Som plantet rundt en klode.

-Soeke nu at se, hvorledes billeder kan ligge opploest i hva der er av ordets verdi. Soeke at se, hvorledes hvert ord er noget likt et lite fragment, der fungerer lik en baerer av informasjoner der ligger oppsammlet i hva der tales lik den kollektive bevissthet. Ord er lik symboler der kan lagre alt store mengder potensielle verdier - om der tenkes i fortolkninger - noget likt et lite froe ogsaa er en baerer potensielle tilstander. Ord er symboler, der formidler historiske verdier; lik minner, lik oppsamlede erfarenheter av genetisk natur - lik celleminner om den vil. Saaledes kan hva der skapes av skrifter og vaere noget ur-spraak, der opploeser de tillstander der baeres i menneskebarns gemensamme natur. Konu eketah.
-Paa en maate klarer jeg aa skimte et slags omriss av dette her, men det er vanskelig aa fatte klart.
-Ei er der noedvendigvis for intellektet at forstaa. Der er celleminner der oppvaaknes. Megen informasjoner kan passere rett forbi intellektets oeye, dog der vil likefullt erfares i dypet av menneskebarns bevissthet.
-Hva er egentlig celleminner?
-Der er oppsammlede erfarenheter menneskebarn i sin helhet har hoestet gjennom megen, megen tiders vandringer - om der tenkes for galaktisk tid.
-Er det denne oppsammlede erfaringen du refererer til som galaktisk bevissthet?
-Saa kan der tales, korrekt. Der er hva der baeres av grunntilstander - lik fundamenter - for alt hva der er av galaktiske livsvesen. Der er hva menneskebarn baerer av unisone tanker, der og er tilknyttet andre oppsammlinger av unisone tanker - om der tenkes i det store kosmos - gjennom meridianers bruer.
Soeke at se hvorledes tanker og oppfoerer seg noget likt hva der hviler i materiske tilstander, lik tanker graviteres mot andre tanker, og saaledes skaper nogen sfaerer der tilsvarer hva materier soeker til av oppsammlinger lik planeter. Saaledes er der megen sfaerer i kosmos - alt i ulike tilstander. Saaledes er der lik vi foer har tillaert den i nogen tidligere jordiske vandringer: Hva der er av ulike glober av ulike tilstander, der alle er forbundet til hinannen gjennom hva der kan tales lik kretser. Der er lik den kan tenke for perler langs en snor, lik der alt forbindes gjennom silverets traad, lik oernen der flyver mellom ulike himmler. Konu eketah.
-Joess, omfattende!
-Saa kan der tales, der omfatter alt. Der er grunntanker, lik grunn-bevisstheter, der omfatter alt hva der er av ulike menneskebarn. Der er lik alt er tilknyttet en kilde. Alt er der lik ulike portaler inn til en kilde, og fra kilden og ut. Alt er der pulsasjoner mellom ett og alt, og alt og ett.
Om den tenker for hver en blom der vokser paa din jord, saa er der lik menneskebarn og er lik blomer beplantet rundt sfaeren av dette nu. Saaledes er der lik sfaerens midte, lik det hellige punkt alt er befestet til - lik alt graviteres mot - er noget likt kildens portal. Der er dog ulike portaler; hver et menneskebarn er og noget likt en portal, lik blomen og er en portal for de tilstander den formidler gjennom son duft og sine koloerer.
Saaledes er der lik mennekebarn kan soeke at sprede tilsvarende tilstander fra sitt eget selv, lik menneskebarnets duft og koloer, om den soeker at forhellige sin posisjon i evighetens muld. Alt vil der formidles gjennom at menneskebarnet finner sin plass i nuet, lik blomen vaager at mottage den naering der bydes gjennom dets roetter. Her og nu er lik portalen der forbinder alt hva der er med intetheten, lik blomen kommuniserer med fader sol gjennom moder jord. Menneskebarn er bruer, lik meridianer mellom Intet og Alt. Alt er der her og nu. Intetheten hviler i Altet, og Altet hviler i Intetheten, lik der har krympet og vokst, og krympet og vokst til evig tid. Konu eketah.
-Mine tanker spinner...
-Saaledes er der nogen galaktiske tanker, lik kloden og spinner rundt sin sol. Alt spinner. Alt beveges om sin kilde, lik sin ild. Alt er der lik karuseller. Alt er der av kosmiske gleder! Konu eketah.
-Ja, konu eketah. Takk for smakebiten av det store kosmiske tivoliet.
-Der kan tales lik gleden er gjennsidig.

Takk.

-Jeg oensker bare aa takke Iliuka. For alt jeg har blitt gitt, og for alt jeg har mistet. For jeg har funnet mye gjennom det jeg har mistet.
-Saa er der klokt om den ser. Soeke og at se, hvordan den kan sprede sine takksigelser til alt flere. Alt er der ett. Ett er der alt. Iliuka lusker ikring i alt hva der er. Konu Eketah.
-Ja, konu eketah, det sier jeg og!
-Saaledes er den lik nogen bror for vaare himler. Dog vi har megen broedre - og soestre! Ei er den lik den eneste, og ei er den alene. Ei skal den nogen stund tro den er alene. Den vil se.
-Jeg er bare glad for at ting ordner seg, og at jeg har faat mer penger mellom hendene. Og naa som jeg kan se litt tilbake paa den siste uken, er jeg faktisk glad for at det som har skjedd.
-Der er lik vi alt vet. Der er vell, der er vell. Soeke at hvile dine tanker nu. Der finnes alt flere erfaringer at hoeste. Konu eketah.
-Vel, jeg skal vaere baade aapen og vaktsom.
-Intet vil der vandre usett forbi Iliukas nese. Den ledes vell. Soeke at takke for alt hva der er - dog forglemme nu ei, hvorledes den ei er i nogen barnehage nu! Vokte dine kilder. Vokte ditt selv og dine fundamenter. Saa vil den vandre lik en vokter. Konu eketah.

Edderkoppen.

Nok en gang sitter jeg foran Atitlansjoen og betrakter livet rundt meg. Jeg ser paa de utallige boelgene som brer seg over vannflaten. Jeg ser paa de smaa uforutsigelige bevegelsene alle bladene gjoer i den svake vinden. Jeg hoerer lyden av insekter, og hvordan den blandes sammen med lyden til mennesker, baater, blader og boelger. Jeg tenker paa hvordan alt synes aa flyte sammen som duftene til en myriade ulike blomster i en blomstereng.
Det slaar meg at jeg hele tiden betrakter de samme omgivelsene, men egentlig er hvert oeyeblikk satt sammen av en uendelig mengde smaa, uberegnelige fragment - som tilsammen etterlater et unikt fingeravtrykk hver gang jeg folder ut min oppmerksomhet.

Naa og da blir jeg ogsaa oppsoekt av gateselgere som vil jeg skal kjoepe alt fra noetter til armbaand. De ser meg, kaller meg "amigo" og vet jeg er en "gringo". Noen kommer ogsaa for aa tigge om penger. Jeg proever aa fortelle at jeg ikke har mye penger selv, at tingene mine har blitt frastjaalet, og at jeg egentlig ikke oensker aa kjoepe noe. "No tengo dinero, señor. No gracias señor". Men det virker som om oppmerksomheten deres smyger seg rett forbi mine ord, paa leting etter det de haaper aa finne gjemt bak mitt gringo-aktige utseende.

Men gringo eller ikke, akkurat naa har jeg faktisk ingen penger aa avse.
Det er merkelig hvordan oppmerksomheten vaar av og til fanger helt andre ting enn hva den tror den har fanget. Og noen ganger er det like utrolig hvor mye av livets detaljerikdom som unnslipper mellom maskene paa vaar oppmerksomhets garn.
Kanskje vi alle er som edderkopper, sittende i midten av et nett spunnet av vaar egen bevissthets traader? Kanskje gateselgere saa vel som rolig boelgeskvulp - og alt annet vaar oppmerksomhet fanger - kun er som intetanende fluer; plutselig viklet inn i det nett vi selv har skapt?

Jeg tenker paa hele situasjonen jeg synes aa vaere fanget i. Hvordan jeg foeler jeg loeper hit og dit for aa proeve aa ordne opp med banker, ambasader, politi og alt annet mellom himmel og jord. Tortillias, bananer og pasta - pluss tillit og godvilje fra noen uvurderlige personer - har vaert mitt brennstoff mens jeg har sprunget rundt fra haap til haap, paa leting etter en utvei fra alt rotet.
Naa, 6 dager etter at reisen min fikk en uventet vending, sitter jeg fremdeles med kun 20 quetzales i lommen - og banken ser ikke ut til aa kunne trylle frem nye kontanter til meg med det foerste. I tilleg har jeg funnet ut at hvem det naa var som stjal visa-kortet mitt, jammen har tatt seg en raus porsjon av livets gleder foer jeg fikk kontoen min sperret! Tjo og hei for det gode liv!

Men samtidig som jeg finner en viss tilfredstillelse i aa legge ut om all ulykken jeg synes aa vaere fanget oppi, er det en del av meg som sier at det heller er jeg som har fanget denne opplevelsen. Som en kjempestor flue, floeyet rett inn i min oppmerksomhets halvvaakne nett.

Alt i alt tror jeg det handler om aa enten se paa seg selv som et offer eller en deltager i de omstendigheter vi staar beplantet i. Alle kan vi ta et valg om enten aa legge oss ned og drukne i kaoset som omgir oss, eller reise oss og forsoeke aa ri paa kaosets boelger!
En ting er aa hvile i troen paa at alt skjer for en grunn. En annen ting er aa gjennkjenne sin egen kraft til aa handle, og bryte ut av et moenster hvor man hjelpeloest ville blitt dyttet hit og dit i all uendelighet - bare fordi man innfinner seg med at ting skjer fordi de skjer.
Velger vi aa innbille oss at vi betrakter livet fra sidelinjen, eller skal vi faktisk gjoere aere paa vaar posisjon midt i dette levende, lidenskapelige, uberegnelige oeyeblikk, og bli en bit av det store bildet?

Bare gjennom det siste valget kan vi flytte oss til navet i oss selv, hvor vi hviler som edderkoppen - aarvaakent paa jakt etter de opplevelser som blaaser inn i vaart nett - spunnet herfra og inn i evigheten og tilbake igjen.

Barnet.

-Du kjenner min situasjon Iliuka.
-Saa er der korrekt.
Jeg bare mister mer og mer. Naa har jeg funnet ut at kontoen min har blitt tappet for penger ogsaa. Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjoere.
-(...)
-Og du svarer meg ikke...?
-Soeke at se, hvorledes vi kan svare paa alt flere maater. Lete efter svaret i ditt eget selv.
-Hvorfor maa jeg gjennom alt dette her?
-Den vet.
-Nei, det gjoer jeg ikke!
-Soeke nu at se, selv om oeyet fylles av taarer. Soeke at lytte, selv om den ei vil. Soeke at vandre, selv om den er trett. Ei har den langt igjen at vandre.
-Noen ganger foeler jeg meg saa utrolig sliten av alt dette her.
-Der er lik vi ser, den har vandret meget. Soeke saa at spoerre ditt selv, hva den vandrer efter?
-Jeg vet ikke.
-Er der lik den kan finne svaret i sitt eget hjerte?
-Jeg vet ikke. Jeg vet ingeting lenger.
-Saa er der fordi den vandrer. Den leter efter svar. Dog vi spoer, hva har den saa funnet?
-Jeg har ikke funnet noe som helst, jeg har bare mistet.
-Soeke at lete i minnet, soeke at se de ord vi foer har talt.
-"Hva komprimeres i en ende, utvides i en annen".
-Saa er der korrekt, lik foer har talt. Er der saaledes den kan inngaa nogen himmelske pakter?
-Jeg vet ikke hva det vil si.
-Er der lik den kan foreta nogle forbyttelser mellom vaare himler og dine jordiske vandringer?
-Er det ikke det som skjer akkurat naa?
-Saa er der korrekt. Der er draaper der bydes. Der er taarer der felles for menneskebarns evige soekner. Der er lik vi ser vaart selv i det minste stoevkorn, og i den minste partikkel i ditt eget legme. Der er lik vi er i ditt eget selv. Konu Eketah.
-Hvorfor har jeg valgt aa gjoere dette?
-Den er kallet, den er kallet, lik en draape kalles mot havet. Den graviteres mot sin kilde, lik der er for alt der vandrer og er. Ei kan der unvikes. Konu eketah.
-Fremdeles er jeg baade usikker og redd. Jeg foeler jeg mister stadig mer av min trygghet.
-Saaledes er der og for et ferdigbygget hus, der ei staar i behov for at stoettes mot noget stilasje. Hva den mister, er kun hva den behoever at miste for at kunne staa i sitt selv. Hva den soeker til av tryggheter, er kun hva den behoever at tilstoette for hva der ennu hviler i uferdighet av ditt selv. Saaledes mister den nu sitt skall, lik den kryper ut av sitt hylster, steg for steg.
-Jeg haaper jeg klarer meg.
-Saa vil den, saa vil den. Soeke at se, hvorledes den ei er i behov for at tilstoettes saa meget nu. Baere tilllit til ditt eget selvs fundamenter! Konu Eketah.
-Jeg skal proeve, selv om jeg ikke synes det er saa lett.
-Ei vil der vaere lik lett. Den blir utproevet, der er lik den paany tillaeres at gaa, noget likt et lite froe og maa tillaeres.
Dog vi ser den alltid vil gjennreise sitt selv, lik barnet i ditt selv vil gjoere gang paa gang. Konu eketah.

Nye jakter.

-Hvorfor er jeg saa uheldig Iliuka?
-Ei er der lik den egentlig kan defineres lik uheldig, og det vet den. Der er lik der er opplevelser der bydes frem. Ei er der for vaare himmler at avgjoere om der oppleves lik uheldig eller heldig for ditt selv; der er noget den selv avgjoer. Dog soeke at se; alt hva der bydes frem av opplevelser er lik muligheter den har for at vandre til nye opplevelser, lik den genererer nye valg. Der er saaledes lik den selv velger hvilke valg den vil selektere; dog der er og lik den graviteres mot de sfaerer av opplevelser den i sitt hjerte alt har utvalgt. Ei er der lik ditt intellekt til all tid kan avgjoere, dog der er ditt intellekt der definerer noget likt heldig og noget annet likt uheldig, og der er ditt intellekt der i stunden unviker at mottage alt hva der bydes av hellige momenter ikring ditt liv.
Klokt er der dog at skape samarbeider mellom hva den baerer av hjertets og sjelens lengsler, og hva ditt intellekt baerer av bekannthet med hva den har av erfarenhet - lik din instinktive visdom for overlevelse - i den sfaere av opplevelse den staar beplantet i.
Ei er ditt intellekt nogen fiende. Ei skal den frykte for at foele frykt! Soeke at integrere alt hva den skaper av emosjonelle verdier, saa generer den alt mer helhetlige opplevelser i dette nu.
Soeke at integrere dine instinkter, lik dine ur-erfarenheter den har oppsamlet gjennom megen, megen tider. Saaledes skal den ei unvike at jakte efter nye muligheter! Vaage at benytte ditt intellekts bue og din tankes pil til at nedlegge handlingen den jakter efter! Vaage at handle! Vaage at rydde din egen sti, saa vil den og generere synliggjoerelser av fremtimens potensialer. Der er nye energier der introduseres for Moder Jords sfaerer i denne tid. Der er nogle nye bevissthetens strukturer der induseres, der bliver at ikledes menneskebarns handlinger. Der er hva vi taler lik trigonale modeller, der siktes mot at lede menneskebarn til helhetlige jakter - lik der jaktes for hellige punkter i alt hva der er.
Der er noget konvergerende energier, der soeker at samle alt hva der er av fragmenter ikring dette nu.
Vaage saaledes at jakte, vaage at vaere. Vaage at synliggjoere hva den baerer av potensielle muligheter.
Vaage at vedkjenne dine frykter, for der kun ditt selv der speiles tilbake for din bevissthet at se. Din frykt er din venn. Din frykt er din guide. Klokt er der at lytte til sin egen guide. Konu Eketah.
-Jeg foeler at dette baade var oppklarende og inspirerende. Takk skal du ha Iliuka!
-Takke ditt selv, takke hele ditt selv. Forglemme nu ei noget fragment - til eksempel din taa. For der er lik vi ser, den alt mer kan soeke at velsigne det fundament der til all tid har baaret dine vandringer. Ei er der nu tid for at sveve rundt lik en sommerfugl. Den er voksen nu, og den er utklekket i hva der tales lik den historiske bevissthet. Forhellige saaledes din erfarenhet, for den har gjennomlevd samme falitt megen ganger foer, lik den alt vet.
Paakalle krigeren i ditt selv, og soeke at bemoete alt hva der er av proevelser lik den vandrer inn i kampen. Bemoete din utfordrer med verdighet, lik den og bemoeter sitt selv med verdighet. Saaledes opphoeyer den stunden til alt stoerre verdigheter. Konu Eketah.

Slangen.

Det er merkelig hvordan verden fungerer. Noen ganger foeles det som om den virkelig er en stor, levende, dynamisk organisme som omgir oss ethvert sekund av vaare liv. Nesten som en sovende slange kveilet rundt oss - forandrende, uforutsigelig og svaert ekte naar vi engang har utfordret den nok til at den vaakner!
Aa utfordre livet - det er en risikosport man aldri forstaar konsekvensene av foer de plutselig stirrer oss rett inn i oeynene.

Kanskje jeg er altfor naiv. Eller kanskje det bare er hensynsloest av meg aa leke med ting jeg ikke har kontroll over. Den som leker med ilden, vet han kan bli brent. Allikevel fortsetter han som om ingenting kan gaa galt - helt til det plutselig sier Boff!
Igaar foelte jeg alt situasjonen plutselig ble en smule anntent. Svaert overraskenkende oppdaget jeg at baade passet og visa-kortet mitt var borte. Jeg skulle akkurat til aa ta ut mer panger fra en minibank, og voila! - jeg ser at noen har fristet seg til aa plukke ut magebeltet mitt med alle de viktige tingene mine fra sekken min. Og her staar jeg, i en smaaby i Guatemala; fem dager inn i reisen min og med praktisk talt ingen cash.
Verden ble plutselig en hel del mer ekte!

Det virker nesten for utrolig - eller idiotisk - til aa vaere sant. Men allikevel, situasjonen er hva den er. Realiteten omgir meg, kveiler seg rundt meg, og stirrer med et blikk jeg selv har terget frem. For det er jeg nemlig sikker paa.
Hvor mange ganger har jeg vel ikke tenkt for meg selv at alt skjer for en grunn? Hvor ofte har jeg ikke fortalt at man ikke boer vaere saa rask med aa doemme situasjoner som heldige eller uheldige? Og har jeg ikke informert andre om at "hell ofte ligger innkapslet i uhell"?
Den bitre humoren i det er, at senest noen minutter foer jeg ble bitt av den uforanderlige virkelighet, hadde jeg nettopp skrevet disse ordene. Snakk om aa utfordre skjebnen! Touche!

Men det er ikke som om det er foerste gang jeg havner i en slik situasjon. Tvert imot. Det virker nesten som om jeg har en egen evne til aa tiltrekke meg denne slags opplevelser.
For i bunn og grunn, hvert nye moment er intet annet enn en ny erfaring. Hell og uhell er bare merkelapper vi velger aa feste til det som skjer.
Og hvem er egentlig jeg, som innbiller meg at jeg kan analysere verdens mest komplekse likning - nemlig livet selv?
Verden er hva den er, men kanskje er det virkelig oss selv som bestemmer innholdet. Kanskje jeg har faat servert akkurat hva jeg har bedt om - og noeyaktig hva jeg behoever. Alt jeg kan gjoere naa er aa vaakne til virkeligheten, gripe tak rundt dens midje og rett og slett henge med i dansen!

Jeg annmeldte selvsagt tyveriet til politiet igaar kveld, og fikk kortet mitt sperret. Jeg har heldigvis en venn som jeg snart skal moete, og bruker naa tiden paa aa velge ut mitt neste trekk. Det virker kanskje naivt, men akkurat naa bekymrer jeg meg ikke for situasjonen. Jeg husker hvordan politiet igaar spurte om jeg ikke foelte meg engstelig og redd. Han syntes nok jeg saa merkelig uberoert ut. Jeg svarte at jeg ikke foelte meg saerlig redd - tross alt hadde jeg det bra her og naa, og det var det viktigste.
Det eneste som bekymrer meg, er at jeg foeler meg saapass ubekymret over hele situasjonen. Ironisk nok.

jeg sov heldigvis en god natts soevn, og idag skal jeg se hvilke muligheter jeg har for aa faa tilbake passet og visa-kortet mitt.
Jeg husker jeg vaaknet opp fra flere merkelige droemmer. I en av dem stod jeg foran en stor groenn slange. Jeg minnes hvordan jeg forsoekte aa faa kontakt med den, og jeg foelte hvordan den hadde en kvinnelig, nesten unnvikende, oppfoersel i sine bevelgelser. Allikevel fortsatte jeg aa stirre den rett inn i oeynene. Foerst vek den unna, men etter hvert svarte den blikket mitt. Vi reiste oss sammen, og kveilet oss som i en dans. Jeg saa rett inn i slangens to smaragdgroenne oeyne, mens den buktet og forandret seg til alle mulige slags former. I dens blikk kunne jeg speile meg selv perfekt! Jeg foelte meg levende, og jeg foelte meg fleksibel. Og egentlig foeler jeg meg slik fremdeles.

Kanskje jeg har vekket en slange ut fra sitt hi. Men her hvor jeg sitter foran Atitlan-sjoens vannflate - speilblank og gnistrende - faar jeg plutselig foelesen av at mitt blikk nok en gang blir svart, mens jeg gjoer mitt aller beste for aa danse med.

Celleminner.

-Jeg faar en underlig foelese av aa se paa maya-hieroglyfer. Hva er der som skjer?
-Soeke nu at se, hvorledes alt er der i en tid. Der er nu den er, dog den er forbundet til tusenvis paa tusenvis av andre sfaerer av opplevelser. Alt er der eksisterende lik ulike kapsler i tid og rum. Alt er der lik ulike manifestasjoner av en og samme kilde.
-Hvorfor faar jeg disse tankene ved aa studere dem?
-Der er den erfarer hvorledes celleminner oppvaaknes. Den kan se, hvorledes der nu er lik eldede informasjoner der kveiles ut av ditt selv. I stunden den lar sine oeyn gli over hva der er av hieroglyphiske tilstander, saa vil den og gjennkjenne hva der er tilknyttet maya-indians eksistenser. Gledes for alt hva der er av fragmenter ikring ditt selv, og soeke ei saa meget at analysere hva den erfarer gjennom intellektet. Velsigne din possisjon i nuet, saa kompliseres der alt mindre for ditt intellekt.
Den kan soeke at se hvorledes informasjoner kan vaere innkapslet i ditt eget selv, og hvorledes den selv er baerer av megen begynnelser der ennu skal utklekkes. Saaledes kan den pakke ut fragmenter fra megen tider - lik sfaerer av opplevelser om den vil - for at ikledes denne tids uttrykk. Konu Eketah.
-Av og til foeler jeg at det blir litt for mange inntrykk paa en gang.
-Saa er der lik den overbelaster sine egne systemer noget. Saaledes mottager den alt mer enn den kan fordoeye. Saaledes oppstaar der nogle koplikasjoner i nogle av ditt legmes sentre, hvor alt hva den hoester av fragmenter integreres til helhetlige erfarenheter. Nu taler vi spesifikt for din mave, om der oppstaar nogle diareer. Ei er der saa meget goey, lik vi ser.
Soeke saaledes at se; nu har den beplantet sitt legme i nogle fremmede sfaerer - lik den innhoester megen ubekannte opplevelser. Saaledes er der klokt om den sorterer de inntrykk den bemoeter, og soeke alt mer at bortvelge hva den ei er i behov for at integrere innen ditt selv. Ei er der klokt at innsamle alt hva den bemoeter - baade av foeder og sanselige erfaringer. Noget kan alltid bortvelges. Og ei er der nogen skam at gjoere saa!
Klokt er der at vokte om sitt selv. Klokt er der at vaerne om sin egen ild!
Konu Eketah.
-Takk skal du ha Iliuka, jeg skal huske aa vokte om meg selv.
-Saa er der klokt om den gjoer. Vandre i din egen storhet! Konu Eketah.