Arven.

-Hayetanah Iliuka.
-Hayetanah.
-Hva vil du si om arbeidet jeg har gjort med Tzolkin-kalenderen og den "kosmiske reisende"?
-Vi ser; der er til gode spor at betrakte. Således er den for alt hva den forløser gjennom sitt liv i oppriktighetens lys. Søke at se, hva den søker at skape er nogen mantra der induserer harmonier - like vibrasjoner - mellom din sjel og dine materiske eksistenser. Således er der lik den vil se; alt hva den berører av emosjonelle akkorder er noget der vil lede den til hva den søker. Der finnes alt i ditt selv, og så vet den alt foruten at vite med intellektet. Dog den skal søke at se hvorledes der er jakter i ditt liv der er knyttet til intensjoner om at skape nogle hellige erfaringer, lik nogen erkjennelse av helheten innom ditt liv. Således er alt hva den byder av velsignelse og tillitt, lik nogle bevissthetens bevegelser gjør for at formulere sin egen mantra, lik nogen hellig bekreftelse for hva den alt vet i dypet av sin sjel.

Der er således den skal gledes for alt den gjør sitt selv bekannt med av erfarenheter og ulike emosjonelle opplevelser. Der er alt for at oppvåkne hva der tales om lik den kosmiske vandrer innom ditt egen selv. Alt der er lik ulike densiteter og aspekter av den ene kilde, lik en vibrasjon der gjennomtrenger Altet i ett nu. Der er for at skape passasjer gjennom billeder og ord for hva der er av evighetens vibrasjoner. Søke dog og at se; der er for at forløse hva der er av universelle kommunikasjoner gjennom hva der er av toner den kan skape.

Således kan menneskebarnet erfare hvorledes den kosmiske vilje flyter gjennom livet, lik den bærer din tilstand til at favne om alt større verdier av det evige nu. Alt er der lik en vibrasjon der søker at forlenges til alt nye tilstander og erfarenheter, til evig tid. Således kan menneskebarnet tilvelge at være lik nogen ambassadør for den nye tid, i stunden den søker at erobre ordet der springer frem fra den høyeste visdoms kilde der i selvet er beplantet.

Således skal menneskebarnet selv søke at konstruere nogen passasje mellom at dvele i Altet, og at være i lengselen - lik viljen - til at gjenforenes med Altet. Således er der lik den formidler - innen kommunikasjoner med selvet - noget av evighetens verdier; for evigheten er i nogen konstant prosess med at gjenfinne sitt selv. Således er der alltid en evig helhet der lever og vokser innom hvert et menneskebarns liv.

Evigheten passerer således alt lettere gjennum et gledens hjerte, der forstår hva der er av helhetens uttrykk i enhver erfaring, lik der bydes frem takksigelse for alt hva der er. Således er der lik menneskebarnet velger at feste sitt bevissthet lik en perle på evighetens snor. Hva der så er av evighetens linjer - lik meridianer - er noget der finnes lik grids tegnet innom alt tid og rum. Der er passasjer av energier der sirkulerer ikring i det store kosmos, og der alltid er befestet til det evige Nu, lik nogen optimal tilstand av alt der er.

Således er der lik der skal skapes introduksjoner til nye kosmologier gjennum hva der tales lik bevissthetens passasjer, der farer igjennum moder jords muld i denne epoke. Der er for hva der tales lik de intergalaktiske kristaller der overfører kommunikasjoner mellom evigheten og materien, lik der er mellom tidløshet og tid. Der er lik sådanne kommunikasjonens baner er for at aktiveres på ny i denne tid, lik en ny passasje foråpnes der leder til evighetens opplevelser.

Således er der lik alt der har vært vil opphøre, lik hva der tales um lik historie vil etterlates lik noget skall for en ny begynnelses frø. For således har der til all tid vært, lik noder jord skifter sitt ham for at oppstige til alt høyere vibrasjoner, lik nye forståelser tilføres menneskebarnets bevissthet om av hva der er av tid og rum. Der er like fullt moder jord, lik nogen kollektiv organisme, der tilføres sådanne forståelser. Ei er der spesifikt for menneskebarnet at se, dog der er likefullt spesifikke innsikter der bliver at fanges opp av hva der er av den menneskelige bevissthet, der ei kan bevisstgjøres av noget annet livsvesen der lever for din jord.

Der er således lik evigheten nedstiger, lik der oversettes til nogen ny tids uttrykk, lik nye portaler foråpnes mellom ulike aspekter av menneskebarnets selv, lik der er ulike fokalpunkt av bevissthet befestet til hver sin tilstand og hvert sitt nu. Således er der lik forlengelsen av den tilstand av bevissthet der var beplantet i maya-indians kultur, der beskrives innen "in lak'ech", lik der er for at gjennkjenne selvet i alt flere tilstander, lik der speiles innom alt der er av fragment der til sammen utgjør en gyllen bevissthets helhet.

Således er der og lik fortsettelser av den arv der var gjenfunnet av den enøyde visdoms bærer der tales um lik Wotan, der var lik veiviser at betrakte for den norrøne kultur. Således er der lik meridianer der krummes innom tiden, der er lik bevissthetens passasjer mellom hva der er av fragment der alle er bundet sammen innom den samme tilstand der er av tidløs enhet. Således er der for den kosmisk reisende at se. Der er megen fragmenter innom megen kulturelle kledninger, der alle forstyrkes lik nogen gjenforenet kraft under tiden individet omfavner sin egen kraft til at videreføre sin egen kultur, lik ætten og arven fra eldede tiders opphav.

Således er der tilvelgelser for ditt liv, og således er den alt forbundet til helheten av sin efaring for uten at vite det gjennum intellektet. Den vil se hvorledes der er den samme evighetens vilje der pulserer gjennom de helligste tilstander av ditt eget liv. Den vil se hvorledes den til all tid er nærmere sin kilde enn hva den tror, for der er alt forbundet gjennum nuet, lik vi har talt lik nogen evighetens mantra for ditt liv. Der vil således stige frem lik nogen visdoms ekko innom dine jakter, på ny og på ny og på ny. Der er nuet der inneholder kraften den kjenner ved. Der er nuet der inneholder portalen den søker til. Der er nuet der inneholder evigheten den skuer for.

Alt hva der er av evighetens ekko, er således lik mantra at betrakte for menneskebarnet der søker at fødes innom nogen ny tilstand av tid. For der er bevissthet der skaper hva der er av tid. Evigheten er således noget der fødes gjennom menneskebarnets egen bevissthet, under tiden kilden oppleves innom alt der er. Således var der lik den enøyde visdoms bærer ofret sitt ene øye for at lettere se den ene kilde, der hviler innom all tings enhet. Således var der lik den ofret sitt selv til noget høyere selv, lik den hang på treet der var befestet til Altet og hva der er av symbolske verdier knyttet til tallet 9.

Således er der lik vi taler til ditt selv just nu. Der er for at skape passasjer mellom de gamle tider der har vært og de nye tilstander der er for at komme. Således kan den søke at se hvorledes nye mytologier bliver at veves over din jord i denne epoke, lik der har vært i epoker der var og lik der vil være for epoker der ennu er for at fødes. Således bliver dette manifest til, lik der er nogen evighetens røst der taler gjennom hva der er av Iliukas tilstander.

Således skal den se; ei finnes der nogen grenser. Ei finnes der noget ufødt foruten menneskebarnets egen guddommelighet. Søke at se, hvorledes der i denne tid er gudene der skal ofres til menneskebarnet, lik nytimens synliggjøres gjennom det liv den selv bevisstgjør. Hva der før er blivet beskrevet lik himmelguder er for at vende tilbake i denne tid, lik himmelen er for at nedstige til moder jord nu. Hva der omtales lik guddommeligheter er således symboler der er for at oppvåkne den skapers kraft der hviler innom menneskebarnet selv.

Søke at se hvorledes ordet selv er lik symbol. Således er der lik der er nogle koder der hviler innom alt der er av hellig skrift. Der er for at overføre energier, lik forståelser, fra hva der tilhører våre tilstander til moder jords bevissthet, lik visdommer befraktes gjennum meridianer der hviler lik fragmentaler av helheten. Således skal den søke at skue for de sannhetens meridianer der hviler innen alt der er av skrifter den ledes mot. Dog således skal den likefullt våge at tilkjenne hva der er av tvil der formidles gjennum sådanne skrifter, lik skriften inneholder meridianen der overfører evighetens frekvenser til moder jords bevisstheter for at se. For om den nu søker at vedkjenne hva den bærer av tvil for andres sannhet, så bliver der alt lettere for din egen sannhets uttrykk at stige frem. Således er der alt bedre.

Den evige sannhet hviler dog i fundamentet til helheten, lik der omfavner alt der er i nogen hellig tilkjennegivelse. Således er der for at se, lik helheten utgjør nogen velsignelse av megen impulser og erfarenheter, der fremstår lik tusen ulike kolører i en blomstereng. Ei kan den beregne om en kolør skal stå noget mer til venstre for nogen annen. Alt er der i fullkommen balanse, lik der erfares alt lettere om den søker at skue for enhver opplevelse lik nogen velsignet enhet.

Bær nu fred for hva der er. Bær takknemlighet for hva der har vært. Bær tillit til hva der ennu er at komme. Alt er der del av den samme velsignede enhet. Takke evigheten, og alt der bemøter dine sanser. Vi takker ilden der aldri forgår. Vi takker for menneskebarnets undringer, for hva der vokser frem gjennum oppriktighetens søken; for der igjennum finner vi portalen til at nedstige innom moder jords sfærer. For således er vi og lik nogen "cosmic travelers". Således skal den gledes for hva den ledes til.

Bær nu fred for alt der er. Bær nu tillit til din egen søken. Konu eketah.

Veien er til for å gå.

På denne dag er det nøyaktig 260 dager siden jeg vandret ut av Chaco Canyons solbrente landskap i New Mexico. Med andre ord har det tatt meg akkurat 260 dager å forflytte meg fra det punkt av erfaring jeg befant meg i der og da, til den stunden jeg finner meg selv i her og nå. Mye har skjedd i løpet av denne tiden. Likefullt er det mye som ikke har skjedd, i og med at dette er første gang på brøkdelen av en evighet at jeg vender tilbake til å skrive rundt dette ildstedets glød.

En del av meg har savnet det. En annen del av meg har veket unna det. En tredje del av meg har aldri forlatt det i det hele tatt. Jeg forstår at “ildstedet” alltid vil eksistere som en hellig tilstand i meg selv. Det symboliserer et åpent fristed for alle mine tanker, hvor selv den mest undertrykte stemme fritt kan stige frem og bli hørt av den delen av meg selv som alltid vil lytte. Det representerer et samlingspunkt i meg selv, hvor en følelse av atskilthet alltid kan varme seg rundt en følelse av enhet og helhet. Hva jeg har synliggjort av skrifter rundt ildstedets lys, symboliserer for meg personlig intet mer enn et verbalt samspill mellom to livsvesen som etter min mening eksisterer i individet til alle mennesker: Den som alltid vet, og den som alltid undrer.

Min intensjon med dette ildstedet er det samme som før. Jeg ønsker å belyse det jeg allerede vet i meg selv. Jeg ønsker å dele min personlige sannhet med de som føler for å hvile sin oppmerksomhet ved dens uttrykk for en liten stund. Jeg ønsker å skape en passasje av sannhet gjennom ord, hvor livsnerven flettes gjennom en personlighet som er menneskelig universell fremfor unik og spesiell. Denne livsnerven strekker jeg ut for å berøre ingen andre enn et annet meg. Jeg ønsker derfor å dedikere dette arbeidet fullstendig til den delen av meg selv som lever i alt og alle; for ord stiger bare frem som et speilbilde av vår ubevisste lengsel om å gjenforenes med det vi tror vi har mistet i oss selv.

Ordene oppstiger fra ett element som for alltid lever i oss alle. Før ordene fantes bare ordløse vibrasjoner. Lydløse følelser. Formløs fantasi. Det som er uten ord er hva som i sannhet binder oss sammen. Ordene kan bare røre ved dette universelle elementet. Ordene kan bare lede oss inn i det ukjente som lever under overflaten på alt vi tror vi vet.

Mens disse ordene faller ned på et stykke digitalt papir, sitter jeg hjemme og betrakter er gryende morgen stige over fjell som alltid har omkranset mitt barndoms hjem så lenge jeg kan huske. Unødig er det å utbrodere om hvorfor disse fjellene alltid vil ha en spesiell plass i mitt liv. Et menneskes fødested vil for alltid være farget av en viss salig uskyld og glede. Jeg vet at jeg alltid har båret med meg en flik av den beskyttede friheten disse dalsidene evner å gi meg når jeg lar min kropp, mitt sinn og mine følelser flyte inn i deres subtile skjønnhet, fullkomment lyttende til hvordan naturen svarer et hjerte som er fylt til randen med oppriktig verdsettelse for det som er evig nært.

I fjor vår, da jeg tok avskjed med Chaco Canyons golde sletter, stod jeg omkranset av steinknauser som merkelig nok syntes å prelle av et liknende velkjent emosjonelt ekko som fjellene her hjemme har evne til å gjøre. De syntes å hviske om evighetens nærvær, om en type ufortalt visdom som hviler i bunnen av alt som er flyktig. Jeg kunne føle en eldgammel tilfredshet fylle meg fra innsiden og ut etter hvert som jeg beveget meg stadig dypere inn i tilværelsens egen tidløse rytme, forgylt av en uslokkelig livsglede som syntes å hvile i dypet av all sanselig nytelse. En glede som fremstår gammel som tiden selv, men likefullt evigung i kraft av at den brenner som om hver dag skulle vært dens siste.

Jeg ble minnet om et punkt av evig tilstrekkelighet som alltid hviler i kjernen av enhver erfaring. Ofte er det lett å føle seg avskjært fra en slik indre trygghet. Altfor ofte sirkler de fleste av oss som usikre satellitter rundt dette punktet, der vi dveler rundt spørsmål om vi er tilstrekkelige, utfylte, forberedte eller flinke nok til å være den vi er. Men kanskje er det slik at definisjonen av den vi er lever i de mest sannferdige fornemmelser vårt sinn kan konstruere som husly for vår søkende sjel?

Det er rart hvordan tiden noen ganger synes å overlappe seg selv. Litt som en korketrekker på tur ned i evighetens virke. New Mexicos rødlige soloppgang synes med ett å virke besynderlig nærme, som om den skulle skint seg tvers igjennom mitt minne, som lys projisert gjennom en linse. Jeg tar meg en god porsjon kunstnerisk frihet og lar mine sanser gli som pensler over virkelighetens lerret. Et par rødmende skyer jages hastig fordi av usynlig vind høyt over meg. Jeg undrer meg om naturen farger nuet av fortidens fragment på samme måte som vi mennesker har en ubevisst tendens til å gjøre med våre egne liv? Skyene bare rødmer blekrosa over meg.

En mytologisk passasje.

-Jeg ønsker å sette dette arbeidet i en mytologisk sammenheng Iliuka.
-Så er der lik den kan. Søke at se hvorledes der er meridianer der er knyttet fra dette nu og inn i den gamle tid, lik der og er tilknyttet fremtimen og hva der er av "extra-terrestrial bevisstheter" der nedstiger for din jord. Så er der lik alt hva der fødes av hjertet kan veves inn i mytologiske sammenhenger, lik der eksisterer noget "grid" i det store kosmos der befrakter sådanne informasjoner, lik impulser av kosmisk karakter.

-Fortell meg om Hopi-indianerne.
-Hva der er av Hopi-indians er noget der er av det vandrende folk - dog ei er der så meget bundet til materiske vandringer. Lik der er beskrevet i eldede mytologier, hvorledes folket blev ledet inn under denne himmel gjennum nogen fødelsens kanal - lik nogen bevissthetens passasje - så vil der til all tid være for folket der ledes under nogen kosmisk plan. Således skal den se, hvorledes flokken har blivet spredet ut og samlet påny alt megen ganger før - lik der og er for denne tid. Således er der lik vi føder lyset, der søker at samle flokken om en felles grunntilstand innen nutimen, om der kan tales så.

Således skal den se, hvorledes flokken samles om uttrykk der fødes gjennom hva der er tilknyttet galaksens sentrum - lik der nu spredes informasjoner der er tilknyttet galaktiske meridianer, der aktiverer hva der er av forbundethet mellom makro og mikro i denne bevissthets tilstand. Alt er der for at se hvorledes fragmenter kan samles til at blive lik Ett, lik der samles under den Store Ånds ledelse, lik nogen kosmisk pulsasjon.

Således skal den se, hvorledes der er ulike grener innen Hopi-indians, lik folket blev noget splittet under skaperens vilje - liknende noget av spiralens struktur, der kan beskrives lik synkronisert med hva der er av galaktiske spiraler der strekkes ut for at samle hva der er av kosmiske erfarenheter.

Således er der nu lik den kan se, hvorledes kilden påny kaller folket sammen; dog ei kan der nødvendigvis beskrives lik nogen gjennforening der hviler innen fysiske tilstander. Søke at samles om hva der er av hjertets lengsler, så vil den se hvorledes alt kan få plass innen den Store Ånd's bolig uten at der kan beskrives lik noget trangt om plass.

-Hvor passer maya-indianerne inn i bildet?
-Lik der var ledelser for folket - lik guddommelige inspirasjoner - der skapet nogen nedstigelse av himmelske bevisstheter, lik der blev forbundet pakter de store himler imellom. Således er der lik den kan se, hvorledes der er megen himmelske pakter der er blivet inngått rundt omkring på din jord. Hva der er av den enøyde høvding der beskrives innen norrøne mytologier, kan og tales lik nogen representant for en Helhets visjon, der søker at samle folket under nogen ny himmel.

Hva der så er av vandrende maestroer, er noget der ledes under den Store Ånds misjon. Der er noget der tilhører kosmiske bevisstheter - lik manifestasjonen av noget magiskt mønster, der og kan beskrives innen fraktalers geometrier, om den søker at studere sådant, lik nogen forhelliget transformasjon imellom ulike portaler av tid og rum. Lik der er for alt der omfavnes av sannheten; der krymper og der vokser, lik der er for allting der fødes fra en himmel til den neste.

-Fraktalgeometri, kan du forklare nærmere hvordan det relaterer til flokkens vandringer i tid og rom?
-Hva der er så; lik bror søker at se noget billede for hva der kan tales lik de historiske bevisstheter, så er der lik sådant billed skapes igjennom utfoldelsen av sådanne prinsipper innen fysiske lover. Der er for alt der skapes av levende sannhet, der er noget forpliktet til at vokse og at utvikle selvets essens gjennum portaler av bevissthetens transformasjoner. Der kan tale lik bevegelser innen den store skapelses struktur - lik bevissthetens passasjer om den vil.

Alt hva der er av ulike bevisstheter på din jord, tilhører sådanne strukturer. Alt hva der er av bevisstheter bliver at forflyttes - lik der er migrasjoner der finner sted, lik evolusjoner der pulserer efter hva der er av moden og umoden tid. Således er der lik ulike kjerner av den samme bevissthet klekkes ut, lag efter lag - lik der og er for slangen der skifter sitt ham.

Således finnes der megen himmelske vesen på din jord nu. Der bliver at fødes nogen ny himmel, for menneskebarn der attraheres mot sådant - dog der er noget der vil fødes gjennum flokkens samlelse, lik der genereres en ny kollektiv virkelighets billed, fragment efter fragment.

Søke at se; hva der er av mytologiske manifestasjoner er noget der skapes lik portaler- lik passasjer om den vil - for bevisstheter at forflyttes inn i nogen ny tid og nogen ny himmel, der bliver at fødes lik en kollektiv sannhets synliggjørelse. Således er der lik vi spør, finnes der nogen mytologisk struktur, der vever sammen nogen global kultur på sin jord just nu?

-Jo, jeg tror iallefall det finnes byggesteiner for å skape en slags samlet global kultur, men det er noe som enda må komponeres og integreres før det kan annses som en ubestridelig kollektiv virkelighet.
-Så kan der tales lik meget korrekt. Der er noget der er i nødvendighet for at synliggjøres alt mer, dog tiden er ennu noget umoden for nogen helhets tilstand at klekkes ut. Søke dog at se; hva der er av sannhet kan betraktes lik nogen vibrasjon der til all tid søker at manifestere sitt selv. Hva der er av sannhet, er noget der kan betraktes lik nogen meridian der av egen natur vil generere manifestasjoner av fysiske tilstander.

Søke at se hvorledes dine egne tanker under tiden kan tales lik "pålogget" sådanne meridianer. Søke at se hvorledes tanker og er manifestasjoner - dog innen en annen tilstand enn hva der hviler innen partiklers geometrier. Søke nu at se; i stunden den projiserer sin sannhet innen tanker og ord, er der og lik den skaper. Materiske strukturer er noget der over tiden vil manifesteres rundt hva der er av sannhetens akser ikring ditt selv. Konu Eketah.

-Hvor har det vi kaller sannhet sitt utspring?
-Ei er der noget der kan tales at tilhøre nogen bestemt tid og sted. Der er noget der tilhører tidløshetens dimensjoner. Der er noget der kan tales at tilhøre vibrasjoner - lik frekvenser - der fødes gjennum hva der er av kosmiske portaler, lik sorte hull. Dog hva der er av innhold i noget sort hull er noget der består; likefullt kan den ei fatte hvorledes just nu. Der tilhører kosmiske sykluser der menneskebarn kun er i den spede begynnelse for at forstå. Likefullt er der noget vi ser vil vokse til alt større allmenn forståelse, i stunden hva der er av småfrø klekkes ut for at integreres med hva der er av gjeldende bevisstheters strukturer i denne tid. Konu eketah.

-Kan jeg dermed konkludere med å si at Hopi-indianerne var et folk som fulgte sannhetens spor?
-Så kan der tales lik korrekt, dog der var noget der blev etterfulgt innen selvet - lik der blev vandret efter den indre sannhet, om der kan tales så.
-Ok, og Maya-indianerne tilhørte en gren av dette folkets vandring?
-Så kan der tales lik korrekt, dog ei var der nødvendigvis vandringer innen geografiske landskap. Søke at se hvorledes menneskebarn og kan vandre innen spirituelle landskap, om der kan beskrives lik sådant. Søke at se, hvorledes flokker kan forflyttes gjennum hva der tales um lik inkarnasjoner - lik den sammen flokks kjerne integreres med nye tilstander av tid og rum, der ei nødvendigvis følger fysiske lover av lineær kvalitet. Hva der hviler innen flokkens kjerne - lik gruppens helhetlige bevissthet - er noget der er alt tettere forbundet til de virkeligheter der beskrives innen "quantum fields". Alt er Ett, lik alt hviler her, om den skulle leve fra kjernen av sitt eget selv just nu!

Hva der bekrives innen Maya-indians, var nogen gren av det vandrene folk, der blev tilført guddommelige inspirasjoner - lik visdommer for at manifestere intensjoner der var innen den store kosmiske utviklings plan.

-Hva hendte med Mayanene og deres kultur?
-Vi ser; nogen var bundet for at vandre, lik der var ledet for at befrakte visdommers kjerne innen nogen innkapslet tillstand - lik nogen hellig ark, om den vil tenkes innen likheter til hva der av paryrusens skrifter der ennu hviler lik uoppdaget under hva der er av Qumrans himmel. Således kan der tales lik der blev foretatt overførelser - lik forbyttelser - med Anasazi-indians noget nordut og østerut for Mexico's himmel. Dog der var overførelser innen bevissthetens portaler, lik vi ser.

Således var der ledet til at vokte visdommens kilde - lik lysets kilde- der blev transporteret under den Stor Ånds misjon, lik der blev tilføret informasjoner av kosmisk karakter, der var beregnet for at klekkes ut i stunden Moder Jord' sfære oppsteg til at blive mottagelig for sådanne impulser innen sitt eget selv. Konu Eketah.

-Hva skjedde så med Anasazi-indianerne?
-Der oppsteg, lik vi ser flokken blev samlet, og hva der var båret av misjon blev fyllbyrdet innen en bevissthets tilstand. Der kan tales lik flokken nu tilhører nogen overtone - lik alt der er hviler innen vibrasjon, om den søker at lytte i dypet av sitt selv. Dog, hva der beskrives lik fugle-folket bliver påny at nedstiges, lik den alt vet innom sitt selv. Konu Eketah.

-Jeg gjetter på at en slik "migrasjonsprosses" har funnet sted med andre folkeslag rundt omkring i verden også?
-Så er der ei lik den gjetter; den vet! Lik vi har talt, så var der liknende misjoner for hva der nu tales um lik det norrøne folk, lik der var skriftebærere, der søkte for en ny kollektiv visjon under den Saga Ø, lik der søktes for at skape nogen ny maktens struktur

Ei kan der dog betraktes lik noget isolert fenomen; hva der er av bevissthetens transformasjoner, er noget der er tilknyttet alt der er av ætter på din jord. Der er ledelser - lik spesifikke misjoner - for alt hva der er av menneskebarn gjennum all tid. Søke at se hvorledes alt er sprunget ut fra den samme kilde - lik den samme bevissthet, om den vil tenkes for ur-tilstander av menneskebarnets eget selv.

Lik der en gang var, således vil der blive påny. Søke at gledes for hva der fødes ut fra bevissthetens dyp, lik noget uttrykk der ei kan begripes så meget logiskt, dog der likefull er under ledelse av intelligenser der kan tales lik alt meget klokere enn noget jordisk instrument kan beregne. Søke at føde hva der bæres i dypet, lik ur-enegier der søker at stige opp til bevissthetens overflate i tiden der nu stiger frem.

Søke at favne om hva der er av nye energier, der søker at kommunsiere alt lettere med hva der er av udefinerbare aspekter innen menneskebarns natur. Favne om alt hva der er, og gledes for nytimens tilstand der fødes. Søke at forpleie fundamenter. Søke at nære sannheters såkorn. Søke at erfare hvorledes fragmenter kan samles under en helhets tilstand i dette nu. Søke at være i sannhet, og søke at vandre innom fredens passasje for alt hva den attraheres mot. Konu Eketah.

Dag 1 - Å vandre mot en drøm.

-Mellom meg og deg Illiuka.
-Så er der, gjennum passasjen der knyttes mellom ulike himler. Så er der, lik vi er. Vi er i ditt selv, lik den er i sitt selv.
-Jeg skulle gjerne likt å vite hva jeg vil.
-Så er der lik den kan finne ut. Den kan se; hva den søker efter, er noget den finner i dypet av sitt selv. Hva den føder av klarheter, er noget der tilsynekommer i stunden den søker gjennom ærligheter. I stunden den leder sitt selv langs ærlighetens spor, så vil den erfare hvorledes den finner sitt selv.
-Hvordan finner jeg dette sporet?
-Den bliver noget tvunget til at søke.
-Hvem tvinger meg?
-Ingen foruten ditt selv. Dog ei skal den frykte for at mestre sitt selv, om den ønsker at lede sitt selv til hva den vil.
-Hvor skal jeg gå?
-Vi ser, den skal vandre innover. Konu eketah.
-Innover hvor.
-Søke at se, hvorledes ditt ytre er noget speibilde av ditt indre.
-To be continued.
-Så vil der til all tid blive.

Stillheten omgir meg på alle kanter. Allikevell lytter jeg mer enn jeg gjør til vanlig. Jeg føler meg merkelig hjemme. Mens jeg skuer ut mot den fjærne horisonten - mot stillheten, mot evigheten - føler jeg et barnslig dryss av glede falle over meg, som om jeg var en slik uthult tørr trestamme fyllt med tusen raslende frø, snudd opp-ned i påvente av en etterlengtet regnskur. Jeg lar blikket mitt gli langsomt over små detaljer jeg ellers aldri ville lagt merke til i dette øde landskapet jeg nå befinner meg midt i midten av. Tiden smyger seg ubemerket forbi min oppmerksomhet. Forandring fryder, men å observere den sakte, synkende og kronet av tidløshetens stråler er noe som kun er forbeholdt de heldige få. Jeg har annkommet ødelandet, men føler meg mest som en tilskuer i en tom kinosal som nyter fullheten - eller fullkommenheten - jeg selv projiserer på filmlerretet for hvert åndedrag jeg tar.

Tidlig idag morges stod jeg med ansiktet vendt ut mot den stille steppen jeg kom for å finne, og med ryggen vendt mot den travle riksveien jeg kom for å glemme. Iallefall for et par dager. Mens jeg la ut med sikre skritt mot min ukjente destinasjon, slo det meg plutselig hvor glad jeg følte meg. Jeg stod ved terskelen til å faktisk bevege meg inn i et sted, en opplevelse, en tilstand jeg hele tiden har skimtet gjennom mitt håp, men som jeg først nå kan ta og føle på like virkelig som jorden under mine føtter.

Like utenfor De-Na-Zin ødelandet nord i New Mexico stod jeg derfor, bærende på nok vann og mat til å kunne strekkes ut over et par dager i ensomhet, og med klare hensikter om å vandre inn i det ukjente som om jeg visste nøyaktig hvor jeg hadde tenkt meg. Med en sunn blanding av skrekk og vett la jeg i vei, nogenlunde østover i lendet; først langs en smal grusvei, deretter ut på egne farveier langs kratt, sandkletter og krøtterstier.

Det å kunne gi seg selv tilliten, troen og ansvaret til å legge ut på noe så tåpelig som å følge en barnslig drøm - det må være en av de største gavene man kan gi seg selv. Av den grunn ble jeg med ett rørt av en uforventet følese av takknemlighet. Ikke bare for landskapet rundt meg - som stod der som en stille, altomfavnende kuliss til en levende drøm - men også ovenfor den delen av meg selv som dirigerte mine føtter til å blande seg inn på scenen, hvor drømmer utsillte sine roller i kostymer av den samme levende virkelighet.

Dag 1 - Grunntonen.

-Jeg føler meg ganske til rette Iliuka.
-Så er der vel. Der er lik vi ser; den gledes for steppens utsikter.
-Ja, det gjør jeg! Liker å la blikket gli over horisonten.
-Er der så lik få kan be om lov til at avbryte dine søkner langs horisonten: Hva skuer den efter?
-Tja, det vet jeg egentlig ikke. Jeg tror jeg simpelthen bare ser utover i det vide og brede, også hender det at ting fanger oppmerksomheten min.
-Er der således den kan oppdage noget mønster innom hva der fanger din oppmerksomhet? For vi ser; i stunden den lar sitt selv fare i det vide og det brede, så er der alltid noget den attraheres mot. Er der således den kan oppdage noget magiskt mønster innom hva den gjør av vandringer?
-Jeg har tenkte på det, fordi jeg husker du har fortalt det til meg før, men jeg kan ikke si at jeg ser noe spesifikt mønster.
-Søke at se; hva den gjør av forflyttninger i sin ytre virkelighet, er noget ekvivalent til de forflyttninger den gjør gjennum sin indre virkelighet. Således er der lik vi før har talt, hvorledes den nu skal vandre inn i dypet av sitt selv. Konu Eketah.
-Spørsmålet dukker hele tiden opp i hodet mitt; skal jeg gå inn i en slags hule?
-Så kan den, lik den søker at gjøre alt nu. Vi ser; den har alt bestemt seg for at søke ly innom noget kammer i natt. Således kan den og se hva der er av kammer alt nærmere ditt eget hjerte. Konu eketah.

-Jeg liker meg godt her hvor jeg er nå.
-Så er der lik vi ser den frydes i stunden den jakter over disse marker med sine sanser; for vi ser der er noget den og har gjort i tider førut. Således er der lik den vender tilbake nu, og således gledes ditt hjerte. Konu Eketah.
-Jeg har mange spørsmål, og jeg antar at jeg denne gangen har kommet hit for å jakte etter noen svar .
-Ei er der lik den skal anta hva den søker efter. Der er klokt om den søker at gjennkjenne hva den søker efter i sitt eget selv dyp, så vil den se hvorledes der magiskt vil fremkomme noget svar. Konu Eketah.
-Hvem er jeg?
-I stunden den lytter efter sjelens uttrykk, så er der lik den vil erindre. Søke at se; hva den leter efter, kan beskrives lik nogen tone - lik nogen vibrasjon - lik nogen frekvens der hviler innom resnonans til Alt Der Er. Der er lik din sannhets sannhets grunntone den jakter for, lik dine tanker bliver ledet.
-Vel, jeg lytter så godt jeg kan, selv om jeg ikke helt vet hvordan.
-Den vil forstå. Hvile nu dine tanker. Konu Eketah.

Dag 2 - Den Store Portal.

-Hvordan kan jeg være til hjelp for andre mennesker Iliuka?
-Gjennum at være ditt selv.
-Det var et fåmælt svar.
-Ei kan der tales så. Der er lik vi taler innom sannheten. I stunden den slingrer noget rundt i usikkerhet om hva der er av sannhetens tråd, så vil der og oppleves lik Iliuka taler noget tyst, dog ei gjør vi så. Vi taler til all tid langs silverets tråd, der er spunnet lik nogen kommunikasjonens passasje mellom ditt selv innen denne himmel, og nogen tvillingsjel der er bundet til våre himler. Konu eketah.

-Jeg skulle ønske jeg kunne se for meg alt dette her helt tydelig. Jeg føler meg forvirret rundt noen av disse begrepene.
-Så kan der tales, om den selv føler sådant. Hva den føler, er hva der forteller ditt selv hvor tett den står bundet til sannheten. Søke at se; sannheten er nogen akse, lik nogen resonans der gjør det mulig for hva der er av ulike himler at bemøtes og forbindes til hinnannen. Alt hva der er av ulike himler, er noget der eksisterer innom ditt selv, lik der er for alle menneskebarn der våger at lytte og at se. Hva den alt nu ser av ulike sannhetens uttrykk - lik en sannhet forandres noget i frekvens om den vil, alt efter hvilken emosjonell tetthet der er ikring ditt selv - er noget der er forbundet til den ene gjennumtrengende sannhet der løper gjennum alle eksistensens nivåer.

Søke innom hjertet, og den vil erfare hva der er av ulike emosjonelle verdier - lik tettheter - deri. Der er således; hva der er av ulike himler, er forbundet til ulike kammer innen hjertet, lik noget holografisk uttrykk der repeteres langs uendelighetens akse.

Således vil den se, hvorledes hver tid bærer nogen densitet der fungerer lik filter for den ene, gjennumtrengende sannhet - lik det ene gjennomskinnende lys. Således er der lik ulike himler er preget inn i hinnannen, lik ulike tettheter av den samme helhet, lik hjertets kilde hviler alt dypere enn hva den tror.

For alt er der forbundet gjennum hjertet, der fungerer lik portal - noget likt en transmitter - for den ene frekvens der fødes gjennum Kilden - lik Kilden både er all tings begynnelse og all tings ende. Om den søker at se, så vil den oppdage hvorledes Kilden kan erfares gjennum Nuet, der er Altet og Intet i en og samme stund. Konu eketah.

-Så alt og ingenting er ulike tettheter av det samme uttrykk?
-Så kan der tales. Der er så der er for alt i ditt univers, lik der er i behov for at vokse og at krympe, dog i ulike aspekter av den samme helhet. Ei er der noget der er statisk. Alt er der i evig bevegelse. Konu eketah.

-Kan man si at hjertet er vår forbindelse til opplevelsen av denne helheten?
-Så kan der tales; hjertet er lik portalen der fanger frekvensen av Enhet, der spredes ut fra Kilden til Altet og tilbake igjen til Altets opphav, lik pulsasjoner innom det store kosmiske legme, der kan tales lik Gud efter din bok. Konu eketah.

-Og denne frekvensen av Enhet er hva vi kaller ubetinget - eller grenseløs - kjærlighet?
-Så kan der meget vell tales, dog erfaringen av sådann tilstand overstiger hva der kan rammes innen sådant ord. Hva der i din bok tales um lik kjærlighet, er noget der ei kan fattes i sin helhet, om der ei berøres i hjertets dyp, hvor kilden og erfaringen bemøtes noget likt begynnelsen møter enden. Dog ei kan den fatte sådant nu, i stunden den skriver sin bok. Konu eketah.

-Så denne følesen, tilstanden eller hva jeg nå skal kalle den, er noe jeg selv ikke kan erfare, selv om jeg hypotetisk sett skulle dedikere hele mitt liv til å beskrive den i ord?
-Om den nu bare kjente til helheten av sin egen erfaring, så ville den se hvorledes den nu er kjærligheten, lik den nu er tidløsheten og grenseløsheten, lik den er i all tid. Dog ei er der lik den kan gjøre så just nu - for vi ser den har bundet sitt selv til pakter om at vandre for denne himmel, inntil den erfarer hva den jakter for. Dog om den nu søker at se, så vil den forstå hvorledes der er således for alle menneskebarn der vandrer innom denne tid. Så vil der alltid være, og så har der alltid vært. Alt der vandrer for tid, vandrer for at jakte ikring sitt selv. Konu eketah.

-Jeg kan ikke hjelpe for å føle at dette er urettferdig. Jeg kan aldri huske å ha følt denne grenseløse kjærligheten som du snakker om - og som jeg selv skriver om! Hva betyr egentlig dette? Sitter jeg her og beretter om noe som ikke har noen forbindelse til virkeligheten, siden det ikke er basert i noen ekte opplevelse så vidt jeg er klar over.
-Så er der lik vi taler påny; om den bare kunne skue for storheten i sitt eget selv, så ville den blive meget forundret over alt den er. Lik vi har talt; den er i kjærligheten just nu! Den er i tidløshetens kilde - i sitt eget hjerte - i denne stund!

-Hvorfor føles det ikke slik? Hvorfor har jeg ikke disse erfaringene her og nå?
-Lytt nu: Den er. Den er Altet just nu, dog den vet ei hvorledes den skal oversette - lik begripe - sådann efaring av sitt eget selv. Den har lukket hva der kan tales um lik sine guddommelige portaler, lik der er for alle menneskebarn der lever under denne tid.

-Hvorfor er disse "guddommelige portalene" lukket?
-Der kan tales lik der var genetiske manipulasjoner der blev gjort under den store krig - lik den store himmelske krig - dog der var likefullt under ledelse av den Store Ånds misjon, der leder alt der er under spesifikke hensikter.

Søke at se; der var himmelske pakter der blev indusert over Sumerias himmel, lik der blev foretatt justeringer innen den menneskelige modell for erfarenhet. Der kan tales lik der blev innført nye bestemmelser for hva der kunne tillates innen den menneskelige erfaring. Således blev individet noget bundet til tanken om begrensethet.

-Men du sier at dette var del av en større plan eller sammenheng?
-Så kan der tales lik korrekt. Lik der er for individer nu, der leder sitt selv efter nogen guddommelig vilje, så er der for at skape nye forbindelser til helheten innom den menneskelige erfaring. I stunden menneskebarnet søker at presentere sitt selv efter nogen guddommelig inspirasjon, så er der lik individet søker at bryte fri fra tanken om hva den tror er muligt. I stunden den leder sitt selv efter hjertets grunntone, så er der lik den leder sitt selv mot erfaringen av sin egen kilde - lik lyset bliver at gjennomskinne alt mer av skapelsens nivåer.

Således er der lik den nu skriver, og således er der lik den nu leder sitt liv mot at skape nogen helhet av sitt selv, der ennu er i sin spede begynnelse. Således skal den nu og se, hvorledes den nu bliver tilbydt at lede sitt liv efter nogen guddommelig inspirasjon, om den selv velger at følge efter. Konu eketah.

-Det høres ganske alvorlig ut.
-Ei er der så meget alvorlig. Hva der er av guddommelige viljer lever innom alle menneskebarn, der våger at lytte og at tro.

-Hva er det man skal tro på da?
-Tro på ditt selv! Tro på hva der leder ditt liv, og hva der hvisker innom din vilje, selv om der ei nødvendigvis forstås gjennum intelektet. Søke primært at stole på ditt selv, lik den søker at erfare sin egen helhet gjennum sine nester, så ledes den vell. Konu eketah.

-Hva er så den større sammenheng bak alt dette?
-Søke at se; I stunden den berører noget av den Ene sannhet med sine emosjoner og sine tanker, så er der lik noget av Kildens frekvenser bryter igjennum hva der er av tettheter innom tid og rum. Hva der er av den ene sannhets frekvens, er nogen resonans der vibrerer gjennum skapelsens nivåer. Kildens uttrykk er hva der i din bok oversettes lik følesen av sannhet. Ei finnes der dog nogen absolutt sannhet - der kan tales lik nogen erfaring der tilhører individet, og der kan kun erfares gjennum menneskebarnets eget hjerte.

Ei kan vår sannhet være lik for din himmel at se. Dog der kan skapes resonanser fra en sannhet til en annen - lik der kan skapes enigheter, der tilsammen føder en ny sannhet, der kan beskrives lik noget opphøyet - lik en kollektiv sannhet.

I stunden den formulerer sitt hjertes sannhet, så er der lik den skaper resonanser ut til sin nestes sannhet. For der er så; sannheten er hva der skaper hva den betrakter lik sin virkelighet. Sannheten er hva der strukturerer ditt virkelighets billed.

Således er der; om individet projiserer sin sannhet innom hva der er av emosjonelle tettheter innom denne stund, så vil hva der er av partikler der komponerer din virkelighets billed organiseres rundt alt mer harmoniske strukturer, der leder Kildens vibrasjoner alt lettere enn førut.

Således vil den se, hvorledes materiske tilstander og kan befrakte sannhetens frekvenser alt mer effektivt, dersom hva der er av partikler organiseres innen alt mer harmoniske "grids". Således er der lik hvert individ bærer evnen til at modulere sin egen virkelighet - om der bare vet hvorledes den skal formulere sitt hjertes innerste vilje. Konu eketah.

-Og hva skjer om mange nok individer formulerer sitt hjertes vilje sammen?
-Så vil der blive lik der skapes nogen kollektiv passasje - lik nogen Grand Portal, om den vil søke innom sådant begrep - der bliver at indusere tidløshetens frekvenser lik nogen kollektiv sannhet på din jord. Der kan tales lik himmelen nedstiger; for der vil blive lik nogen kommunikasjonens bru knyttes mellom mikro og makro i menneskebarns selv. Der er lik vi ser; der er noget der strebes mot, for alt der er av glade hjertens ledelser. Konu eketah.

-Vel, det gav en mengde oppklarende svar!
-Lik himmel og jord er knyttet alt nærmere nu. Konu eketah.

-Mitt siste spørsmål er da: Hvordan formulerer et individ sitt hjertes vilje?
-Hva der hvisker av hjertets lengsler, er noget der kan høres i stunden den lytter i dypet av sitt selv. Hva den byder frem fra sitt eget selvs kilde, er noget den presenterer for den store himmel at se. Den bliver at se, hva vi taler um. Konu eketah.

-Hvordan lytter man i dypet av seg selv?
-Ved at vandre inn. Vandre vell nu! Konu eketah.

Dag 3 - Underlige lys.

Jeg har brutt opp leiren fra igår og forflyttet meg fra De-Na-Zin ødelandet sørover mot Chaco Canyon. Ideen om å flytte på meg i denne retningen dukket opp ganske uforventet, men jeg gjorde meg en rask vurdering idag tidlig og bestemte meg tilslutt for å bare "go for it".

Inspirasjonen kom nemlig igår kveld da jeg plutselig så et merkelig lys henge en 10-20 meter over horisonten, ganske nærme hvor jeg nå sitter for å ta meg en pust i bakken etter å ha spasert en god stund under den stekende ørkensolen. Lyset jeg igår så syntes å vibrere svakt mens det nærmet seg bakken, før det sluknet ut helt og forsvant like bak horisonten. Både før og etter denne mystiske hendelsen var det hele tiden en slags glød fra dette området, kommende fra et sted på den andre siden av en langstrakt høyde i landskapet. Jeg skulle trodd at dette lysfeltet stammet fra en liten landsby eller noe slikt, bare at jeg ikke kan huske å ha sett noe som helst lys fra samme området kvelden før.

Instinktivt følte jeg en kombinasjon av undring, nyskjerrighet, opprømthet og frykt da jeg observerte dette uforklarlige fenomenet. Opprømtheten i meg var ikke sen om å koble det jeg så til en knippe UFO-teorier og bisarre historier om "extra-terrestrials", som visstnok er beryktet for jevnlig å avlegge visitter til dette området av New Mexico. Et lite øyeblikk vurderte jeg faktisk å bare legge ut i natten og lete etter "spor" lagt igjen av hva-det-nå-måtte-ha-vært. Men heldigvis fikk fornuften min sagt det siste ordet i saken, så jeg bestemte meg simpelthen for å bli hvor jeg var, fornøyd meg med å betrakte det pussige lys-showet fra en trygg avstand, nøye følgende med på om noe nytt og ekstra-ordinært ville dukke opp - som hentet rett ut fra bortgjemte hjørner av vår menneskelige, dog udefinerbart romslige, fantasi.

Jeg bet meg iallefall merke i hvor lyset stammet fra; for siden det såpass mørkt kunne jeg ikke gjennkjenne mange av detaljene i landskapet - bortsett fra en stor steinblokk som stod like ved siden av stedet hvor lyskilden må ha vært. Idag tidlig så jeg dermed hvordan den må ha kommet fra like i nærheten av et stort fjell - Mt. Taylor, i grunn det eneste landmerket som stakk opp fra den siden av det flate terrenget rundt meg. Da jeg dro frem kompasset, oppdaget jeg hvordan nålen pekte strakt sør fra hvor jeg stod, i flukt med både Mt. Taylor, det mystiske lyset og området hvor Chaco Canyon omtrent skal ligge.

Med nok av vann, mat, tid og krefter - pluss en vital dose av sta nyskjerrighet - har jeg dermed lagt ut på jakt etter det uforventede i den utilgjorte skjønnhet av New Mexico ødeland. Jeg gleder meg for alt mine sanser kommer over, mens jeg prøver å rusle bestemt men uskyldig inn i en ukjent verden, åpen som en gavmild blomst, men samtidig beskyttet som et ærverdig mysterium. Som en evig-ung bestemor, tidløs men urgammel på en og samme tid.

-Jeg har tatt beina fatt Iliuka.
-Så er der lik vi ser. Er der kanskje ei lik den elsker at vandre?
-Idag liker jeg det iallefall. Jeg vil spørre om du kan gi meg noen forklaring på hva dette merkelige lyset jeg så igår var?
-Vi ser; der var noget der fanget din oppmerksomhet. Der var noget der ledet den til der hvor den sitter just nu. Konu eketah.
-Men vil du si noe om hva som laget lyset?
-Der er lik den alt vet hva der var, og ei er der så viktigt at vite spesifikt hva der var der fødte sådant lys. Lyset fødes innom megen tider og steder; dog alt mer viktigt er der for den at søke for lyset den selv kan føde innom stunden der er omfavnet av Nuet! Konu eketah.

-Kan jeg føde noe lys?
-Så vet den at den kan, og så vil den, i stunden den søker at dele hva den vet innom sitt hjerte med sine nester. Konu eketah.
-Hvordan?
-Gjennum at presentere sitt indre selv, lik vi før har talt.
-Men hva av mitt "indre selv" skal jeg liksom presentere?
-Så er der lik bror alt vet; der er for ditt selv at erfare, lik den således bliver at finne det ut. Der er for ditt selv at søke efter, lik den nu gjør i stunden den vandrer inn i ørkenen - lik noget forunderligt menneskebarn, der søker efter noget forunderligt lys den har sett sveve over marken.

Den skal vite; der gleder våre himler meget i stunden vi betrakter din streben, der godt kan synes noget underligt - lik vi gledes for hva der er av underligheter innom menneskebarn der våger at synliggjøre sådant på sin jord. Der er lik vi frydes i stunden vi ser hvor langt den er villig til at forflyttes, om den så bare skuer noget ørlite håp, der likefullt oppleves lik noget skimmer av sannhet innom ditt eget selv. Der er lik vi unders for hvor liten gnist av håp der skal til, for at forflytte hva der er av tunge kilos der hviler over din rygg just nu! Vi gledes for brors vandringer, skal den vite. Konu eketah.

-Vel, ja jeg antar at jeg ser ganske gal ut her hvor jeg går.
-Så kan der tales, om den nu skulle skue sitt selv i noget spegel. Dog søke og at se; uten noget spor av galskap vil ei noget menneksebarn kunne føde sin drøm. Alt der er av glade hjertens ledelser, kan ei heftes for noget bekymmer, lik den søker at analysere om den er gal eller ei. Bekymmerets tilstand hører ei livet til! Bekymmer kan således graves under marken, så vil der blive alt mer til gavn.

-Forfølger jeg virkelig en drøm?
-Er der ditt selv, eller ditt bekymmer, der taler just nu?
-Ok, jeg antar at det må være det siste. Av og til blir jeg nemlig redd for at jeg bare lurer meg selv.
-Lytt nu: Hva der leder menneskebarns jakter, kan tales lik nogen kombinasjon av megen ulike motivasjoner. Ei finnes der noget menneskebarn der til all tid vandrer for den ene sanne sti. Om der var så, ville den ei være forbundet til nogen jordisk vandring, lik den ei ville vært i behov for at hvile innom nogen materisk tilstand av sitt selv.

Alt bedre er der at akseptere helheten av dine motivasjoner. Der er lik vi ser; noget av hjertets rene vilje vil til all tid fragmenteres til nogen lavere utrykk, om der kan tales så. Dog selv det mest forvirrede uttrykk har sitt originale utspring fra hjertets kilde, om den søker at se efter. Alt hva der leder menneskebarns jakter stammer fra det samme lys, selv om der i stunden kan betraktes lik nogen forunderlig og forvirret jakt. Således er der og for ditt selv.

Hva den dog ledes mot, er noget den lengter efter i sjelens dyp, lik der er for alle menneskebarn. Der er en Kilde der kaller. Der er ett lys der gjennomtrenger. Gledes nu, for den har selv tilvalgt at forfølge noget lys, selv om der kan synes lik noget forunderligt lys. Tenke ei så meget derved, gledes heller for hva der er ikring ditt selv. Så vil den lettere se hva den ledes mot. Konu eketah.