Hjelp på veien

Det er ikke fullt så tidlig på morgenen lenger. Jeg har stått opp etter en sen nyttårsnatt. Jeg skal være dønn ærlig og innrømme at jeg kom litt full hjem. Hjem til min mor's hus, fordi jeg og min kone bor der for øyeblikket, nå som jeg har juleferie. Til vanlig går jeg nemlig på en jordbruksskole i Aurland. Okey; for å kaste de fleste kortene mine på bordet: Min kone er altså gravid. Nå i jula har vi fortalt den store nyheten til hele (eller i alle fall de fleste) i min familie og hennes. Jepp, vi er på vei til å bli foreldre, og hennes termin er satt til slutten av Juli i dette nye år.

Så jeg kom altså full hjem, etter å ha vært på besøk hos mine gamle venner og bedrevet en helt vanlig nyttårsfest. Min kone orket ikke å bli med. Det, i og med at hun er 10 uker på vei som gravid, har jeg full forståelse for. Likevel, da jeg kom hjem kl. 04.15 på morgenen så lå hun i sengen og gråt. Hun hadde ventet på meg, og var således svært skuffet over at jeg kom hjem så sent. Hun følte seg nok ensom og forlatt. Jeg kan ta på meg min del av skylden. Klart, jeg insisterte også på at hun overdrev, og at jeg ikke mente noe som helst vondt verken ovenfor henne eller noen andre. Men, jeg kan også innrømme med meg selv at jeg kan gjøre en bedre jobb som vordende pappa; ja, endog som et ansvarlig og målbevisst menneske!

Av denne grunn har jeg litt å snakke om nå, når jeg er i ferd med å skrive en ny dagbokside i ildvokter-bloggen min. Iliuka representerer for meg "stemmen" av min indre visdom. Jeg kaller den min indre visdom, men jeg kan også si at Han representerer et aspekt av min indre samvittighet. Det som får meg til å erkjenne hva som er rett og galt. Iliuka er min guide, vil jeg nok selv påstå, og det er opp til meg selv om jeg velger å bruke og lytte til ham. 

- Hayetanah Iliuka.
- Hayetanah. velsignet være brors tanker i denne stund. Velsignet være de tilstander den bærer innom sitt indre vesen nu. velsignet være medisinhjulets voktere. Velsignet være spirit-guides. Tal nu vel din undring. Konu eketah.

- Som du utvilsomt vet Iliuka, så hadde jeg en festlig natt ute med mine venner i går kveld.
- Således glemte den bort sin kone og ilden den hadde lovet. Og således bærer den nu sin anger, lik den ei er nogen god far. Dog vi ser og, lik visdommens hjerte i ditt selv forteller lik den vokser inn i nye momenter av sitt eget selv, lik nye aspekter av sin egen utvikling. Således er der lik handlinger den kan forkaste nu, korrekt. Søke dog at se, hva der er av indre tanker og emosjoner der LEDER ditt selv til ulike handlinger, lik erfaringer den innhøster. Således er der klokt at definere hensikten med sin egen bok. Hva er der nu den søker at manifestere?
- Jeg tror Iliuka, at jeg håper på å kunne skape et slags bilde på måten livet mitt fungerer gjennom å skrive. At jeg kan bli mer klar over de indre mekanismer som driver meg frem fra valg til valg. Ja, at jeg liksom kan kartlegge de "lover" og spilleregler som former livet... noe slikt. 
- Så er der lik vel forklart. Således er der og lik vi ser, lik den alt nu i tanken omfavner hva der tales den Maya kalender.
- Jo, det er korrekt. 
- Er der således lik den kan forklare sin leser hvorfor?
- Ja det kan jeg. For meg så representerer Mayakalenderen et slags kart over tjue felles arketypiske energier som vi mennesker kan bruke for å forme oss selv. Altså, vi former egentlig erfaringer. Erfaringer av vårt indre selv, eller erfaringer som vi samler inn fra den ytre verden. 
- Så er der lik nogen interessant topic, om der kan tales så. Er der således lik den kan velsigne de prøvelser den bydes i sitt virkelige liv, lik den ledes til at vokse inn i alt nye roller?
- Ja, jeg ser jo den; at hele situasjonen i går på sett og vis var "skapt" av min høyere bevissthet for at jeg nå kan bli mer klar over hva jeg definerer som viktig i mitt liv. Jeg våknet jo opp i dag morges med litt blandede følelser. Og jeg har brukt den første morgentimen på å bli mer bevisst mitt forhold til min kone og mitt kommende barn; hvordan jeg kan være tilstede for dem. På en støttende måte. 
- Så er der vel, så er der vel. Vi ser nu bror's tanker og undringer. Søke nu primært at se, hva den tillegger av god kraft til sitt skriftverk. Søke at se, hva den selv skaper her og nu der er til gavn for den kollektive menneskelige utvikling. For lik vi før har talt; den skal leve opp igjen bortglemte tanker, tanker der og omhandler dine nester fremover i dine slektsledd, lik den og tenker for de der tilhører de generasjoner bakover. Således skal den søke at hedre sin mor og sin far. Således er der og klokt at omfavne nogen bevissthet, der er i kjærlighet til sine fremtidige barn. Konu eketah.

Jeg har tent et lite lys ved siden av PC'en min. Det påminner meg om at jeg ikke skal være for streng med meg selv. Likevel gir det meg også en slags bevissthet om hvordan jeg kan velge å bli et bedre menneske, det vil si, at jeg velger å lytte mer til min indre samvittighets stemme. Jeg tror på sett og vis at jeg dro ut i går kveld for selv å kunne teste grensene, litt som et lite barn som gjerne vil finne ut for seg selv hvor uavhengig det kan stå på sine egne bein, uten å bli styrt av verken mor eller far (eller i mitt tilfelle min ektefelle). 

Men nå sitter jeg her og tenker igjennom hva jeg har lært av gårsdagens situasjon. Hva lærer jeg sådan av å skrive i denne boken? Jeg har lenge følt at det finnes ubrukte muligheter i min personlige virkelighet. Jeg fornemmer muligheter som saktens kunne gjort meg veldig lykkelig, dersom jeg bare favnet om kraften og klarsynet til å kunne utnytte dem! En av disse mulighetene er å skrive denne boken. Jeg refererer til "denne" boken, fordi jeg har lenge hatt et ganske klart og tydelig bilde på en bok som jeg ønsker å skrive. Jeg har sett for meg at den har en blå fremside, og at den heter noe slikt som "Ildvokter". Jeg ser videre for meg at den tar for seg historien til en helt vanlig ildvokter, slik som meg, det vil si en som har kjentskap til den spirituelle guiden Iliuka og hans flokk av søkende mennesker.

Mitt mål er å kunne skape en slags personlig dagbok som belyser en indre prosess, en slags selvutviklingslogg om du vil. I og med at jeg skriver og definerer mine målsettninger så gjør jeg dem på sett og vis mer tydelige og reelle, bokstavelig talt. Jeg har lidd mange lederlag før (fordi det er slettes ikke første gang jeg har forsøkt å skape en slik type dagbok), men føler meg her og nå sikker på at dette jeg gjør har en hensikt som er fordelaktig for min egen utvikling. Før jeg begynte å skrive den første dagboksiden for et par dager siden så hadde jeg på sett og vis mistet troen på at jeg noen gang ville kunne realisere denne gamle drøm. Fremdeles bor det en liten stemme av tvil i mitt indre. Kanskje det henger sammen med at det fremdeles gjenstår en lang vei fra dette her og nå, hvor jeg sitter og skriver mine tanker på en bloggside foran en PC, til jeg faktisk står der med en ferdig, fysisk bok mellom hendene. Jeg ser nemlig for meg at denne "ildvokter-boken" står på et helt spesifikt sted i den lokale bokhandelen hvor jeg bor; på samme sted som der hvor det nå står en tengebok for barn som har en blåfarget fremside. 

- Kan jeg stole på min indre visjon og målsettning Iliuka (knyttet til det å skrive min bok)?
- Den skal alt mer søke at være til stede her og NU! og skape noget der er til gavn for ditt eget selv's utvikling. Således vet den alt selv; om den lykkes derved så skaper den alt boken den bærer innom sitt hjerte. Den vet alt NU hva der er til optimal gavn for ditt eget selv, lik den og tenker for sin neste. Således favner den alt nu om en bevissthet der angår dine nester, og om den tenker fremover eller bakover i sine ledd. Konu eketah.
- Ja, for jeg ser på en måte for meg at denne boken vil utformes som en dagbok som andre kan skrive sine egne tanker i, smatidig som den forteller min personlige historie. 
- Vi vet, vi vet. Nu skal den dog søke at hvile sine tanker. Klokt er der at opphente sine motivasjoner i gjennom alt hva den bydes av livets moment. Søke at se, lik ei noget er tilfeldig. Hva den bydes av erfarenheter og opplevelser er moment den tiltrekker sitt eget selv for at der skal bydes næring til din egen personlige utvikling. Lik den er en plate der suger til seg næring gjennom sine røtter, således lever og visdommen i ditt hjerte sitt liv. For visdommen er hva der søker at vokse ut til dine fysiske handlinger, om den så kan søke at se. Klokt er der således at skape tankebilder, lik den belyser hvorledes livet i ditt eget vesen henger sammen, og den så velger at utforske sin egen innsikt. Konu eketah.

- Takk skal du ha Iliuka. Jeg tror dette holder for nå. Jeg tror jeg har fått forklart noe at den som jeg gjerne ville uttrykke og formulere skriftlig. Jeg takker deg stort for at du velger å hjelpe meg med min egen prosess som menneske. 
- Den skal takke sitt eget selv. lik den vet. Søke dog at se, lik der gleder våre himler når menneskebarnet søker til den oppriktige sannhets kilde innom sitt selv. Således skal den våge at se, hvorledes den skaper til gode besmittelser av lyset under tiden den selv skriver. Ei skal den betvile styrken av sitt eget lys. Vi ser lik den lærer, lik den tilgir eldede aspekter av sitt eget selv, lik den forbereder sitt selv for at erobre nye momenter innom sitt liv. Vi ser, der ledes til positiv utvikling. Frykte ny ei for fremtimen der ennu ei er født. Gledes for hva der er i nuet. Konu eketah for brors tanker. Veldignet være hva der ER!

Ja, det motiverer meg å skrive, og ved å skrive på denne måten motiverer jeg også meg selv til å ha TRO på mitt livs situasjon. Å skrive på i denne bloggen gjør at jeg lettere fokuserer på livets muligheter, samtidig som jeg ser bort i fra det negative... i alle fall på en slik måte at det negative blir til et depresivt hinder! Livet handler jo tross alt om å tilegne seg konstruktive krefter. Klart, å hanskes med selvkritikk kan også være konstruktivt (så klart det er) men å la de negative tankene ta overhånd fører nok heller til det motsatte. Livet handler om å ri på en positiv spiral av sann tro. Det er den oppbyggende livskraften jeg velger å hedre her i denne boken. Vi lærer alle av være erfaringer, også de som vår indre kritikker definerer som "feil". Slik sett velger jeg å definere mitt nyttårsforsett som følgende: Å søke å være best mulig tilstede for min kone og mitt kommende barn. Å lykkes med det henger sammen med å være tro mot min indre samvittighet. Om jeg lytter til den, så har jeg TRO på at jeg ledes på en god livsvei. Om jeg velger å gjøre mitt beste og se fremover, så har jeg tiltro til at jeg gjør godt nok. Slik kan jeg hvile i fred. Og slik sier jeg som Iliuka: Hvil nu dine tanker.

Her deler jeg imidlertid et bilde og et dikt som begge har blitt lagd tidligere på denne dag i Mayakalenderen. I dag er det nemlig dødens dag; en dag hvor vi blant annet kan motta hjelp og veiledning av våre forfedre. Jeg hedrer denne energien i meg selv. Nok prat: her kommer diktet!

Min kropp er som et blad
på sjelens tre; 
mange inkarnasjoner henger rundt dens stamme. 
Mitt DNA er stengelen 
som høster livskraft
fra sjelens tilstand. 
Fra hjertets dyp. 

Mer langstrakt enn mitt minne
men likevel i flukt med denne dag
er den tid da jeg ble født fra mitt mors kjød. 
Mine celler har sunket og vokst,
lik flo og fjære, siden da
i takt med månens faser 
og naturens gang. 

Jeg kan bare fornemme den circadianske rytmen
til min sjel;
og måten ett liv lukkes
for at nytt skal tre frem.

Likevel, jeg vet Jeg er en del av evighetens kretsløp.
Og når jeg stirrer dypt nok ned i bildet
som har vokst fra et gammelt tegn
så fornemmer jeg nytt liv
i midten av min egen forandring. 

Dette livet elsker jeg, for jeg vet;
min sjel har alltid vært min kilde. 
Og snart skal jeg bli far. 

- Både bildet og tekst er skapt på dagen Kame i henhold til Mayaenes gamle kalender.  

Tidlig morgenlogg

Det er ganske så tidlig på morgenen. Jeg skipper min vanlige morgenrutine, som involverer strekking og enkel meditasjon, for isteden å sette meg ned foran computeren og skrive. Ganske så uvanlig for min egen del. Men i natt hadde jeg en del snodige drømmer som får meg til å ville tenke og HANDLE nytt. 

Jeg drømte om utenomjordisk teknologi; at jeg fikk studere rare metallrør som var kledd i væskeaktiv sølv og som stakk ut fra Jorden. Jeg fikk vite at disse rørene var laget av oss mennesker, men at de var basert på ekstra-terrestrielle maskiner som vi mennesker hadde klart å de-komponere og sette sammen igjen til vårt eget bruk. Nok om det. Jeg drømte forresten også at jeg kranglet med en god venn; samme person som jeg lot meg irritere over i går.

Nå er det tid for å tilhilse Iliuka. Morgentimen er ung og dagen er enda ulevd. Jeg søker herved å omfavne en positiv kraft.

- Hayetanah Iliuka.
- Hayetanah. Nu er der lik den skal søke at omfavne sin egen morgenrutine, lik den alt tidligere har gjort. Søke nu at se til hva der er av Kraften. Således kan den la sitt skrift vente nogle småstunder ennu. Konu Eketah.
- Hva mener du Iliuka, skal jeg istedenfor å skrive gjøre min gamle morgenrutine?
- Den skal tilhilse sin egen kone, lik den tilhilser den gamle sol! Alt klokt er der at tilhilse kilden nu. Således vil der være tid til at skape skriften siden. Gjør vell så, den forstår nu hvorfor.
- Oki Iliuka, jeg skal gjøre så. 

...

- Vi ser; er der nu lik andre gjøremål der venter bror? Føler den tilfredshet ved at sitte fremfor sin computer?
- Jeg føler at jeg gjerne vil avslutte en oppgave jeg har begynt på før jeg hopper over til noe annet. 
- Så er der en god tanke. Den skal dog også tenke etter med sitt selv; hva er der av primær viktighet for ditt selv her og nu? Lik den således kan fortsette en tanke der var alt påbegynt igår innom ditt selv, således kan den tilspørre sitt selv: Hva er der lik mine primære behov?
- Ja, det var en tanke som dukket opp i meg før jeg skulle legge meg. Jeg orket ikke å ta stilling til det da, siden jeg var så trøtt. 
- Dog nu er der lik nogen ny sol. Der er således tid for nye jakter. Således kan den alt klarere definere for sitt selv; hva vil den søke for? Hva er der av prioriteter for bror's liv?

- Jeg tenker på dette Iliuka, og forstår at dette er ment som en prosess for meg hvor jeg blir mer klar over mine primære behov som person. Hva foretrekker jeg å omgi meg med i mitt daglige liv? Jeg vet at jeg verdsetter fred og ro. Jeg føler også at ren, enkel mat er viktig for meg. Å føle at jeg driver med noe som har tilknytning til naturen og et "bærekraftig levesett" er også viktig for min egen lykke. Jeg merker at jeg blir ulykkelig og skuffet i meg selv dersom jeg ikke lever i overensstemmelse med det som min indre samvittighet sier meg at er riktig. Med andre ord; noen ganger vet jeg ikke riktig hvilken del av meg selv jeg skal lytte til. Det er akkurat som om min indre samvittighet har en alt for svak stemme. 
- Således kan der dog være til god gavn for bror's utvikling at formulere sin samvittighets røst alt tydeligere, lik den til eksempel gjør nu ved at skrive.
- Jo Iliuka, det stemmer nok. 
- Så er der vel. Vi ser; der er klokt nu at ei heftes for meget i detaljer. Våge dog heller at omfavne muligheter den føler der hviler alt gode doser håp innom. Således skal den velsigne hva den nu skaper av skrifter. Den skal søke at skape i nogen oppløftende ånd, primært for ditt eget selv, så vil der og være lik oppløftende for din neste. Våge at omfavne tanken der svever. Vi ser; den bærer viljer for at skrive nogen bok. Vi ser; den bærer viljer for at stå alt mer selvstendig sammen med sin kone. Der er lik gode viljer. Klokt er der at se til hva der er av gode viljer innom ditt hjerte. Ei er der klokt at bedømme viljen for meget. Der vil all tid være lik tankemoment der taler mot nogen god ide innom ditt hjerte. Klokt er der dog at dyrke tanken den elsker. Således skaper den og alt bedre manifestasjoner av de muligheter den bærer innom sitt hjerte. Der er NU den begynner at anvende sin egen skapende kraft! Der er NU den er tilstede innom kilden. Gledes nu derved. Konu eketah. Nu er der tilstrekkelig med skriverier, lik vi ser. Velsignet være dagen der står for dør. Velsignet være energien av seremonien. Velsignet være hva der er av enkelhet, lik uskyld. Velsignet være småfrø der kommer til. Og velsignet være opplevelser der resirkuleres til den store galaktiske enhet. Nu er der tid for at gledes og sprede ut den håpefulle tanken. Så bringes der og til synligheter, lik manifestasjoner. Der er vel. Konu eketah.

- Takk Iliuka. Jeg vil til slutt si at jeg beklager for at jeg er litt frekk med min kone mens jeg sitter her og skriver. Jeg blir bare så utrolig fokusert. Jeg finner ikke rom i meg selv til å la meg bli distrahert av NOE. 
- Så er der en god egenskap, dog der kan forfines alt mer i gjennom gode kommunikasjoner. Der er lik den ei skal være overbeskyttende ovenfor sin egen kreative kilde, om den så kan se. Således er der klokt at skape tid og rom for alt mer enn bare sin bok, og bare din computer. Konu eketah.
- Jeg skjønner. I natt så drømte jeg masse, blant annet om utenomjordiske maskiner som ble brukt av oss mennesker. Hva kan du si om denne drømmen?
- Lik der kan tolkes lik nye symbolske momenter der bringes til synligheter innom ditt liv. Således henger der sammen med hva den NU skaper av skrifter, om den så kan se. Der er beroende på hva den SELV tenker og føler i forhold til sine drømmer; der er lik energier der skaper til nye arkitekturer innom dine tanker, lik der skaper til synligheter av nye opplevelser der igjennom. Således kan der tales lik drømmen representerer nogen prosess innom ditt selv. Den forstår.
- Ja, jeg gjør vel det. 
- NU er der tid for at velsigne skriften den har malt i ord. Søke nu at ei forglemme ditt diktverk og maleri, lik den således dveler noget ved den komplette tanke den bærer. For vi ser; den skal se til muligheten for at skape nogen bok - lik nogen Ildvokter - der kan betegnes lik offisiell. Således kan den og skape til fysiske ildsted, om den vil, lik vi ser. Alt hva der gleder visdommen innom ditt selv er således til god gavn. Konu eketah.

Her kommer de; mitt dikt og mitt maleri fra før i tiden. Begge tilhører den samme Mayaenergien, det vil si at de ble skapt på samme dag i Chol'qij-kalenderen, nemlig slangeenergien Kan. Det er nemlig tegnet som gjelder i dag. Det er et tegn som representerer slangekraften, energiutvikling og fornyelse. Nok om det, her kommer min poetiske og maleriske tolkning av denne kraften! Konu eketah. 

Kan mine kalde, høytsvevende tanker
knyttes sammen med varmen i min kropp?
Kan min bevissthet krølle seg sammen
rundt mine celler, lik et lite barn gjør
ved et bål?

Jeg sitter ned
og temmer stressede følelser
lik ville hester. 
Jeg kjemper med min vilje
som bærer meg frem;
som bærer frem disse ord
fra mulighetens endeløse 
himmelhvelv.

Fra en kullsort natt
fremkommer en purpurfarget kappe.
Mine tanker tar den på
for å leke med stjerner.
Dog stjernene er gnister 
fra et gammelt bål, hvor ett øye våker
lik en tynn ny måne.

Høyt til værs, i en lav horisont
henger den
som et minne.
Jeg forstår ikke alt, men velger å være
tilstede i dette bildet. 
For i glørne til dette bålet
ser jeg min sønn. 

- Både tekst, bilde og dikt er blitt til på mayadagen Kan. 









   

En ny post

Jeg føler meg forferdelig. Urolig. Sint og frustrert. Uproduktiv og på villspor. Siden i dag morges har jeg følt meg slik, og jeg undrer meg for hvorfor. La meg tømme tankene her i denne bloggen: 

- Hayetanah Iliuka. 
- Hayetanah. Velsignet være denne computer. Velsignet være brors tanker. Velsignet være linken den skaper innom sitt selv just nu. Vi ser; den kan droppe papiret og være tilstede i øyeblikket, lik den nu og søker at tilfredsstille sine egne behov. Således kan den skrive på nogen computer just nu, ei skal den forarges.

Tiden er nu moden for at sortere noget i dine egne tanker, lik den alt tydligere ser hva den bærer av tanker. Hva er der lik den selv føler nu? Skal den søke at anvende sitt eget stress til noe positivt? Nu er der tid for at være ærlig med ditt selv!

- Jeg føler Iliuka at jeg er i behov av et eget kammer. 
- Så skal den søker dertil. Gjør nu vel så. Ugh.

- Nå sitter jeg i enerom, med kun meg selv. Jeg kan ikke bli forstyrret. I hele dag har jeg følt meg forstyrret og litt irritert over andre mennesker; jeg føler at for eksempel min mor (og min kone) forstyrrer meg. En venn som kom innom på ski så jeg også på som et forstyrrende element. Jeg finner liksom ikke tiden til å sette meg ned å arbeide med det jeg selv har sett for meg at jeg vil gjøre. Og det opplever jeg som frustrerende. 

- Så er der lik vi ser. Lik den nu søker innom nogen produktiv ånd, så er der klokt at se hvilke grunnverdier den SELV er i behov av at oppfylle. Om den så søker til roen, så kan der defineres lik et reelt behov for ditt selv. Så er der og klokt at forvalte de behov den SELV føler. Således skaper den og sin egen camino. Kan er være gyllen?

- Ja, din tanke kommer til meg på den måten Iliuka. Når jeg skriver dette så føler jeg at jeg åpner meg selv for nye ideer og impulser som tidligere har ligget latent i mitt eget sinn. 
- Således er der klokt at den fornemmer. Er der således lik den lengter for at skape sin egen gylne bok? Vi ser; der er lik den alt mer kan definere HENSIKTEN med sådant prosjekt. Er der nu for at tilfredsstille ditt eget selv?
- Jeg har en drøm Iliuka om at det jeg kan skrive som er til hjelp for min egen selvutvikling også vil være til gavn for andre mennesker. 
- Således er der klokt at se til muligheten. Lik den selv fornemmer at den attraheres mot sådan innsikt gjennom sitt selv, lik den søker at tolke sine drømmer, lik den søker til at interpretere sine egne følelser, så er der nu tid for at stadfeste sådant! Således styrker den og sin egen kraft til at erkjenne sitt selv. Konu eketah.

- Det er flere ting jeg føler at jeg kan forandre i livet mitt Iliuka. Særlig nå, når jeg snart skal bli en far, så føler jeg at noe blusser opp i meg; en slags trang eller vilje til å gjøre ting godt eller best mulig, både for meg selv og et nytt barn. 
- Så er der lik naturlige reaksjoner til det at blive en far. Således skal den og gledes der ved, lik nye momenter tilføres ditt liv. Er der således lik den bringes kraften til at manifestere nogle av sine muligheter just nu?
- Jo Iliuka, det er det jeg ser for meg, og det er også det som frustrerer meg. Min manglende evne til å utnytte de muligheter som finnes rundt meg, i mitt liv, slik jeg selv føler det. Og det å skrive denne boken er en av dem. 
- Dog, kan der defineres lik den alt NU manifesterer boken? Søke nu at se, hva den selv definerer lik intensjonen bak sitt verk. Hva er der av viktighet for ditt eget selv, lik ditt liv, og den tenker i kroner og ører, om den tenker i innsikter, om den tenker i visdommens utfoldelse. For vi ser, hva den nu gjør bringer glede til ditt hjerte, lik håp. Er der således lik håpets tanke kan smitte over til din neste?
- Akkurat den tanken utgjør på en måte en del av håpet ja. 
- Så er der vel, så er der vel. Hva er der således av tilbakeholdende element innom ditt selv just nu?
- Huff... Det er et vanskelig spørsmål. Jeg tror jeg har hengt meg opp i gamle nederlag. Jeg tror jeg på en måte har gitt opp tanken om å kunne skape noe vakkert, som en bok, fordi jeg aldri har latt det skje hittil i livet mitt. I alle fall ikke på den måten jeg selv forventer. 
- Hva er der således lik den selv forventer? For vi ser, lik den lar sin indre kritiker overstyre megen en god ide. Således er der klokt for brors utvikling at forkaste den analytiske tanken noget, lik den nu gjør. Således forvalter den kraften av nytimen, under tiden den kanaliserer Iliukas ord. Ugh!

Jeg tolker dette på følgende måte: Når jeg skriver på denne måten (det vil si, ganske fort og uten å tenke for mye over resultatet) så analyserer jeg heller ikke så mye av teksten. Likefult, nå, når jeg forsøker å tillegge en slik forklaring til skriveprosessen, så merker jeg at ordene flyter litt tyngre. Jeg spør likevel meg selv om en slik kommentarfase av skrivingen er viktig for utviklingen av et "gyllent skrift". 

- Oki Iliuka, jeg forøskte akkurat å legge ved en aldri så liten kommentar til skriveprosessen. Jeg forklarte...
- Vi vet alt hav den har forklart, ei behøver den at slite ut sitt intelekt derved. Vi vet nu alt hva den tenker og føler. Således skal den bære tillit til at LESEREN selv forstår hva den søker at formidle av oppløftende budskap. Med andre ord; ei skal den forsøke at gjøre sine tanker alt mer forstått på vegne av sin neste. Således heftes den i nogen unødig forventning. Alt mer flytende den nu kan skrive, alt bedre vil der være for bror's himmel. Således skapes linken alt bedre. Konu eketah.
- Er det tilfeldig at du bruker ordet Link Iliuka?
- Ei er der. Lik den selv kan fornemme, hva den nu attraheres mot av beskrivende ord og begreper er noget den fornemmer med hjertet, lik der kanaliserer nogen god kraft av Kraften der tilhører den store ånd. Således er der, for om den nu tenker til hva der eksisterer av Himmelske Samtaler, så er der for at anvende kraften der eksisterer hinsides menneskebarnets intellekt. Således er der lik bror nu kan begeistre sitt eget selv, ved at favne om muligheten alt før intellektet kan begripe eller avgrense samtalen. Således ser den nu. Således kan den og se alt tydligere fra hvilken del av ditt eget selv fremtiden tilhører, om den så tenker for sin gylne bok, om den så tenker for de Himmelske Samtaler, om den så tenker for håpets tilblivelse. Således er der klokt at omfavne nogen sådan tilstand. Der er vel. Konu eketah.

Jeg har tatt en liten pause med skrivingen. Jeg måtte løpe bort fra pc'en for å levere noe til min far som skal ut og reise. Plutselig føler jeg meg likevel lettere til sinns. Mer optimistisk. En glød inne i meg har blitt tent. Denne følelsen kan jeg si er gull verdt! Og så flytende som det har gått å skrive dette! Dette vil jeg si kvalifiserer som en side av min Gylne Bok, siden innholdet i skriveprosessen har løftet mine tanker såpass. Jeg føler jeg rir på en mer konstruktiv tankebølge. Og jeg føler det har å gjøre med å kunne omfavne den kraft som Iliuka's bok for meg handler om; nemlig det å gi litt slipp på det analytiske og bare ha tillit.

Jeg vil gjerne legge ved et dikt. Dette diktet (pluss et bilde) lagde jeg for nøyaktig tre uker siden. Bildet ble lagd noen år tilbake i tid, dog datoen til både dikt og bilde løper begge i flukt med samme dag i mayakalenderen. Dette er kanskje litt krøkete forklart. Kanskje jeg skal la være med å forklare. 

Jeg sitter ned
og tenker på hva jeg trenger. 
Jeg føler tyngden av min egen kropp. 
En edderkopp, visstnok, 
brukes av Mayaene for å beskrive dagens kraft. 
Jeg tenker på de ord jeg trenger 
for å la min tanke bli kjent.

Med presisjon jeg venter
og forventer at overraskelser ramler inn. 
Likesom ord i denne setning.
Seleksjon. Konsentrasjon.
Kompliserte bilder blir tydeliggjort
i ro.

I midten av min ro
er jeg en edderkopp. 
Som venter.
Jeg er også to.
Jeg ser på et bilde av glør, hvis røtter
renner dypere enn alt jeg vet. 
Her er jeg to; jeg er en av mange. 
Jeg er vevet inn i Altets tapet. 

- Skrevet, diktet og malt på dagen Kat i henhold til Mayaenes Hellige Chol'qij-kalender.

Å plante en ild midt i en travel handlegate.

- Hayetanah Iliuka.
- Hayetanah. Velsignet være hva der er av gammel ild. Vi tilhilser hva der er av eldede energier ved sådan ild. For således vil den nu se, lik den har tilgjort megen ilder gjennom megen inkarnasjoner, om den så kan se. Alt er der for at favne om nogen holistisk tanke nu, lik den våger at se alt mer av hva den bærer av oppgaver, lik lengsler, fra sjelens point of view. Således er der klokt at legge ny ved til ilden, lik der holdes i live. Konu Eketah.

- Hvor skal jeg fokusere kraften Iliuka?
- Vi ser lik der er klokt at fokusere ved et prosjekt. Ei skal den forsprede kraften over megen ildsted, dog den kan og se hva der er av unike energier der tilhører hver ild. Således er der alt beroende for hvor den beplanter sine tanker og intensjoner, lik den skaper portaler. Om der så er ild den skaper i naturen; om der er ild der plantes i nogen facebook, så er der alt av ulike karakterer. Klokt er der nu at se og favne om tanken den brenner for. Er der således lik den søker at presentere nogen historie? Er der så lik den alt har begynt? Vi ser den har. Så er der klokt for ditt selv at dvele nogen lenger derved, ved historien, for således kan den alt lettere se hva den byder av kosmiske visdommer. Konu eketah.

- Hva mener du med kosmiske visdommer Iliuka?
- Vi ser, der er noget den selv søker efter. Søke nu at se til motivasjonen den har for at skrive her og nu. Således skal den velge sine portaler efter hjertets lengsel. Klokt er der at lytte til hjertet!

- Okey Iliuka, du forteller meg altså at denne bloggen kan betraktes som at den har ulik karakter enn Siden som jeg har opprettet på facebook?
- Så er der korrekt, dog ei skal den dvele for meget derved. Ei skal den nu dvele ved perfeksjonismer. Alt klokere er der at søke til hva der er av behov for at kunne uttrykke og formidle hva den selv bærer av tanker og ideer innom sitt selv. Hva er då intensjonen ved at skrive?
- Tja...
- Vi ser, klokt er der at vite så. Klokt er der at vite hvorfor den løper. For den skriver nu lik vargen løper, lik nogen hamster i hjul.

- Skal jeg legger denne bloggen for død?
- Så er der lik enhver ild har sin slutt og sin begynnelse. En ild brenner lik der mates med gode impulser. Således er der og for dine kreative prosjekt. Således er der opp til ditt selv, om den vil fortsette at mate ilden. For ilden er vakker. Er der ei lik vakker ild her og nu?
- Jo, Ilden er vakker Iliuka.
- Så er der vel. Søke nu at skape ildens magi innom alt den gjør og alt den betraker med sitt eget hjerte. Således kan der beskrives lik noget boring at skrive nu.
- Jo Iliuka, det mangler spenning.
- Så er der korrekt. Klokt er der således at utvelge noget prosjekt den selv føler spenning ved. Således kan der beskrives lik "oki" at erklære lik en gammel ild skal hvile. Der finnes megen ilder. Ei er nogen ild evig. Så skal bror nu lære at se. Klokt er der at søke til spenninger, for hva der er av oppriktig livsglød innom opplevelsen er lik brennstoff for ilden at betrakte.
- Har du noen råd til et sted eller en måte som jeg kan dele min visdom gjennom?
- Lik den nu ser; hva er lik visdommen? Er der for at dele? Er der for at holde skjult?
- Jeg tror nok heller det handler om det første.
- Oki. Så er der klokt at søke til nogen portal hvor visdommen kan deles. Vet den så?
- Facebook?
- Så kan der være. Dog vi spør og, hva er intensjonen? Er der for at belyse sannhet? Er der for at dele problem?
- Ja, for facebook bærer og sin egen energi.
- Så er der korrekt.
- Jeg tenker da på om jeg for eksempel skulle satt opp en bålplass midt i en travel handlegate. Det hadde vanskelig latt seg gjøre. Umulig er det ikke, men...
- Den skal nu søke at se, lik den følger hjertet. Er der nu lik noget spesifikt menneskebarn den søker efter? Er der lik nogen menneskebarn er tilgjengelig over hva der beskrives lik facebook?
- Det får meg til å tenke på min egen historie om Helena og Munir.
- Så vet vi, så er der korrekt. Således skal den og våge at se med håpets øye. For hva der er av åndelige misjoner skal ei bedømmes av intellektet. Konu eketah.

- Med andre ord, er det klokt av meg å poste mine notat på facebook?
- Nu skal den se, lik den bærer tillit til enhver lugar den velger at tillegge sin energi. Til eksempel er der her nu!
- Alt har en mening...
- Så kan der tales. Skrive nu vel. Konu eketah.

For mitt eget beste

Jeg skriver her nok en gang, i denne private bloggen, for at jeg skal kunne lede mitt eget liv på en god måte. Jeg er fremdeles i Guatemala, men dette blir trolig min siste dag her i byen, før jeg og Jennifer legger av sted nordover mot Peten-jungelen, hvor vi blir nødt til å skille lag. Det kommer ikke til å være lett for oss å reise hver vår vei, etter å ha vært sammen i godt og vell 4 måneder. Vi har vært mye rundt hverandre, og har derfor vokst sammen både fysisk, mentalt og emosjonelt. Selv føler jeg at jeg har forandret meg, men likevel, finnes det et punkt i mitt liv som forblir uforandret, samme hva jeg tar til meg av nye vaner og venner som uungåelig innprenter sine rutiner i mitt sinn?

Jeg antar at det jeg egentlig prøver å si er at jeg er på søken etter mitt eget selv. Jeg vet at sinnet vårt er sårbart og lett påvirkelig ovenfor ytre impulser. Iliuka snakker om det å kunne verne om ens egen individualitet; med andre ord, å kunne sette grenser; hvilket ofte kan være tøft når man forsøker å gjøre andre til lags. Likevel, den eneste personen man virkelig kan tilfredsstille her i dette liv er ens selv. Og det er hva jeg søker å gjøre nå, mens jeg skriver ned mine indre tanker, og mens jeg gjør hittil uforståtte følelser om til levende ord. 

Jeg vil gjerne påkalle Iliuka. Jeg vet han lytter til meg, like mye som jeg evner (eller våger) å lytte til meg selv med et øre av tålmodighet, sannhet og kjærlighet. Jeg sitter her for å "trene" opp dette øret, som kanskje kan betraktes som en slags 6'te sans. Vi blir alle ledet til selv-innsikt gjennom det å bære tålmod, å ta seg tid til å betrakte sannheter og samtidig fokusere på følelser av toleranse og empati. Jeg er ganske tålmodig med meg selv. Noen ganger glemmer jeg å erkjenne sannheten av hva jeg virkelig føler og vil. Og ofte så føler jeg at jeg glemmer å være empatisk ovenfor meg selv. Likefult, jeg er glad i den jeg er, og er villig til å gjøre hva jeg kan for å støtte opp om min egen selv-utvikling på en fornuftig måte. Derfor skriver jeg. Og derfor deler jeg også min egen selvutviklingsprosess med deg. 

- Hayetanah Iliuka. 
- Hayetanah. Velsignet være ilden og alt hva den opplyser. Velsignet være minner og glemsler der flyter i menneskebarnets bevissthet. Velsignet være den der søker at belyse sannheten av hva der er. Velsignet være de taler der deles med offentligheten, der søker at verne om de indre prosesser der gjør menneskebarnet mer likt seg selv. Velsignet være alt der søker at gjenfinne sitt opprinnelige selv. Velsignet være den der lytter. Velsignet være den der ser. Vi ser, lik bror søker at guide sitt eget selv nu; så er der vel. Dog vi ser likefullt hvorledes den i stunden driver både sitt selv og sin neste noget for narr. Ei er der klokt at skjule dine oppriktige viljer, lik den søker for at vandre lik nogen varg for evighetens vidder.

Likefullt skal bror se; hvor ledes ditt rene hjerte hen?  Hva er der av magnetisk kraft der leder den til at være lik lojal ovenfor sin neste?
- Saken er den Iliuka, at jeg noen ganger får følelsen av at jeg er for snill. 
- Så er den, korrekt. Lik følelsen oppstiger i ditt selv av spesifikke hensikter, så er der for at se de grenser den kan skape for sine nester rundt sitt eget liv, lik den verner om sine egne emosjonelle verdier og sannheter, lik der er noget den selv ER. Således er der klokt at være tilstede i din egen selvutviklingsprosess, lik den selv taler. For vi ser; den er ledet til nester av spesifikke hensikter, og så er der også for den hellige konneksjon den bringer inn i sitt liv. Vi ser; den er lik redd for at pådra sitt selv nogle usunne vaner fra de der står ditt emosjonelle selv nært? Vi ser den er redd for at miste sitt sunne legeme nu, der er til for at vandre lik ulven. Likefullt skal den søke at se, hvorledes den kan lytte til hjertet at visdom den bærer i sitt indre, der VET hvilken hellig misjon den selv har blitt kalt til at utføre.

Lik den velger at lytte til hva den bærer av emosjonelle forknytninger til noget annet menneskebarn, så er der for at se for hva der er av gammel karma der tilhører ditt selv og ditt annet jeg. Den skal vite, hvorledes den ei kan snuble eller vandre feil i sitt eget selv utvikling. Alt er der lik ulike valg den navigerer mot, og hva den bærer av emosjonelle tilstander, om der så er tilknyttninger eller vegringer, er noget der dukker opp på sinnets overflate når iden er lik moden. Søke at se, hvorledes der er klokt at søke at forstå ditt eget selv, så ledes den og til gode relasjoner med sine nester. Konu eketah.

Iliuka refererer så klart til mitt forhold til en person jeg er svært glad i, men som jeg også - helt ærlig - frykter på grunn av den innflytelse hun har ovenfor mitt eget liv. Jeg vet at denne personen bærer en enorm kjærlighet for meg; så stor at den blir som et tyngdefelt rundt en sol. Jeg føler ofte at jeg mister deler av min frie vilje i nærværet av denne personen, men føler samtidig at den friheten jeg så å si "mister" er del av en maske som min egen selvutvikling tar av. Masken er egoet; det jeg klamrer meg fast til i frykt for å miste. Min personlige frihet, er det en slik maske? 

- Vi ser; bror søker at transformere sitt selv, men ei er der lik den kan bestyre nogen sådann prosess. Dog vi ser; bror kan akseptere den prosess den er i her og nu; for der ER sannheten. Ei kan den vike fra hva der er. Og vi ser, den kan således bære takksigelser, lik empatier, for den klokskap den kan kultivere i stunden, under tiden den belyser sannheten. Således kan den og velsigne den prosess av tid den stiger gjennom nu, lik den bærer tålmod for hva den ledes mot av visdom i sitt eget selv.

- Hva vil du si om mitt forhold til min neste Iliuka?
- Vi ser, der er vel. Ei skal den bære frykt, dog vi ser den er i noget eksperiment, lik der kan tales, der er for at søke at utvikle selvet mens der lever i nogen pakt med annet menneskebarn. Ei er der lik enkelt, dog vi ser der er lik pakter der utvelges av spesifikke menneskebarn, lik den selv ha båret ønsker for meget lenge. Således skal bror nu oppvåkne øyne til at se, hvorledes den lever innom sin hellige drøm alt nu! Således er der dog for skriften, lik spegel, der er for at påminne menneskebarnet om hva der alt vet innom hjertet, slik at avstanden mellom drøm og virkelighet kan krympe noget, om der tenkes i tid og rum.

Alt er der for at se og forstå verdien av evigheten. Alt er der for at se med hva der er av sannhet, tålmod og empati for alt der er, og for alt der vokser. Vi ser, lik bror gjør klokt i at lede sine egne tanker innom kanalisasjoner under tiden den fryker for at miste sitt eget "origi", lik der tales innom den medicine wheels. Ei kan der mistes. Dog der kan belyses. Bror vil se, under tiden den bærer tilfredsheter for det liv den SELV utvelger at leve, lik den alt gjør her og nu. Ei kan den manipuleres av nogen annen. Ei kan kjærlighetens kraft tvinge den til at gjøre noget den ei vil. Alt er der av kjærlighet. Alt er der av hellige transformasjoner. Alt er der lik en vandring, lik en evig selvutviklingsprosess. Bære fred for sådant. Konu eketah.

Iliuka har rett; jeg lever midt i paradis uten å være klar over det. Paradis, påminner jeg meg selv, kan utforskes og opplyses fra og med nå! Gjennom mitt personlige øre av nestekjærlighet, sannhet og tålmodighet så kan jeg betrakte paradiset, litt som en funklende stjerne kan observeres gjennom et teleskop. Jeg takker for det hellige instrument av selvutforskelse vi ER. Jeg takker for det vi kan bedrive av både selvutforskelse, selvutvikling og livsnytelse på en og samme tid. Selvet, slik det i sin rene natur er, lever evig i en tilstand av paradis og lykke. Det er hva min visdom forteller meg, gjennom et øre av tre standhaftige verdier, hvor kjærligheten rager frem som størst. 

Jeg håper du som leser dette (foruten meg selv) vil forstå mine ord, og mine indre virkelighetsbetraktninger. Jeg er takknemlig for at jeg både kan bli bevisst min egen selvutviklingsprosess Og dele den med andre, gjennom dette skrift. Jeg vil takke iliuka så utrolig mye, for måten han alltid er med meg og mine nester, og for måten jeg kan se lyset han er vokter av gjennom alt og alle ting. 

Velsignet være lyset og alt hva det oppvåkner. Velsignet være hva der er. Og til slutt vil jeg takke meg selv, for den jobb jeg gjør ovenfor både meg selv og andre, når det gjelder det å kunne lede sinnet til porten av paradis. Konu eketah, og vernet være vårt eget selv. 

- Skrevet på dagen 4 Tzi i mayaenes hellige Tzolkin-kalender
 

Selverkjennelse.

Nok en gang velger jeg å skrive litt for meg selv, her på denne blogg-siden. Etter lang tid så begynnte jeg igjen igår, og jeg føler at det både er nødvendig og godt. Selv om bare jeg forstår hvorfor jeg gjør dette; selv om bare jeg skulle ha tålmodighet til å lese gjennom disse ord; så føler jeg at det er verdt det. Bare mitt innerste selv vet hvorfor. Bare jeg kan lære meg selv det jeg allerede vet fra før.

Jeg er som sagt i Guatemala, hvor jeg har vært i over 4 måneder nå, på besøk hos en meget spesiell person. Mer enn kun å være på besøk her som en turist, så har jeg tatt det dristige valg å bygge en base for min egen fremtid sammen med en annen person av det motsatte kjønn. For meg har dette vært en stor prosess. Den har satt sine spor i meg, både for godt og vondt; for det er neimenn ikke lett å smelte to verdner sammen til en.

Er det vrikelig min oppgave her i livet? Er det min misjon, å kontinurelig sørge for at ulikheter smelter sammen til en større personlig sammenheng? Jeg vet jeg har blitt kalt til å komme hit til Guatemala. Likevel, mens jeg sitter her og erkjenner mine innerste tanker ovenfor Iliukas ild så velger jeg å belyse en skummel tvil jeg lenge har båret i bakhodet: Har jeg gått frem for fort, når det gjelder det å favne om min drøm, og det jeg opplever som min skjebne?

Min store drøm er å samle mennesker rundt ilden. Dog, når jeg tar meg tid til å skrive mine tanker og refleksjoner ned her på ildsted-bloggen, så forstår jeg fort at dersom jeg virkelig ønsker å samle de personlige puslespill-brikkene i min ytre virkelighet, så må jeg først gjøre det sammen med min indre.  Jeg er nødt til å meditere på min egen enhet. Bare slik kan jeg samle folk rundt meg, akkurat som et stort tun-tre gir næring og beskyttelse til en horde med yngre ypplinger, på jakt etter personlig rikdom og vern.

Det finnes en historie i Norrøn mytologi om Odin, sjefen over alle med "gudeætt", som hang seg selv på et tre i ni dager, for å ofre "sitt selv til sitt eget selv". Jeg undrer meg: Hvem ble ofret til hvem? Er dette en parabol for en indre alkemisk prosess, hvor det lavere "ego-selvet" tøyles og underlegges av en større, mer selvbevisst og  komplett versjon av selvet? Jeg leter etter ordene som kan gi meg svar. Kanskje Iliuka kan hjelpe meg:

- Hayetanah Iliuka. 
- Hayetanah. Hilset være bror og dine historier. Velsignet være betraktninger den gjør innom sitt eget selv. Velsignet være det vern, lik den brynje, den nu svøper omkring sin egen bevissthet. For vi ser; under tiden den erkjenner sin egen undring, lik sin egen svakhet og tvil, så er der og lik den forstyrker det forsvarsverk der er rundt ditt eget selv. Således er der lik selvbevissthet er lik forstyrkende for de immuners systemer der finnes rundt individet, dog der og finnes rundt menneskebarnets bevissthet lik nogen enhet. 

Således er der klokt at søke til gylne skrift, der hviler innom cellenes minner, så vil den se. Søke at se nu, hvorledes alt er der lik preparasjoner for tider der kommer, for vi ser der bliver lik solvinder der vil søke at nedbryte meget av hva der er lik globale vern rundt menneskebarnets selv. Så er der i denne tid og, lik der er solvinder der skaper lik transformasjoner av DNA'ets strukturer, lik der er alt hurtigere endringer - lik kommunikasjoner - mellom kilden og legemet, lik der er mellom lys og materie. 

Søke nu at sortere dine egne tanker lik den og ser til prioriteter for hva der er viktigt for ditt eget selvs utvikling. Ei er der klokt at til all tid at løpe ikring og gjøre lik tjenester for dine nester. Alt klokere er der at gjøre nogen tjeneste for ditt eget selv, for således beriker den og den Store Ånd med innsikter. Alt klokere er der at hvile i stunden, og søke at belyse hva den selv bærer av underlighetens tanker; for så styrker den og det vern der er ikring den Store Ånd og menneskebarnets selv. 

Således kan den søke at se til hva der er av 20 ildvoktere, lik bindeledd der er mellom Kilden, lik den Store Ånd, og legemet der er for at mottage og lytte. Således skal den og søke at se, hvorledes legement er lik nogen transmitter av erfarenhet for den store ånd, lik der og er for DNA'ets struktur. Alt er der for bror at se og at forstå, for senere at byde frem lik visdom for dine nester. Takke således for hva den forstår lik stykkevis og delt. Byde tålmoder for hva der i småsteg vokser frem. Vi takker brors selv, der lytter og lever, lik den er just nu! Konu eketah. 

Det er tydelig at Iliuka har en type informasjon han vil dele med meg. Mest av alt, når jeg kanaliserer Iliukas visdom så føler jeg at jeg konstruerer visdom i mitt eget selv. Men visdom, hva er nå egentlig det? Sortering av tanker, lyder svaret. En slags mental disk-defragmentering vil jeg sammenlikne det med, for den som har peiling på pc'er. Ikke at jeg egentlig har det, jeg er i grunn ganske grønn når det kommer til computer-dimensjonen...

Men likevel så har datamaskiner blitt et viktig element i mitt liv, slik som i mange andres. For meg så er den personlige pc'en min et teknologisk bindeledd mellom meg selv og omverdenen. Den er et glimrende kommunikasjonsverktøy, og dersom den blir brukt på en ærlig og disiplinert måte så er den også en link mellom mine innerste tanmker og andre søkende mennesker, akkurat som meg selv. Jeg ser et stort potensiale i bruken av pc'en og internet i forhold til mellom-menneskelig kommunikasjon, særlig på en global skala.

Jeg synes dette er svært interessant. Å kunne dele indre erfarenheter er viktig; for alle mennesker! Når vi tørr å sette opp speil for vår egen prosess av selv-utvikling og selv-erkjennelse, så byr vi også frem noe som er gull verdt for andre mennesker. Jeg tror det kan skapes kunst av slikt. Jeg tror også at et slikt virke kan forenes med moderne vitenskap, som for eksempel vår viten om genetikk og kvantefysikk. Dette er hva jeg intuitivt ser og forstår innom mitt eget selv. Jeg velger simpelthen å bruke denne bloggen som en ide-base; et sted hvor jeg kan både opplyse og dele min egen selv-utviklingsprosess.

Jeg vet at det skrive bringer meg selv indre klarsyn, og det er i grunn alt jeg behøver å vite. Jeg velger å tro at jeg er på rett spor når det gjelder utviklingen av mitt liv, selv om jeg fremdeles har noen store, tunge tanker i mitt romslige hode, angående om jeg har tatt på meg et større ansvar enn jeg er mann til å ta meg av. Likevel, å tørre å kunne snakke om problemene og belyse dem ovenfor meg selv føles godt. Det er et steg i riktig retning, i minste fall. Og det gledes jeg ved!

...Søke nu at se for den camino den utvelger i sitt liv. Vi ser ben bærer underinger for om den gjør rett eller ei, i forhold til forventninger der bæres av din neste. Vi ser den gjør klokt i at ofre sådanne tanker for ilden. Den er på rett camino, lik den til all tid er! Ei kan den vandre feil. Dog vi ser likefullt, lik der finnes en gyllen camino, der er lik selv-erkjennelsens camino, der er for at betraktes lik den bru av kommunikasjon der løper mellom ditt hjerte og dinm sjel. Således vil den selv føle gleder, under tiden den velger at vandre for den gylne sti. Således vil den velge at belyse selvet, under tiden den bærer tillit til livet den lever her og nu. 

Søke således at velsigne alt hva der er av karmiske bundenheter, for alt hender av spesifikke årsaker der er kan forklares av menneskebarnets intellekt. Der er prosesser der er for at omfavnes med hjertet, lik den ei bærer frykt for at omfavne livet, og leve det ut lik der er NU. Således frigjør den både sitt selv og sin neste. Således skaper den gode vibrasjoner for helheten av sin flokk. Således bliver den lik tun-treet der verner om flokken; dog der er ved at vandre den gylne sti der leder til selv-innsiktens kammer at den i sannhet kan vokse til nogen sådann posisjon innom sitt selv. 

Søke at se, lik ansvar ei kan henfalle den der ei er moden til at favne om sådant. Søke at favne om ditt eget selv, lik ditt eget velbefinnende, så bliver der og bedre for dine nester. Søke at se, lik tun-treet i ditt eget selv alt ER, lik der er den forgylte camino der leder tanker mellom alt hva der er av ulike nivå innom selvet. Således er der for den yogi, der søker til spirituelle disipliner at synkronisere alt hva der er av chakraens systemer. Således kan bror og søke til den Maya kalender, spesifikt til hva der er av 13 nivå i tid, så vil den se hvorledes den kan forenes med menneskebarnets helhetlige tanke, lik den genetsike tanke der er befestet til 20 ildvoktere, der er lik befestet til hva der er a 20 amino-acids og. 

Således skal den bære tålmod for hva den opplyser sammen med sin neste, lik sin hellige pareja i dette liv. Der er for at vandre sammen innom megen tider og inkarnasjoner, lik der og var i tider førut, under den himmel der hviler for tibet. Således er der lik bror på ny er for at søke til Kobatel, dog med sin neste. Hvile dine tanker nu. Der bliver vel. Den vil evig forstå, lik stykkevis og delt. Bære tålmod til ditt eget selvs utvilking, og bær nu fred. Vi takker for ilden og alt hva den opplyser. Velsignet være brors underinger, og den vandring den utlever med speilbildet av sitt eget selv. Konu eketah. 

Jeg takker Iliuka og ilden, jeg og. Som et lite punkt av bevissthet som kanskje også henger på det samme store tre somden store ildvokteren Odin, så sier også mitt lille, skremte, usikre og uskyldige selv "takk for det som ER". Jeg er også glad i denne delen av meg selv. Jeg er glad for måten selv-erkjennelsens ild kan be meg komme nærmere, uten å være redd for å skade meg selv eller dem som står meg nær. Jeg takker ilden og hva den opplyser. Og jeg takker det store bestefar-aktige tre av urgammel visdom som vokser opp gjennom mitt eget hjerte. Takk til frøet, frukten og evigheten av mitt eget selv. Takk til både Odin og Iliuka. Takk til meg selv, og det minte såkorn av selv-bevissthet jeg er bærer av. Takk for alt som lever under overflaten av min rasjonelle bevissthet. Takk for de ildvoktere som kjenner begge sider av mitt eget selv.

- Skrevet på dagen 8 Imox i følge Mayaenes hellige Chol'qij kalender.

Gylne sider

Jeg setter meg ned for å skrive en lenge etterlengtet blogg-side. Det har, som vanlig, gått en stund siden sist jeg skrev her, men slik er det bare. Jeg vet at det er viktig for meg å skrive, og gjør også dette ofte, men likevel finner jeg sjeldent tid til å skrive ned en personlig blogg-basert virkelighetshistorie her på nettet. Men men, som sagt, nå benytter jeg sjansen, og vil derfor skrive noe jeg har personlig nytte av.

Hva ønsker jeg å skrive om? Hvilke tanker velger jeg å opplyse? Hva er egentlig intensjonen med denne bloggen? Jeg har gitt den navnet Ildsted, fordi jeg ser på den som et samlingspunkt for personlige refleksjoner og betraktninger, akkurat som en levende ild trekker til seg mennekser som søker etter alt det et ildsted har å gi. Ilden gir bort så ufattelig mye, helt gratis. Den er en kilde til lys. Til liv. Til og med en tørsteslukker av lengsel. Noen ganger ønsker jeg at ilden kunne være nærmere mitt liv, men jeg vet at de følelsene som ilden vekker i mitt hjerte alltid er med meg. Det er bare et spørsmål om tid, tålmod og klarsyn; gjennom disse tre verdire lever og lyser ilden gjennom meg selv.

Idet jeg skriver i bloggen min nå vekkes noen underlige følelser og tanker. Jeg minnes tidligere opplevelser jeg har hatt med meg selv, særlig når jeg har vært ute alene og reist. Mine tanker trekkes tilbake til en tid da jeg foretok en pilegrimsvandring gjennom Syd-Europa. Dette var en fantastisk tid! Den 10-ukers lange vandreruten satte sine spor i mitt hjerte, som et emosjonelt kart over min egen lykke. Jeg innrømmer ovenfor meg selv at jeg savner slike vandreturer; slike oppriktige søkener gjennom det ukjente, gjort helhjertet for min egen selvutvikling, så vel som et jeg deler erfaringen videre med andre.

Jeg vet ikke hvorfor jeg med ett tenker så mye tilbake på den pilegrimsvandringen. Kanskje er det noe i meg som lengter etter å legge i vei, å ta vandringen fatt, og simpelthen bære av sted inn i selve livets hjerte. Livet hjerte, hva er nå det? Kanskje det er selve mysteriet, eller snarere opplevelsen av å leve midt i et pulserende mysterie, like stort som livet, like ufattelig som verdensrommet, men likevell så nært og utforskelig at det bare er å skritte inn i det, akkurat som om jeg skulle vandret inn gjennom rammen av et kunstverk malt på lerret.

Jeg tenker tilbake på mange ting. Jeg tenker på reiser jeg har gjort gjennom midt-østen. Jeg tenker på lange skiturer jeg har tilbakelagt hjemme i Norge. I skrivende stund er jeg også på reise, nærmere bestemt i Guatemala, men likevel så føler jeg at noe mangler i denne reiseopplevelsen i forhold til andre. Jeg savner det å kunne begi meg helhjertet inn i eventyret helt alene. Jeg savner det å bare kunne tenke på meg selv. Jeg savner den egoistiske lykkefølelsen som bare jeg kan gi meg selv, når jeg gir meg selv muligheten til å utforske livet fullt ut.

Hva holder meg tilbake fra å gjøre dette? Har jeg en følelsesmessig lenke rundt ankelen, som forhindrer meg i å gjøre det jeg aller mest har lyst til? Dette spørsmålet er hva jeg ønsker å belyse her og nå. Derfor skriver jeg her, fremfor Iliukas ild, som jeg vet finnes i meg selv, som et innsnevret punkt av eldgammel visdom som bare jeg kan lære meg å fortolke. Jeg påkaller med dette Iliuka, vel vitende om at han alltid lytter, de gangene jeg tar meg tid til å lytte etter sannheten i mitt innerste selv.

- Hayetanah Iliuka. 
- Hayetanah. Velsignet være menneskebarnet der søker til himmelske føder. Velsignet være menneskebarnet der ei søker at holde nogen tanker skjult. Velsignet være den der søker til åpenheter, lik dialoger og kommunikasjoner, men sin nestes tanke og sjel. For vi ser; sjeler lengter også for at kommunisere med hinnannen gjennom alt hva der er av tanker der nedtegnes innom nogen opplysningens bok. Konu eketah.

- Jeg føler behovet for å skrive noe nå Iliuka...
- ...Lik den og føler behovet for at innta skjulte føder under tiden ingen lytter eller ser. Således kan den se til hvorledes der ei er klokt at redusere selvets muligheter til selvutforldelse. Visdommen finnes oppløst i nuet, og vi ser der er visdommen bror søker til. Er der således lik den bærer vegringer for at søke til sitt himmelse skrift?
- Mitt himmelske skrift, hva er det?
- Således er der noget den alt vet, dog der bærer mangelfullheter for at forstå fullt ut med intellektet hva den bærer av responsibiliteter for at føde sådant innom sitt selv nu. Der er noget den vil vokse til at forstå. Vi ser; der er noget der er befestet til din egen tilstand av selvutvikling, lik den skal våge at se for hva der er av ulike nivåer innom selvet der alle er i behov for at være i synkronisasjon for at himmelen skal forenes med jorden innom den nye tid. Søker bror således til nogen sådann erfaring av himmeles på sin moder jord?
- Jeg vet ikke helt...
- Vi ser den gjør, og vi ser den således blev befraktet til Guatemaleens riker, lik den og er for at søke tilbake til det gamle Kobatel. Konu eketah.
- Jeg er ikke sikker på om jeg riktig forstår...
- Ei gjør den, og så er der vell. Hva gavner der tanken at skue for hva der er begripelig, om der er innsikter den søker til? Alt er der for at opplyse hva der før var skjult. Således er der klokt at søke til eldede kontinenter under nogen annen himmel, der tales lik Atlanti's himmel, der og er befestet til Lemuriens kontinent, lik den og skal søke til nogen gullkantet bok lik den nu føder gjennom sitt selv! Konu eketah.

Iliuka både forvirrer og opplyser meg. Jeg vet det er noe viktig innom alt han gir meg av små hint og ledetråder, slik som Atlanti's himmel og Lemuriens kontinent. Likevel føler jeg at jeg er på villspor. Hva søker jeg egentlig til?

Før jeg begynnte å skrive for Iliuka, så innrømmet jeg ovenfor meg selv at jeg følte meg fastlåst i et forhold til en annen person som jeg oppriktig elsker svært høyt. Kjærlighet er noe jeg strever med å forstå hensikten av, samt hva den virkelig vil meg og mitt liv her på denne jord. Jeg har blitt ledet til Guatemala av en spesiell grunn, dette vet jeg med mitt eget hjerte. Jeg har blitt ledet til å komme i kontakt med en helt spesiell person. Denne personen er sannsynligvis det nærmeste jeg noen gang vil komme til å kunne forstå hvem kvinnen i mitt liv er, og hva universet vil meg gjennom henne. Som en planet sirkulerer runt en sol, slik føler jeg at vårt forhold er. Jeg vet det ikke finnes noen vei utenom. Den kraft som kanaliseres gjennom hjertet virker som et magnetfelt inn på våre to liv. Jeg vet at skjebnen dytter oss inn i en felles bane, kanskje rundt magnetfeltet en større sol, eller en større hensikt, som bare kan stige frem i vårt sinn når egoet har gitt opp kampen, for endelig å bli tøylet av en mye dypere selv-erkjennende kraft.

Denne kraften må være kjærligheten. Og jeg vet at ildvokteren Iliuka er en renspikket ekspert på å kanalisere den. Derfor, Iliuka, jeg ber deg om å verne våre liv, og lede dem inn på en felles bane som vi begge kan føle oss konfortable med. Jeg ber om at vi må kunne respektere egoets grenser, mens vi sammen trer gjennom de ildprøver som må til for å foredle to sinn i sannhetens grue, slik at de tilsammen blir til gull. Måtte denne alkemiske prosess ledes av en hånd som vet, og som er av ren kjærlighet. Dette er hva jeg ber om. Og idet jeg formulerer disse ord, så erkjenner jeg med meg selv at ordene har ventet på meg, som et stykke varmt jern føyer seg til en større brynje.

Måtte min ærlige tro bli min brynje, her hvor jeg går midt i livet og kjærlighetens kamp. Jeg vet at det er det lidende egoet mitt jeg kjemper mot - vårt lidende ego - idet nytimens smilende identitet titter frem fra foldede kronblad av ren fred. Selvbevissthetens sol er det som fødes. Den opplyser alt som før har vært skjult, og føyer det til i fundamentet av min væren. Jeg er den jeg er. Jeg føler meg tilfreds med det liv jeg lever. Jeg er takknemlig for den alkemiske prosess jeg velger å gjennomleve sammen med min neste. Velsignet være ilden og alt hva den opplyser. Takk, alle ildvoktere som lever i vårt stille sinn, for alt dere gjør for oss mennesker som søker. Måtte vi ledes vell. Måtte ilden bringe oss sammen.

Måtte Iliukas store flokk lenkes sammen rundt en hellig tid.

- Skrevet på dagen 7 Ajpu i Mayaenes hellige Chol'qij kalender.