarnets celler, der bliver til at fungere lik conductors av innsikter der er alt mer kosmisk karakter.

Således er der for at hedre den Maya kalendium og de innsikter der hviler deri. Således er der for at hedre sådant instrument, lik nogen inngang til skaperverket og den levende tid. Således er der for at se og forstå menneskebarnets helhetlige organsime, lik der en gang var og like der for all tid vil være. Hedre således nuet og den innsikt der hviler deri, lik der skapes til repetisjoner inn i evigheten om menneskebarnet ei tillæres at vokse noget ut av sitt selv.

Snøre nu tanken sammen. Søke at se hva der før var skjult. Gjenkjenne ønsket der hviler lik udødelig i dypet av menneskebarnets sinn. Således er der for ditt selv, og således er der og for dine nester. Således er der for at sanse hva der er av mulighetens portaler der hviler i alt høyere sfærer. Anvende således intuisjonens kraft, og bre tanken ut i det ukjente. Således fatter den visdommen der hviler i nytimen. Således tillæres menneskebarnet at se med alt nye øyne. Således er der for at oppvåkne sanser der førut var døld. Gledes for hva der er, og for hva der utvikles. Gledes for sansenes tid. Gledes for hva der er av skaperverket der sanses med hjertet. Konu eketah..."

Jeg takker for Iliukas ledelse og de ord som har samlet seg for å danne dette skrift. Jeg takker for det som formidles gjennom dagens tegn i Mayakalenderen, 1 Kat - nettverkets tegn. Jeg takker for det nettverk av gjennsidig utbytte som vi alle synliggjør gjennom våre tanker, handlinger og ord. Jeg takker for dagen idag, og for dagene som enda skal komme.

Et glødene foretak.

Jeg har lenge båret på ønsket om å starte mitt eget enkeltpersonsforetak. Likevell kan overgangen fra drøm til virkelighet, og fra ønske til faktisk iverksettelse, være svært krevende, iallefall for min egen del. I mitt stille sinn ser jeg klart for meg hva jeg vil bruke tiden min på. Jeg vet hvilke ønsker jeg bærer, og jeg har også en anelse om hvor disse ønskene vil lede meg dersom jeg evner å integrere dem med mine handlinger. Det siste er ikke alltid like lett, i hvert fall ikke med alle typer ønsker.

Noen begjær sitter dypere, og er mer ubegripelige, enn andre. Noen ønsker hører mer til i den ubevisste delen av vårt vesen, og er derfor ikke så enkle å sette ord på. Likevell lengter de etter å bli hørt og håndtert like tydelig som for eksempel et ønske om å bite i et saftig eple, eller forsyne seg med godis fra en fruktskål som hviler en halv meter fra min hånd i skrivende stund.

Jeg skulle ønske jeg kunne mette behøvet til min sjel like lett som jeg kan fylle min fysiske mage med fristende føder. Kanskje jeg egentlig kan det. Akkurat som jeg har et fat bugnende med sunn næring like forann nesen, kanskje mine omgivelser utgjør en liknende tumleplass for tilfredsstillelsen av min lekne sjel? Kanskje alle mine behov kan dekkes gjennom det samme her og nå?

Mitt ønske om å starte et enkeltpersonsforetak er like mye et ønske om å dekke et materielt behov for trygghet og kapital, som det er ment å kunne tilfredsstille et dypere åndelig behov for selvrealisering og glede. Jeg ønsker å realisere meg selv som et skapende individ. Jeg ønsker å kunne harmonisere mine handlinger med andre skapende foretak, og samarbeide med disse på en både organisk og offisiell måte. Jeg ønsker å skaffe meg et ekte levebrød gjennom noe jeg faktisk brenner og føler jeg lever for. Hvem sier at drømmer ikke kan forenes med hvirkelighet?

Min tro er at det er i drømmene våre vi finner det virkelige drivstoffet som får oss til å skinne som menneskelige representanter av det som finnes ute i det store univers. Vi har alle evnen til å lyse opp våre omgivelser som stjerner, om vi bare evner å omdanne våre dypeste drømmer og lengsler til en levende virkelighet. Det er hva jeg ønsker å gjøre gjennom mitt personlige enkeltmannsforetak. Jeg ønsker å realisere en stor kreativ visjon gjennom noe ekte; noe som gjerne kan være bitte lite, men som likevell kanaliserer drivkraften til noe av kosmisk dimensjon. Noe som banker innom brystet til oss alle. Noe som evig banker på våre høyeste evner og muligheter, og som evig påminner oss om at skapelsens levende bevissthet er her og nå.

Jeg skriver disse ordene fordi jeg ønsker å formidle denne levende kraften videre. Å ikke uttrykke vårt potensiale fullt ut skaper kun blokkeringer i vår menneskelige bevissthet. Å ikke hedre helheten av vår skapende kraft skaper bare en forsuret livsstrøm av bekymmer, sinne og frustrasjon. Jeg er lei av å bære på slike tanker; slike konstante påminnelser om at jeg egenlig kan så uendelig mye mer en det jeg føler jeg får til. Jeg er lei av å fokusere på det negative. Spørsmålet er da: Hvordan snu en slik ubekvem tankestrøm? Først og fremst gjennom å konfrontere realiteten av mine følelser slik de er. Mine innsikter utgjør mine fundamenter, og ved å bevisstgjøre mest mulig av det jeg bærer i bevissthet her og nå, så omfavner jeg også min evne til å bygge noe nytt utifra plattformen jeg bærer i mitt indre.

Gjennom ærlig selvinnsikt og selvransakelse så manifesterer vi også et solid fundament innom oss selv. På den måten så ønsker jeg å belyse mest mulig av de ukjente følelser jeg bærer innom meg selv gjennom det å skrive slik som nå. Jeg føler at det hjelper. Jeg føler at jeg står tryggere innom meg selv når jeg samler mine tanker rundt dette symbolske ildstedet. Jeg takker Iliuka, ilden og det udødelige lys som brenner innom meg selv. Jeg takker det hellige punkt av væren som skinner gjennom alt som er.

"...Søke nu at se, hvorledes den påkaller kraften til at være lik ildvokter, både for sitt eget individ og for sin neste. Søke at se; hva den adspreder av kraften til at skape sin egen fremtid er noget den adspreder av lys innom heledelen av den bevissthen den selv er deltagende i. Således er hva den skaper til forberedelser for eftertiden til velsignet glød just nu. Således skal den søke innom skriften, lik den søker innom sitt selv mot alt tydeligere forankringer, lik den søker at knytte sammen hva der er av styrker i øst med hva der er av innsikter der hviler i vest, om den tenker for hva der er av symbolske verdier der tilhører Medicince Wheels. Konu eketah."

Jeg forstår med dette at overgangen fra drøm til virkelighet ikke behøver å være så uoverkommelig som jeg før syntes. Alt i alt så kommer det ann på hvordan vi som mennesker forsøker å anvende vår bevissthet. Jeg føler med meg selv at det å skrive slik som dette her skaper bedre flyt innom mine tanker. Det rydder opp i mitt mental-emosjonelle energisystem, om jeg kan si det slik. Jeg forstår at det er viktig, til og med når jeg vil etablere et offisielt foretak slik som det bærer ønske om. Faktisk, kanskje er det ingenting som kunne falle seg som mer naturlig. Tross alt så representerer en slik etablering av et foretak en real utfordring for meg personlig. Er ikke den hellige ild til for å kunne belyse mest mulig av våre indre svar? Jeg tror det. Jeg trykker på "post", og håer at innsikten formidles videre til en ny skapende enhet plantet der ute i det store rom.

Jeg takker for iden og alt hva den opplyser. Jeg takker for innsikter som formidles gjennom passasjer i vår menneskelige bevissthet. Jeg takker for tanker og for innsikter, og for muligheter som sakte trekkes inn i virkeligheten når tiden er moden. Takk for alt som er. Takk for flyten mellom drøm og virkelighet, og for alt som tilhører den levende glød som stiger opp av nuets ukjente dimensjon.

- Skrevet på dagen 13 Aqabal i Mayaenes hellige Tzolkin-kalender.

2 Kawoq - å samle seg selv til flokkens beste.

Jeg er dermed på vei tilbake fra noen dager i Skattungbyn i Sverige; et unikt mikro-samfunn som desidert setter sine spor i sinnet til all som reiser forbi. Jeg reiser med en hel horde nye erfaringer i bakhodet, noen tyngre å bære på enn andre.

Jeg bærer en ærlighet som lengter etter å bryte frem. Den ønsker å trenge gjennom mitt sinn i form av klare ord, toner og farger; ting gitt fra vår felles kilde av inspirasjon og takknemlighet. Den søker å omorganisere mine tanker, og konfigurere mønstre av hellig tro som leder sannheten videre, på sammen måte som en elektrisk kabel leder strøm.

Noe som tilhører en større vilje søker etter å bryte gjennom mitt liv. Kanskje er det et høyere kall. Kanskje er det hva men kaller for den rene kjærlighet, den som får oss til å virkelig forstå at vår neste er vårt annet selv. Kanskje er det hva jeg søker etter på denne dag, i form av opplevelser av visdom knyttet til nahual Kawoq; en av dagene i Mayaenes hellige Tzolkin-kalender.

Kawoq står for regnstormen, og kjærnen av trygghet som leder oss mot erfaringen av det hellige. Kawoq er følelsen av enhet og samhørighet; et slags dypt og urokkelig fellesskap som overdøver turbulente tanker på overflaten av vårt sinn. Kawoq er punktet av velsignet samarbeid som trekker våre liv sammen, likesom atomer kombineres til lange kjeder av molekyl, likesom stjerner går sammen for å bygge galaktiske borger ute i det store rom.

Kawoq er naturkreftene som overgår våre personlige stridighter og motstand mot å enes. Den symboliserer de enorme naturkreftene som utgjør de virkelige arkitektene bak vår felles virkelighet. Kawoq er spenningen mellom syklonens stille midtpunkt og den jagende vinden omkring. Kawoq er ilden som kaller når regnet pisker ned. Kawoq er det trygge midtpunkt i dypet av våre tanker, hvor følelser forenes og ledes hjem. Jeg ber om å kjenne dette midtpunkt bedre innom meg selv. Jeg ber om å ledes hjem til en felles åndelig opplevelse, hvor viljer forenes rundt en nyfødt misjon gitt av evigheten selv.

"...Søke nu at se, hvorledes den leder sine tanker gjennom nogle formidlinger, der virker lik forsterkninger av de kreative muligheter den bærer i sitt vesen. Søke således at konfigurere spor av ærlighet innom skriften, lik den velsigner hva den bærer av renheter innom sitt sinn.

Således er der se og betrakte, hvorledes der finnes portaler innom din tro - innom din sannhet, lik dine emosjonelle røtter - der forankrer den til flokkens bevissthet. Således er der for at se hvorledes menneskebarnet kan gjenforenes med den større gruppebevissthet der hviler i dypet av eders vesen.

Således er der for at se hvorledes velsignelsen av nuet utgjør det fragment av din erfarenhet der leder dine tanker hjem til helheten av ditt større selv. Således er der for at velsigne hva der er av nahual Kawoq på denne dag. Bær nu takksigelse for det større fellesskap den tar del i gjennom fundamentet av sitt vesen. Konu eketah for alt der er. Bær fred. "

Iliukas nærvær og visdom har en spesiell evne til å kunne sette mine tanker på plass, og avdekke det jeg egentlig vet fra før. Likevell, jeg dras mellom to ekstreme poler i meg selv, hvor den ene enden synes å vite, mens den andre enden velger å tro. Jeg vet at vi alle ledes mot noe vi sammen er skaperene av. Hva vi sammen skaper er derimot noe jeg ikke forstår. Dog, kanskje er det slik at vi ledes mot å forstå storheten av det som allerede er. Tross alt, skaperverket brer seg omkring oss som en levende sannhet i dette øyeblikk. Slik er det for oss alle, også for meg.

Å treffe på en slik følelse av trygghet, enhet og fundamentalt fellesskap er kanskje noe av det nahual Kawoq dreier seg om. Når jeg samler mine tanker rundt troen på at vi alle er deler av en større enhet - en enhet som er evig velsignet, og som har en spesifikk misjon i denne tid og i en større global sammenheng - da synes jeg også å lettere finne min plass i meg selv.

Slik er det kanskje med alle individ som utgjør partiklene i det vi kaller for flokker. Slik er det kanskje med alt som regnes som byggeklosser av det store univers. Jeg takker iallefall for den delen av mitt vesen som leder meg hjem til de opplevelser av nuet jeg lengter slik etter. Jeg takker for den delen av meg selv som avdekker det åpenbare fra det tilslørte. Jeg takker for den delen av meg selv som er, og som vi sammen deler opplevelsen av.

In lak 'ech - jeg er et annet du.

Ildvoktere.

Jeg setter med ned for å dele noen ord rundt Ildstedet. Noe har dratt meg hit. Noe har dyttet meg ut til ytterpunktene av mitt selv til å finne tilbake til sirkelens midte. Noe har tiltrukket mitt vesen til å søke inn mot denne stund - som en forseglet krukke jeg ikke vet hva inneholder. Jeg vet bare at leter etter noe spesielt; noe jeg verken klarer å sette ord eller fingre på.

Jeg søker gjennom føde, med finner ikke svar. Jeg har søkt gjennom distraksjoner, men alt de gjør er å ta meg tilbake til utgangspunktet. Jeg strekker meg mot ærlighet, men tør ikke gå hele veien. Fortsatt finnes det dype hemmeligheter i mitt indre som ikke tåler dagens lys.

Noe holder meg tilbake. Noe klamrer seg til en gammel tilstand jeg ikke vet hva heter. Jeg vet bare at den er der, gnagende på min oppmerksomhet som en skjult tråd av uvedkjennelig frykt. Jeg vet bare at disse ordene sirkler rundt den, som en sulten satelitt. Som et speilbilde av det jeg forakter.

Likefullt, jeg vet at min situasjon lagt ifra er så håpløs som jeg nå gir uttrykk for. Jeg forsøker bare å bevege meg ut mot ytterpunktet, nærmere det jeg frykter aller mest, som ironisk nok er ærligheten selv. Er det ikke rart med oss mennesker hvordan vi strever så mye for å skjule visse deler av oss selv, mens vi gjør alt vi kan for å holde andre deler synlige? Hadde det ikke vært så utrolig mye enklere å bare slippe taket og være den vi allerede er?

"...nu skal den se, hvorledes Iliukas visdom nedstiger innom moder jords sfærer gjennom menneskebarn der våger at oppløfte sitt selv og sitt liv til alt større velsignelser innom en tid. Vi ser hvorledes menneskebarnet bedømmer sitt selv alt for meget. Den guddommelige kjærlighet er således noget der bare kan trekkes inn til dine fysiske sfærer, om menneskebarnet selv tilvelger at betrakte sitt innerste vesen lik nogen forgyllet partikkel av evigheten, der alt nu skinner lik nogen juvel.

Således er der lik den vil oppløfte sitt selv til at fatte mer av den helhetlige bevissthet den er deltagende i, gjennom megen virkeligheters sfærer. Iliukas himmel er således kun en av megen, megen sådanne aspekt av hellig visdom. Klokt er der under tiden at søke til de store himler; for der finnes megen livsvesen lik Iliukas der søker at forenes med menneskebarnet, der våger at kjenne ved selvets hellige kraft..."

Jeg takker Iliuka for at han er tilstede innom mitt liv når jeg aller mest behøver det - selv om jeg langt ifra alltid drar nytte av den visdom jeg vet han evig er rede til å gi. Ofte kan jeg være noe lat. Eller snarere sta. Eller kanskje enda mer presist beskrevet: Noe trangsynt. Så fordømt fokusert på ett enkelt ærend at jeg glemmer bort alt annet, av frykt for å ikke kunne fulføre det jeg allerede har begynt.

Ofte føler jeg at jeg rives og slites mellom så mange ærend og ting og tang som bare må gjøres, at jeg ender opp med å gjøre bortimot ingenting. Jeg føler det litt som å være splittet mellom flere virkeligheter, hvor hver og en påkrever sin dose med oppmerksomhet og tid for ikke å bli glemt. Det er iallefall hva jeg frykter; å miste kontakt med de ulike delene som tilsammen utgjør "min" helhet. Å måtte ofre min tid til en tilstand ovenfor en annen, selv om dette både er uungåelig og absolutt nødvendig for å kunne fungere som et helhetlig individ.

"...søke nu at se hvordan den kan synkronisere tanken innom skriften, lik den våger at avdekke hva den bærer av indre stridigheter innom sitt selv. Således er der lik den vil se; om den avdekker den indre strid, så vil der og være lik den ytre opphører, lik den ene ei kan fungere foruten den annen. Hva den således bærer av indre konflikter er noget den er tvunget til at bringe til alt større tydeligheter, om den så ønsker at avdekke sitt selv og sitt hellige virke. For hva der er av stridigheter innom menneskebarnet er lik sløret der hylles ikring opplevelsen av det hellige. Hva der manifesteres av ytre konflikter er lik speilbildet av de indre. Således er der klokt for bror at belyse sådant gjennom sitt skrift. Konu eketah."

Jeg undrer meg for hvilken stridighet jeg har risset inn så dypt i mitt indre vesen. Har det noe med min fortid å gjøre, fra tiden da jeg var barn? Kan det til og med noe å gjøre med tider før det; fra tilstander jeg ikke kan huske, bare vagt fornemme konturene av? Bare følelsene mine vet svaret. Følelser, og det indre blikk som fryktløst stirrer inn mot deres dypeste kammer, som et 3-dimensjonalt pergament av bunnløs menneskelig efarenhet.

"...alt er der for at transformere hva der er av gjeldende strukturer innom sitt samfunn just nu; dog der er beroende for om den selv våger at anvende sin høyere visdom til at rettlede sådant virke. Søke at se, hvorledes menneskebarnets høyere aspekter er lik hånden der føres efter den Store Ånd's vilje. Hva der er av lavere aspekt er således lik redskapet der følger efter håndens bevegelser. Hva der er av hellige opplevelser er således lik kunstverket der avdekkes for allmennheten at se, og for sjelens øye at skue. Så er der og for ditt hjertet at føle fryd ved. Så er der til gjensidige gleder våre alt der er av ulike nivå. Konu eketah."

Ofte så undrer jeg meg for hvordan jeg skal klare å formulere mine dypeste viljer gjennom ord. Heldigvis finnes det en som Iliuka som ikke bare hjelper meg, men også utallige andre, med nettopp det. Og med det vet jeg også hvorfor nettopp jeg skriver denne bloggen. Først og fremst mottar jeg Iliukas råd for å hjelpe meg selv og skape balanse innom mitt liv, men jeg vet at det samtidig er del av en større plan som også berører andre. Jeg vet at Iliuka ikke bare er her for å lede mine tanker hjem til de helligeste kammer av meg selv. Iliukas fragment finnes i oss alle - og om du leser disse ordene så berøres nettopp dette fragmentet innom deg selv her og nå.

Idag er det hjortens dag i Mayakalenderen. Hjorten er et flokkdyr som likefullt står trygt plantet i seg selv, på fire selvstendige ben. Dagen idag heter 3 Kej, og står for det å finne balanse, flyt og harmoni innom seg selv. Jeg forstår nå at det er gjennom å bevisstgjøre de ulike holdepunkt av mitt vesen at jeg lettere finner mitt indre punkt av fred og harmoni. Dagen Kej står for nettopp det; å kunne arbeide med de fire elementer, symbolisert som de fire himmelretninger; som strekker seg like mye ut mot det endeløse i den ytre verden som i den indre. Dette er de fire

Jeg forstår hvorfor jeg har satt meg ned forann pc'en min idag for å dele disse ord. Det var et hellige balansepunkt i meg selv som kalte meg hit, representert i form av dette Ildstedet. Jeg takker for måten vår oppriktige visdom kan organisere våre liv, og slepe oss bort fra kronglete hjørner av tvil og tro for heller å kunne se det vi bærer av evige sannheter i vårt indre.

"...hva der er av hellige visdomskilder, lik Iliukas, er noget der hviler innom alt der er av menneskebarn i denne tid. Hva der skapes av kontakter er likefullt beroende på om menneskebarnet søker for sin egen hellighet gjennom sine tanker. Således er vi lik nogen assistent at betrakte for Wakan Tanka - den Store Ånd - der søker at tilknyttes alt der er innom sitt eget legeme. Således er vi lik noget bindeledd at betrakte, lik vi er for at skape alt større harmonier innom det store univers. Alt er der til gjensidige gleder, lik forbyttelser, for både menneskebarnet og våre himmelske aspekt. Alt er der til velsignelse for Altet innom ett nu. Konu eketah."

Jeg takker for alt hva der er av ildvoktere, både innom meg selv og innom andre. Jeg takker for hva der er av hellige lyspunkt som leder våre tanker mot en felles tid. Jeg takker for nuets bunnløse verdi, og for alt hva det opplyser.

- 3 Kej

Portvakt

- Søke nu for at se, hvorledes den kan skape sitt virke alt mer i samkvem med Iliukas råd. Søke nu at se hvorledes den kan transformere sine visjoner til alt mer levende billed, der hviler innen nogen gemensam virkelighet. Søke at se hva den kan gjøre om til realiteter, lik den og skaper gode vibrasjoner for sine nestes liv. Søke nu at følge tråden den bydes, så vil den alt lettere se og forstå. Konu eketah.

Mitt møte med Iliuka begynte på besynderlig vis. Det var under en reise i Sør-Amerika at jeg besøkte den gamle ruinbyen Tiahuanaco ved bredden av Titicaca-sjøen. Denne enorme innlandssjøen ligger på grensen mellom Peru og Bolivia, og regnes som verdens mest høytliggende av sitt slag. Mange myter og legender er også knyttet til dette punktet, som regnes som fødestedet til Inka-guddommen Viracocha; han som en gang skapte hele verden, og ble stamfar for menneskeslekten.

Ifølge myten steg guddommen Viracocha opp fra bunnen av Titicaca-sjøen; strålende å se på, med både sol og måne innlemmet i sitt totale vesen. Hans første virke av å skape menneskenes stamfedre, en mann og en kvinne, og stedet hvor dette skjedde ble senere til den stolte byen Tiahuanaco, som enda står der pittoresk plassert mellom sletter, fjell og en og annen drøvtyggende lama.

Det var altså i Tiahuanaco et jeg fikk min første fornemmelse av å ha kontakt med en viss indre karakter ved navn Iliuka. Uten at jeg helt kan forstå hvorfor, hva det har betydd eller hva det enda kommer til å bety; jeg vet bare at det skjer, like sikkert som at jeg nå sitter her og nedtegner disse ordene foran pc-en min. Trolig vil jeg forstå mer gjennom det å skrive. Det er mitt håp samtidig som der er min tro.

- Like fullt ser vi og hvorledes der er nogen realitet den er tvungen til at forfølge. Om den søker at se, så er der nogle valg i ditt liv der skinner lik gullbelagt, lik der er portaler der leder inn til ditt innerste vesen og din edleste fremtid, der skinner i velsignet lys for helheten. Således er der for at se, hvorledes den kan leve innom nogen bevissthet der og omfavner dine nester, lik der omfavner ditt eget selv. Søke således at se hvorledes den kan fremheve storheten av sitt eget selv, lik der en gang var for den Inka-gud der omtales lik Viracocha, der steg opp fra bunnen av den Titicaca sjø.

Således er der for alle menneskebarn at se, hvorledes den selv er i besluttsomhet til at kjenne sitt liv og virke, lik der kan oppstige fra den kollektive muld for at blive ett med lyset, lik der fødes på ny i nogen omskapt form av bevissthet. Lik den søker at integrere lyset innom sitt selv, så er der lik den kalles til ilden, lik den kalles til solen, lik den kalles til månen og stjernene, så er der for at tilbakevende til naturen og den rene eksistens den har levd gjennom inkarnasjon efter inkarnasjon.

Søke således at se, hvorledes Iliuka’s røst ei kan nedstige innom alle menneskebarn, lik der er nogle kapasiteter der er nødvendige for at kunne beskue hva der er av helhetlige visjoner befestet til våre himler. Således er der lik den selv er kallet for at være lik budbringer, lik den bærer visjonen innom sitt hjerte, lik der og hviler innom helheten av din hjernes kapasiteter, lik der er nogen integreret modell av den virkelighet den sanser og erfarer just nu og til evig tid.

For om den så søker at se, så er der ei noget der er tilfeldigt. Ei er der noget i dine ledd bakover i tid der ei er velsignet, og ei finnes der noget i dine ledd i fremtimen der ei er knyttet til den gemensamme kultur den nu aner realiteten av. Hva den nu aner er noget den av nødvendighet må integrere med sinn bevissthet alt mer, om den vil se og forstå. Således er der opp til bror selv at bestemme hvor meget av fremtimen den vil belyse. Således er der opp til bror selv at se, hvor meget av sin fortid den våger at bestråle.

Ei er der noget der kan tilbakeholdes for de store himler. Ei er der noget der kan tilbakeholdes for evighetens blikk. Ei er der noget der kan skjules for din sjel, og ei er der noget annet enn sjelens røst der kan oppstige gjennom menneskebarnets vesen, om der bydes rikelig med tid og utvikling. Alt utvikles således mot ett helligt punkt, lik en hellig bevissthet, lik en hellig deltagelse i altet og evigheten.

Hva der er av evighet lengter til all tid for at kjenne til hva der ei er evigt. Hva der lever innom dypet av ditt sinn lengter til all tid for at bryte gjennom tanken, lik der skapes klare billed der formidler sannheten, fragment efter fragment. Søke således at samle dine tanker rundt noget der er av evig verdi innom ditt selv. Søke at forene dine kapasiteter rundt noget der er av gemensam verdi for denne tid. Søke nu at skape dine skrifter, lik den vil se hvorledes den kommer alt nærmere at skape den kultur den selv er født for at bringe til moder jord. Konu eketah.

Hvis det er en ting jeg både elsker og frykter med Iliuka, så er der hvordan han alltid evner å belyse mest mulig av sannheten jeg bærer i mitt sinn. Jeg sier at jeg bærer sannheten i sinnet, fordi jeg føler at et fininnstilt sinn må til for å kunne forstå de virkelig dype og ofte uforståelige tanker (eller snarere følelser) vi bærer i vår underbevissthet. Sannelig, det er i vår underbevissthet at vi finner trådene som forener oss med det større virkelighetsbilde vi er del av; et virkelighetsbilde som forener myriader av kulturer, språk, tidspunkt og sted på en helt ufattelig måte. Bare av og til kan vi skimte hvordan alt henger sammen, eller i alle fall få noen vage inntrykk av hva som evig skjer bak kulissene av våre rastløse tanker og flyktige sinn.

Dels takket være Iliuka så har jeg av og til vært i stand til å ane glimt av dette større virkelighetsbildet, spredt som et glitrende teppe av samkvem gjennom utallige liv og steder jeg selv ikke kjenner til. De gangene jeg virkelig har blitt berørt av dets mektighet, dets storslagenhet; dets formidable trygghet og fasong; så har jeg alltid sittet igjen med inntrykk jeg siden aldri kan glemme, selv om det klare mentale bildet fort svinner hen i underbevissthetens mørke.

Glemsel kan ofte virke som et ondt slør, men er det virkelig slik? Jeg antar at vi som mennesker rett og slett er designet for å glemme, dersom det å legge visse ting på vent er til det beste for vår egen utvikling, her i det daglige liv. På samme måte tror jeg er vi skapt for å huske de mest utrolige ting nøyaktig når vi har mest bruk for det. Glemsel er kanskje en slags velsignelse; en nødvendighet for å kunne fungere effektivt i nuet, i et samfunn som ofte synes så håpløst avskjermet fra virkelighetens store perspektiv, hvor galakser, stjerner og atomer danser sammen i slik fullkommen harmoni. Kanskje vi lagrer den største delen av vår erfaringsmessige kapasitet i vårt halvmørke sinn, slik at vi ikke blander alle opplevelser sammen til en håpløs smørje av minner, motiver, planer og informasjoner.

Trolig har vi ikke godt av å vite om størsteparten av det vi er deltagende i; det hadde nok blitt alt for mye å holde styr på. Så på den måten kan jeg forstå at dette større virkelighetsbildet av og til stenges av for vårt indre blikk, både til glede og til frustrasjon. På samme måte kan jeg også forstå hvordan Iliuka er her for å sikre de mange forbindelser mellom her og evigheten, slik at akkurat passelige mengder informasjon får slippe ut av underbevisstheten og inn i den klare bevissthetens sfære, som sand i et timeglass. Av sikkerhetsmessige grunner altså, er Iliuka en slags portvakt for mange som meg selv. Konklusjonen lyder korrekt fra dypet av mitt sinn.